Palasset og byen
Et besøk eller en faglig henvendelse til palasset bør gå gjennom en lokal vert. Spør om hvilke områder som er tilgjengelige og hva som gjelder ved seremonier. Legg inn hele navnet Ado Ekiti i kartet, siden Ado brukes om mange andre steder.
Et møtested i Ekiti
Odo-Ado står i kommunens oversikter og må ikke blandes med en hvilken som helst adresse i delstaten. Ved tur videre til et annet palass eller en naturattraksjon i Ekiti, få kommunen og returetappen bekreftet før avreise.
Les UDs delstatsvise råd ved videre ferd i Nigeria. Se UDs reiseinformasjon for Nigeria.
Ewi og byens politiske hukommelse
Palasset i Ado-Ekiti er knyttet til ewiens embete og til byens historie som et politisk sentrum i Ekiti. En lokal beskrivelse kan legge vekt på rekkefølgen av herskere, en bestemt seremoni eller en forbindelse til andre lokalsamfunn. Disse opplysningene er ikke utskiftbare med dagens kart over kommuner og delstater. Det er for eksempel mulig at to nabosteder deler språkformer og markedsforbindelser uten å ha samme kongelige institusjon. Når du leser om palasset, er det nyttig å beholde de lokale titlene i notatene i stedet for å oversette alle til det generelle ordet konge.
En byadresse inne i et større Ekiti
Ado er et navn som finnes flere steder. Ado-Ekiti er delstatshovedstad, og gatenavnet bør alltid følges av byen og delstaten i post eller ved bestilling av transport. Om avtalen gjelder Afe Babalola University eller et annet lærested i området, er det institusjonen og den konkrete campusen som gir best retning. Et møterom i sentrum og et seminarlokale ute langs en innfartsvei er svært forskjellige mål.
I mange reiseomtaler brukes Ekiti også om åser, kilder og andre landemerker rundt i delstaten. Disse er ikke dermed lokale stopp innenfor Ado-Ekiti. Ved et kort opphold er det gjerne mer givende å bruke den tiden man har på ett avtalt besøk og en samtale med en lokal vert enn å la en stor regional liste styre dagen.
På eldre bilder bør du lete etter anledningen til at et hoff eller en gruppe ble fotografert. En festival, et formelt besøk og et slektsbilde gir ganske forskjellige innblikk i Ado-Ekiti.
Nyttår ved treet i palasset
Har du fått en invitasjon til nyttårsfeiring i Ado-Ekiti midt i den norske sensommeren, kan datoen godt være riktig. Udiroko markerer første dag i byens tradisjonelle år. Navnet viser til et iroko-tre ved palasset der folk samlet seg. I den lokale overleveringen føres festen tilbake til Oba Awamaro, som knyttes til etableringen av kongesetet på det stedet Ado ligger i dag. Det som er lettere å tidfeste enn de tidligste nyttårsfeiringene, er hva folk har brukt dem til i vår egen tid. Både familier som har flyttet og foreninger fra byen kommer tilbake til palassplassen.
Et fotografi fra feiringen kan på avstand se ut som én stor folkemengde i festklær. Se litt nærmere på hvem som kommer inn sammen. I delstatens bilder finner vi blant annet en prosesjon av hoffets kvinner, omtalt som oloris. Det er også grupper som representerer foreninger. Ewiens tale har sin egen plass i programmet. Ser man bare talerstolen og de offisielle gjestene, går man glipp av en viktig del av festen. De samme innbyggerne som møter opp for å ønske hverandre godt år, har brukt anledningen til å samle inn penger til felles prosjekter.
Blant tiltakene som er knyttet til slike innsamlinger, finner vi Great Fajuyi Hall og en administrasjonsbygning for det juridiske fakultetet. Palasset og universitetet kan virke som to forskjellige verdener på et bykart, men under Udiroko har det gått en ganske direkte forbindelse mellom dem. Skal du delta sammen med en familie i Ado, så avklar om invitasjonen gjelder måltidet hjemme, samlingen ved palasset eller begge deler. Tidspunktet for en seremoni sier lite om når vertskapet regner med at du kommer til bords.
Iyan og egusi ved festbordet
I beskrivelsene fra Udiroko går én kombinasjon igjen. Før turen til palasset spiser mange støtt yams med egusi. På yoruba kalles den støtte yamsen iyan. Knollen skrelles og kokes, og den varme massen støtes til bitene er borte og den har fått en seig, jevn konsistens. Har du smakt kokte yamsbiter tidligere, vil råvaren være kjent, men dette er en annen måte å spise dem på. En liten munnfull av iyan tar opp sausen som serveres ved siden av.
Egusi er frø som males og brukes til å gi suppen fylde. Ordet melon i engelske oversettelser kan gi en nordmann en forestilling om fruktkjøtt og sødme. Her er det frøene som teller. Ved et felles måltid vil verten kunne forklare hva som er brukt til akkurat den gryta, også hvilken fisk eller hvilket kjøtt det er i kraften. Til festivalmåltidet nevnes dessuten den lokale palmevinen emu aroso. En festmeny forteller noe om anledningen. På en vanlig hverdag har distriktet også ris, mais, bønner og kassava fra jordbruket rundt byen.
To markeder i samme by
Oja Bisi og Oja Oba ligger begge i Ado. Forskjellen kommer fint frem i en lokal beretning om en serie møter med markedskvinnene. Følget dro fra ewiens palass til Oja Bisi, der kvinnene ble stående i regnet for å møte dem. Avslutningen av hele arrangementet skulle derimot foregå på Oja Oba. Det er altså fullt mulig å avtale «markedet ved besøket fra palasset» og tenke på hvert sitt sted. Navnet Oja Oba forekommer dessuten i andre byer i Ekiti. Oja Oba i Ido-Ekiti er en annen markedsadresse.
For den som er interessert i klærne folk bruker under feiringen, er markedet et sted å begynne å stille spørsmål. I den lokale håndverksoversikten er både veving og mønsterfarging med oppbinding ført opp for Ado. Teknikken er lett å forstå om man ser på hva som skjer med selve stoffet. Et vevd mønster blir til mens trådene krysser hverandre i veven. På et stykke som skal farges etterpå, kan deler bindes så tett at fargen ikke trenger inn. Når bindingene løsnes, kommer tegningen til syne. Ett plagg kan fortelle om flere håndverkere, blant dem den som sydde det ferdig.
I samme oversikt står også gullsmedarbeid. Derimot vil mange i Ekiti forbinde de store leirkrukkene for vann og matlaging med Isan-Ekiti. Delstaten har blant annet dokumentert hvordan en kvinnelig pottemaker der lærte hos tanten sin. Det gir et godt spørsmål å stille hvis man finner en krukke til salgs i Ado. Hvor lærte den som laget den å bygge opp formen? Svaret kan føre til et familieverksted et annet sted i delstaten. At man kjøpte krukken i hovedstaden, gjør den også til en del av historien om handelen der.
Hvorfor Fajuyi Memorial Park ligger her
Den trekantede parken i Ado-Ekiti har navn etter Adekunle Fajuyi. Han var militærguvernør for den daværende vestregionen i Nigeria og ble drept sammen med landets leder, Johnson Aguiyi-Ironsi, under kuppet i 1966. Fajuyi ble gravlagt i Ado. Minnestedet vokste frem rundt gravstedet, og dette gir en tur gjennom parken et annet innhold enn en vanlig pause på et grøntområde. Delstaten Ekiti eksisterte ennå ikke da han døde. Den ble opprettet i 1996 av en del av Ondo, tre tiår etter kuppet.
Fajuyis navn lever videre både ved parken og i Great Fajuyi Hall. På et program for et studentmøte, en minnedag eller en familiesamling er det dermed lurt å se etter hele navnet. Føderale tjenestefolk som besøkte minneparken i 2019, beskrev både gravminnet og arealer som var tatt i bruk til fritid og fellessamlinger. Har du kommet for selve historien, er gravstedet det faste holdepunktet. Eldre lister over servering, lekeplasser eller utstillinger beskriver tilbudene på registreringstidspunktet, og verten i Ado kan avklare hva som er åpent ved besøket.
Åsen over byen og bekkene nedenfor
På et oversiktsbilde av Ado er de avrundede åsene gode holdepunkter. Ayoba er en av dem den lokale administrasjonen bruker når den beskriver terrenget. Mellom høydedragene finnes slakere partier der små vassdrag som Awedele og Ajilosun har utspring. Det siste navnet vil du også møte som stedsangivelse i byen, blant annet i adresser til skoler. Det gjør det lettere å huske hvor de forskjellige navnene hører hjemme om man har fått en veibeskrivelse muntlig.
Det er verdt å skille denne byen med sine lave, avrundede åser fra åsene ved Ikere. Da føderale tjenestefolk kartla reisemålene i Ekiti, måtte de oppsøke palasset i Ikere for å høre om Olosunta og den lokale feiringen der. Historien de fikk fortalt, tilhører altså en annen by og et annet hoff enn det som tar imot under Udiroko i Ado.
Byen som lånte bort klasserommene sine
I 1982 trengte det nye universitetet i Ado-Ekiti undervisningslokaler. Christ’s School stilte realfagsbygninger og tidligere internatrom til rådighet. De ble innrettet som laboratorier og klasserom, mens biblioteket og noen av de ansattes kontorer fikk plass i en leid bygning ved Iworoko Road. Byens rådhus var arena for universitetets første grunnleggingsforelesning. De første studentene kom dermed til en institusjon som lå spredt mellom en skole, leide rom og byens felleslokaler.
Siden ble navnet endret flere ganger. Blant dem som studerte her før, kan du møte folk som sier Ondo State University og andre som sier UNAD, forkortelsen for University of Ado-Ekiti. I 2011 ble sistnevnte slått sammen med institusjonene i Ifaki og Ikere til Ekiti State University. På et gammelt klassebilde kan et tilsynelatende fremmed universitetsnavn derfor være den beste ledetråden for å finne ut hvilket kull fotografen møtte. I et brev til universitetet er det en fordel å gjengi både årstallet og navnet fra vitnemålet.
Afe Babalola University, ofte forkortet ABUAD, har en annen historie. Her begynte den akademiske virksomheten i januar 2010, og universitetets eget undervisningssykehus ble innviet i 2017. Det har også egne gårdsanlegg og en industriforskningspark. Et fagbesøk om dyrking eller foredling kan derfor være lagt til samme institusjon som et medisinsk seminar, mens et historisk universitetsjubileum i samme by kan gjelde EKSU. Spør hvilket miljø du skal møte før du velger overnatting. To arrangementer med «universitetet i Ado-Ekiti» som norsk oversettelse kan kreve vidt forskjellige kjøreavtaler.
Årstidene ved Ado Ekiti følger nedbøren
Temperaturen varierer lite gjennom året ved Ado Ekiti. Middeltemperaturen ligger mellom 23,3 °C i august og 26,1 °C i mars. I september faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 272 millimeter i måneden. Januar ligger i den andre enden med rundt 13 millimeter.
| Periode | Middeltemperatur | Nedbør i perioden |
|---|---|---|
| Desember–februar | 24,3 °C | 51 mm |
| Mars–mai | 25,7 °C | 349 mm |
| Juni–august | 23,7 °C | 683 mm |
| September–november | 24,2 °C | 495 mm |
Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.
Klokkeslett i Ado Ekiti. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 12.00 i Ado Ekiti den 15. januar 2027 og 11.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.
Hvor stort er byområdet rundt Ado Ekiti?
FN anslår 598 230 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 109 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 5 500 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 13 kilometer øst–vest og 15 kilometer nord–sør.
I 1975 var anslaget for Ado Ekiti om lag 204 000. Tallet for 2025 er omtrent 2,9 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.
