Begynn i sentrum
Bruk Place du 1er Novembre som et konkret møtepunkt før du går gjennom de eldre handelsgatene. Et besøk fra Alger kan kombineres med en kort lunsj og retur, så lenge du har kontrollert dagens tog- eller bussforbindelse.
Opp mot Chréa
Fra Blida stiger veien raskt mot høyden. Vær og veiforhold ved Chréa kan avvike betydelig fra sentrum. Spør om aktuell adgang, riktig startpunkt og retur før du bestiller, særlig om vinteren. Ikke legg en uavklart fjelltur inn samme dag som en flyavgang.
Se UDs regionale råd hvis du fortsetter ut av hovedstadsområdet. Se UDs reiseinformasjon for Algerie.
Sletteland og sederskog på samme kart
Blida ligger i overgangen mellom Mitidja-sletta og Atlasfjellene. Det gir en bydag to forskjellige bakgrunner. I sentrum går du mellom butikker, plasser og boliger, mens høydene kan avtegne seg tydelig over takene. Ved Chréa er skogen og terrenget blitt selve formålet med turen. Wilayaens oversikt trekker blant annet fram seder. Hvis du har en guide i høyden, er det mer interessant å få pekt ut hvordan sedertreet kjennes igjen på greinene og nålene enn bare å få høre navnet.
Et oversiktskart kan lure øyet fordi den horisontale avstanden mellom Blida og Chréa ser forholdsvis kort ut. Se på høydekurvene også. Når de strammes tett sammen, er det selve stigningen som preger reisen. Har du kort tid, kan du ta en tur i sentrum med fjellet som orienteringspunkt. Har du satt av en dag til vegetasjonen og utsynet, kan du begynne med forholdene i høyden og spare sentrum til returen.
En plass med et nasjonalt årstall
Place du 1er Novembre har et navn man finner igjen mange steder i Algerie. Det viser til 1. november 1954 og starten på frigjøringskrigen mot Frankrike. Med den opplysningen får en vanlig møteadresse et historisk lag. Sammenlign gatenavnene rundt med eldre bykart hvis byhistorie interesserer deg. Hvem en gate eller plass er oppkalt etter kan endre seg mens selve gateforløpet består. I Blida, hvor veien mot skog og fjell lett tar hovedrollen, er dette en enkel måte å la byen fortelle sin del av landets historie før reisen fortsetter.
En spasertur mellom to slags byrom
Det er lett å få øye på fjellene over Blida. Det krever litt mer oppmerksomhet å få øye på byen som ligger rett foran deg. Legg første del av spaserturen til de åpne plassene i sentrum. Ved Bab Rahba beskriver provinsens kulturkart et avlangt byrom på stedet der Ricci-fontenene tidligere lå. Gå deretter mot et av de eldre kvartalene, Douirette eller El Djoun. Etter de lange siktlinjene på plassen vil du legge bedre merke til hvor mye en smal gate skjuler. Bak en forholdsvis anonym vegg kan rommene vende inn mot en lys gårdsplass som du knapt aner fra fortauet.
De to kvartalene føres tilbake til byens osmanske periode. Lokaltradisjonen knytter Blidas grunnleggelse på 1500-tallet til Sidi Ahmed el-Kebir og tilflyttere fra al-Andalus. Ennå kan du finne andalusiske forbindelser i måten byens musikk og bygningshistorie omtales på. Det betyr ikke at hvert hus i en gammel gate har stått urørt fra grunnleggelsen. Hus er bygd om og gjenbrukt, og den enkelte gårdsplassen er først og fremst et hjem. Har du anledning til å besøke et hus med vertskap, legg merke til hvordan døren fra gata åpner forbindelsen mellom to ganske forskjellige rom. På egen hånd er gater og plasser de naturlige stedene å utforske.
Rosevannet som ga byen et navn
Blida kalles ofte rosenes by. Det mest interessante med tilnavnet er hva man faktisk gjør med kronbladene. Destillering av rosevann hører til håndverkstradisjonene her. I et destillasjonsapparat går duften over i dampen, som kjøles og blir flytende igjen. Sluttproduktet er derfor noe annet enn vann man bare har lagt rosenblader i. For den som kjøper med seg en liten flaske, er det verdt å spørre hvilken blomst som er brukt, og om produktet er laget til mat eller til annen bruk. Rosevann og appelsinblomstvann kan stå side om side og dufter nokså forskjellig.
Vil du oppleve håndverket i stedet for bare å kjøpe ferdig vare, avklar om håndverkeren faktisk destillerer den dagen du kommer. En flaske kan selges gjennom hele året. Selve høstingen følger blomstringen og en langt kortere kalender. Det er et godt tema også ved et besøk utenom sesongen. Spør hvordan en skiller duften av friske blomster fra det som blir igjen i vannet, hvordan de rensede flaskene lagres, og hvor blomstene kom fra. Svarene sier ofte mer om en konkret familie eller produsent enn et standardmerke med en tegnet rose på.
Appelsinlundene mellom Alger og Blida
Mitidja-sletta er en av Algeries viktige regioner for sitrus. Universitetet i Blida har undersøkt plantasjer i blant annet Boufarik, Mouzaia, Oued el-Alleug og Larbaa. I en undersøkelse nær Boufarik studerte forskere en bestand klementintrær som allerede var rundt femti år gamle. På en reise gjennom denne delen av sletta ser man lett bare de grønne trekronene uten å tenke på hvor mange innhøstinger samme felt kan ha hatt. Det tar mange år å bygge opp en frukthage, og et tre som forsvinner etter en tørr periode, kan heller ikke erstattes fra én sesong til den neste.
På markedet kan du begynne med å spørre etter navnet på sorten. Deretter kan du spørre hvor på sletta den er dyrket. Det første svaret forteller noe om frukten, det andre om stedet. Et navn som går igjen blant forskerne, er Thomson, en appelsinsort. Klementinen ved Boufarik er en annen type sitrus. For en familie som vil smake seg gjennom forskjellene, er det nok å kjøpe et lite antall av to ulike sorter. Skrell dem rett etter hverandre og sammenlikn hvor tykt skallet er, hvor lett båtene skilles og hvordan forholdet mellom sødme og syre endrer seg.
Vil du inn i en frukthage, må du ha avtale med eier eller vert på forhånd. Treet du ser fra et togvindu står på dyrket mark. Skal du velge mellom en lang formiddag ute på sletta og en kort rusletur i byen før returen til Alger, kan markedet være et like godt sted å utforske fruktens reise. Her møter du siste ledd mellom gården og kjøkkenet og får navn du senere kan finne igjen på kartet.
Baya og instrumentet med et øye
Kunstneren Fatma Haddad, kjent som Baya, ble født ved Alger og døde i Blida i 1998. Allerede som tenåring hadde hun sin første store separatutstilling i Paris i 1947. Blant motivene som kjennetegner bildene hennes er kvinner, fugler, blomster og musikkinstrumenter. Se etter de store fargeflatene før du går nærmere inn på detaljene. En fugl og en blomst kan få beslektede konturer, og et musikkinstrument kan ha et malt øye som speiler ansiktet til kvinnen ved siden av.
I verkene fra 1960-årene får strengeinstrumentene en tydelig plass. Oud, den korthalsede arabiske lutten, er lett å kjenne igjen på den brede kroppen. Når Baya gir instrumentet et øye, skifter også forholdet mellom musiker og instrument i bildet. Den som spiller, er ikke lenger den eneste som tilsynelatende kan se. Prøv å følge blikkretningene i ett av bildene før du leser katalogteksten. Det kan være en god innledning til å høre på strengeinstrumenter i et helt annet rom senere på kvelden.
Blida har musikkforeninger som tar vare på byens arabisk-andalusiske repertoar. Skal du på konsert, kan du møte navn som aroubi og hawzi i omtalen. De viser hvordan et lokalt konsertprogram kan romme flere tradisjoner. Institut du monde arabe har lagt ut illustrerte undervisningsressurser til den store Baya-utstillingen. De gir en god mulighet til å se forbindelsen mellom kunsten og musikken før avreise. Verkene har vært vist ved flere museer utenfor Algerie, så en omtale av et bestemt maleri er ikke i seg selv en utstillingsadresse i Blida.
Chréa, Chiffa eller Hammam Melouane?
Disse tre navnene dukker ofte opp ved siden av hverandre i oversikter fra Blida-provinsen. De beskriver ulike utflukter. Ved Chréa er høyden, skogen og skiftet i vegetasjon en stor del av opplevelsen. Chiffa er forbundet med juvet og løpet som har skåret seg gjennom fjellet. Hammam Melouane har varme kilder og en egen tradisjon som badested. Det ligger i kommunen med samme navn. Et hammam i sentrum av Blida og en avtale ved et termalbad i Hammam Melouane kan dermed innebære to helt forskjellige kjøreturer.
Skogen ved Chréa er del av et biosfæreområde som UNESCO tok opp i 2002. Der er både atlasseder og berberape registrert. Dersom dyr viser seg, la dem holde avstand og behold maten i veska. En tur som bare vurderes etter om man har fått et nærbilde av en ape, overser mye av det som gjør landskapet viktig for byen nedenfor. Fjellene fungerer som vannreservoar for blant annet Blida, Alger og Médéa. Den kjølige turen mellom trærne og den vannkrevende appelsinlunden nede på sletta er dermed to sider av samme regions hverdag.
Blir været dårlig i høyden, finnes det også et økomuseum knyttet til biosfæreområdet. Undersøk om det er åpent før du reiser. En forklaring av hvordan skogen samler vann, kan gjøre selv den korte returen ned mot sletta mer interessant.
En dag med tog fra Alger
For en byrunde er det enklest å tenke på Blida som et stopp på jernbanen mot El Affroun. I SNTFs rutetabell kan endestasjonen derfor hete El Affroun selv om du skal av tidligere. Kontroller også hvilken stasjon i Alger avgangen bruker. Agha er et konkret stasjonsnavn i hovedstaden, og veien dit fra overnattingsstedet er en del av turen. Søk etter returen på samme dato, siden en del lokaltog har andre kjøredager på fredager og helligdager.
Med denne dagsturen kan du la formiddagen gå til plassene og de eldre kvartalene, ta lunsj i byen og se etter rosen- eller appelsinblomstvann før returen. Hvis det er fjellet som har lokket deg hit, er det klokere å ordne turen mellom stasjonen og høyden først. Da vet du om det faktisk blir tid til å gå i sederskogen, eller om bygatene og et måltid ved foten av fjellet vil gi mer igjen for dagen.
Når er det varmest ved Blida?
August er varmest i klimagrunnlaget for Blida, med 27,4 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I januar er tilsvarende tall 9,2 °C. I januar faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 83 millimeter i måneden. Juli ligger i den andre enden med rundt 5 millimeter.
| Periode | Middeltemperatur | Nedbør i perioden |
|---|---|---|
| Desember–februar | 9,8 °C | 223 mm |
| Mars–mai | 15,2 °C | 167 mm |
| Juni–august | 26,0 °C | 33 mm |
| September–november | 18,7 °C | 176 mm |
Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.
Klokkeslett i Blida. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 12.00 i Blida den 15. januar 2027 og 11.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.
Hvor stort er byområdet rundt Blida?
FN anslår 663 070 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 95 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 7 000 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 14 kilometer øst–vest og 16 kilometer nord–sør.
I 1975 var anslaget for Blida om lag 121 000. Tallet for 2025 er omtrent 5,5 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.
