Storbyguiden.net

Buram – lokalsenteret i Sør-Darfur

Buram ligger i Sør-Darfur i Sudan. Navnet brukes også om et større lokaldistrikt og forekommer i FN-meldinger om befolkning og mennesker på flukt.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 537 169 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Buram» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Bebyggelsen i Buram ligger samlet i et lyst, tørt landskap med enkelte mørkere partier i utkanten.
Satellittbilde av Buram i Sør-Darfur, 11. desember 2025 Foto: Contains modified Copernicus Sentinel data 2025 · Copernicus – fri og åpen bruk · Tilpasset

Les kartet sammen med datoen

En statistikk merket Buram kan gjelde hele distriktet, én landsby eller et område der mennesker har søkt tilflukt. Sammenlign geografisk enhet og dato før du bruker tall fra ulike rapporter. FNs byestimat er en egen modell for sammenhengende bebyggelse.

Ved kontakt om en person eller hendelse

Oppgi Buram, Sør-Darfur og nærmeste bekreftede sted i henvendelser til ansvarlig organisasjon. Det finnes lignende skrivemåter andre steder. Veier fra Nyala eller naboregioner som vises på eldre kart, gir ingen informasjon om trygg framkommelighet i krigen.

UD fraråder alle reiser til Sudan og oppfordrer norske borgere til å forlate landet. Se UDs reiseinformasjon for Sudan.

Et administrativt navn i Sør-Darfur

Buram brukes om et lokalsenter og om et distrikt i Sør-Darfur. På et humanitært kart kan navnet derfor stå midt i en stor flate, mens et annet kart setter en liten prikk ved en bestemt bebyggelse. Begge kan være riktig uten å vise det samme. Distriktsmerkingen er særlig viktig for mindre steder som omtales gjennom en kommune eller et område istedenfor sitt eget navn. Når man søker etter en tidligere skole eller en families bosted, er det nyttig å beholde begge nivåene og la en eventuell lokal skrivemåte stå ved siden av den engelske.

Et øyeblikksbilde av mennesker på flyttefot

UNHCRs distriktsoversikter og IOMs registrering av fordrivelse er laget for forskjellige formål. Før du sammenligner to tall, se om kilden teller personer, husholdninger eller registreringer, og om navnet ved tallet viser til et tidligere bosted eller et sted der mennesker har søkt ly. En ny registrering etter videre forflytning er ikke uten videre en ny familie. Slike forskjeller gjør brede sammenligninger usikre selv når alle dokumentene bruker den samme skrivemåten for Buram.

Denne typen kilder er heller ikke et lokalt reiseprogram. De kan være verdifulle for en person som trenger å plassere et gammelt eller nytt stedsnavn, eller for å forstå sammenhengen mellom Buram og Nyala som større regionsenter. De kan ikke alene vise om en bestemt vei, bolig eller offentlig tjeneste er tilgjengelig i dag.

Dersom du har den opprinnelige arabiske skrivemåten, ta vare på den sammen med en engelsk transkripsjon. Det gjelder særlig når informasjon går gjennom flere ledd eller er kopiert fra en håndskrevet lapp. Kombinasjonen av Buram, Sør-Darfur og et bekreftet landsbynavn begrenser søket bedre enn å legge en tilfeldig markør i midten av distriktet og anta at den viser familiens hjem.

Lærerne på utflukt i april 1981

Et fotografi fra Buram har en så alminnelig bildetekst at det er lett å bla forbi. Det viser staben ved gutteskolen på utflukt i april 1981. Mannen som tok bildet, var engelsklæreren Paul Wilson, som arbeidet ved skolen fra 1980 til 1982. Dette var altså kolleger han kunne møte igjen på jobb. For et tidligere skolebarn eller en etterkommer som søker etter bilder av lærere, kan et slikt gruppebilde ha større verdi enn et stort oversiktsfotografi av byen. I British Museums samling er bildet registrert med nummeret Af1981,18.228.

Et annet av bildene viser handelsmannen Ahmad Khojali, fotografert i Buram måneden etter. Wilson tok også et portrett av datteren hans, Sha'ardiya. I katalogen står det to mulige steder for portrettet av henne, Buram eller Nyala. Slektstilknytningen er sikrere enn opplysningen om hvor hun befant seg. Det er verdt å la den lille usikkerheten stå. To bilder ved siden av hverandre på en museumsside kan fortelle at menneskene kjenner hverandre, selv når de ble fotografert forskjellige steder og ikke var i rommet samtidig.

Wilson reiste rundt utenfor Buram også. Ved Rajaj fotograferte han arbeidet med å lage deler til en flettet matte. I en leir ved Umm Korara fotograferte han unge kvinner som hentet vann og lo sammen. Bildene inngår i den samme samlingen som lærerbildet, men det gjør dem ikke til bilder fra Buram sentrum. Derimot viser de hvem som levde i regionen rundt byen, og hva som gikk tapt når en katalog bare registrerte en matte eller en vannbeholder. Noen hadde laget tingen, andre hadde båret den, snakket sammen underveis og kommet hjem med den.

En forbindelse mellom Buram og Bergen

Etter årene ved gutteskolen ble Wilson antikvarbokhandler. I 1997 møtte han den sudanske samleren og forretningsmannen Mahmoud Salih. Wilson hadde da samlet omtrent 850 bøker om Sudan. Salih ba ham fortsette med arbeidet og utvide det til blant annet kart, bilder og dokumenter. På rundt ti år kom samlingen opp i over to tusen enheter. Materialet ble deponert ved Universitetet i Bergen i 2006. Det er en uventet norsk forbindelse til læreren som hadde fotografert kollegene sine i Sør-Darfur et kvart hundreår tidligere.

Salih valgte Bergen blant annet på grunn av kontakten med historikeren Anders Bjørkelo og universitetets mangeårige Sudan-forskning. Planen var at samlingen skulle kunne flyttes til Sudan når forholdene tillot det. For den som vil undersøke Buram fra Norge, er det nyttig å vite at det dreier seg om to forskjellige samlinger. De omtalte fotografiene fra skolen og av familien Khojali er katalogisert i London. I Bergen er det en større Sudan-samling med bøker og annet materiale som Salih og Wilson fikk samlet. På universitetsbibliotekets plattform Marcus kan man søke i beskrivelser og finne digitaliserte verk.

Et av verkene biblioteket i Bergen viser fram, handler om lokale jordbrukssystemer og kunnskaper i Sudan. Det ble utgitt ved Universitetet i Khartoum i 1994. Det er et eksempel på hva som finnes ved siden av reisendes beretninger i en slik samling. Sudanske forskere skrev selv om hvordan folk forvaltet jorda. Et fotografi kan vise redskapet i bruk, mens en jordbruksstudie kan forklare hvorfor familien valgte å sette én vekst på ett jordstykke og en annen på et annet. Sammen gir de flere innganger til livet i regionen.

Det enkelte verket i Bergen har dessuten beholdt nummeret Wilson ga det. Den som finner en kort henvisning i en eldre litteraturliste, kan derfor bruke nummeret til å finne rett utgave selv om tittelen er skrevet litt annerledes i katalogen.

Kornet som før gikk nordover

Buram forsynte både Nyala og Ed Daein med korn. Peanøtter var også en viktig avling. En handelsundersøkelse fra Darfur beskriver hvordan Buram i de gode forsyningsårene hadde hatt noen av regionens laveste kornpriser. Det var en fordel for kjøperne, men bønder som ville selge et større overskudd, var avhengige av kunder andre steder. En god innhøsting var bare den første betingelsen. Noen måtte kunne samle kornet, få hentet det og betale en pris som dekket både dyrkingen og veien videre.

Under krigene på 2000-tallet endret varestrømmen seg. Forbindelsene til Nyala og Ed Daein ble brutt i perioder. Det gjaldt også forbindelsen til Western Goz, som tidligere hadde forsynt Buram med korn. Til slutt måtte kjøpmenn hente forsyninger helt fra markedet i El Obeid i Kordofan, til en langt høyere kostnad. Et sted som før hadde solgt korn ut av regionen, hadde dermed blitt avhengig av korn som kom den andre veien. På et enkelt kart over dyrkingsforholdene ville regnet og jorda fortsatt ha sett omtrent like gunstige ut. Kartet ville ha manglet det viktigste som hadde endret seg for kjøperen.

I 2006 fikk familiene kjenne en særlig vanskelig kombinasjon. Prisene de kunne få for peanøtter eller husdyr, hadde falt, samtidig som kornet de måtte kjøpe, var blitt dyrt. Det hjelper lite at familien eier et salgbart dyr hvis den trenger flere dyr enn før for å kjøpe den samme sekken med korn. De som fulgte handelen i Buram beskrev dette i en egen del av undersøkelsen. Erfaringene gjør det lettere å forstå hvordan sult kunne ramme et tidligere overskuddsområde uten at all jordbruksaktivitet hadde opphørt.

Regnet i april og den tørre måneden etterpå

Fra vekstsesongen i 2009 finnes en annen sjelden detalj fra Buram. En gjennomgang av avlingene i Sudan registrerte kraftig regn i de sørvestlige delene av distriktet allerede i april. Mai ble deretter svært tørr. Lenger ut i sesongen kom regnet mer regelmessig i store deler av Sør-Darfur. For folk som ser på en årsoversikt flere år senere, kan disse månedene lett gå opp i et gjennomsnitt. Den som skulle avgjøre når en åker kunne sås, måtte leve gjennom dem i riktig rekkefølge.

Det er forskjell på et regn som fukter jorda én dag, og flere regn som gjør at spirene kan vokse videre. En bonde som må så på ny etter et avbrudd, trenger både ekstra frø og tid til arbeidet. Det samme gjelder vurderingen av beitemark. Grønt gress tidlig på året kan gi et godt førsteinntrykk av sesongen, men dyrene trenger også mat og drikke gjennom ukene som følger. I rapporten ble nedbøren sammenholdt med hvordan vegetasjonen faktisk utviklet seg. På den måten kunne forskerne skille mellom et godt regnskyll og en sammenhengende vekstsesong.

Når Buram havner i en nyhetsmelding

Det finnes også et Buram i Sør-Kordofan ved Nubafjellene. Familier derfra har i ulike perioder søkt tilflukt i Sør-Sudan. Det er et annet sted enn byen ved gutteskolen i Wilsons album. Søk på det korte navnet alene kan blande sammen sykehus, lokale myndigheter, flom og fordrivelse fra to ulike deler av Sudan. Dersom et brev nevner læreren, kjøpmannen eller et lokalt marked i Sør-Darfur, er Nyala et bedre regionalt holdepunkt enn stedsnavn fra Nubafjellene.

I en reportasje fra 2024 lot Radio Tamazuj folk i Buram i Sør-Darfur fortelle om mangelen på helsepersonell og medisiner. Innbyggere opplyste da at sykehuset hadde måttet innstille arbeidet. Det er en datert opplysning om hva familier opplevde under krigen, med en annen tidshorisont enn skolens gamle fotoalbum eller oversikten over regnet i 2009. På tvers av disse kildene finnes det likevel noe gjenkjennelig. Mennesker i Buram har brukt byen som arbeidssted, salgssted, skole og det stedet de ventet å få hjelp når noen ble syke. Alle disse forbindelsene forklarer hva et lite regionsenter betyr for dem som bor rundt det.

Når er det varmest ved Buram?

Mai er varmest i klimagrunnlaget for Buram, med 32,4 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I januar er tilsvarende tall 23,9 °C. I august faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 153 millimeter i måneden. Januar ligger i den andre enden med rundt 0 millimeter. Omtrent 29 prosent av hele årsmengden faller i august alene.

PeriodeMiddeltemperaturNedbør i perioden
Desember–februar24,9 °C0 mm
Mars–mai31,4 °C34 mm
Juni–august28,2 °C360 mm
September–november27,2 °C139 mm

Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.

Hvor stort er byområdet rundt Buram?

Vi har ikke funnet noen lokal folketelling som bekrefter at mer enn en halv million mennesker bodde på dette lille arealet i 2025. Tallene nedenfor kommer fra en sammenlignbar FN-modell og gjelder polygonet som bærer Burams navn. Befolkningen i distriktet og dagens befolkning i byen må undersøkes med andre kilder.

FN anslår 537 169 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 25 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 21 500 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 7 kilometer øst–vest og 5 kilometer nord–sør.

I 1975 var anslaget for Buram om lag 93 000. Tallet for 2025 er omtrent 5,8 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.