Byen ved vannhjulene
Faiyum er navnet både på byen og det langt større området rundt den. Fayoum og Fayyoum er vanlige stavemåter på skilt og kart. Be om å bli kjørt til El Sawaqi dersom du vil begynne med de kjente vannhjulene i byen. Her dreier historien seg om hvordan vann blir løftet fra en lavere kanal til jord som ligger høyere. Hjulet utnytter vannets bevegelse til å løfte en del av vannet. Det er en løsning med en så konkret oppgave at den også fungerer som innføring til området for barn som er lei av å høre navn på faraoer.
Vannhjulet er blitt et symbol for provinsen. Spør lokalt hvilke hjul som kan ses i drift, og bruk resten av turen til å se på hvor vannet faktisk tar veien. På kjøreturen mot innsjøen passerer du dyrkede områder som er avhengige av en kontrollert tilførsel. Først når grøntbeltene tynnes ut, blir det tydelig hvor brått terrenget kan skifte. Ordet «oase» gir lett et bilde av en liten samling palmer rundt en kilde. Faiyum er et langt større, tett befolket jordbruksområde med byer, gjennomfartsveier og en hel økonomi knyttet til vannet.
En sjø med flere helt forskjellige adresser
Qarunsjøen ligger utenfor byen. Ber du bare om å få se sjøen, kan du ende ved et helt annet punkt på bredden enn du hadde tenkt. Noen kommer for en pause ved vannet, andre vil til landsbyen Tunis eller til tempelet Qasr Qarun. Finn riktig sted før du avtaler transport. Et gjestgiveri med Faiyum som adresse kan ligge nær landsbyen og langt fra byens vannhjul. Slik beliggenhet er perfekt hvis du skal tilbringe et par dager ved sjøen, men lite praktisk hvis du trodde at jernbanen eller bussene fra sentrum var rett rundt hjørnet.
Fra bredden kan du godt bruke en halvtime på å gjøre svært lite. Se på hvordan fargen på vannet endrer seg mot den fjernere siden, og legg merke til avstanden mellom bosetningene. Til et lengre måltid kan du spørre hva kjøkkenet tilbyr av mat fra landsbygda den dagen. Nasjonal turismeinformasjon framhever nettopp landsens egyptiske kjøkken som en del av opplevelsen i Faiyum. Et enkelt måltid med brød, grønnsaker og noe varmt fra kjøkkenet kan være en vel så naturlig del av ekskursjonen som enda et kort stopp for et fotografi.
I keramikernes landsby
Tunis på sørsiden av Qarunsjøen har et miljø av keramikere som har gjort landsbyen til et reisemål i seg selv. Et verkstedbesøk er mest givende når du har tid til å spørre hvordan varen du ser på, ble til. To skåler med samme form kan ha ulike motiver, og noe som ser enkelt ut langs kanten, kan kreve mange sikre bevegelser med penselen. Spør om fotografering dersom folk arbeider, og undersøk på forhånd om du vil delta i en aktivitet selv. Det å kunne kjøpe en kopp på stedet betyr ikke automatisk at et verksted tar imot uanmeldte grupper til undervisning.
Har du lyst til å kjøpe en gjenstand, er det lurt å prøve størrelsen mot det du faktisk skal pakke den i. Et bredt fat blir raskt et eget stykke håndbagasje. En liten skål er lettere å få hjem, og kan brukes til noe så enkelt som oliven på frokostbordet. Med en overnatting i landsbyen får du også tid til en ekstra tur innom dersom du vil tenke over kjøpet. Det er en annen måte å møte håndverket på enn å handle i løpet av et kvarter mens en sjåfør står med motoren i gang.
En helligdom ved kanten av jordbrukslandet
Qasr Qarun ligger mot den sørvestlige delen av innsjøen. Det er et særskilt arkeologisk mål der selve tempelbygningen er det viktigste å studere. Etter de åpne flatene ved sjøen er det rommenes dybde og forholdet mellom lys og mørke som gjør inntrykk. Egyptiske kulturminnemyndigheter beskriver hvordan sollys ved vintersolverv når inn mot helligdommen. Besøker du stedet en annen dag, gir denne opplysningen likevel en grunn til å se etter hvordan dørene og rommene ligger i forhold til hverandre.
Det går an å kombinere tempelet med en tur til Tunis når du har avtalt kjøreturen. Å legge ørkenlandskapet enda lenger vest til samme ettermiddag gir en helt annen reise. Undersøk hva slags kjøretøy og tillatelser som gjelder for turmålet når du bestiller. Spør spesielt hvor mye tid dere får til å gå på stedet. Et opplegg som nevner mange navn i samme linje, kan i praksis bety at mye av en kort vinterdag går med til transport.
Menneskene bak de malte ansiktene
På museer langt fra Egypt kan du møte blikket til mennesker fra Faiyum. I romersk tid lot enkelte familier ansiktet til den døde male på en tynn plate som ble lagt over ansiktet på den svøpte mumien. Når en slik plate henger alene på en vegg, ligner den et lite portrett bestilt til stua. Se den først for deg liggende vannrett, omgitt av linstoff. Da blir det tydelig at maleriet også hadde en oppgave ved begravelsen. Ett av de store funnstedene var Hawara, der Flinders Petrie gravde i to omganger rundt århundreskiftet 1900.
Et ansikt kan også fortelle noe om når bildet ble malt. Petrie Museum i London trekker fram portrettet de kaller «Red Youth», der frisyren og skjegget er blant sporene som gjør det mulig å tidfeste bildet til omkring 140–160 etter vår tidsregning. Se først på håret som ligger mot pannen, så på hvordan maleren modellerte kinnet med lysere og mørkere farge. Personen kan virke forbløffende nær. Likevel trenger man opplysninger om både funnsted og skikkene i romersk Egypt for å forstå hvordan bildet ble brukt. I museumssammenheng er «Faiyum-portrett» dessuten blitt et videre begrep. Et maleri med denne betegnelsen kan ha blitt funnet utenfor selve regionen.
Hawara før malernes tid
Ved Hawara finnes også et langt eldre kongelig gravanlegg. Amenemhat III hadde først forsøkt å bygge pyramide i Dahshur. Problemer med grunnen førte til at det ble valgt et nytt sted, ved innfallsporten til Faiyum. Det store anlegget ved pyramiden er blitt satt i forbindelse med «labyrinten» som vakte oppsikt blant greske forfattere. Her er det særlig viktig å skille mellom et bygg beskrevet i oldtiden og det en besøkende kan se i dag. Legg merke til hvilken del av en tegning som viser en rekonstruksjon, og hva som faktisk er målt opp i terrenget.
Sammenhengen med de malte portrettene er først og fremst geografisk. Mellomrikets konge og familien som la ned et portrett i romersk tid, levde med nærmere to tusen års mellomrom. En utflukt til samme sted kan altså handle om svært forskjellige Egypt. Hvis noen i reisefølget er interessert i portrettkunst, er det vel verdt å slå opp et par av museumsgjenstandene før turen. Den som har kommet for å se en pyramide, får da også en forklaring på hvorfor navnet Hawara siden har dukket opp på så mange etiketter under malerier.
Lamper og brev ved Kom Aushim
Karanis lå ved dagens Kom Aushim. Her avdekket utgravere fra University of Michigan fra 1924 til 1935 en by med templer, kornlagre, boliger og badeanlegg. Det er ikke nødvendigvis den største bygningen som har den beste historien. I bostedene fant de små lamper og spor av sot i veggnisjene der lampene hadde stått. Med den detaljen i minnet er det lettere å tenke seg et rom slik det var om kvelden, når dagslyset forsvant fra inngangen og bare en liten del av veggen var opplyst.
I Karanis ble det også funnet brev og regnskaper på papyrus. En innførsel om korn blir mindre abstrakt når du samtidig har sett hvor avlingen kunne bli lagret. På samme måte kan et vevd plagg, en leirkrukke og en leke fortelle om forskjellige mennesker i samme husholdning. Utgravningsprosjektets samling på nett er et godt sted å fortsette etter et besøk. Søk på Karanis når du vil finne tingene og på Kom Aushim når du skal forklare sjåføren hvilket område du vil til. Har du bare en kort dag med utgangspunkt i byen Faiyum, gir boligene og jordbruket ved Karanis en helt annen utflukt enn kjøringen vestover til Hvaldalen.
Hvor kommer vannfallet i ørkenen fra?
Ved Wadi el-Rayan ser du vann renne mellom to innsjøer. Innsjøene slik de ligger der nå, ble til i forbindelse med at vann fra Faiyums dyrkede områder ble ledet til denne forsenkningen i 1970-årene. Hensikten var blant annet å bremse stigningen i vannstanden i hovedforsenkningen og i Qarunsjøen. En del av dreneringsvannet kommer gjennom en tunnel. Vannfallet du fotograferer ute i ørkenen, hører altså til samme historie som vanningskanalene og de grønne jordene på veien ut av byen.
Prøv å legge turkartet ved siden av et bilde av fossefallet etterpå. El Sawaqi viser hvordan man kan løfte vann til et høyere nivå. Over jordene og videre mot innsjøene er problemet også å føre overskytende vann bort. Det er de to endene av samme arbeid. For fugler og andre dyr har innsjøene i mellomtiden blitt leveområder i seg selv, og Wadi el-Rayan har internasjonal status som våtmark. Den som reiser for å se fugler ved vannet og den som vil studere fossiler etter havdyr på tørr grunn, er derfor opptatt av to helt forskjellige tidsperioder i samme del av Faiyum.
På et lengre opphold kan du la vannet bestemme rekkefølgen på to svært ulike dager. Begynn inne i Faiyum mens du fortsatt har god tid til å se hvordan en kanal passerer hus, veier og dyrket mark. Legg turen til Wadi el-Rayan til en annen dag og se etter stedet der vannet fortsetter fra den øvre sjøen mot den nedre. Da får du fulgt både bruken av vannet og landskapet som mottar det. De to stoppene gir mer mening i denne rekkefølgen enn om vannhjulene må presses inn som siste punkt etter en lang dag i ørkenen.
En tidligere havbunn midt i ørkenen
Wadi al-Hitan, eller Hvaldalen, ligger i verneområdet Wadi el-Rayan. Det tørre landskapet rommer fossile skjeletter som forteller om overgangen fra landlevende forfedre til hvaler som levde i havet. Enkelte av disse tidlige hvalene hadde fortsatt små baklemmer. Det er lettere å forstå betydningen når man ser plasseringen i forhold til resten av skjelettet. Se etter forskjellen mellom det du kan kjenne igjen som ryggrad og de mindre knoklene som lettere kunne blitt oversett. Da gir selve formen en inngang til evolusjonshistorien, selv om du aldri har åpnet en bok om paleontologi.
Verden rundt skjelettene teller også. Fossiler fra andre organismer hjelper forskerne å forstå miljøet hvalene levde i. Følg besøksstiene, la funn ligge der de ligger og ta med vann og solbeskyttelse for en tur med lite skygge. UNESCO beskriver hvalfossilene og vernet av dalen. Vannfallene i Wadi el-Rayan er et annet stopp enn Hvaldalen. Reiser du med barn eller noen som helst vil unngå lange kjøreetapper, kan du velge bare ett av dem. Med litt mindre på programmet får du tid til både å se og forstå det underlige ved å stå på tørr bakke og lete etter bakbeina på en hval.
