Bissau Velho og fortet
Se de eldre byhusene fra de offentlige gatene. Fortaleza de Amura er et historisk anlegg med kontrollert adgang. Få eventuell tillatelse direkte og la kameraet ligge ved militære installasjoner. En tur i gamlebyen krever ikke at du kommer inn i fortet.
Videre fra kaia
En forbindelse til Bubaque er en sjøetappe som avhenger av fartøy og forhold. Bekreft konkret kai, avgang og retur før du binder deg til overnatting på ei øy. Ha god margin før fly fra Bissau dersom du kommer tilbake med båt.
Kontroller UDs råd om innreise og den politiske situasjonen før reisen. Se UDs reiseinformasjon for Guinea-Bissau.
En by ved utløpet av Geba
Fra Bissau vender kysten ut mot Geba-deltaet og Bijagós-øyene. På et kart uten dybder kan det se ut som ett stort åpent farvann. IUCNs dokumentasjon av øygruppen viser et sammensatt kystmiljø med grunt vann, øyer og tidevannsområder. Dette er viktig bakgrunn for å forstå havnebyen, også for dem som ikke skal ut med båt. Avstanden på kartet forteller bare én del av historien om forbindelsene mellom fastlandet og øyene. Fartøyenes utforming, vannstanden og hvilke steder som kan brukes til anløp har også betydning.
Et godt utgangspunkt er å markere både Bissau og Bubaque før du ser på de mindre øyene. Da blir det lettere å skjønne hvorfor beskrivelser av overnatting i Bijagós og beskrivelser av en bydag i Bissau gjelder to ulike deler av landet. Det gjør også øyenes naturhistorie mer interessant. De ligger i et elvedelta og har andre vilkår enn en gruppe avsidesliggende øyer midt ute i havet.
Bissau Velho i små detaljer
I de eldre gatene er avstanden mellom fort, havn og boliger en del av byhistorien. Se etter hvordan hus vender inngangen eller balkongen mot gaten, og hvor et kvartal åpner seg mot sjøen. Fotografier av et gatemiljø kan være fristende, men dette er også boliger og arbeidssteder. Det er verdt å velge en kort runde med tid til å se på materialer og husformer fremfor å jage etter utsyn inne fra festningen. En slik tur kan avsluttes med et kart over deltaet. Da får de gamle husene i havnebyen en sammenheng med landskapet og menneskene ute i øyriket.
Fra The Cathedral of Bissau til Fortaleza de São José da Amura
Fortaleza de São José da Amura ligger omtrent 250 meter øst for The Cathedral of Bissau i luftlinje.
The Cathedral of Bissau (religiøst bygg). I arkitekturen finner du trekk fra nyromansk stil.
Fra Pidjiguiti-kaia opp Avenida Amílcar Cabral
Begynn gjerne med et blikk fra havnesiden oppover Avenida Amílcar Cabral. Avenyen følger et søkk i landskapet fra havna mot den høyereliggende plassen ved det tidligere guvernørpalasset. På et flatt veikart ser den først og fremst ut som en bred, rett gate. Fra bakken blir det lettere å forstå hva byplanleggerne ønsket å oppnå. Den reisende som gikk i land, fikk en tydelig retning innover mot maktens bygninger. Går du den andre veien, åpner byen seg mot estuaret som lenge var dens viktigste forbindelse med omverdenen.
Like ved havna møter man en historie som ser ganske annerledes ut fra arbeidernes ståsted. Den 3. august 1959 streiket havnearbeidere og sjøfolk ved Pidjiguiti. De hadde bedt om bedre betaling. Kolonimyndighetenes voldelige svar kostet mange mennesker livet. Ulike kilder oppgir ulike tall på drepte, noe som gjør det desto viktigere å huske hvem markeringene gjelder. Det var mennesker som hadde arbeidet med skip, lasting og lossing på et sted der hele byens handel var avhengig av at de møtte på jobb.
Ved inngangen til havna finnes minnesmerker etter hendelsen. Den som kommer fra sjøen og bare prøver å finne neste bil, kan lett overse hvorfor nettopp denne kaia har en så sterk plass i landets historie. Legg heller inn litt tid til minnestedet en annen dag hvis båten kommer sent. Spør etter «cais de Pidjiguiti» og se stedet fra den offentlige gaten. Adgang til havnearbeidernes nåværende arbeidsområde er en annen sak. Det er heller ikke nødvendig å ta bilder av en port for å få utbytte av å lese innskriftene ved minnesmerket.
Bissau Velho, en veranda og et marked lenger ute
Den gamle bykjernen og byen som senere bredte seg ut langs hovedveiene, gir ulike opplevelser til fots. Et forslag til utvidelse av Bissau ble tegnet allerede i 1919. I det eldre nettet av gater finner man derimot boliger og forretningshus som er lettere å ta inn ett om gangen. Stans ved en veranda, se hvor langt taket når ut over åpningen, og legg merke til hvordan man kunne oppholde seg mellom hus og gate. I en by med både sterk sol og kraftige regnskyll er dette en vesentlig del av selve boligen.
Et konkret eksempel er den gamle pensjonen til Dona Berta. I den lokale byvandringsguiden beskrives en bred veranda med jerndetaljer. Ved katedralen møter man et annet stykke byhistorie. Posthuset overfor kirken er fra 1955, mens idrettsforeningen UDIB også var knyttet til kinoen langs avenyen. Pensjon, post, kino og kai var ulike holdeplasser i en by der det kunne gå tid mellom skipene. Ser du etter disse funksjonene, får du også mer ut av gaten enn om du bare leter etter et enkelt representativt kolonihus. Fasader kan sammenlignes fra offentlig område når forholdene tillater en slik tur. Hensyn til vaktposter og virksomheten som holder til der i dag går foran gamle fotovinkler.
Det store Bandim-markedet hører til en annen del av byen, langs aksen i retning flyplassen. Området består av handel både i markedsområdet og utover langs veien. For en som kommer med bil, er det derfor mulig å ha «ankommet Bandim» før man er i nærheten av personen man skal møte. Avtal en bestemt butikk eller inngang og skriv ned samme returpunkt. Skal du kjøpe noe, er Bandim bedre som et eget besøk enn som en kort stopp med bagasje i bilen på vei til flyet.
UD viser til militærkuppet 26. november 2025 i sin reiseinformasjon. Før en byvandring er det særlig viktig å avklare hvilke gater som er tilgjengelige akkurat nå i området ved palasset og offentlige institusjoner. Hvis adkomsten dit er begrenset, kan man bruke de mindre gatene i Bissau Velho og legge besøket rundt en konkret adresse verten har bekreftet.
Gamle filmruller og hvem som kjenner igjen ansiktene
Bissau har også en filmhistorie som kan forberedes hjemmefra. Filmskaperne Flora Gomes og Sana na N’Hada er to navn det er verdt å merke seg. De har blant annet medvirket til å identifisere og forstå materiale fra landets nasjonale filmarkiv. Det var et arbeid der lokale frivillige, filmskaperne og filminstituttet i Bissau samarbeidet med blant andre kunstneren Filipa César. Arkivarbeidet handler om mer enn å spille gamle bilder over på et nytt medium. Det er stor forskjell på å bevare omrisset av et ansikt i et opptak og å vite hvem personen var, hva som skjedde foran kameraet og hva som skjedde etterpå.
Noe av materialet fra frigjøringskampen finnes igjen som utdrag inne i andre filmer. Dermed kan et verk som er laget langt senere og i et annet land, inneholde de eneste bevarte bildene fra en eldre film. For en tilreisende gir det en god grunn til å se på rulleteksten når en lokal filmskaper står på programmet. Det kan være mange som har gjenkjent, datert og satt navn på scenene før de kunne vises på nytt. Spør gjerne et kulturhus etter visninger av guineansk film, men regn et forskningsarkiv som en annen type sted enn en offentlig kino. Mye av materialet og bakgrunnen finnes også presentert gjennom samarbeidsprosjektet Luta ca caba inda.
Risen mellom regnvann og saltvann
En porsjon ris på en tallerken i Bissau kan åpne for et interessant spørsmål om hvor maten er dyrket. I kystområdene i Guinea-Bissau finnes risfelt som kalles bolanhas. I områder med mangrove må bøndene håndtere både regn og saltvann. Dikene har en presis oppgave. Når jord skal dyrkes, må vannets vei reguleres slik at saltet ikke får overtaket. På et område som er oppgitt som risfelt og skal tilbakeføres til mangrove, kan målet derimot være å åpne for tidevannet igjen. Samme type jordvoll kan stå midt i to ganske forskjellige landskapsprosjekter.
Det nasjonale arbeidet med ris og mangrove skiller derfor mellom felt som kan tas i bruk igjen sammen med bøndene, og områder hvor mangroven skal få gro tilbake. Ser man bare grønne flater på et satellittkart, er det vanskelig å vite hvilken historie en bestemt flate skjuler. Et spørsmål om risens opprinnelse ved et måltid gir et mer håndfast utgangspunkt. Det er heller ingen selvfølge at all ris en byboer kjøper er dyrket i landet. På en markedsbod kan du spørre etter lokalt dyrket ris og høre hvordan selgeren selv tilbereder den.
Hvilke Bijagós-øyer er verdensarv?
I 2025 ble kyst- og havområdene Omatí Minhô i Bijagós ført inn på UNESCOs verdensarvliste. Det er et utvalg naturmiljøer i øygruppen som omfattes. Blant dem er verneområdene ved João Vieira og Poilão, Orango og Urok-øyene. Poilão har særlig stor betydning som eggleggingsplass for havskilpadder. På mudderflatene finner store mengder trekkfugl mat når vannet trekker seg tilbake. Områdene henger sammen gjennom tidevann, næringsstoffer og dyras bevegelser, også der et vanlig turistkart bare viser blått vann mellom øyene.
For planleggingen fra Bissau har dette en enkel konsekvens. En billett til Bubaque gir en bestemt sjøforbindelse, mens en tur til en vernet øy krever egne avklaringer med dem som tar imot besøkende. Lokalsamfunnene har selv forvaltet ressursene lenge før verdensarvinnskrivingen. Avtal derfor konkret hvilken øy det gjelder, og la lokal forvaltning avgjøre om tidspunktet passer for besøk. For en reisende som har én ekstra dag i hovedstaden, er det bedre å få tid til Pidjiguiti og gamlebyen enn å satse en hjemreise på flere båtavganger som ennå ikke er bekreftet.
Hvor ligger flyplassen OXB?
Osvaldo Vieira International Airport bruker flyplasskoden OXB. Flyplassen ligger omtrent 7,0 kilometer nordvest for bypunktet ved Bissau i luftlinje.
Når er det varmest ved Bissau?
Mai er varmest i klimagrunnlaget for Bissau, med 29,3 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I januar er tilsvarende tall 22,8 °C. I august faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 478 millimeter i måneden. Februar ligger i den andre enden med rundt 0 millimeter. Omtrent 31 prosent av hele årsmengden faller i august alene.
| Periode | Middeltemperatur | Nedbør i perioden |
|---|---|---|
| Desember–februar | 23,6 °C | 1 mm |
| Mars–mai | 28,4 °C | 20 mm |
| Juni–august | 26,9 °C | 976 mm |
| September–november | 26,5 °C | 526 mm |
Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.
Klokkeslett i Bissau. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 11.00 i Bissau den 15. januar 2027 og 10.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.
Hvor stort er byområdet rundt Bissau?
FN anslår 612 643 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 84 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 7 300 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 16 kilometer øst–vest og 12 kilometer nord–sør.
I 1975 var anslaget for Bissau om lag 78 000. Tallet for 2025 er omtrent 7,9 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.
