Storbyguiden.net

Banha – universitetsbyen ved en gren av Nilen

Banha, også skrevet Benha, ligger ved Damietta-grenen av Nilen nord for Kairo. Byen er et praktisk stopp for den som skal til universitetet eller videre inn i Nildeltaet.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 2 088 520 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Banha» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Butikkskilt og gatelys i skumringen i Banha.
Butikkskilt og gatelys i skumringen i Banha (2010) Foto: Faris knight · CC BY-SA 4.0 · Tilpasset

Elva som holdepunkt

Damietta-grenen er den østlige av Nilens to hovedgrener i deltaet. En kort tur ved elva gir mening før du fortsetter til en avtale i sentrum. Bruk et bestemt gatekryss ved vannet som møtepunkt.

Universitetet har flere adresser

Benha University bruker den engelske skrivemåten Benha. Slå opp fakultet og bygning i universitetets oversikt. Administrasjonsadressen er ikke automatisk adressen til en forelesning, klinikk eller et laboratorium.

Del reisen fra Kairo

Banha ligger på ferdselsåren nordover fra hovedstaden. Sjekk at toget du vurderer faktisk stopper i Benha og hvordan stasjonen skrives i bestillingen. Beregn separat transport dersom sluttadressen ligger utenfor sentrum.

Sjekk UDs reiseinformasjon hvis du kombinerer deltaet med andre regioner i Egypt. Les UDs reiseinformasjon for Egypt.

Et delta begynner i innlandet

Fra Banha ser den brede vannveien ut som en stor, selvstendig elv. Dette er Damietta-grenen av Nilen, som fører vann gjennom den østlige delen av deltaet mot Middelhavet. Tenk på forskjellen mellom en dal der mennesker er samlet på en smal stripe langs én elv og et delta der ferdselen deles mellom mange vannveier og jordbruksområder. I Banha kommer det siste tydeligere fram. Stasjonsbyen, universitetsmiljøet og forbindelsene til omlandet forklarer hvorfor stedet er et betydelig sentrum uten å ha én severdighet alle må innom. Ved elvebredden kan du se hvordan det motsatte landet fremstår nært selv der en faktisk kryssing ligger et annet sted.

En universitetsdag i Qalyubia

På engelske kart brukes ofte Qalyubia eller Qalyubiyya om guvernementet, og Benha om byen. Ingen av navnene er tilstrekkelig som adresse for en avtale ved universitetet. Fakultetene og institusjonene kan ha ulike undervisningssteder, og et faglig arrangement kan holdes på et annet sted enn det som står på universitetets brevpapir. Be om den arabiske skrivemåten sammen med det engelske navnet på bygget når du skal videre med lokal transport.

Blir det tid mellom avtaler, er en kort runde ved elva og et måltid i Banha en mer realistisk byopplevelse enn å forsøke å reise til et oldtidssted et annet sted i deltaet. Det er særlig nyttig å huske når hele dagsutflukten begynner og slutter i Kairo.

Banha er også et navn som dukker opp i beskrivelser av handel med jordbruksvarer fra deltaet. På en tur langs en ordinær handlegate blir forbindelsen tydeligere hvis du følger én vare, for eksempel sesongens frukt. En kasse kan komme fra et lite sted du ikke finner på et vanlig turistkart, selv om navnet på den nærmeste store handelsbyen står på fraktdokumentet.

Fra stasjonen til Damietta-grenen

Banha ligger mellom Kairo og Tanta. Kommer du med toget nordfra, har du allerede krysset deler av det flate jordbrukslandet som gjør Nildeltaet så forskjellig fra dalen sør for Kairo. Begynn byturen ved å finne ut hvor jernbanen møter elva. Fra det punktet kan du orientere deg både langs sporet tilbake mot stasjonen og langs vannet mot byens elvepromenade. På arabiske kart står det بنها. Sammen med den engelske skrivemåten Benha er dette et godt søkeord om du vil finne stasjonen igjen etter en ettermiddag ved vannet.

To elvekryssinger var avgjørende da jernbanen ble trukket tvers gjennom deltaet på 1800-tallet. Den ene lå ved Kafr el-Zayat over Rosetta-grenen. Den andre lå her i Banha over Damietta-grenen. Det forklarer et tilsynelatende underlig trekk ved gamle rutekart. På reisen mellom Middelhavet og Kairo måtte togbyggere løse problemet med å krysse Nilen to ganger. Når du står ved vannet i Banha, ser du bare den østlige halvdelen av den historien. Et arkivbilde fra 1856 viser brua som en lang, lav jernkonstruksjon båret av pilarer. Legg merke til hvor mye av bredden på bildet som går med til vannet, sammenliknet med høyden over det.

Den første strekningen fra Alexandria ble åpnet fram til Kafr el-Zayat i 1854. Banha lå på den neste etappen mot hovedstaden. Toget fikk dermed en ganske annen oppgave enn båten som kom nordover Nilen. Mens båten kunne følge én gren og fortsette fra anløp til anløp, bandt banen begge grenene og bebyggelsen mellom dem til samme rute. Ser du på jernbanearkivets kart fra 1920-årene etter en tur på dagens bane, blir omfanget av smålinjene ute i deltaet særlig slående.

Opplyste minareter ved Naser-moskeen i Banha.
Opplyste minareter ved Naser-moskeen i Banha Foto: Pendodo2002 at English Wikipedia · Bildeinfo

En ettermiddag ved elva

Kafr el-Gazzar er et nyttig navn å kjenne når du kommer ned til vannet. Navnet finnes også skrevet Kafr al-Gazar. Brua knytter byen til den andre elvebredden, og den har gitt myndighetene et naturlig utgangspunkt når de skal beskrive hvilken del av promenaden som er blitt rustet opp. Har du bedt en sjåfør hente deg «ved Nilen», kan det derfor være en god idé å sende både brunavnet og hvilken bredde du står på. Man kan se noen på motsatt bredd lenge før det er mulig å komme til samme adresse.

Legg den lange pausen her hvis du bare har noen timer mellom to tog. En matbit ved elva og en tur tilbake gjennom sentrum lar seg kombinere uten å bestille en egen bil. Et besøk ved jordbruksfakultetet i Moshtohor eller en avtale med noen som kjenner oldtidsstedet Tell Atrib krever mer av dagen. Disse stedene ligger i ulike retninger. Det er liten gevinst i å krysse gjennom byen to ganger dersom du først og fremst kom for å se hvordan handelen og hverdagslivet følger vannet.

Verkstedene under Tell Atrib

Tell Atrib ligger i utkanten av Banha. Det gamle greske navnet er Athribis, og nettopp her kan et søk lede deg flere hundre kilometer på villspor. Det finnes også et Athribis ved Sohag sør i Egypt. Sikre kjennetegn i en omtale av stedet ved Banha er Nildeltaet, Tell Atrib og den polsk-egyptiske utgravningen ved Kom Sidi Yousuf. Et stort tempel i fjellandskapet ved Sohag hører hjemme på en annen reise.

På 1980- og 1990-tallet fant arkeologer ved Banha spor etter et helt håndverksstrøk fra ptolemeisk tid, altså århundrene da Egypt hadde herskere av gresk-makedonsk opphav. Håndverkerne lagde blant annet skåler, små figurer og oljelamper. Her kommer arkeologien nær den som arbeidet med hendene. Et ferdig produkt kan ha reist langt før det gikk i stykker. En ovn blir stående på verkstedet og binder produksjonen til en helt bestemt del av byen. Finner man begge deler, kan man begynne å spørre hva som faktisk ble laget på stedet.

En liten skål i badegjestens hånd

En liten figur fra Tell Atrib viser en kvinne som sitter i et badekar med en skål i hånden. Den kan se ut som en beskjeden pyntegjenstand, men for dem som gravde fram badene var nettopp skålen verdifull. I jordlagene fra samme periode lå det tusenvis av små skåler. Figuren gjør det lettere å forestille seg hvordan noen av dem kan ha vært brukt. Badegjesten kunne øse opp vann i skålen og helle det over kroppen mens hun satt i karet.

Arkeologene fant også ut hva som skjedde med vannet etterpå. Under midtgangen i et yngre badeanlegg lå en murt avløpskanal med hvelvet tak. På et senere tidspunkt bygde noen et enklere løp av ujevne mursteinsbiter oppå det gamle gulvet. Dermed ble det som en gang hadde vært et gulv for mennesker, bunn i en renne for spillvann. Et snitt gjennom bakken forteller her mer om byens historie enn grunnplanen av et ferdig bad alene.

Hva kan et lite skår fortelle om en lang reise?

Blant funnene fra Tell Atrib er skår av egyptisk fajanse. Ordet kan gi norske lesere assosiasjoner til glasert leirgods fra Europa. Materialet som forskerne undersøkte ved Banha, hadde derimot en kjerne med svært mye kvarts. Den blanke overflaten og dekoren har lett for å stjele oppmerksomheten på et fotografi. En brukket kant er minst like interessant. Den gjør det mulig å undersøke både overflatelaget og massen håndverkeren bygde opp formen av.

Forskergruppen bak en analyse av skårene sammenliknet de små mineralkornene med råstoff fra andre deler av Egypt. En mulig kilde var rester etter bearbeiding av gullførende kvarts i den østlige ørkenen. I så fall fikk berg som var knust på jakt etter ett verdifullt materiale, et helt annet liv i et verksted i Nildeltaet. Studien sier noe om hvor råstoffet kan ha kommet fra. Den forteller ikke hvilken havn en bestemt last gikk gjennom eller hvordan en familie i Athribis skaffet seg sin egen skål.

På universitetets bilder av skårene kan du legge merke til hvordan dekoren følger krummingen på karet. Slik får du et bedre inntrykk av hva som gikk tapt da skålen brast. Den som holdt den i hånden, kunne dreie den og følge motivet rundt kanten. Arkeologen må i stedet sammenlikne buer, tykkelse og bruddflater for å forstå hvor mye av det opprinnelige karet en håndfull skår representerer. Fotografiene gir en inngang til Tell Atrib også for den som bare kommer til Banha for dagen. Offentlig adgang til et bestemt utgravningsfelt må avklares lokalt.

Moshtohor og honningen fra deltaet

Skal du besøke jordbruksfakultetet, er det landsbyen Moshtohor i Toukh-distriktet du skal til. Med Kairo som utgangspunkt ligger landsbyen på vei mot Banha. Det kan derfor lønne seg å legge avtalen der først og ta byen ved elva etterpå. En jordbruksskole ble opprettet i Moshtohor i 1911, og undervisningen der fortsatte under flere navn og universiteter. Det forklarer hvorfor eldre publikasjoner fra samme sted kan være knyttet til et annet universitet enn det som står på skiltet i dag.

Blant arbeidene fra fakultetet er en studie av hva biene hentet hjem til kubene i Moshtohor. Gjennom to sesonger samlet forskerne pollen og undersøkte hvilke planter det stammet fra. De fant spor etter over femti planteslag, blant annet sitrus, mais, bondebønne og egyptisk kløver. Studien gir et lite utsnitt av jordbrukslandskapet som vanskelig lar seg lese fra togvinduet. Åkeren du ser nærmest sporet, er bare én av mange steder en bie kan ha besøkt på vei tilbake til kuben.

På et marked er det verdt å spørre etter hvilken blomstring birøkteren forbinder med honningen. Sitrusblomstring og kløverblomstring er to forskjellige innhøstinger som forskere ved Benha også har studert. Pollen i en forsøkskube og navnet på et honningglass forteller litt forskjellige historier. Pollen viser hvilke planter biene oppsøkte. Birøkteren kan dessuten vite hvor kubene sto og når honningen ble slynget. Sammen gir det en mer presis samtale om smaken av deltaet enn å spørre om all honning fra Banha smaker likt.

Når er det varmest ved Banha?

Juli er varmest i klimagrunnlaget for Banha, med 30,2 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I januar er tilsvarende tall 12,9 °C. Den beregnede årsnedbøren er bare omkring 54 millimeter. Selv i den våteste måneden, januar, er månedsmengden om lag 10 millimeter.

PeriodeMiddeltemperaturNedbør i perioden
Desember–februar13,9 °C24 mm
Mars–mai21,2 °C17 mm
Juni–august29,7 °C1 mm
September–november23,9 °C12 mm

Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.

Klokkeslett i Banha. Når klokken er 12.00 i Norge, er den 13.00 i Banha både 15. januar og 15. juli 2027.

Hvor stort er byområdet rundt Banha?

FN anslår 2 088 520 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 367 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 5 700 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Den lengste utstrekningen går nord–sør, omtrent 39 kilometer. Fra ytterkant til ytterkant i øst–vestlig retning er det omtrent 27 kilometer.

I 1975 var anslaget for Banha om lag 124 000. Tallet for 2025 er omtrent 16,8 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.