Storbyguiden.net

Katsina – Gobarau-minareten og den gamle byen

Katsina i det nordlige Nigeria har en lang historie som handels- og lærested. Gobarau-minareten er et bevart landemerke som knytter byen til islamsk arkitektur og undervisning.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 594 775 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Katsina» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Inngangsporten til nasjonalmuseet i Katsina.
Inngangsporten til nasjonalmuseet i Katsina (2026) Foto: Pharouqenr · CC BY-SA 4.0 · Tilpasset

Et nasjonalt kulturminne

Nigerias museumskommisjon fører Gobarau opp blant landets monumenter. På eldre bilder eller i arkivene kan navnet også brukes om moskemiljøet rundt minareten. En kulturminneregistrering dokumenterer betydningen, men sier ingenting om dagens sikkerhet eller adgang.

Katsina by og delstat

Katsina står både for hovedbyen og en stor nordlig delstat. Daura er en annen historisk by i samme delstat. Ved spørsmål om en hendelse eller en gjenstand, be om lokaldistrikt og konkret sted for å vite hvilken by kilden beskriver.

UD fraråder alle reiser til Katsina. Se UDs reiseinformasjon for Nigeria.

En minaret av jord

Gobarau er kjent som en eldre minaret i Katsina. Materialer, form og størrelse forteller om en byggeskikk der vedlikehold og lokal håndverkskunnskap har stor betydning. På et arkivfoto kan tårnet se frittstående ut, mens det historisk må forstås i forhold til et moske- og læringsmiljø. Spør derfor om et bilde viser bare selve tårnet eller et større byrom som har endret seg siden opptaket. Når opplysningene er hentet fra Nigerias register over nasjonale monumenter, vet du at det finnes en kulturhistorisk vurdering av stedet. Det er en annen type opplysning enn et dagsprogram for besøk.

Haushandel ved en moderne landegrense

Katsina var del av et større hausaområde med markeder, læresteder og forbindelser til byer i det som i dag er Niger. Navn på språk og handel i et gammelt dokument kan derfor gå på tvers av den nåværende riksgrensa. Samtidig må Katsina by, den nigerianske delstaten Katsina og andre steder med Katsina som navneledd skilles. Bruk by, stat og Nigeria sammen når du identifiserer en skole, en moské eller et familiedokument.

For den som vil forstå byen gjennom kilder, er det opplysende å sammenligne en mur eller et tårn med handelsrutene og institusjonene rundt. Det viser hvorfor en by på innlandsveiene kunne være et viktig sted for både varer og kunnskap, selv om den lå langt fra en kysthavn.

Sammenlign gjerne et oversiktsbilde av jordbygningen med et nærbilde av fasaden. Det første forklarer høyden og plasseringen, det andre hvor mye løpende håndverk som skal til for å bevare overflaten.

Hvorfor mureren hører hjemme i historien om Gobarau

En lærer ved Katsina Training College skal i 1927 ha fotografert det som da sto igjen av Gobarau. Da lokale journalister mange tiår senere undersøkte historien, fortalte de hvordan bildene førte til at emir Muhammadu Dikko samlet byens byggmestere. De fikk i oppdrag å sette minareten i stand. Et fotografi fra før dette arbeidet og et fotografi av det gjenreiste tårnet kan begge vise Gobarau og samtidig se temmelig forskjellige ut. For en leser som vil følge bygningen bakover i tid, er det nesten like interessant å vite når en murer sist arbeidet der, som når den første steinen ble lagt.

I intervjuene stilte en eldre lokal byggmester opp og fortalte om reparasjonene han selv hadde ledet. Jordmaterialet gjør denne erfaringen viktig. Når regnet finner et lite sår i overflaten, kan vannet føre med seg mer av veggen i neste byge. Den som fornyer overflaten, arbeider derfor med selve levetiden til bygget. I én av de lokale forklaringene ble det opprinnelige tårnet så høyt at det ble vanskelig å komme til med vedlikehold øverst. Høyden på et nytt tårn var i så fall også et spørsmål om hvilke deler det ville være mulig å nå i årene etterpå.

Gobarau var knyttet til fredagsbønnen og til et lærdomsmiljø som trakk folk til Katsina. Før en student kunne pakke en bok i sekken og dra videre, trengtes noen som hadde laget eller fått tak i et eksemplar, og noen som kunne undervise i det. Her møttes skolerte reisende og folk fra byen. I beskrivelser av undervisningen nevnes både arabisk grammatikk og rettslære. Det fantes også opplæring andre steder, blant annet i inngangsrom i private hus. Da det kom en ny sentralmoské på 1800-tallet, var det derfor mulig å videreføre læringen uten at akkurat den gamle plassen beholdt samme rolle.

Hestene på plassen foran palasset

Ved id al-adha, også omtalt som Sallah, gir plassen ved emirens palass et annet bilde av byens liv. I den nigerianske ambassadens beskrivelse av Katsina begynner dagen med bønn utenfor byen. Rytterne beveger seg deretter mot plassen foran palasset. Gruppene fra forskjellige landsbyer, distrikter og fornemme hushold har hver sin plass. Et bilde som bare har teksten «durbar i Nord-Nigeria», kan se ut som om hestene og rytterne står i tilfeldig orden. For dem som deltar, viser rekkefølgen hvilke steder som er representert og hvilket følge en bestemt rytter tilhører.

Det finnes dessuten mer enn ett emirpalass i delstaten. Daura har sitt eget, og det samme gjelder tradisjonene rundt Kusugu-brønnen der. Et slektsbilde merket «Katsina State» kan derfor ikke plasseres foran palasset i Katsina by ved hjelp av delstatsnavnet alene. Be heller familien se etter hvem som red sammen, hvilket distrikt de husker, og hvilken høytid det var. Datoen for id følger den islamske kalenderen og flytter seg gjennom det norske kalenderåret. Opplysning om år og anledning sier dermed mer enn om man bare vet at bildet ble tatt om sommeren.

Det er også verdt å se på bakgrunnen på et fotografi fra dagen. En åpen flate der folk er samlet til bønn, og en plass med palassfasaden bak rytterne viser forskjellige ledd i feiringen. Det som for fotografen kan ha vært en kort forflytning, markerer i programmet overgangen fra felles bønn til at de ulike følgene møter frem for emiren. Ser man flere bilder i rekkefølge, blir det lettere å kjenne igjen det samme følget underveis.

Det mørkeblå stoffet som handelsvare

I Katsinas gamle byområder finnes navn som peker tilbake på farging. En lokalhistorisk undersøkelse nevner blant annet Marnar Gabas og Marnar Kofar Yandaka. Håndverket foregikk både i byen og i bosetninger rundt den. I Pauwa har arkeologer registrert flere grupper av groper etter farging, både ved åsene og i den nyere bebyggelsen. En tøyrull som ble tilbudt på markedet i Katsina, kunne derfor ha vært innom flere steder på veien fra åkeren til kjøperen. Noen dyrket bomullen, andre spant, vevde eller ga stoffet den ønskede fargen.

I studier fra Katsina-området kalles bomullen auduga. Veving på en trøvev gir den som arbeider ved veven, mulighet til å skifte åpningen mellom renningstrådene med føttene og føre innslaget gjennom med hendene. Fargeren arbeider videre med det vevde stoffet. På dypblå tekstiler kan det i tillegg være lagt ned et betydelig arbeid etter selve fargingen. En dokumentert teknikk, bugu, innebærer å banke stoffet slik at overflaten får glans. Har du sett en eldre kappe med lys som ligger blankt over foldene, er det altså verdt å spørre om etterbehandlingen også.

Fargegropene forteller noe av det motsatte av de ferdige klærne. Tekstil kan fraktes langt og ende i et skap eller en samling i et helt annet land. En grop som er gravd ned i bakken, blir værende når arbeidsplassen flyttes og klesmoten endrer seg. I Pauwa forteller både plasseringen av gropene og restene etter produksjonen om virksomheten på stedet. På markedet er det derimot selgeren eller den tidligere eieren som kan vite hvor plagget egentlig ble farget. Spør etter produksjonssted og kjøpssted hver for seg dersom du vil bevare historien til et gammelt tekstil.

Lærerskolen som flyttet fra Katsina

Det gamle collegebygget gir en annen inngang til hva folk lærte i Katsina. Skolen tok imot elever i 1921 og ble formelt åpnet i mars året etter. En tidligere lærer har etterlatt seg en levende beskrivelse av hvordan utdanningen fortsatte i praksis. Han skulle lære å undervise, men da en realfagslærer i Zaria sluttet, ble han sendt dit for å ta hånd om avgangselevene. Det var mangel på lærere i faget. Han skrev også om nervøsiteten foran klassen og om hvordan nettopp den erfaringen senere kom tilbake til ham foran store politiske forsamlinger.

De siste lærerkandidatene ble flyttet fra Katsina til Kaduna i 1940. Et av kullene fikk senere undervisningspraksis i Bauchi. I skolens lengre historie dukker også navnet Barewa College opp. Det er derfor stor forskjell på å følge en bygning og å følge elevene som en gang gikk der. Bygningen står i historien om Katsina. Et gammelt avgangskull kan dukke opp i arkivene i flere andre byer, noen ganger under et annet skolenavn, uten at noen av opplysningene behøver å være feil. Oppgi gjerne årskull og fag hvis du skriver til et arkiv om en bestemt elev.

En skål i en gravhaug mellom to byer

Mellom Katsina og Daura ligger Durbi Takusheyi, et gravfelt med minst åtte hauger. Under undersøkelsene i 1992 ble materiale tatt ut i blokker og siden oppbevart ved museet i Jos for nærmere undersøkelse. Fordelen med en blokk er at flere skjøre deler kan forbli i den stillingen de hadde i jorda mens de flyttes til et sted med bedre arbeidsforhold. For en senere undersøkelse kan det ha stor betydning om en ring lå inne i et kar, under det eller løst ved siden av.

En av haugene inneholdt en stor metallskål fra det mamlukkiske riket i Egypt eller Syria. Inne i den lå blant annet øreringer og et anheng. Andre funn omfattet kauriskjell fra Indiahavet og perler av karneol. Dette gjør handelsforbindelsene til et område langt fra kysten ganske konkrete. Skålen kunne skifte hender flere ganger, få en ny bruk og til slutt bli valgt ut som gravgods. At en gjenstand kan knyttes til et verkstedsmiljø ved Middelhavet, betyr derfor ikke at personen som eide den i Katsina-området, selv hadde vært der.

For norske lesere er både universitetsarkivene og forskernes publikasjoner tilgjengelige uten en reise til delstaten, som omfattes av UDs reiseadvarsel. En god måte å bli kjent med området på er å følge ett av disse sporene. En skoleelev leder til Kaduna og Bauchi, et indigofarget plagg til håndverksmiljøene rundt byen, og skålen til forbindelser mye lenger unna. Tårnet og palasset viser hvor byen samlet seg. Tingene som ble laget, omsatt og tatt vare på, viser hvor langt Katsinas forbindelser faktisk rakk.

Når er det varmest ved Katsina?

Mai er varmest i klimagrunnlaget for Katsina, med 31,8 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I januar er tilsvarende tall 21,5 °C. I august faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 228 millimeter i måneden. Januar ligger i den andre enden med rundt 0 millimeter. Omtrent 34 prosent av hele årsmengden faller i august alene.

PeriodeMiddeltemperaturNedbør i perioden
Desember–februar22,6 °C0 mm
Mars–mai30,6 °C49 mm
Juni–august27,7 °C490 mm
September–november25,8 °C134 mm

Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.

Klokkeslett i Katsina. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 12.00 i Katsina den 15. januar 2027 og 11.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.

Hvor stort er byområdet rundt Katsina?

FN anslår 594 775 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 96 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 6 200 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 11 kilometer øst–vest og 13 kilometer nord–sør.

I 1975 var anslaget for Katsina om lag 129 000. Tallet for 2025 er omtrent 4,6 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.