Storbyguiden.net

Kamina – provinshovedstaden i Haut-Lomami

Kamina ligger i den sørlige delen av DR Kongo og er hovedstad i Haut-Lomami. Jernbanen og en separat militærbase har lenge preget hvordan stedsnavnet brukes.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 724 982 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Kamina» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Arkivfoto av lokomotiv på jernbanen i Kamina, omkring 1983.
Arkivfoto av lokomotiv på jernbanen i Kamina, omkring 1983 Foto: CIA Office of Global Issues · Bildeinfo

By, knutepunkt og base

Historiske kart kan merke en stasjon, flyplass eller base med Kamina. Dette er forskjellige mål med forskjellig adgang. Få bekreftet hvilken institusjon det gjelder ved kontakt med en transportør eller en organisasjon. Opplysning om et anlegg gir ingen besøksrett.

Provinsnavnet i dokumenter

Eldre kilder fører Kamina under Katanga eller omtaler Haut-Lomami som et distrikt. Etter provinsinndelingen er Haut-Lomami en egen provins. En forbindelse videre mot Kalemie går inn i Tanganyika, der det norske rådet er strengere.

UD fraråder reiser som ikke er strengt nødvendige til Haut-Lomami og alle reiser til Tanganyika. Se UDs reiseinformasjon for Den demokratiske republikken Kongo.

Haut-Lomami og sporene innover i landet

Kamina opptrer som et viktig knutepunkt i historien til jernbanenettet i DR Kongos sørlige og sørøstlige områder. På eldre kart kan et stasjonsnavn derfor vise hvor linjer kobler seg til hverandre uten å si stort om størrelse på selve byen. Stasjonen, den sivile bebyggelsen og den store basen som også forbindes med Kamina må leses som forskjellige steder. Et kolonitidsfotografi av et fly eller en bygning bør ikke merkes som «sentrum» uten en opplysning som knytter motivet til det konkrete nabolaget.

Fra det store Katanga til dagens provins

Haut-Lomami er blant provinsene som ble skilt ut fra det tidligere Katanga. Kamina er administrasjonssenteret i den nåværende inndelingen. Dette er grunnen til at en søknad, en skolehistorie eller en avisartikkel kan nevne både Katanga og Haut-Lomami uten at opplysningene nødvendigvis motsier hverandre. Se på datoen og på hva slags institusjon som står som avsender. Gamle provinsnavn kan ha blitt stående i arkivsignaturer eller samlingsnavn lenge etter at grensene ble endret.

Ved nødvendig kontakt er det bedre å få skrevet den faktiske kommunen eller bydelen enn å bruke et stort knutepunkt som antatt adresse. Kamina kan være reisens eller dokumentets referanse mens hjemmet, arbeidsplassen eller museumsobjektets opprinnelsessted ligger lenger ute i landskapet. Eldre nettverkskart er nyttige for denne bakgrunnen, men egner seg ikke som rutetabell for dagens persontransport.

Et gammelt rutekart kan bruke begrepet Katanga over et område som nå er delt i flere provinser. Finn Kamina ved å følge selve linjen mellom knutepunktene, og skriv inn dagens Haut-Lomami ved siden av. Da kan man sammenligne trafikkmønster fra flere perioder uten å trekke feil slutning om at en stasjon ble flyttet da administrasjonen tok et nytt navn.

Når er det varmest ved Kamina?

September er varmest i klimagrunnlaget for Kamina, med 25,5 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I juni er tilsvarende tall 20,5 °C. I desember faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 201 millimeter i måneden. Juli ligger i den andre enden med rundt 1 millimeter.

PeriodeMiddeltemperaturNedbør i perioden
Desember–februar22,1 °C561 mm
Mars–mai22,1 °C294 mm
Juni–august21,7 °C9 mm
September–november24,2 °C340 mm

Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.

Hvor stort er byområdet rundt Kamina?

FN anslår 724 982 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 41 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 17 700 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 11 kilometer øst–vest og 8 kilometer nord–sør.

I 1990 var anslaget for Kamina om lag 75 000. Tallet for 2025 er omtrent 9,7 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.

Rundkjøringen ved stasjonen

En som kjenner Kamina, kan forklare veien ved å vise til monumentet for Ilunga Mbidi Kiluwe. Det ble avduket i januar 2019 der avenue de la Base møter avenue des Manguiers ved stasjonen. Samme dag avduket provinsen et monument for Laurent-Désiré Kabila der avenue Lumumba møter avenue de l’Église. Det er to tydelige holdepunkter for den som prøver å plassere et gammelt fotografi eller forstå en lokal veibeskrivelse. De to monumentene vender også oppmerksomheten mot vidt forskjellige perioder i historien. Det ene minnes en moderne president, det andre en sentral skikkelse i lubaenes fortellinger om kongemaktens opphav.

På et gatekart er rundkjøringen bare et sted å skifte retning. Plasseringen utenfor stasjonen gir den en annen tyngde i Kamina. Mennesker fra mange deler av det sørlige Kongo har kommet hit med toget, gått ut av stasjonsbygningen og orientert seg herfra. At et slikt punkt får et monument knyttet til lubaenes historie, plasserer en lokal fortelling på akkurat det stedet der fremmede først møter byen. Det er verdt å undersøke hvilken vei et bilde er tatt. To fotografer som har stått i samme veikryss, kan ha fått med henholdsvis jernbanebyen og minnet om en mye eldre politisk verden.

Hva en lukasa kan huske

Lubaenes historie har også vært bevart i gjenstander som er små nok til å holdes i hånden. En lukasa er en minnetavle i tre. Noen er satt sammen med perler og skjell. På andre er figurer og mønstre skåret direkte inn i flaten. De ble brukt av medlemmer av mbudye, en sammenslutning med både menn og kvinner som forvaltet kunnskap om samfunnet og dets historie. Hver tavle hadde sitt eget mønster. Det krevdes opplæring for å kunne fortelle ut fra den. Et lite ansikt på treet kunne føre en kyndig forteller til en bestemt person, en gruppe eller et ledd i en lang muntlig overlevering.

Et konkret eksempel finnes i nettutstillingen til Metropolitan Museum of Art. Her er begge sider fotografert, slik at du kan se forskjellen mellom ansikter i relieff på den ene siden og geometriske mønstre på den andre. Utstikk langs kanten er blitt forklart som hode og hale på en krokodille. På baksiden henspiller mønstre på et skilpaddeskall og på en kvinnelig stamfigur. Tavlen er katalogisert som et arbeid av en luba-kunstner i Kongo. Å legge fotografiet av den ved siden av bildet fra rundkjøringen i Kamina gir to svært ulike møter med historie. Den ene gjenstanden får betydning i hendene på en forteller. Den andre er laget i stor målestokk for folk som passerer på vei gjennom byen.

Når det er korn på lager og dyrt mel i byen

Et måltid i Kamina kan binde sammen tre steder i Haut-Lomami. Mais fra jordbruksbygdene males til mel som kokes til en fast grøt eller deig. Tilbehøret kan være bønner, grønnsaker eller fisk. Bukama leverer fersk, saltet og røkt fisk til markeder i provinsen. Kabongo forsyner blant annet omegnen med bananer. De som spiser på samme sted, er dermed avhengige av mennesker ved sjøer og elver, på maisåkre og på stasjonene. I en sammenstilling fra provinsmyndighetenes utviklingsarbeid står noen av de samme matvarene oppført både som lokalt produsert og som varer kjøpt utenfra. Årstid, mengde og transport bestemmer hva som faktisk havner på bordet.

I 2018 lå om lag fire tusen tonn mais på stasjonen ved Kabongo og ventet på transport. En representant for dem som hadde korn der, fortalte Radio Okapi at de hadde bedt jernbaneselskapet om vogner. Tomvogner fra Kananga og Mwene-Ditu var ventet til Kamina. Først måtte altså materiell som selv ikke inneholdt noe spiselig, komme fram fra en annen del av landet. Fem år senere fortalte handelsfolk igjen om store partier på lagrene ved Kabongo mens en liten porsjon mais var blitt dyr på markedet i Kamina. Det var mulig å høste en god avling og samtidig få problemer med å kjøpe nok mat.

Den som selger mel i små mål, og den som har en hel lagerbygning med korn, lever med forskjellige tidsfrister. Selgeren i byen trenger varer til kundene i dag. På stasjonen risikerer eieren tap når sekker blir stående i månedsvis. Om kornet først går tapt, hjelper det lite at det til slutt kommer et tog med ledige vogner. Disse to lokale beretningene forklarer jernbanens betydning for Kamina bedre enn antall kilometer spor. Det er fordelingen av vogner mellom mange stasjoner som avgjør om varer faktisk når byen i tide.

Under tak på marked 82

Markedet som omtales som Marché 82, fikk i 2019 en ny overdekket hall med boder langs en midtgang. På bildene fra åpningen kan du se reisverk og tak, rekker av salgsplasser og god plass mellom dem. Bak tilsynelatende enkle bygningstrekk ligger høyst konkrete behov. En kunde må kunne legge fra seg en kurv mens hun velger varer. Selgeren må kunne flytte en sekk eller et parti røkt fisk helt inn til plassen sin. Og når det regner i Kamina, må både mennesker og varer få stå under tak gjennom en hel handelsdag.

En brann hadde tidligere ødelagt deler av markedet. To haller ble bygd i 2011 før det nye bygget kom i 2019. Markedsbildet som ble dokumentert under åpningen viser dermed etappevis gjenoppbygging. Det er også en historie om betalt arbeid i byen. Blant dem som fikk bedre arbeidsforhold var kvinnene som solgte varer her hver dag. For dem fikk det finansierte bygget verdi først da de kunne pakke ut, holde varene tørre og få kunden tilbake til en salgsplass hun kjente fra forrige handel.

Ombord på toget Palme d’Or

Da post- og passasjertoget Palme d’Or fra Kindu fikk problemer i september 2014, ble de reisende værende i Kamina i flere dager. Lokomotivet hadde sviktet. Mange i regionen kjente togene under egne navn, og i eldre reportasjer kan du også møte Bana Katanga. Rutenavn, tog og passasjerenes hjemsteder er ulike nøkler til et reiseminne. Den som forteller at familien tilbrakte flere netter på stasjonen i Kamina, kan ha vært på vei mellom to helt andre byer og aldri hatt noe ærend i byen utenom dette oppholdet.

For stasjonsbyen har en slik ankomst følger også etter at togdørene er åpnet. Folk som venter må skaffe vann, måltider og en måte å gi beskjed til dem som skulle hente dem. Et tog som stanser i flere døgn, kan derfor sette mange flere mennesker i arbeid enn dem som reparerer lokomotivet. Et annet tog kan bli forsinket langt unna fordi det mangler materiell fra denne linjen. Historiene fra Kamina gir en bedre forståelse av ordet knutepunkt enn de rette strekene mellom bynavn på et jernbanekart.

Fra barneskolebanen til universitetet

I mars 2024 møttes jentelagene fra Kinkunki og Mwitobwe til kamp på banen ved barneskolen i Kinkunki. Hjemmelaget vant 1–0. Kvinnelige lærere fra en forening i Haut-Lomami bidro til å arrangere kampen. Det var en liten sportsnyhet, men den plasserer et annet Kamina på kartet enn reiseminner fra tog og flyplass. Her står skolen som vertskap, lagene bærer navn fra sine egne lokalsamfunn, og den som leter etter bilder fra kampen må søke på Kinkunki framfor byens største stadion.

Skolene har også vært med på å forme byens kulturliv. På en elevfestival i april 2017 fikk de unge arbeide med blant annet musikk og teater. Ved Universitetet i Kamina har lærere senere undersøkt hvilket forhold elever faktisk får til kongolesisk litteratur i franskundervisningen. I en undersøkelse publisert i 2025 intervjuet Bondo Mulunda og Fiama Kilo Mulunda ti fransklærere på øverste trinn i videregående skole. Lærerne var uenige om litteraturens plass i språktimene. For den som vil vite hva folk i Kamina diskuterer, gir selve spørsmålet et godt sted å begynne. Hvordan skal en elev få bruke en kongolesisk fortelling til å uttrykke sine egne erfaringer på fransk?