Storbyguiden.net

Goma – byen mellom Kivusjøen og vulkanene

Goma ligger på nordbredden av Kivusjøen, ved grensen til Rwanda og nær vulkanen Nyiragongo. Byen ligger i en provins der konflikt har gjort både grensepasseringer og videre ferd uforutsigbare.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 809 601 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Goma» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Utsikt over Kivusjøen fra strandpromenaden i Goma.
Utsikt over Kivusjøen fra strandpromenaden i Goma (2025) Foto: Fiston bamela · Bildeinfo

Goma eller Gisenyi?

Gisenyi, også knyttet til navnet Rubavu, ligger på rwandisk side. De sammenhengende gatene kan se ut som én by på kartet, men en passering innebærer landegrense og egne bestemmelser. Bekreft land, bydel og side av grensen ved kontaktsøk.

Nyiragongo og forbindelsen sørover

Nyiragongo er både en vulkan og navnet på et territorium nord for byen. Bukavu ligger sør ved sjøen. Eldre forslag om vulkanturer eller rutebåt til Bukavu kan ikke brukes som grunnlag for reiser i dagens situasjon.

UD fraråder alle reiser til Nord-Kivu. Se UDs reiseinformasjon for Den demokratiske republikken Kongo.

Lavaen er en del av byhistorien

Goma er bygd i et vulkansk landskap ved nordenden av Kivusjøen. Utbrudd fra Nyiragongo har ved flere anledninger endret nabolag og ødelagt infrastruktur. På et flyfoto kan mørke partier derfor vise gamle lavastrømmer som går gjennom eller mellom senere bebyggelse. En slik flate er ikke alltid en park, tomt eller grøntareal slik den kan se ut på et enkelt bykart. Når ulike tiders bilder legges ved siden av hverandre, er det avgjørende å notere årstall. En gate som vises tydelig på det ene, kan ha mistet form eller blitt bygd opp igjen i en ny retning på det neste.

Fire stedsnavn ved den nordlige sjøbredden

Goma og naboområdene i Nord-Kivu ligger i DR Kongo. Gisenyi og det administrative navnet Rubavu viser til rwandisk side. Virunga på et kart kan vise til en større naturregion, et verneområde eller en referanse brukt av en institusjon. Disse stedsnavnene opptrer ofte samlet i beskrivelser, selv om de hører til ulike land og geografiske nivåer. Dersom du tolker et eldre bilde av sjøen eller vulkanene, kan utsikten være fotografert fra det andre landet enn motivet du ser i bakgrunnen.

I offentlig dokumentasjon om byen skilles det også mellom kommune, enkeltbydel og større region. Dette er vesentlige forskjeller for mennesker som søker opplysninger om et bestemt hjem, helsearbeid eller en institusjon. Et generelt kart fra før et utbrudd eller en konfliktperiode gir ikke grunnlag for egne konklusjoner om dagens framkommelighet.

I et fotografi av mørk stein i Goma kan det være vanskelig å skille et gammelt lavaområde fra et ferskt utbrudd. Se etter datoen, vulkanens navn og om bildet viser krateret, en lavastrøm eller byen. Bare når disse opplysningene følger med kan to fotografier brukes til å vise hvordan det samme stedet har forandret seg.

Hvordan en sekk ris kommer seg gjennom Birere

I handelsstrøket Birere kan du forstå en god del av Goma ved å se på hva som skjer etter at en lastebil har stoppet. Sekker med ris og kanner med olje skal fra lasteplanet til en grossist, en butikk eller et utsalg lenger inn i kvartalet. Det kan være for trangt å svinge en bil inn til døra, og en hel sekk er tung å bære alene. Innbyggerne har et kjøretøy som er innrettet nettopp for denne delen av turen. Det kalles chukudu og kan ved første øyekast minne om en forvokst sparkesykkel.

Det brede treverket har plass til å surre fast en last. Et tomt kjøretøy kan føreren drive fram med den ene foten i bakken og det andre kneet på en pute. Med tung last og motbakke går han bak og skyver. På eldre fotografier kan du se strimler av brukte bildekk rundt hjulene, en løsning som både beskytter treet og gjør det mulig å skifte sliteflaten. På bildet av en enkelt vogn er det verdt å studere nettopp disse detaljene. Hjul, støtte for kneet og håndtak viser hvordan snekkeren har tatt hensyn til både varen og personen som skal få den fram.

I fotografen Teun Voetens serie fra Goma får chukuduen like mye oppmerksomhet som føreren. Serien egner seg for den som er interessert i håndverk eller design, og den gir en innfallsvinkel til byens økonomi. En bilradio og en lastebil kan godt være importert langveisfra. Det siste leddet på veien til butikken kan være bygd og reparert like i nærheten. Til dette trengs snekkere, folk som skaffer materialer, sjåfører som kjenner gatene, og kjøpmenn som vet hvem de kan ringe når en stor leveranse kommer.

Goma og Gisenyi deler et matmarked

Petite Barrière, «den lille grensen», har historisk vært en av de største fotgjengerovergangene i regionen rundt de afrikanske store sjøene. Før de siste årenes konflikt registrerte Verdensbanken over 50 000 passeringer på en dag. Ordet passering gjør en forskjell her. En kvinne som krysser tidlig med egg til salgs og går hjem igjen ettermiddagen etter handelen, kan telles i begge retninger. I en bystatistikk har hun fremdeles bare én bostedsadresse. For å forstå Gomas størrelse som markedsplass må man derfor også se til den rwandiske siden av byområdet.

Et intervju i Verdensbankens undersøkelse følger en kjøpmann fra Goma som handlet med egg og sukker. De to varene har ganske ulike krav til transport. En pose sukker tåler å stå mens eieren venter på kontroll. Egg må pakkes slik at en hel dags fortjeneste ikke blir borte i møtet med en annen bør eller en skjev fortauskant. Mange av dem som flyttet varer over grensen var kvinner. Blant dem som tilbød transport var det også personer med funksjonsnedsettelser. En enkel strek på et veikart skjuler et arbeidsmiljø med egne ferdigheter og tydelig arbeidsdeling.

Den samme forbindelsen forklarer hvorfor eldre reportasjer fra Goma og Gisenyi kan handle om det samme prisutslaget. En forsinkelse ved grensen kan gi overskudd av en ferskvare på den ene siden og mangel på den andre. Noen selger fra en fast plass på markedet, andre oppsøker kundene. Tid brukt i kø kan spise opp den delen av dagen da flest kunder handler. Verdensbankens undersøkelser gir et bilde av denne hverdagen før de senere krisene. Den historiske trafikken sier ingen ting om hvorvidt en bestemt overgang er åpen for en reisende i dag.

Hva lavaen gjorde med strandlinjen

Den 17. januar 2002 åpnet sprekker på Nyiragongos flanker seg. Lava gikk gjennom Goma og helt ut i Kivusjøen, der den bygde opp en ny tunge av land. Dermed endret også selve strandlinjen seg. For den som legger et eldre bykart over et nyere satellittbilde, er dette en vesentlig detalj. En svart flate ved vannet kan være nytt land. Bak den kan det ha ligget en gate, et hus eller et arbeidssted som forsvant samme dag. Lengre nord dekket lavaen store deler av rullebanen på flyplassen, mens bygningene ved flyplassen ble stående.

Utbruddet i mai 2021 var en annen hendelse med en annen utbredelse. Det sendte lava mot bebyggelsen nord for Goma, og rystelsene i dagene etter ble merket langt utover områdene som selve lavaen nådde. Fagfolk undersøkte også hvordan magma hadde beveget seg under bakken mot byen og sjøen. Her er to kart særlig lette å blande sammen. Et kart over hvor lava la seg på overflaten, viser hvilke hus og veier som faktisk ble dekket. Et kart som tolker rystelser og bevegelse under bakken, kan dekke et langt større område. Smithsonian-programmets daterte kart og rapporter kan leses side om side for begge utbruddene.

Å hente drikkevann fra en innsjø

Goma ligger ved en av Afrikas store innsjøer, men en bolig høyt over bredden får bare vann når en hel kjede av tjenester virker. Vannet må hentes inn, behandles og pumpes videre gjennom rør. Under strømbruddene tidlig i 2025 måtte familier hente ubehandlet vann direkte fra sjøen. Ved pumpestasjonen i Kyeshero hadde det betydning langt utenfor nabolaget da driften kom i gang igjen. Stasjonen forsynte også helseinstitusjoner, blant dem sykehuset CBCA Ndosho. Før vannet kunne komme tilbake gjennom krana der, måtte arbeidere reparere skader på det elektriske nettet.

I mellomtiden kjørte tankbiler vann til blant andre provinssykehuset og Don Bosco-senteret for barn uten følge. Andre steder satte hjelpearbeidere opp punkter ved sjøen der vann fra bredden kunne behandles. Dette er bakgrunnen for mange av fotografiene fra Goma der mennesker står med plastkanner på rekke mot en blå innsjø. Vannet de trenger, er synlig hele tiden. Arbeidet som gjør at de trygt kan fylle en kanne og ta den med hjem, foregår dels ved bredden, dels ved installasjoner mange kvartaler unna.

Fisken som kom fra Tanganyikasjøen

Småfisken som kalles sambaza eller isambaza, har en overraskende historie. Arten Limnothrissa miodon hørte opprinnelig hjemme i Tanganyikasjøen. På 1950-tallet satte man ut yngel i Kivusjøen, og etter hvert vokste det fram et eget fiske i de åpne vannmassene. De to innsjøene henger sammen gjennom Ruzizi, men stryk og fall skiller fiskebestandene. At den samme småfisken nå er kjent som mat både ved Goma og lenger sør ved Tanganyikasjøen, skyldes en bevisst innføring. Den er et godt eksempel på hvor ny en mattradisjon kan være i et gammelt landskap.

Fiskerne har brukt lys om natta for å samle fisk nær båtene og løftenot for å få fangsten om bord. Et bilde av tente lamper ute på sjøen kan derfor vise en arbeidsplass. Den som ser etter mat fra sjøen, vil støte på flere navn enn sambaza. Tilapia og ulike mindre ciklider hører også med i studier av Kivusjøens fiskeri. En kurv med små sølvblanke fisk og en større fisk solgt enkeltvis representerer ulike fangster, redskaper og måter å dele maten mellom mennesker på.

Hvem får vise fram Goma?

Da nederlenderen Joris Postema viste dokumentaren «Stop Filming Us» i Goma, fikk han motforestillinger fra publikum. Filmskaperne Bernadette Vivuya og Kagoma Ya Twahirwa fikk tilgang til opptakene og satte dem sammen på nytt. Resultatet fra 2022 fikk tittelen «Stop Filming Us But Listen». I en av scenene holder en kvinne et skjerf foran ansiktet for å slippe å bli filmet. Kameraet går videre. For en som er vant til å se reportasjer fra Goma, gir scenen et konkret spørsmål å ta med seg til neste bilde. Hvem kunne bestemme hvor opptaket skulle slutte?

Byen har også fostret Amani-festivalen. Ideen kom fra lærere og ledere ved Foyer culturel de Goma, der unge musikere og komikere allerede prøvde seg foran publikum på mindre helgearrangementer. Den første store festivalen fant sted i 2014. Den kongolesiske musikeren Lokua Kanza både deltok og holdt en mesterklasse. Navnet betyr fred på swahili. I 2026 la arrangørene spesialutgaven til Complexe Kiwele i Lubumbashi. Opptak fra de første festivalene gir dermed et særlig godt innblikk i Gomas egen scene. Se også etter navnene på de lokale gruppene som sto på plakaten sammen med de store gjestene.

Årstidene ved Goma følger nedbøren

Temperaturen varierer lite gjennom året ved Goma. Middeltemperaturen ligger mellom 16,8 °C i juni og 18,2 °C i mars. I november faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 201 millimeter i måneden. Juli ligger i den andre enden med rundt 38 millimeter.

PeriodeMiddeltemperaturNedbør i perioden
Desember–februar17,6 °C398 mm
Mars–mai17,7 °C494 mm
Juni–august17,1 °C176 mm
September–november17,5 °C490 mm

Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.

Hvor stort er byområdet rundt Goma?

FN anslår 809 601 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 84 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 9 600 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 16 kilometer øst–vest og 13 kilometer nord–sør.

I 1975 var anslaget for Goma om lag 171 000. Tallet for 2025 er omtrent 4,7 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.