Storbyguiden.net

Adama – jernbanebyen sørøst for Addis Abeba

Adama, også kjent som Nazret, ligger sørøst for Addis Abeba i Oromia. Byen er et viktig stopp langs transportkorridoren gjennom Riftdalen mot Dire Dawa og Djibouti.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 584 854 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Adama» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Fra hotellområdet i Adama med en bred vei og husrekker.
Fra hotellområdet i Adama med en bred vei og husrekker (2010) Foto: Joe Castleman ( Gyrofrog ) · CC BY-SA 3.0 · Tilpasset

Hvilken stasjon?

Søk etter Adama når du undersøker dagens jernbane. Et eldre kart kan i stedet vise Nazret eller knytte byen til den tidligere smalsporede banen. Avklar hvilken stasjonsinngang toget bruker og hvordan du kommer videre til en adresse i sentrum.

Fra Adama og videre

En billett til Dire Dawa er en reise i Etiopia. Videre ferd til Djibouti er en internasjonal grensepassering. Lange landeveisetapper gjennom Oromia bør vurderes etter den konkrete traséen og de aktuelle sikkerhetsopplysningene.

UD fraråder reiser til Adama som ikke er strengt nødvendige. For konfliktrammede deler av Oromia og flere andre deler av Etiopia fraråder UD alle reiser. Hovedstaden Addis Abeba har et annet reiseråd. Sjekk hele ruten før avreise. Se UDs reiseinformasjon for Etiopia.

Nazret, Nazareth og Adama kan føre til den samme byen i ulike kilder. Den eldre betegnelsen dukker opp i mer enn jernbanehistorien. I Etiopias utdanningsstatistikk fra omkring årtusenskiftet står for eksempel Nazareth Technical College oppført som egen institusjon. Det er et lite, konkret eksempel på hvordan et bynavn kan bli stående i gamle arkiver lenge etter at et annet navn er innarbeidet på nyere kart. Ved søk etter lokale fotografier og dokumenter lønner det seg derfor å prøve flere av skrivemåtene.

Adama er også et interessant sted å begynne dersom du vil forstå høydeforskjellene langs forbindelsen fra Addis Abeba til Djibouti. Legg byene på et terrengkart og følg linjen fra hovedstadens høyland ned mot riftdalen. Ved Adama vender banen videre mot nordøst og Dire Dawa. Når du ser hele retningen samlet, får du øye på en lang forbindelse mellom et land uten egen kystlinje og havna ved Tadjourabukta.

Hva en godskorridor betyr for en by

En transportplan tegner gjerne lager, terminaler, jernbanespor og veier som om de var deler av samme maskin. I Adama handler forbindelsene også om studenter, familier, handel og arbeid i en industriby. Prøv å lese den etiopiske logistikkplanen med to spørsmål. Hvor går varene videre etter at de har nådd Adama, og hvilke navn bruker planen på de forskjellige anleggene? Et industriområde, en passasjerstasjon og et bysentrum kan stå med det samme store bynavnet i overskriften. De forteller hver sin del av hvordan riftdalsbyen har vokst.

Dire Dawa er enda et fast holdepunkt når du sammenligner kart over den eldre og den nyere forbindelsen til Djibouti.

Da depotet ble en by

Et jernbanedepot fra 1916 er et av de tidlige holdepunktene i historien om den moderne byen Adama. Med et depot fulgte behov for folk som kunne holde utstyr i stand, håndtere varer og gi reisende et sted å vente. Veiene ut av byen fikk betydning samtidig. Fra Adama kunne man fortsette til Wonji, Assela eller østover mot Harar. Prøv å tegne inn disse stedene på et kart uten å begynne med Addis Abeba. Da blir Adama et naturlig knutepunkt i sitt eget omland. For mange av dem som kom hit, var det kanskje markedet eller neste veidele som var reisens mål, selv om de store skinnene pekte mye lenger av sted.

Dette merkes godt når noen skal hente deg. Assela kan også skrives Asela, og i eldre beskrivelser finner du Nazareth der en sjåfør i dag vil bruke Adama. Det mest presise holdepunktet er ofte produksjonsstedet, universitetsområdet eller avgangsstasjonen som står i avtalen. Adama dekker en by som har bredt seg betraktelig siden depotet ble anlagt. En tidsberegning fra et kartpunkt i sentrum sier lite om hvor lenge det tar fra et møte på den ene kanten av byen til en bestemt avgang på den andre.

Flere etiopiske forskere knytter navnet Adama til oromoordet adaamii, brukt om en kaktuslignende plante. Det er en foreslått navneforklaring, og plantene det vises til omtales ikke alltid likt i oversettelser. En slik forskjell kan være en god inngang til en samtale om landskapet. I en reisebeskrivelse på europeisk språk kan alt som har tykke, tornefulle greiner få merkelappen kaktus. Et lokalt plantenavn kan være langt mer presist for den som kjenner arten. Det forklarer også hvorfor det kan lønne seg å notere ordene på originalspråket når du leser om byen.

En møtesal med et eldre navn

I Adama finnes en moderne sal med navnet Galma Abbaa Gadaa. På norsk kan man omtale den som Gadaa-ledernes hall. Navnet henter sin betydning fra en oromotradisjon som er mye eldre enn selve bygningen. Gadaa er en samfunnsordning med regler for blant annet ansvar, ledelse, konfliktløsning og overføring av kunnskap. Generasjonene går gjennom ulike trinn, og lederansvar overføres etter perioder på åtte år. Da UNESCO førte tradisjonen på sin liste over immateriell kulturarv, var det nettopp de levende praksisene som ble dokumentert.

For den som har et møte i Adama, er dette en nyttig forskjell. En adresselinje med Abbaa Gadaa viser til et bygg eller en institusjon. Den er ingen kunngjøring om at det foregår en tradisjonell maktoverføring den dagen. Samtidig er det et bevisst valg å gi en moderne møtehall et slikt navn. Legg merke til hvordan det brukes på et program eller i en tale. En kort samtale med en lokal deltaker om hvem som bruker hallen, kan forklare både den praktiske funksjonen i dagens by og hvorfor navnet er viktig i Oromia.

Sukker fra Wonji og frukt fra riftdalen

Sør for Adama ligger Wonji, et av stedene der Etiopias moderne sukkerindustri tok form. Produksjonen ved den første fabrikken kom i gang i 1954. I historiske beskrivelser kan Wonji og Wonji Shoa vise både til et produksjonssted og til virksomheten som har utviklet seg rundt det. Sukkerrør må fra åkeren til bearbeiding, og den faste fabrikken gir derfor landskapet en bestemt retning. Det er en annen økonomi enn handelen med grønnsaker og frukt, hvor den samme lasten kan deles opp og selges videre på flere markeder. Begge deler er synlige i fortellingen om Adama som knutepunkt.

Et annet navn å kjenne er Melkassa. Jordbruksforskningssenteret ligger på veien mot Assela og oppgir selv en avstand på omkring 17 kilometer fra Adama. Institusjonen begynte i 1969 med et lite forsøksareal og oppgaven å koordinere sortsprøving for hagebruk. Arbeidet vokste til å omfatte blant annet tomat, løk og paprika, samt frukt som mango og papaya. Senteret arbeider også med mais som skal gi avling hvor vannet er en knapp ressurs. For en som ser en fruktdisk i byen, er dette et nyttig bakteppe. En vare som virker selvsagt på markedet, kan være resultatet av mange sesongers arbeid med hvilken sort som passer til høyde, regntid og jordsmonn.

Melkassa har samlet værmålinger siden 1977. I tillegg til nedbør og lufttemperatur måles blant annet vind, sol og temperatur på ulike dyp i jorda. Det forklarer hvorfor en klimakurve i en reiseguide og en bonde gjerne svarer forskjellig på spørsmålet om været har vært godt. Den som skulle spise lunsj ute kan ha satt pris på en tørr uke akkurat da plantene hadde størst behov for vann. På en fagreise bør man avtale forsøksfelt og kontaktperson med senteret. På en bytur er det ofte matmarkedet eller tallerkenen som gir den beste inngangen til dette landskapet.

Vindkraft på høydedragene

Bak mye av det som bygges i og ved Adama, ligger det teknisk kunnskap. Høgskolen som startet i 1993 ble senere kjent for utdanning av lærere til tekniske skoler. Adama Science and Technology University forteller selv hvordan oppgaven endret seg fra å lære opp teknologer til også å utdanne mennesker som kunne undervise andre. Det er en viktig del av byens historie. En fabrikk kan dukke opp som ett punkt på kartet, mens utdanningen som gjør det mulig å drive slike anlegg, gjerne setter spor langt utenfor området.

Vindparkene Adama I og II er et lett gjenkjennelig eksempel. Det etiopiske energidepartementet oppgir installert kapasitet på henholdsvis 51 og 153 megawatt. Det er et mål på anleggenes størrelse, mens den faktiske produksjonen varierer med blant annet vinden. Ved Adama har biologer også undersøkt hvilke følger turbinene kan få for fugler og flaggermus. En slik undersøkelse trenger et sammenligningsgrunnlag. Hvis man bare teller fugler en ettermiddag da vinden er sterk, får man vite lite om hvordan de samme artene bruker høydedraget i andre årstider eller i et område uten turbiner.

Vindparkene er industriområder. Vil du forstå hvor de ligger, kan du nøye deg med å kjenne igjen rekkene på høydedragene fra vanlig vei eller bruke kartet fra forskernes feltarbeid. Et studiebesøk på området bør avtales særskilt. For et reisefølge som er på vei sørover, er det verdt å bestemme på forhånd om dagens stopp skal handle om energi, jordbruk eller de varme kildene ved Awash-elven. Det er tre forskjellige mål selv om alle kan presenteres under navnet Adama.

Den første av vindparkene har 34 turbiner på 1,5 megawatt hver. Med disse to opplysningene kan man selv regne seg frem til de 51 megawattene i departementets tabell. Det er også en forklaring på hvorfor en beskrivelse av «Adama vindpark» kan se ut til å ha glemt det meste av anlegget. En tidlig studie eller en billedtekst kan handle om første byggetrinn alene, mens en nyere oversikt legger sammen ytelsen for to forskjellige prosjekter i samme landskap.

De varme kildene ved Sodere

Sodere ligger ved Awash og nås via veien i retning Assela. Her er det de varme kildene og bassenganlegget som er målet for mange besøkende. Søker du bare på «Awash», får du også treff på nasjonalparken med samme elvenavn. Det er et annet reisemål på en annen etappe. Når du avtaler transport, si både Sodere og hvor i Adama dere skal tilbake til. Det gir et bedre utgangspunkt for et tilbud enn å be om en tur «til elven».

Avklar på forhånd om anlegget tar imot daggjester og hvilke bassenger som er åpne. Det er en viktig forskjell mellom et tilrettelagt basseng med varmt vann og selve elveløpet. Ønsker følget først og fremst et rolig stopp mellom lengre transportetapper, trenger man heller ikke å bygge en hel dag rundt det. Et besøk ved kildene og et måltid i Adama kan være en bedre kombinasjon enn å legge enda en lang biltur inn før kvelden.

Når er det varmest ved Adama?

Juni er varmest i klimagrunnlaget for Adama, med 22,6 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I desember er tilsvarende tall 18,5 °C. I august faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 154 millimeter i måneden. Januar ligger i den andre enden med rundt 10 millimeter.

PeriodeMiddeltemperaturNedbør i perioden
Desember–februar19,6 °C39 mm
Mars–mai22,4 °C179 mm
Juni–august21,1 °C368 mm
September–november19,8 °C151 mm

Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.

Klokkeslett i Adama. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 14.00 i Adama den 15. januar 2027 og 13.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.

Hvor stort er byområdet rundt Adama?

FN anslår 584 854 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 66 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 8 900 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 9 kilometer øst–vest og 12 kilometer nord–sør.

I 1975 var anslaget for Adama om lag 67 000. Tallet for 2025 er omtrent 8,7 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.