Storbyguiden.net

Benghazi – den østlige havnebyens eldre sentrum

Benghazi er en havneby i det østlige Libya, i den historiske regionen Kyrenaika. Gamlebyen har vært gjenstand for dokumentasjon og gjenoppbyggingsarbeid etter omfattende ødeleggelser.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 630 479 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Benghazi» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Bebyggelsen ved vannet i Benghazi sett fra strandveien.
Bebyggelsen ved vannet i Benghazi sett fra strandveien (2010) Foto: Maher A. A. Abdussalam · Bildeinfo

Hva kulturminnearbeidet viser

FNs utviklingsprogram har dokumentert tiltak for å bevare byens kulturarv. En renovert fasade eller omtale av et prosjekt betyr ikke at hele kvartalet er tilgjengelig. Bruk prosjektets dato og konkrete bygning ved spørsmål om bilder, arkiver eller vernearbeid.

Benghazi og oldtidsbyene

Kyrene ligger lenger øst og er et annet sted enn Benghazi. Et bilde fra «Kyrenaika» kan derfor vise et arkeologisk område langt utenfor byen. Personer som befinner seg i Libya bør følge oppdaterte konsulære meldinger fremfor gamle reiseruter.

UD fraråder alle reiser til og opphold i Libya og oppfordrer norske borgere til å forlate landet. Se UDs reiseinformasjon for Libya.

Et rådhus fra 1872

Benghazis kommunebygning ble oppført i 1872. UNDP omtaler den som byens eldste offentlige administrasjonsbygning. Alder alene forklarer ikke hvorfor huset har fått slik betydning. Her møtes historien om hvordan en by ble styrt og historien om hvordan folk bruker en offentlig institusjon. Et rådhus kan stå i samme gate under flere styresett, mens alt fra arbeidsspråk til hvilke saker som behandles innenfor dørene endrer seg.

I prosjektmaterialet finnes bilder fra før og under rehabiliteringen. Legg merke til hva hvert bilde faktisk viser. En reparert yttervegg eller en ny åpning kan dokumenteres med fotografiet. At hele bygget er ferdig, eller hvordan det eventuelt brukes i dag, krever andre opplysninger. Les gjerne bildene i rekkefølge. Da blir gjenoppbygging et stykke langsomt håndverk og institusjonsarbeid, ikke bare forskjellen mellom et dramatisk førbilde og en pen fasade.

En byhistorie med andre hovedpersoner

I fremstillinger av Kyrenaika får oldtidsbyene ofte stor plass. Det kan gi inntrykk av at den østlige delen av Libya først og fremst bør leses gjennom ruiner fra antikken. I Benghazi peker rådhuset mot et annet tema, nemlig utviklingen av den moderne byen. Hvem trengte et offentlig kontor, hva forteller det at det ble reist nettopp her, og hvorfor ønsket lokale og internasjonale vernemyndigheter å beholde det? Sammenlign gjerne en eldre framstilling av regionen med UNDPs dokumentasjon om kommunebygningen. Da trer håndverkere, innbyggere og kommunalt ansatte tydeligere fram i historien. Hverken ruiner eller maktskifter alene kan forklare hvordan denne havnebyen ved Middelhavet ble til.

Avstandene i byområdet rundt Benghazi Cathedral

Governor's Palace ligger omtrent 350 meter nordvest for Benghazi Cathedral i luftlinje. Kūbrī Juliyānah ligger 1,1 kilometer fra det samme utgangspunktet, mot sør.

Benghazi Cathedral (religiøst bygg). Guido Ferrazza stod bak utformingen.

Governor's Palace (historisk anlegg). Blant arkitektene var Alberto Alpago Novello og Guido Ferrazza.

To oldtidsbyer under moderne Benghazi

Euesperides og Berenike følger hverandre i fortellingene om Benghazi. Det kan få det til å høres ut som om folk beholdt de samme husene og skiftet navneskilt. Men arkeologene har gravd på forskjellige steder. Den tidlige greske byen Euesperides forbindes med området ved høyden Sidi Abeid, mens utgravningene ved Sidi Khrebish har avdekket deler av den yngre byen Berenike. Den engelske skrivemåten Berenice går igjen i titlene på mange av utgravningsrapportene. Slik kan to ulike oppslagsord føre til de samme restene av et bestemt kvartal.

I 1990-årene ble det klart hvor lett man kunne overse den eldre byen. Anleggsarbeid for butikker nord for den da kjente sonen ved Sidi Abeid hadde brakt opp store mengder keramikk fra gresk tid. Libyske og internasjonale fagfolk undersøkte området videre. I et senere prosjekt ble det også gravd prøvesjakter sør for høyden. Lag med spor etter bosetting strakte seg lenger sørøst enn arkeologene hadde ventet. Det moderne Benghazi vokste altså over et område hvor selv grunnrisset av den første byen fremdeles var under kartlegging.

En utgravning kan gi like gode spørsmål som svar. Et fortau eller en husvegg avgrenser en mer eller mindre kjent plass, mens en samling løse skår fra anleggsjord bare sier at noe har ligget i nærheten. Derfor får arkeologenes registreringer av lag og plassering så stor verdi akkurat her. De er det som gjør det mulig å skille avfall fra et hus som var i bruk, fra gjenstander som senere ble flyttet da en ny vei eller bygning skulle anlegges.

Purpur og importert servise i Euesperides

I et felt i den nedre delen av Euesperides fant arkeologer spor etter fremstilling av purpurfarge fra sjøsnegl. På et annet sted gravde de i en stor bygning med mosaikk, mens et tredje område besto av boliger og gater nær en eldre bymur. Når man legger feltene ved siden av hverandre, blir sjøen mer enn en dekorativ bakgrunn for den greske byen. Den ga både råvarer til et håndverk og forbindelse med andre markeder langs Middelhavet.

En foreløpig opptelling av den undersøkte finkeramikken tydet på at omkring ni av ti av disse karene var importert. Her er det viktig hvilket servise som faktisk ble talt. Tallet gjelder gruppen med fint bordservise i materialet, og gir ingen prosentfordeling for alle kokekar, mugger og store transportkrukker i byen. Likevel gir det en konkret forestilling om havna. En gjenstand som ser helt hverdagslig ut på et middagsbord, kunne ha reist et godt stykke før den ble pakket opp hos en husholdning ved det nåværende Benghazi.

Berenike ved Sidi Khrebish er dokumentert gjennom helt andre funn. Forskere undersøkte der blant annet hus, byens vannforsyning, små produksjonsanlegg og en bysantinsk kirke. En del av arbeidet tok utgangspunkt i matrester som ellers lett kunne blitt oversett, fra fiskebein til skjell og planterester. Slike samlinger er særlig verdifulle når man vil nærme seg kjøkken og kosthold. Et importert fat fra Euesperides forteller hvordan mat kunne bli servert. Avfallet fra Berenike gjør det mulig å spørre hva folk noen hundre år senere faktisk hadde på kjøkkenet.

Da Benghazi fikk en plass i FNs protokoller

Den 24. desember 1951 proklamerte kong Idris Libyas uavhengighet i Benghazi. I FNs rapport fra perioden står den daterte erklæringen gjengitt som et eget dokument. Den setter en svært presis dato på noe et historisk bykart bare antyder. Et tidligere guvernørpalass kunne få en helt ny betydning i løpet av én generasjon. Først hadde det vært knyttet til italiensk styre. Deretter ble det forbundet med kongens erklæring og den nye staten.

Bygningen, som ofte kalles Al-Manar-palasset, fikk også en rolle i høyere utdanning. Den første årsrapporten fra det libyske universitetet beskriver den formelle åpningen av fakultetet for humaniora og utdanning i palasset i januar 1956. I den beretningen finner vi en liten detalj verdig en reiseskildring. Flyet med dekanen var blitt forsinket av vinden over Atlanterhavet, og han kom først fram etter seremonien. Et universitets første dager måtte med andre ord innpasses etter en internasjonal flyreise allerede før én generasjon studenter hadde rukket å ta eksamen i byen.

Senere har kommunen og lokale organisasjoner vært involvert i arbeidet med å bruke deler av dette historiske miljøet til nye formål. UNDP har dokumentert åpningen av et senter for sivilsamfunnet i Al-Manar-bygningen, som også har vært brukt til yrkesopplæring. Legger man dokumentene i tidsrekkefølge, rommer navnet både kolonistyre, uavhengighet, undervisning og senere lokalt foreningsliv. Det er verdt å merke seg om en arkivtekst omtaler rådhuset eller palasset. Begge er viktige for Benghazis offentlige historie, men det er ikke den samme bygningen.

En by av saltvann og laguner

Havna er bare ett av stedene hvor vannet former Benghazi. Langs kysten ligger flere grunne våtmarker, noen med en vannflate store deler av året, andre langt mer sesongpregede. På kart bruker man ofte sabkha om et salt basseng eller en saltslette. En nesten hvit flate på et satellittbilde kan dermed bli en viktig våtmark etter at vannstanden endrer seg. Det er særlig tydelig dersom du ser Qanfudah sammen med Lake Julyana og 23. juli-sjøen. De ligger i samme byområde, men har forskjellige vannforhold og gir plass til ulike fuglesamfunn.

Et libysk forskerlag fulgte nettopp disse tre stedene fra januar til desember 2023. Til sammen observerte laget 96 fuglearter. Julyana hadde det største artsmangfoldet, mens det høyeste antallet fugler ble registrert ved Qanfudah. Det er fullt mulig å ha mange flere fugler på ett sted og se flere forskjellige arter et annet sted. En stor flokk kan dominere en grunn saltslette en dag den tilbyr rikelig med næring. Et vann med en lengre kant og flere små leveområder kan gi plass til en større variasjon av arter.

Langs kysten nord for byen har fugletellere også beskrevet flamingoer og vadere ved Ain Azziana og Al Kuz. Ved Ain Azziana bidrar en ferskvannskilde til lagunen. For en fugl som skal finne føde, er overgangen mellom saltvann, grunnere vann og eksponert mudder viktigere enn hvor kommunegrensen går. Den libyske fugleplattformen dokumenterte nye tellinger i januar 2026. På nett kan man sammenligne navnene fra disse vintertellingene med de tre områdene i helårsstudien og se hvordan feltarbeidet følger forskjellig rytme.

Familien, gata og en roman fra gamlebyen

Forfatteren Aisha Bazama har valgt en helt annen inngang til Benghazi. Romanen hennes har navn etter Souq al-Hashish, området i gamlebyen der hun selv vokste opp. I et intervju forklarer hun hvordan mennesker i nabolaget ble utgangspunkt for boken. Blant dem er hennes egen far, som arbeidet med undervisning. Andre navn i fortellingen tilhører musikere, forfattere og folk fra radioen. Slik får gamlebyen en befolkning som ellers lett forsvinner mellom fotografier av offentlige bygninger og oversikter over romerske funn.

Les romanens tittel som en adresse. Et marked på et bykart kan tegnes som et avgrenset område. Som barndommens sted kan det samme ordet romme menneskene i gatene rundt, lyder og besøk som gjentok seg gjennom året, og naboer som senere gjorde seg bemerket andre steder. Bazamas intervju er en tilgjengelig kilde til hvordan hun selv arbeidet med byens stoff. En leser kan begynne med ett egennavn og følge det videre til forfatterens, musikerens eller radioarbeiderens eget arbeid. Da blir Benghazi et sted hvor kultur ble skapt, i tillegg til et sted hvor eldre kulturminner blir tatt vare på.

Poeten Khaled Mattawa har i essayet Dispatches from Benghazi skrevet om det å komme tilbake til fødebyen etter et fravær på 21 år. Fra år 2000 tilbrakte han igjen mange somre her. En slik hjemkomst gir andre detaljer enn minnene fra én barndomsgate. De samme ansiktene er blitt eldre, økonomien har endret seg, og en samtale kan romme både gjensynsglede og spørsmålet om hvilke år man har gått glipp av.

Når er det varmest ved Benghazi?

August er varmest i klimagrunnlaget for Benghazi, med 27,0 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I februar er tilsvarende tall 14,2 °C. I desember faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 65 millimeter i måneden. Juli ligger i den andre enden med rundt 0 millimeter. Omtrent 28 prosent av hele årsmengden faller i desember alene.

PeriodeMiddeltemperaturNedbør i perioden
Desember–februar15,1 °C149 mm
Mars–mai18,0 °C34 mm
Juni–august25,8 °C2 mm
September–november23,0 °C48 mm

Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.

Hvor stort er byområdet rundt Benghazi?

FN anslår 630 479 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 157 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 4 000 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 17 kilometer øst–vest og 17 kilometer nord–sør.

I 1975 var anslaget for Benghazi om lag 221 000. Tallet for 2025 er omtrent 2,9 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.