Byen og leirområdene
Navnet El Fasher kan brukes om byen eller om hendelser i et større område i Nord-Darfur. Steder knyttet til fordrevne kan ligge utenfor selve bebyggelsen. Se etter sted, dato og hvem som har bekreftet en opplysning i humanitære meldinger.
Ved kontakt med personer i området
Kommunikasjon kan være avbrutt. Bruk en avtalt kontakt utenfor området og la være å dele sensitiv stedsinformasjon offentlig når du leter etter pårørende. Lokale institusjoner og veier på eldre kart er ingen bekreftelse på fungerende tjenester.
UD fraråder alle reiser til Sudan og oppfordrer norske borgere til å forlate landet. Se UDs reiseinformasjon for Sudan.
Hovedstaden i et eldre sultanat
Darfur var et sultanat lenge før delingen i dagens sudanske delstater. El Fasher var sete for sultanene, og palasset som knyttes til Ali Dinar står i Sudans museumsoversikt som et konkret spor etter dette politiske sentrumet. En historisk beskrivelse av en hoffgjenstand, et husholdningsredskap eller en seremoni kan derfor ha en mer presis forbindelse til en bestemt institusjon enn et generelt stedsnavn som «vestlige Sudan». Når man leser et eldre kart, bør man likevel skille mellom byen, sultanatets skiftende grenser og den nåværende delstaten Nord-Darfur.
Hva en museumsregistrering kan fortelle
Kulturdepartementets oversikt forklarer hva som var registrert og hvilken periode museet var ment å formidle. FNs dokumentasjon om volden i og rundt El Fasher handler om en annen tid og en annen oppgave. Å lese de to kildene ved siden av hverandre gjør det mulig å beholde byens egen historie uten å forveksle den med en beskrivelse av forholdene nå. Den ene kilden bekrefter ikke at noe kan besøkes, og den andre kan ikke alene forklare hvordan byen ble til.
For mennesker med tilknytning til området er den geografiske presisjonen særlig viktig. Et fotografi som er merket El Fasher kan vise selve sentrum, et sted i omegn eller en tidligere boplass knyttet til byen som nærmeste kjente navn. Skill mellom det som står skrevet bak på bildet og det en senere katalog har lagt til av tolkning.
I beskrivelser av palassmuseet kan en gjenstand være knyttet til sultanens hushold, mens en annen registrerer arbeid, håndverk eller politiske forbindelser i sultanatet. Proveniens er særlig viktig her. Et sted angitt som El Fasher kan være stedet gjenstanden sist ble utstilt, selv om den ble laget et annet sted i Darfur og senere kom til byen.
To kobbertrommer og en rød kappe
Ved inngangen til Ali Dinars palassmuseum sto det to store kobbertrommer. Da en reporter besøkte El Fasher i 2010, slo museumsverten på dem for å vise hvordan de lød. Trommene hadde kunngjort herskerens avgjørelser. I en monter hang den røde kappen sultanen brukte ved slike anledninger. Den som sto ute i byen behøvde ikke å se kappen eller sultanen for å vite at noe skulle meddeles. Lyden bar budskapet ut av palasset. Det er en sjelden skildring av hvordan hovedstaden kunne høres ut, bevart fordi en vert valgte å la en besøkende lytte.
El Fasher ligger i det vestlige Sudan, langt fra hovedstaden ved Nilen. Sett fra Khartoum kan Darfur fort havne ute i kanten av kartet. Fra hoffet her så landet ganske annerledes ut. Det var til El Fasher folk kom for å møte sultanen. Etableringen av et fast sete under sultan Abd al-Rahman al-Rashid mot slutten av 1700-tallet ga dette stedet en rolle det beholdt under senere herskere. Ali Dinar var den siste sultanen og døde i 1916. Palasset som bar hans navn, hører altså hjemme sent i historien om Darfur som eget rike.
Sett de to tingene ved museumsinngangen ved siden av hverandre. En kappe er laget for én kropp og forteller noe om hvordan herskeren ønsket å fremstå. En tromme har sitt publikum langt utenfor rommet den står i. Sammen gjør de det lettere å forstå at palasset både var en bolig og et sted der andre fikk sine liv avgjort. Beskrivelsen er fra før den nåværende krigen. Den forteller hvordan samlingen ble vist den gangen. Skjebnen til hver av gjenstandene etter beleiringen er et eget spørsmål.
Keramikk fra et atelier i Nord-Darfur
Da kunstneren Mohamed Ahmed Rashid fikk spørsmål om hvorfor han arbeidet med leire, trakk han fram landskapet omkring seg og gleden ved fargede glasurer. Han hadde også arbeidet med maleri og tekstilmønstre. Det er verdt å ha i bakhodet når man ser fotografiet av ham med et keramikkarbeid i hendene i El Fasher. Formen er bare én del av det han laget. Overflaten kunne også bære farger og mønstre, omtrent som et lerret eller et stykke tøy, men nå måtte de fungere hele veien rundt gjenstanden.
Rashid vokste opp i El Fasher, studerte kunst i Khartoum og underviste senere ved universitetet hjemme. Han stilte ut både i hovedstaden, i Nyala og i Um Kadada. Disse stedene tegner et annet kart over Darfur enn hoffets kart. Her er det en students reise til utdanning, en lærers vei hjem og kunstverk som fikk publikum i flere byer. I et intervju fra 2012 snakket han selv om dette arbeidet. Bildet viser en yrkesutøver som vurderer et eget verk. Den detaljen forsvinner lett dersom alt håndlaget fra regionen får den samme merkelappen «tradisjonelt håndverk».
Fra bestemors matte til en bestilling på markedet
Et fotografi fra januar 2015 viser en mann med flettet hatt på markedet i El Fasher. Fotografen hadde også møtt kvinnen som laget hatten. Hun het Halima Adam, kom fra Korma og bodde i Abu Shouk etter å ha måttet forlate hjemstedet. Hjemme hadde bestemoren lært henne å flette matter. I leiren kunne hun bruke den samme ferdigheten til flere slags varer. Hun laget kurver, matter og lokk til matfat, og fikk også bestillinger fra faste kunder. Inntekten hjalp henne å holde barna på skolen.
Matlokket er kanskje det mest talende av arbeidene. Formen skal passe over et fat, være lett å løfte og kunne brukes mange ganger. Familien som trengte et nytt lokk, kunne kjøpe det hos noen som kjente bruken fra sitt eget kjøkken. Et annet av fotografiene fra Abu Shouk viser Hawa Ali i ferd med å flette et slikt lokk av palmeblad. Til bryllup og sammenkomster hadde flettede gjenstander også en plass blant tingene som skulle finnes frem når flere hushold møttes. På bildet av hatten ser vi den andre enden av arbeidet. Der har en gjenstand allerede funnet en som bruker den.
Markedet i selve Abu Shouk hadde sine egne forbindelser med byen. En skohandler fortalte i 2012 at han hadde kommet fra Jebel Marra, hvor han hadde studert Koranen. Skoene kjøpte han fra El Fasher og Khartoum for å selge dem videre. Det var kunder, forklarte han, men mange hadde lite å kjøpe for. Mellom bodene med klær og husholdningsvarer fantes det også utsalg for telefonkort og taletid. For folk som hadde slekt på flere steder, kunne penger til en telefonsamtale være et like gjennomtenkt innkjøp som et par sko. Reportasjene er fra den langvarige fordrivelsen som gikk forut for krigen som brøt ut i 2023. Mange familier i og rundt El Fasher hadde da allerede måttet begynne på nytt én gang.
Vannet som kom i korte perioder
I en eldre byprofil fra FN-Habitat deler små drosjer gatene med hestekjerrer som frakter vanntønner. Eslene bar varer og vann til husholdene. Dette er lett å lese som en pittoresk gatescene. Se heller etter lasten. For kunden var det en del av vannforsyningen som kom på hjul. Mengden en kjerre kunne ta med, prisen på leveransen og plassen til å oppbevare vann hjemme hadde betydning lenge etter at kusken hadde kjørt videre. Slik blir den tørre årstiden en ganske konkret del av hverdagen i byen.
Utenfor El Fasher går Wadi El Ku gjennom jordbruksland. En wadi kan ligge tørr lenge og føre store mengder vann i regntiden. Jord i nærheten av løpet får likevel ikke nødvendigvis vann. Det erfarte bonden Aziza, som fortalte FNs miljøprogram om åkeren sin nær byen. Før et lokalt vannprosjekt nådde flomvannet ikke fram til jorda hennes. Da vannet ble fordelt over større arealer, kunne hun dyrke blant annet okra, sesam, vannmeloner og tomater i tillegg til korn. Hun knyttet avlingen direkte til skolegang. Tre av barna hennes studerte i Khartoum da hun ble intervjuet.
Oppstrøms og nedstrøms beskriver også et forhold mellom naboer. Det en familie får av vann fra en kortvarig flom, er til dels avhengig av hva som er gjort lenger oppe. I prosjektet møttes landsbyråd for å drøfte fordelingen, blant annet mellom dem som dyrket jord og dem som holdt dyr. Det fantes både jord der folk kunne så hirse når regnet kom, og lavere, fuktigere partier der bøndene hadde andre muligheter. Derfor kan de store svingningene gjennom året merkes på både tilgangen på korn og utvalget av ferske grønnsaker. En årssum for nedbør sier lite om hvilken jord som faktisk fikk vann.
Da El Fasher ble avskåret
De eldre reportasjene viser El Fasher som en by som var avhengig av daglige forbindelser utad. Kurver fant kjøpere på markedet, sko kom inn fra andre byer, og mat kom fra jorda langs wadien. Under den lange beleiringen ble det livsfarlig for folk å skaffe selv det mest nødvendige. Rapid Support Forces, ofte forkortet RSF, tok byen i slutten av oktober 2025. FN har dokumentert omfattende overgrep mot sivile. Året etter fortalte innbyggere som var kommet seg ut, om alvorlig sult, savnede familiemedlemmer og skoler som hadde vært brukt til internering. Det som på et gammelt kart er merket «skole», fikk dermed en helt annen betydning for familiene som levde gjennom dette.
For en familie med røtter i Darfur kan også et tilsynelatende enkelt spørsmål om hjemby ha flere riktige svar. Korma kan være stedet der en kvinne vokste opp, Abu Shouk stedet der hun oppdro barna, og El Fasher byen der kundene kjente henne ved navn. Et fotografi med bare «El Fasher» på baksiden kan romme alle tre forbindelsene. Det er slike spor, sammen med vitnesbyrdene fra dem som overlevde og dokumentasjonen av dem som fortsatt er savnet, som gir byen en historie utover skiftende anslag for innbyggertallet.
Når er det varmest ved El Fasher?
Juni er varmest i klimagrunnlaget for El Fasher, med 31,5 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I januar er tilsvarende tall 19,7 °C. I august faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 103 millimeter i måneden. Januar ligger i den andre enden med rundt 0 millimeter. Omtrent 43 prosent av hele årsmengden faller i august alene.
| Periode | Middeltemperatur | Nedbør i perioden |
|---|---|---|
| Desember–februar | 20,8 °C | 0 mm |
| Mars–mai | 28,8 °C | 8 mm |
| Juni–august | 29,6 °C | 181 mm |
| September–november | 26,6 °C | 49 mm |
Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.
Hvor stort er byområdet rundt El Fasher?
Tallene nedenfor beskriver byområdet i FNs geografiske modell. Etter beleiringen og masseflukten ga humanitære organisasjoner et langt lavere anslag for hvor mange som faktisk oppholdt seg i byen. I oktober 2026 oppga Amnesty International færre enn 70 000 mennesker med henvisning til disse organisasjonene. Tidspunkt, metode og geografisk avgrensning er forskjellige. Differansen mellom tallene kan ikke brukes til å beregne hvor mange som er drept eller savnet.
FN anslår 633 077 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 70 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 9 000 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Den lengste utstrekningen går nord–sør, omtrent 13 kilometer. Fra ytterkant til ytterkant i øst–vestlig retning er det omtrent 9 kilometer.
I 1975 var anslaget for El Fasher om lag 132 000. Tallet for 2025 er omtrent 4,8 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.
