Storbyguiden.net

Bouaké – handel og tekstiler i det sentrale Elfenbenskysten

Bouaké ligger inne i landet og er et sentralt handelssted for det omkringliggende jordbruksområdet. Byens markeder og regionens vevtradisjoner hører sammen, men produksjon og utsalg kan ligge forskjellige steder.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 724 691 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Bouaké» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Sol gjennom harmattan-støvet over takene i Bouaké.
Sol gjennom harmattan-støvet over takene i Bouaké (2014) Foto: Maxence Peniguet · CC BY 2.0 · Tilpasset

Fra marked til vevsted

Spør etter en bestemt vare eller teknikk hvis du ønsker å se tekstiler. En stoffselger i byen er ikke nødvendigvis selv vever. Dersom en vert vil vise et verksted, få navnet på landsbyen eller bydelen, og avtal besøk og fotografering før avreise.

På veien fra Abidjan

En bestilling til Bouaké kan gjelde både byen og et sted i det større departementet. Oppgi gate og kommune ved henting. Kommer du fra Yamoussoukro, sett av en egen etappe videre i stedet for å regne begge byene som ett samlet storbyområde.

Sømmen som røper veven

Et vevd pagne fra Elfenbenskysten kan være satt sammen av en rekke smale bånd. Dette er selve utgangspunktet for tradisjonen som blant annet baoulé-, gouro- og sénoufoutøvere dokumenterer hos UNESCO. Bomullstrådene farges og veves på håndvev, og deretter sys båndene sammen til et bredere tøystykke. Ved et stoffutsalg i Bouaké kan du derfor begynne med å se etter skjøtene. De forteller mer om fremstillingen enn et mønster sett på lang avstand.

Spør deretter hvor stoffet kommer fra, om selgeren kjenner verkstedet og om de ulike båndene er vevd til det samme arbeidet. Det er fullt mulig å være en erfaren stoffhandler uten selv å ha stått ved veven. For reisende som ønsker å se arbeidet på nært hold, er dette skillet viktig. Be om en avtale med håndverkeren framfor å gå ut fra at en bod er et verksted som tar imot publikum.

En storby med mange språk

Det ivorianske pressebyråets områdepresentasjon beskriver Bouaké som et sted hvor blant andre baoulé- og malinkébefolkning møter innbyggere med bakgrunn fra Mali og Burkina Faso. Et marked gjenspeiler denne forbindelsen gjennom språk, varer og handelsruter. Det samme tøystykket kan beskrives ulikt avhengig av hvem som har laget det og hvem som selger det videre. Skriv gjerne ned betegnelsen selgeren selv bruker. Det kan lede til mer presis lesning enn et vidt søk etter «afrikansk stoff». Vil du videre til en mindre kommune i departementet, er Brobo og Djébonoua eksempler på egne kommunesentra. Få stedet for verkstedet bekreftet før du setter av dagen.

Hvor kommer man først i Bouaké?

For reisende på vei nordover fra kysten er Bouaké byen der man kan følge jernbanen med blikket, besøke et marked og se hvilke veier som fortsetter mot savannen. Men byen hadde flere tyngdepunkter allerede før skinnegangen kom hit. Tidlig på 1900-tallet lå baoulélandsbyen Gbwèkèkro her. Øst for den lå Kouassiblékro, dit en lokal leder hadde flyttet etter en konflikt med de franske militære. I bydelen Liberté slo mennesker som hadde vært holdt som fanger i Samorys tid seg ned. De tre navnene forteller om ulike grunner til å bygge et hjem i det som etter hvert ble én by.

Den 20. april 1912 kom toget inn på stasjonen. Handelshus etablerte seg på sørsiden av sporet, og kjøpmenn kom til fra flere kanter, særlig sørfra. På den andre siden av sporene lå tomta hvor den katolske misjonen senere bygde. Murstein og røde takstein til misjonshuset kom fra Moossou ved kysten. Helt i begynnelsen fikk inngangspartiet gjøre tjeneste som kapell. Du kan altså spore forbindelsen mellom kyst og innland både i de store transportlinjene og i de enkelte materialene som ble fraktet til en byggeplass.

Erkebispedømmets egne opptegnelser gir et sjeldent detaljert innblikk i disse årene. Noe av det mest interessante er navnene på familiene som sørget for husrom da en prest ankom i 1925. I et vanlig bykart er det stasjonen, kirken og de store gatene som blir stående. Leser du navnene sammen med kartet, trer også folkene som fikk de første institusjonene til å virke fram.

Marché de gros og Grand Marché

De to franske markedsnavnene høres lett ut som varianter av samme adresse. Marché de gros er grossistmarkedet som tar imot matvarer, lagrer dem og fordeler dem videre. I den offisielle oversikten finnes egne varegrupper for blant annet kokebanan, korn, kolanøtter, løk, yams og kassava. Grand Marché er navnet som brukes om sentrumsmarkedet ved området mellom katedralen og Carrefour N’Douba. Skal du treffe noen, er navnet på krysset eller hallen langt mer nyttig enn bare «det store markedet». For den som skal kjøpe noe til seg selv, er det heller ingen selvfølge at en grossist vil dele opp et helt parti.

Yams er en god vare å følge gjennom grossistmarkedet. På jordet kan en familie ta knollene opp enkeltvis. For å få dem fram til et sted der en bil kan komme til, må noen bære dem, trille dem på en trillebår eller skyve dem på en kjerre. Først når flere bønder har fått sammen et stort nok parti, lønner det seg å hente bilen. Et sår på en knoll kan forkorte holdbarheten, så både lossing og ventetid har betydning. I regntida kan det dessuten koste mer å få en bil inn på en liten jordvei. Det merkes på grossistmarkedet selv når asfalten inne i Bouaké er helt tørr.

En lokal forskergruppe fulgte varestrømmen ved hjelp av intervjuer, observasjoner og 549 fraktregistreringer for yams fra 2013 til 2015. De kunne dermed undersøke både hvor varene kom fra og hvor de skulle etterpå. Se for deg forskjellen mellom en pickup som kjører inn med knoller fra distriktene omkring Bouaké og en lastebil som tar med et samlet parti videre mot Abidjan. De to sjåførene kan parkere ved samme lager og likevel ha helt forskjellige arbeidsdager foran seg.

Fra kassavarot til attiéké

På grossistmarkedet føres fersk kassava og bearbeidede kassavaprodukter i hver sin kategori. Forskjellen blir mer appetittlig ved middagsbordet. Attiéké består av små, luftige gryn. De kan ligne couscous av hvete, men her er råvaren den stivelsesrike kassavarota. Røttene males, og litt fermentert kassava blandes i. Massen blir bearbeidet til gryn og dampet. Det gir et tilbehør som lett tar opp saften fra det som ligger ved siden av. Se gjerne etter attiéké når du skal spise og spør hva kjøkkenet serverer sammen med det den dagen.

Håndverket har røtter blant folk i laguneområdene ved kysten, og kunnskapen er blitt formidlet i familier. I UNESCOs dokumentasjon kan du følge arbeidet helt fram til den tradisjonelle innpakkingen i kurver kledd med kassavablader. Det forteller noe om hvordan en rett kunne vandre, lenge før man kunne kjøpe den ferdig pakket i butikk. Når du møter attiéké i innlandet, har du både en ivoriansk hverdagsrett og et lite stykke kysthistorie på tallerkenen.

Et benediktinerkloster med røtter i Atlasfjellene

Sainte-Marie ved Bouaké ble grunnlagt etter at tre benediktinermunker kom til Elfenbenskysten i 1959. De kom fra klosteret Toumliline nær Azrou i Marokko. En gren av historien fører dermed fra de marokkanske Atlasfjellene til jordbrukslandskapet ved Bouaké. Klosteret har selv tatt vare på brev, personlige erindringer og fotografier fra de tidlige årene. For dem som leser fransk er samlingen en inngang til livet i begge landene på et tidspunkt da kolonistyret var i ferd med å ta slutt.

Til daglig tar arbeidet en jordnær form. Munkene beskriver blant annet hønsehold, dyrking av moringa og fremstilling av syltetøy og honning. Et glass mangosyltetøy er derfor et mer stedbundet kjøp her enn en suvenir som kunne ha kommet fra hvor som helst. Klosteret tar også imot gjester. Ta direkte kontakt hvis du ønsker en overnatting eller vil delta ved en gudstjeneste. Da kan du få vite når du bør komme, hvor inngangen ligger og hvordan dagen ved klosteret er lagt opp. Oppgi Sainte-Marie hvis du avtaler transport. Katedralen i sentrum og klosteret er to ulike reisemål.

Da en hæl avgjorde kvelden på Stade de la Paix

I kvartfinalen i Afrikamesterskapet 3. februar 2024 hadde Mali både ledelsen og én spiller mer enn vertsnasjonen. Publikum i Bouaké måtte vente til slutten av ordinær tid før Elfenbenskysten utlignet. Langt ute i ekstraomgangene traff Oumar Diakité ballen med hælen og styrte den i mål. Det var denne arenaen som fikk oppleve vendingen, selv om de fleste oppsummeringer av mesterskapet ender med bildene av pokalen i Abidjan. Noen dager senere gikk også semifinalen mellom Nigeria og Sør-Afrika på Stade de la Paix. Den ble avgjort på straffespark.

Det er to årstall å holde fra hverandre hvis du leter etter opptak. Turneringen beholdt navnet CAN 2023, mens kampene i Elfenbenskysten ble spilt i 2024. Arenaen i Bouaké hadde også tatt imot landslagene da landet arrangerte mesterskapet i 1984. De to turneringene gir en sjelden mulighet til å se samme fotballby med førti års mellomrom. Et gammelt kampbilde kan vise helt andre tribuner enn dem tilskuerne satt på da Diakité vendte seg bort fra mål og lot hælen gjøre arbeidet.

Vil du finne riktig kamp i arkivet, søk etter både «Bouaké» og motstanderlandet. Da kommer du også lettere forbi opptakene fra de andre vertsbyene hvor ivorianerne spilte tidligere i turneringen.

Risen som dyrkes nord for byen

Omtrent 35 kilometer nord for Bouaké ligger M’bé-dalen. Her begynte den vestafrikanske risforskningsorganisasjonen WARDA med forsøk på høyereliggende mark i 1989. Deretter ble forsøksfeltene utvidet til lavereliggende partier som kunne vannes. Forskerne ville kunne gå fra et tørrere jorde til et våtere i samme landskap og se hvordan plantene reagerte. For en bonde kan en forholdsvis liten høydeforskjell bety at vannet renner bort fra én del av åkeren og samler seg i en annen. Dermed passer heller ikke nødvendigvis samme ris like godt overalt.

I 2020 åpnet AfricaRice sitt senter for biologisk mangfold i ris ved M’bé. Her ligger noe av forklaringen på at nettopp Bouaké-navnet dukker opp i internasjonal litteratur om en av verdens viktigste matplanter. Et frø som tas vare på sammen med opplysninger om hvor det ble samlet inn, kan senere brukes til å sammenligne planter fra helt forskjellige dyrkingsmiljøer. Dette er en forskningsstasjon utenfor byen. Fagbesøk må avtales med institusjonen. Skal du bare videre nordover, gir dalens navn på kartet likevel et innblikk i hva som foregår på jordene på denne siden av Bouaké.

Hvor ligger flyplassen BYK?

Bouaké Airport bruker flyplasskoden BYK. Flyplassen ligger omtrent 6,9 kilometer nordvest for bypunktet ved Bouaké i luftlinje.

Årstidene ved Bouaké følger nedbøren

Temperaturen varierer lite gjennom året ved Bouaké. Middeltemperaturen ligger mellom 24,8 °C i juli og 28,6 °C i februar. I juni faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 191 millimeter i måneden. Januar ligger i den andre enden med rundt 13 millimeter.

PeriodeMiddeltemperaturNedbør i perioden
Desember–februar27,1 °C77 mm
Mars–mai27,7 °C381 mm
Juni–august25,1 °C477 mm
September–november25,6 °C392 mm

Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.

Klokkeslett i Bouaké. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 11.00 i Bouaké den 15. januar 2027 og 10.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.

Hvor stort er byområdet rundt Bouaké?

FN anslår 724 691 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 109 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 6 600 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 15 kilometer øst–vest og 12 kilometer nord–sør.

I 1975 var anslaget for Bouaké om lag 171 000. Tallet for 2025 er omtrent 4,2 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.