Et kulturhus med eget program
Hargeysa Cultural Centre drives i tilknytning til Redsea Cultural Foundation. Det gir ut program for blant annet filmvisninger, forfattersamtaler og bokarrangementer. Arkivet egner seg for å finne somaliske forfattere og verk uten å reise.
Byen med to vanlige skrivemåter
Hargeisa og Hargeysa brukes om samme by. Kultursenteret benytter Hargeysa i eget navn, noe som er nyttig ved kontakt eller søk etter arrangementer. Et program fra en tidligere bokmesse gjelder bare den utgaven.
Ved strengt nødvendige opphold
Skaff skriftlig bekreftelse på reisepapirer, lokal mottaker og hvordan transporten skal gjennomføres. Forbindelser til andre deler av Somalia omfattes av strengere reiseråd. En avtale i Hargeisa og en rute over land må vurderes hver for seg.
UD fraråder reiser og opphold i Somaliland som ikke er strengt nødvendige. Les UDs reiseinformasjon for Somalia.
En bokby med et lydarkiv
I katalogen til Hargeysa Cultural Centre finner du blant annet kassettopptak på somali. Det gir et bredere bilde av byens litteraturliv enn en hylle med trykte bøker alene. En tekst kan være bevart på papir. En opplesning kan samtidig ta vare på rytmen, betoningen og måten ordene ble framført for et publikum. Begynn gjerne med å sammenligne to katalogposter. Hvilket navn er oppført, hva slags medium ble brukt, og hvilke opplysninger mangler? Det er ikke sikkert at selve lyden er åpent tilgjengelig selv om oppføringen kan leses.
Et kassettarkiv har dessuten en praktisk historie. Noen måtte velge å gjøre opptaket, oppbevare båndet og senere beskrive det slik at andre kunne finne det igjen. I sentrum for denne delen av Hargeisas kulturliv står mennesker som arbeider med bevaring og formidling. Det gjør arkivkatalogen til en god inngang også for lesere som ennå ikke kjenner navnene på de somaliske forfatterne.
Bokmessen som møte mellom språk
Redsea Cultural Foundation står bak den internasjonale bokmessen i Hargeysa. Når du leser et eldre program, se etter hvordan forfattere, forlag og gjester blir presentert. Hvilket språk foregår samtalen på, og finnes verket i oversettelse? En bokmesse i regionen kan på denne måten leses både som litteraturhistorie og som et kart over forbindelser mellom lesere i ulike land. Skriv gjerne ned ett verk eller en forfatter som går igjen. Det gir et mer personlig utgangspunkt for videre lesning enn en lang liste med ukjente navn, og lar byen komme til syne gjennom kulturinstitusjonens eget arbeid.
Avstandene i byområdet rundt Ali Matan Mosque
Shedoh ligger omtrent 4,5 kilometer nordvest for Ali Matan Mosque i luftlinje.
På kartet finner du Ali Matan Mosque (moské) og Shedoh (høyde).
Første stopp kan være et dikt av Hadraawi
I kassettkatalogen til Hargeisas kultursenter finnes en oppføring med signaturen RS_COLCAS_0036. Navnet i feltet for utøver er Maxamed Ibraahim Warsame, bedre kjent som Hadraawi. Dette er en mer spennende inngang til samlingen enn å begynne på første side og bla gjennom hundrevis av titler. Slå først opp kunstnernavnet. Se deretter hvem han opptrer sammen med på andre opptak, og sammenlign med opplysningene i en trykt samling. Noen steder er navnet skrevet Ibraahin, andre steder Ibraahim. Hadraawi gir ofte treff på tvers av de ulike skrivemåtene.
Lytter du til en opplesning på somali, legg merke til hvilke lyder som vender tilbake i en strofe. Hadraawi brukte både bokstavrim og vekslende rytme, og kunne hente ord fra høylitterært språk så vel som fra en hverdagslig samtale. En oversettelse kan fortelle hva et bilde i diktet betyr og samtidig gi en annerledes lyd. Poetry Translation Centre presenterer flere av tekstene hans med somaliske og engelske titler. En fin måte å begynne på er å lese et kort tekstavsnitt i oversettelse og så vende tilbake til opplesningen uten å forsøke å følge hvert enkelt ord. Noe av det som gjorde versene mulige å lære utenat, ligger nettopp i lyden.
Hargeisas kultursenter har også skrevet om en samling med sju av diktene i engelsk oversettelse. De har dermed bevart ulike sider av samme kunstnerskap. Kassettene kan dokumentere fremføringen. Boka gir plass til å stanse ved en bestemt formulering. Artikkelen om boka viser hvordan verket senere ble diskutert i byen. Alt dette kan undersøkes uten at du må reise til et område som Norge har reiseadvarsel for.

Bokmessen har flere adresser
Den internasjonale bokmessen har ikke alltid foregått i samme bygning. Da arrangøren oppsummerte tiårsmarkeringen i 2017, nevnte den blant annet universitetet, et hotell som tidligere hadde vært hovedarena, det nye kultursenteret og andre møteplasser. Flere innslag gikk samtidig. En programplakat fra dette året er derfor et lite kart over hvor litteratur faktisk ble diskutert i Hargeisa. Et rom på et universitet kunne egne seg til én samtale, mens et kveldsmøte med et annet publikum kunne foregå et helt annet sted.
Arrangørene knytter de enkelte utgavene til et tema og til forbindelser med andre litteraturmiljøer. Ghana deltok som gjesteland i 2016, Sør-Afrika i 2017. I 2026 bar den nittende utgaven tittelen «Continuity». I messegalleriet ligger også bilder av bøker fra denne utgaven. For en norsk leser er omslaget en nyttig begynnelse. Noter navnet slik det står trykt, finn en omtale av verket og se om forfatteren også opptrer i en samtale. Da får du et mer presist søk enn om du bare leter etter «somalisk litteratur». Den som har bodd i flere land, kan godt bli presentert i forskjellige litterære sammenhenger uten å ha skiftet skrivespråk.
Waheen og hva en markedsbrann tok med seg
Tidlig i april 2022 brant det store Waheen-markedet i sentrum. En verden av salgsboder ble ofte gjengitt på avstand som én mørk branntomt. Et intervju FN gjorde med kjøpmannen Nimo Abdillahi Muhumed etter brannen, gir en annen målestokk. Hun hadde begynt med å selge grønnsaker i bydelen Hawaadle. Etter hvert utvidet hun virksomheten og solgte også klær, parfyme og kosmetikk på Waheen. Da forretningen brant, forsvant resultatet av nesten tjue års arbeid. For en som har sett et foto av den tettpakkede handelen før brannen, er det verdt å huske at hver bod kunne skjule et tilsvarende arbeidsliv.
Når en markedsbod blir borte, mister dessuten kundene et kjent sted å finne en bestemt vare. En nabo mister en kollega som kunne passe på boden et øyeblikk, mens en leverandør må finne ut hvor kjøpmannen fortsetter. Slike forbindelser er vanskeligere å tallfeste enn tapte varelagre. FNs medarbeidere arbeidet sammen med lokale aktører for å få oversikt over følgene, og intervjuene fra de første månedene forteller både om enkeltskjebner og om markedets betydning for byen.
Husdyrmarkedet er en annen del av handelen i Hargeisa. Her inngår sauer, geiter og kameler i et langt større system som forbinder beiteområder, oppkjøpere og havnebyen Berbera. Noen dyr går til lokalt forbruk, andre videre for eksport. Kartet ser annerledes ut fra en kjøpmanns ståsted enn fra en reiseplanleggers. Der en utenforstående ser en by langt fra havet, kan en som arbeider med dyrehandel, se et av flere ledd på veien til et skip. En rapport om Waheen og en rapport om handelen med dyr beskriver derfor forskjellige sider av den samme byøkonomien.
En jordmor, et undervisningssykehus og en by som ble gjenreist
Kampene i 1988 førte til omfattende flukt fra blant annet Hargeisa og Burao. Mange kom seg over grensen til Etiopia. For familier som etter hvert vendte tilbake, var spørsmålet om gjenoppbygging også et spørsmål om vann, utdanning og helsetjenester. En institusjon som viser hvor konkret dette arbeidet kunne være, er sykehuset jordmoren Edna Adan Ismail grunnla i Hargeisa. Hun hadde arbeidet for Verdens helseorganisasjon og brukte egne sparepenger på prosjektet. Da byggingen startet i 1998, hadde tomten vært brukt som avfallsplass. Sykehuset tok imot pasienter fra mars 2002.
Det finnes mange måter å lese denne lille tidslinjen på. Den ene handler om en bygning som erstattet en fyllplass. En annen handler om hvem som fikk mulighet til å lære et fag og bruke det videre. Målet om å utdanne jordmødre betydde at kunnskap fra sykehuset kunne komme kvinner til gode langt utenfor nabolaget. For den som setter seg inn i Hargeisa i forbindelse med studier eller samarbeid, er institusjonens egne historiske fremstillinger et bedre sted å begynne enn å forsøke å betrakte en fødeavdeling som et besøksmål.
Hvor kommer vannet i byen fra?
Ved Geed Deeble utenfor Hargeisa hentes grunnvann opp fra borebrønner. På en tegning fra FNs bosettingsprogram kan man følge vannet trinn for trinn fra brønnene, via magasin og pumpestasjon og gjennom en om lag 23 kilometer lang ledning til hovedreservoaret i byen. En slik tegning gir en annen forståelse av Hargeisas vekst enn å sammenligne innbyggertall alene. Nye hus kan bygges ett av gangen. For at de som flytter inn skal få vann, må mange husholdninger kunne dele anlegg som ligger langt fra egen gate.
Et offentlig vannutsalg er et av de siste leddene på veien. Ordningen gjør det mulig å distribuere vann selv til familier som ennå ikke har kran med egen tilkobling hjemme. En hovedledning med større kapasitet og et kjøkken med rennende vann er derfor to forskjellige milepæler. Når lokale kilder skriver om vannmangel i et bestemt nabolag, er det verdt å se etter hvor i denne kjeden problemet oppstår. En brønn, en pumpe og et utsalg kan befinne seg på hvert sitt sted og likevel være like nødvendige for den samme familien.
Laas Geel sett fra skjermen
Langs forbindelsen mellom Hargeisa og Berbera ligger Laas Geel. Her har bergvegger under naturlige overheng bevart malte dyr og menneskefigurer. Flere av storfeene har markert dekor rundt halsen. British Museums digitale visning gjør det mulig å se hvordan figurene er plassert i forhold til hverandre og til åpningen i fjellet. Se gjerne først på hele bergrommet før du forstørrer en enkelt figur. Et nærbilde av en ku viser fargen godt, men skjuler hvor nær den står andre dyr og små menneskeskikkelser.
Da arkeologene undersøkte et av overhengene, fant de biter av malt berg som hadde løsnet fra veggen. Det ga et grunnlag for å knytte deler av billedtradisjonen til en arkeologisk tidsfølge. Det er en annen slags opplysning enn å tilskrive alle dyrene i et bilde nøyaktig samme alder. British Museum har samlet både forklaringen og den digitale omvisningen. For norske lesere er dette en konkret måte å oppleve stedet på og samtidig følge UDs råd om å avstå fra reiser som ikke er strengt nødvendige.
Når er det varmest ved Hargeisa?
Mai er varmest i klimagrunnlaget for Hargeisa, med 23,7 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I desember er tilsvarende tall 17,9 °C. I april faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 87 millimeter i måneden. Januar ligger i den andre enden med rundt 7 millimeter.
| Periode | Middeltemperatur | Nedbør i perioden |
|---|---|---|
| Desember–februar | 18,7 °C | 32 mm |
| Mars–mai | 23,0 °C | 170 mm |
| Juni–august | 22,8 °C | 129 mm |
| September–november | 21,3 °C | 121 mm |
Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.
Hvor stort er byområdet rundt Hargeisa?
FN anslår 1 593 542 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 95 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 16 800 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 13 kilometer øst–vest og 11 kilometer nord–sør.
I 1975 var anslaget for Hargeisa om lag 254 000. Tallet for 2025 er omtrent 6,3 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.
