Storbyguiden.net

Evaton – lokalhistorie i Vaal-området

Evaton ligger sør for Johannesburg i Sedibeng-distriktet. Området tilhører Emfuleni og er del av den tette bebyggelsen mellom flere historisk forskjellige steder i Vaal-regionen.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 773 229 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Evaton» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Varselskilt langs motorvei N1 nær Evaton i Sør-Afrika.
Varselskilt langs motorvei N1 nær Evaton i Sør-Afrika (2018) Foto: Ossewa · CC BY-SA 4.0 · Tilpasset

Hvilket sted i Sedibeng?

Evaton, Sebokeng og Sharpeville er egne steder. Få seksjon, gate og kommune når du skal til en lokal organisasjon. Folketallet for det sammenhengende byområdet følger ikke nødvendigvis samme grenser som bydelen i en adresse.

Planlegg et historiebesøk

Sharpeville Memorial omtales ofte i samme regionale kulturguider. Det ligger i Sharpeville. Skal du både møte noen i Evaton og besøke minnesmerket, avtal transport mellom de to stedene og sett av tid til selve minnestedet.

Hva det innebar å eie tomta

Evaton ble grunnlagt i 1904. Sedibeng-distriktets kulturarvoversikt bruker uttrykket «freehold township». Det beskriver et viktig trekk ved stedet. Svarte innbyggere kunne eie tomtene sine, i en tid da slike rettigheter var sterkt begrenset andre steder. Senere politikk presset mange eiere til å selge. De to opplysningene hører sammen. Å ha et dokument på egen grunn ga familier et annet utgangspunkt, uten å skjerme dem fra myndighetenes inngrep.

Vil du forstå den lokale historien, er det verdt å begynne nettopp med eierskapet. På kartet fremstår gaten og tomta som alminnelige linjer. I en familiehistorie kan de samme linjene handle om arv, tap eller retten til å bli værende. En lokal formidler kan ha egne eksempler på hvilke institusjoner som har båret denne hukommelsen videre. Distriktets beskrivelse forteller også om kirkens rolle da folk protesterte og forhandlet om boforhold og andre spørsmål i Vaal-området.

Hvem som fikk gå på skole

En annen inngang går gjennom utdanning. Wilberforce Institute fikk sitt hjem i Evaton tidlig på 1900-tallet. Navnene Charlotte og Marshall Maxeke er knyttet til skolens forhistorie, og den afrikanske metodistiske episkopalkirken bidro til etableringen. Sammen med historien om grunneiendom gir skolen et fyldigere bilde av det tidlige Evaton. Familier og organisasjoner var med på å forme lokalsamfunnet på flere måter før de senere politiske konfliktene som oftest får mest plass. Spør om instituttets lokale historie når du er invitert til byen. En skole eller menighet kan ha dokumenter og minner som er minst like interessante som et offentlig monument.

Verdensarv ved Evaton

Sharpeville Graves site A inngår i «Human Rights, Liberation and Reconciliation: Nelson Mandela Legacy Sites». Den samlede oppføringen på verdensarvlisten går tilbake til 2024. UNESCOs kartpunkt ligger rundt 16 kilometer fra bypunktet ved Evaton i luftlinje, mot sør.

En kjøkkenhage kunne bety valgfrihet

Et skjøte i Evaton var mer enn et bevis på en adresse. For en familie som hadde arbeidet på andres grunn, kunne en egen tomt gi rom for å dyrke mat og selge en del av avlingen. Det ga ikke alle den samme økonomiske tryggheten, men det påvirket hvilken lønn familien kunne si ja eller nei til. Den som hadde noe av maten hjemme, sto i en annen stilling overfor en arbeidsgiver enn den som måtte kjøpe hvert eneste måltid. Når historikere beskriver Evaton som et særlig sted i Sør-Afrikas industrihistorie, handler det også om disse små jordstykkene.

En studie ved University of the Witwatersrand fulgte overgangen fra jordbruk til lokal næringsvirksomhet i perioden fra tidlig på 1900-tallet til 1960-årene. Blant dem som startet egne virksomheter var mennesker med bakgrunn som forpaktere, selvstendige bønder og folk med utdanning. En familie kunne endre hva den levde av uten å gi opp ønsket om å bestemme over eget arbeid. Det er en annen vei inn i Vaal-regionens historie enn den man får ved å begynne med de store industriarbeidsplassene i Vereeniging og Vanderbijlpark.

Også eiendomsretten hadde klare begrensninger. En familie trengte penger for å kjøpe en tomt, og senere myndighetsinngrep gjorde det vanskeligere å holde på jorda. Dermed forteller en tinglyst grenselinje bare en del av historien. Hvis du leser en lokal familieberetning, se etter hvem som eide grunnen, hvem som faktisk bodde der og hva de brukte den til. Et svar som bare sier at noen «kom fra Evaton», kan romme flere generasjoner med samme gateadresse og svært forskjellige livsgrunnlag.

Charlotte Maxeke og skolen med et amerikansk navn

En korreise fikk betydning for utdanningshistorien sør for Johannesburg. Charlotte Maxeke reiste til USA med et kor og studerte ved Wilberforce University i Ohio, en institusjon med røtter i African Methodist Episcopal Church. Hun fullførte en naturvitenskapelig grad og møtte Marshall Maxeke der. Senere arbeidet de sammen med utdanning i Sør-Afrika. I Evaton ble Wilberforce Institute etablert i 1908. De to institusjonene hadde med andre ord både navn og forbindelser til kirken felles, men skolen i Evaton var et konkret svar på sørafrikanske behov.

Sedibeng-distriktet beskriver flere deler av skolen. Det fantes en grunnskole der lærerkandidater kunne øve seg, Jordan High School, praktisk yrkesopplæring, religionsundervisning og lærerutdanning. I engelske opplysninger kan den siste delen hete Normal Department. Det er et historisk navn på lærerutdanning, ikke en oppdeling i vanlige elever og elever som falt utenfor. En tidligere elev som forteller at han eller hun gikk på Wilberforce, kan derfor sikte til alt fra de første skoleårene til opplæring i et yrke eller et helt lærerløp.

Prøv å følge reisen til én enkelt lærer ut fra Evaton. Kunnskap som begynte på et klasserom her, kunne fortsette til et annet lokalsamfunn når den nyutdannede fikk sin første klasse. Det sier noe om hvorfor skolen fikk større betydning enn størrelsen på byen skulle tilsi. Det forklarer også hvorfor Charlotte Maxekes navn finnes i helt andre byer. En gate oppkalt etter henne i Bloemfontein eller et institusjonsnavn i Johannesburg er et hederstegn. Wilberforce i Evaton handler om arbeidet hun faktisk utførte her.

Hva kostet det å komme seg på jobb?

Evatons bussboikotter i 1950-årene handlet om mer enn prisen på én billett. Tenk på en person som skulle frem og tilbake til arbeid seks dager i uken. En liten økning på hver reise måtte bæres av lønnen igjen og igjen. Hvis passasjerene samtidig hadde lite å si om rutetider og forbindelser, kunne de miste både penger og arbeidstid. I en region der svarte familier hadde begrenset mulighet til å bosette seg nær jobben, var muligheten til å påvirke transporten en vesentlig del av hverdagen.

Evaton dukker ofte opp i samme bok som Alexandra fordi begge stedene opplevde langvarige bussboikotter. De var likevel ulike lokalsamfunn med egne konflikter og forhandlinger. Ved Evaton fantes det flere runder med protest i løpet av 1950-årene. En boikott som tok til i 1955, fortsatte i mange måneder. Samtidige beretninger viser at innbyggerne var uenige, og at konflikten fikk alvorlige følger også innad. Det blir derfor for enkelt å fortelle at «hele byen sluttet å ta bussen» og så gå rett til utfallet. For noen betydde beslutningen lang gange. Andre var avhengige av passasjerinntekter eller hadde få andre måter å komme til arbeid på.

Universitetet i Johannesburg-området har gjort forskning om Evaton og Alexandra tilgjengelig digitalt, og South African History Online har bevart en beretning publisert i 1957. Det er interessant å sammenligne betydningen av ordet passasjer i en slik beretning med kartets nøytrale bussymbol. Et kart viser at noen kan reise fra ett sted til et annet. Det forteller ingen ting om hvem som kunne fastsette prisen eller hvordan man ble hørt når forbindelsen ikke fungerte.

Small Farms og september 1984

Small Farms er et stedsnavn du vil møte i kilder om det som på engelsk heter Vaal Uprising. I 1984 skapte økte husleier og kommunale avgifter motstand i flere av lokalsamfunnene i Vaal-området. Den katolske kirken i Small Farms i Evaton ble et viktig samlingssted. Lokale organisasjoner hadde brukt kirkens lokaler også før september. I rettsprotokoller fra ettertiden blir vitner spurt om bestemte møter, hvem som kalte dem inn og hvilket rom de ble holdt i. Slik kan et ganske vanlig forsamlingslokale få en sentral plass i arkivet.

Det er verdt å skille mellom dette og hendelsen som har gitt Sharpeville verdensry. I Sharpeville gjaldt demonstrasjonen i mars 1960 passlovene. I Vaal-området i september 1984 sto boligkostnader, kommunale organer og lokalt selvstyre sentralt. Mange av de samme spørsmålene om hvem som fikk bestemme over innbyggernes liv går igjen, men mellomrommet på mer enn tjue år er viktig. Et besøk til et minnesmerke i Sharpeville erstatter derfor ikke en samtale om det som skjedde i Evaton, og en kartnål ved en kirke er ingen oppfordring til å gå inn under en handling i menigheten.

University of Pretoria har bevart avskrifter av forklaringene som ble gitt om møtene i Small Farms. De er leselige også uten bakgrunn i sørafrikansk rettshistorie, så lenge man husker hva slags tekst det er. Et stedsnavn kan bli gjentatt fordi spørsmålsstilleren vil vite om møtet foregikk i selve kirken eller i menighetssalen. Det betyr ikke nødvendigvis at det var to ulike møter. Noen ganger er en slik enkel forskjell det som får en muntlig familiehistorie og et formelt arkiv til å passe sammen. For en lokalhistorisk interessert besøkende kan det være et godt spørsmål å ha klart før man møter noen som selv husker strøket.

En dag i Emfuleni med en lokal vert

Ved et besøk i Evaton ville jeg prioritert én avtale om skolehistorien eller eiendomsforholdene fremfor å kjøre fra sted til sted på jakt etter minnetavler. Finn ut på forhånd om verten ønsker å møtes ved et institusjonsbygg eller tar imot i et privat hjem. Dersom en eldre slektning vil fortelle om en skolegang eller en bussreise, kan det være langt mer verdt å sette av tid til det enn å forsøke å dekke hele Vaal-triangelet på en ettermiddag. Spør før du tar opp lyd eller fotograferer et familiedokument.

For en som reiser med egne barn eller ungdommer, er det lett å gjøre historien konkret. Sammenlign hva en skoleelev, en pendler og en som solgte egne varer ville trengt av transport på den samme dagen. Avtal deretter det praktiske ved deres eget besøk, med fullt stedsnavn og retur fra den siste adressen. På den måten blir ikke dagens Evaton bare et middel til å fortelle om en tidligere tid. Det forblir et sted der folk fremdeles går på skole, arbeider og bestemmer hvordan de vil ta imot besøk.

Når er det varmest ved Evaton?

Januar er varmest i klimagrunnlaget for Evaton, med 21,7 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I juli er tilsvarende tall 9,4 °C. I desember faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 117 millimeter i måneden. Juli ligger i den andre enden med rundt 2 millimeter.

PeriodeMiddeltemperaturNedbør i perioden
Desember–februar21,5 °C307 mm
Mars–mai16,4 °C128 mm
Juni–august10,5 °C15 mm
September–november19,1 °C168 mm

Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.

Klokkeslett i Evaton. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 13.00 i Evaton den 15. januar 2027 og 12.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.

Hvor stort er byområdet rundt Evaton?

FN anslår 773 229 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 125 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 6 200 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Den lengste utstrekningen går nord–sør, omtrent 20 kilometer. Fra ytterkant til ytterkant i øst–vestlig retning er det omtrent 11 kilometer.

I 1975 var anslaget for Evaton om lag 291 000. Tallet for 2025 er omtrent 2,7 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.