Storbyguiden.net

Djibouti by – havn og sentrumsplasser ved Tadjourabukta

Djibouti by ligger ved Tadjourabukta og har samme navn som landet. Havna gjør byen til et transportknutepunkt, men de gamle sentrumsplassene er enklere å oppleve på en kort dag.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 738 192 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Djibouti» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Ryad-markedet i Djibouti by.
Ryad-markedet i Djibouti by (2012) Foto: Abass Chirdon · CC BY 3.0 · Tilpasset

Place du 27 Juin

Bykjernen rundt plassen, også kjent som Place Menelik, har eldre handelshus, kafeer og arkader som gir skygge. Ta runden tidlig og beregn korte gåetapper i varmen. Sjekk lokale regler før du fotograferer havn, tog eller offentlige installasjoner.

Tog og turer ut av byen

En historisk jernbanestasjon i sentrum og dagens passasjerstasjon mot Etiopia er forskjellige steder. Få nøyaktig avgangsstasjon bekreftet. Innsjøene Assal og Abbé ligger utenfor hovedstaden og krever egne veietapper og en lokalkjent arrangør.

Kontroller UDs regionspesifikke råd dersom du skal videre mot landegrensene. Se UDs reiseinformasjon for Djibouti.

En handelsby fra slutten av 1800-tallet

Djiboutis turistmyndighet daterer oppbyggingen av dagens by til perioden fra omkring 1886 til 1900. Sentrumsplassen og gatene rundt er dermed et forholdsvis ungt bymiljø ved en langt eldre handelsvei. Adenbukta og Rødehavet knytter kysten til både Afrikas horn og Den arabiske halvøy. Ser du på en arkade i sentrum, er det interessant å tenke på dens to helt konkrete oppgaver. Den skaper skygge i et varmt klima og gir samtidig butikker og møter en overgangssone mellom gaten og huset.

Ta en kort runde rundt den samme plassen i stedet for å fortsette rett gjennom sentrum. På litt avstand ser du bygningenes proporsjoner. Under arkadene blir forskjellene i innganger, søyler og passasjer tydeligere. Turistmyndighetene beskriver arkitekturen som formet av afrikanske, europeiske og mellomøstlige forbindelser. Å se hvordan bygningene faktisk brukes, gir mer mening enn å prøve å gi hvert vindu én bestemt geografisk opprinnelse.

Havet i den ene enden, Etiopia i den andre

På kartet ligger Djibouti by ved Tadjourabukta. Trekker du blikket vestover i stedet for ut mot havet, viser jernbaneforbindelsen hvordan byen også er knyttet til Etiopias innland. Det forklarer hvorfor et gammelt stasjonsmiljø hører naturlig hjemme i fortellingen om havnebyen. Mennesker og varer skulle videre etter at skipene hadde lagt til. Har du kort tid i sentrum, kan du velge å lese byen gjennom denne forbindelsen, fra handelsplassen til jernbanehistorien. Da kan Assal, Abbé og de store landskapsutfluktene få den lengre tiden de faktisk krever.

Hvor ligger Abdülhamid II Mosque i forhold til de andre stedene?

Toûr ‘Osbo ligger omtrent 4,4 kilometer sørvest for Abdülhamid II Mosque i luftlinje.

Abdülhamid II Mosque (moské). I arkitekturen finner du trekk fra osmansk arkitektur.

Hvorfor ble havnebyen bygd akkurat her?

Fra en kafé i dagens sentrum er det vanskelig å forestille seg hvor ung byen er. Frankrike hadde først sitt administrative tyngdepunkt på den andre siden av Tadjourabukta, i Obock. I 1890 besluttet den franske guvernøren Léonce Lagarde å flytte administrasjonen til halvøya ved dagens hovedstad. Terrenget hadde våtmarksområder mellom høyere partier. Da Djibouti i 1896 ble hovedsete for kolonien Côte française des Somalis, var det derfor flere små høyder som måtte knyttes sammen med veier. En av forbindelsene som samlet de ulike delene av byen ble påbegynt i 1898.

Dette forklarer hvorfor gamle beskrivelser gjerne bruker ordet plateau. Plateau de Djibouti var et sentrum for administrasjonen. Plateau du Marabout fikk økonomisk betydning med jernbanestasjonen. På Plateau du Serpent lå blant annet boliger. Ordene beskriver steder med ulike oppgaver i byen, og har lite med de store, øde høylandsplatåene man forbinder med bilder fra innlandet å gjøre. Hvis du finner et gammelt bykart, kan du prøve å plassere høydene før du leter etter moderne gatenavn. Da får du med deg hvilke reisende byplanen var tegnet for, fra mannen på vei til kaia til den som skulle møte noen ved et kontor i sentrum.

Jernbanen var heller ingen tilfeldig tilføyelse til en ferdig hovedstad. Det etiopiske jernbaneselskapet ble opprettet samme år som Djibouti ble administrativt sentrum. Dermed fikk handelen over havet og handelen med høylandet to tydelige retninger. I en periode kunne en reisende som kom sjøveien, vente på tog videre mot Etiopia i de samme gatene der det nå finnes forretninger og kafeer. Tiden mellom ankomst og videre reise må ha vært minst like viktig for handelsstanden som selve anløpet.

Det indiske huset og plassen med to navn

Place du 27 Juin har navn etter landets uavhengighetsdag. Place Ménélik er det eldre navnet. Her finnes et særpreget holdepunkt for dem som vil forstå mer enn hvor de nærmeste kafeene ligger. Se etter det som i landets kulturminnebeskrivelse heter Maison indienne. De små tårnene og balkongene er knyttet til håndverkere fra det indiske subkontinentet. Fra havnas perspektiv var det kortere vei til slike håndverkstradisjoner enn man kanskje skulle tro ut fra et kart over Afrika alene. Båtene som anløp, fulgte et handelsområde som fortsatte forbi Adenbukta og langt ut i Indiahavet.

Aksen over plassen leder dessuten mot et bygg som begynte som kolonialadministrasjonens sekretariat og senere fikk funksjon som rådhus. Det gir to svært forskjellige grunner til å se opp fra fortauet. En detalj på en balkong kan fortelle noe om håndverkernes reisevei, mens plasseringen av rådhuset forteller hvor myndighetene ønsket at blikket skulle ende. Den historiske bykjernen står på Djiboutis foreløpige liste over mulige verdensarvsteder. Beskrivelsen er tilgjengelig som bakgrunn for en spasertur selv om forslag på denne listen ennå ikke er innskrevet som verdensarv.

Place Mahmoud-Harbi er en annen plass enn den ved rådhuset. På eldre kart kan den stå som Place Rimbaud. Her finner du markedsliv, og minareten ved den store moskeen er et synlig holdepunkt. Ta gjerne formiddagen i to etapper. Se først detaljene rundt den ene plassen mens du er opplagt, og bruk den andre til å gjøre et konkret ærend eller spise. Når solen står høyere, er det mer behagelig å kjenne igjen et tak eller en minaret enn å måtte stoppe i hvert gatekryss for å lete etter et navn på telefonen.

Husk gjerne også navnet Ambouli når du sitter i skyggen ved en av plassene. Vann fra kilden ved Ambouli gjorde det mulig å holde liv i grønne områder i den tidlige byen. Yemenske akasietrær var blant vekstene som preget dem. Det er en mindre synlig del av byplanen enn en arkade, men en like konkret forutsetning for å kunne møtes ute i denne varmen. Den som trenger en lang lunsjpause kommer antakelig til å sette større pris på de to detaljene enn på mange av byens monumenter.

En fiskerett på veien mellom Afrika og Jemen

Vil du forstå hvor tett byen er bundet til den andre siden av vannet, er en fiskelunsj et godt sted å begynne. I Djibouti er det restauranter som fører jemenittisk kjøkken og serverer grillet fisk med flate brød. Navnet moukbassa kan dukke opp når du leter etter et slikt spisested. Det franske ordet galette i en lokal beskrivelse viser her til brødet eller leiven som serveres sammen med fisken. Den som forventer en bretonsk pannekake etter å ha lest menyen hjemmefra, vil få en ganske annen rett på bordet.

Spør hva slags fisk som er tilgjengelig før du bestemmer deg. Hvis fisken serveres hel, er det også greit å vite om prisen gjelder en fisk dere kan dele eller én porsjon med tilbehør. Brødet gjør det enkelt å dele et måltid uten å måtte bestille nøyaktig den samme tallerkenen til alle. De gamle handelsforbindelsene blir forunderlig konkrete når man først ser et hus med sørasiatiske detaljer, deretter spiser fisk tilberedt på jemenittisk vis og til slutt planlegger en togreise opp til Etiopia. Det er tre ulike forbindelser som fremdeles kan merkes i én og samme by.

Den gamle stasjonen og avgangen fra Nagad

Den opprinnelige jernbanestasjonen ble lagt på Plateau du Marabout. Bygningen besto av et midtparti til stasjonsfunksjonen og to sidepaviljonger for administrasjon. Den sier noe om hvor viktig det var å holde oversikt over både gods, reisende og driften av banen. Men området du leser om i byens kulturminnebeskrivelse, er et annet sted enn avgangen til Addis Abeba på den nyere jernbanen. Turistmyndighetene oppgir Nagad som avgangsstasjon for denne reisen. Bruk derfor to ulike navn dersom du vil se den gamle stasjonen én dag og ta toget den neste.

En internasjonal togreise krever litt mer forarbeid enn en tur fra sentrum til en strand. Bekreft avgang med operatøren, hvor tidlig du skal møte og hvilke reisedokumenter som gjelder for din reise inn i Etiopia. Skriv både avgangsstedet og ønsket stopp på billetten eller bestillingen du viser til sjåføren. Franske, engelske og lokale skrivemåter for stasjonene kan avvike litt. Dersom du skal hentes i Addis Abeba, be også verten om å bruke ankomststasjonen som møtested. Å si at du kommer «til hovedstaden» er mindre presist enn det høres ut.

En dag til sjøs ved Moucha og Maskali

Ved innløpet til Tadjourabukta ligger Moucha, omtrent femten kilometer utenfor hovedstaden. Øya har mangrovevegetasjon, og i farvannet rundt finnes koraller. Maskali ligger like ved. Ordet Moucha brukes av og til om mer enn én av småøyene, så det er verdt å spørre hva båtturen faktisk inkluderer. En tur til et sted der man kan gå i land, en tur til mangroven og en tur spesielt lagt opp for dykking gir helt ulike dager, selv om de selges under nesten det samme navnet.

På en dag med god sikt kan det være vanskelig å forstå fra land hvor stor forskjell vind og bølger gjør for en liten båt sammenlignet med handelsskipene ute i leden. Be arrangøren bekrefte både utreise, retur, redningsutstyr og hva dere gjør dersom forholdene endrer seg. For et reisefølge der bare noen skal dykke, er det også viktig å vite hvor de andre kan oppholde seg og om det finnes skygge. Mangrove på et kart betyr ikke automatisk at området der båten setter dere av, har et skyggefullt sted å vente.

Obock og Tadjoura på den andre siden av bukta har andre utgangspunkt for turer, og innsjøene i innlandet krever igjen en egen kjøreetappe. Med kort tid i byen ville jeg gitt Moucha eller en tur til innsjøene hver sin dag. Det gir både tid til en tidlig avgang og en kveld tilbake i sentrum uten å måtte jage fra en brygge rett over i en lang biltur.

Når er det varmest ved Djibouti by?

Juni er varmest i klimagrunnlaget for Djibouti by, med 34,1 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I januar er tilsvarende tall 24,3 °C. I april faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 48 millimeter i måneden. Juni ligger i den andre enden med rundt 7 millimeter.

PeriodeMiddeltemperaturNedbør i perioden
Desember–februar24,6 °C29 mm
Mars–mai28,5 °C109 mm
Juni–august33,9 °C53 mm
September–november29,3 °C76 mm

Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.

Klokkeslett i Djibouti by. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 14.00 i Djibouti by den 15. januar 2027 og 13.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.

Hvor stort er byområdet rundt Djibouti by?

FN anslår 738 192 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 77 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 9 600 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 13 kilometer øst–vest og 10 kilometer nord–sør.

I 1975 var anslaget for Djibouti by om lag 76 000. Tallet for 2025 er omtrent 9,7 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.