Tre byer ved elvene
Khartoum, Omdurman og Khartoum North, også kalt Bahri, ligger på forskjellige sider av elvene. En kryssing mellom to adresser som ser nære ut på kartet, kan kreve en bestemt bro. Eldre kjøreanvisninger sier lite om hvilken forbindelse som er brukbar.
Museet under krigen
Sudans nasjonalmuseum har huset blant annet nubiske oldtidsfunn. UNESCO dokumenterer skader på samlingene og sikringsarbeidet som følger. Historiske beskrivelser av interiøret kan derfor ikke brukes som opplysning om dagens utstillinger.
For dem som allerede er i området
Ha pass, kontaktopplysninger og avtalt kontaktpunkt tilgjengelig også når nettet er nede. Oppdater en person utenfor området om hvor du er. Følg UDs meldinger om muligheten for konsulær bistand.
UD fraråder alle reiser til Sudan og oppfordrer norske borgere til å forlate landet. Les UDs reiseinformasjon for Sudan.
Se hvor Nilene kommer fra før du følger dem videre
På et kart sørger navnene Den hvite og Den blå Nilen for en enkel fargeforskjell. Det virkelige elvelandskapet er mer sammensatt. De kommer til Khartoum fra ulike nedbørfelt og kan føre forskjellige mengder sediment på forskjellige tider av året. Et eldre fotografi av møtet der to tydelige vannfarger løper ved siden av hverandre er derfor ikke en fast beskrivelse av utsynet. Se etter hvilken elvebredd bildet er tatt fra. Med Omdurman, Bahri og Khartoum på ulike sider kan to fotografier av nesten samme horisont ha utgangspunkt i hver sin by.

Et museum for en langt eldre Nil
Sudans nasjonalmuseum forteller om riker og samfunn langs Nilen som lenge ble overskygget av oppmerksomheten om oldtidens Egypt. I materiale fra samlingene opptrer både templer, mindre gjenstander og vitnesbyrd fra senere kristne perioder. En gjenstand registrert ved museet i hovedstaden kan opprinnelig ha kommet fra et helt annet sted langt nordover langs elva. Skill derfor mellom funnsted og oppbevaringssted når du prøver å følge et gammelt kart eller et familienavn.
UNESCOs tiltak etter skade på samlingene handler om dokumentasjon, sikring og hva som ennå kan identifiseres. For en leser i Norge er dette en mulighet til å følge sudansk kulturarv uten å gjøre en tidligere museumskatalog til en nåværende besøksanvisning. Det som er kjent om en gjenstands opprinnelse og det som er kjent om hvor den befinner seg i dag, er to forskjellige opplysninger.
Avstandene i byområdet rundt Abdul Moneim Square
Hurriya Bridge ligger omtrent 900 meter nordvest for Abdul Moneim Square i luftlinje.
På kartet finner du Abdul Moneim Square (torg eller marked) og Hurriya Bridge (bru).
Tuti, øya som holdt vakt over elva
Mellom Khartoum, Bahri og Omdurman ligger Tuti, en øy hvor fruktbar elvejord lenge har gitt grunnlag for dyrking. Sett på avstand kan jordene se ut som en grønn lomme midt i byområdet. For dem som dyrket her, var forholdet til elvene mer krevende. Vannet avsetter jord og gir mulighet til å vanne åkrene, men kan også stige så høyt at både avling og bolig står i fare. På Tuti vokste det derfor fram et lokalt system for å holde vakt i flomtida. Det kalles al-Taya.
Fra midten av 1940-årene beskrives vakttelt rundt øya. De som hadde vakt, fulgte med på vannets retning, farge og endringer gjennom døgnet. Trommer og metallfat kunne varsle andre beboere. Etter hvert kunne en mobiltelefon overta en del av varslingen, men apparatet kunne vanskelig erstatte den lokalkjente personen som forsto hva en endring i strømmen betydde akkurat ved dette stedet. Det måtte også finnes folk som hadde mulighet til å møte fram og forsterke utsatte bredder. På den måten bandt varslingssystemet sammen jordbruk, naboskap og svært presis kunnskap om et lite stykke av Nilen.
Da krigen brøt ut i 2023, måtte et prosjekt med lokalmiljøet endre innretning. Flere av dem som kjente systemet var fordrevet, og arbeidet kom også til å handle om hvordan kunnskapen kunne bevares når naboene ikke lenger bodde ved samme elvebredd. Et gammelt bilde av jordene på Tuti får en ekstra betydning i lys av dette. Den grønne flaten er resultatet av mer enn vann og god jord. Den er også avhengig av at mennesker kan samarbeide fra sesong til sesong.
Den blå Nilens jernbanebru
Gamle fotografier av jernbanen i Khartoum byr på et lite geografisk problem. Hvor endte toget når målet på billetten var hovedstadsområdet? Før jernbanebrua over Den blå Nilen sto ferdig i 1909, kom banen nordfra fram til Bahri. Passasjerer og varer som skulle over til Khartoum, måtte fortsette på annen måte. Den nye brua gjorde det mulig å føre sporet inn til en stasjon på Khartoum-siden. Samme år er også åpningen av jernbanen videre til Wad Medani dokumentert i Sudan-arkivet ved Durham University.
Det skjedde mer enn at reisende slapp å laste om. En jernbanelinje trenger en sammenhengende korridor gjennom byen, og en stasjon trekker pakkhus, vogner og folk som skal videre i ulike retninger. På gamle oversiktsbilder kan du sammenligne de rette sporene med vannveien de skulle krysse. Et skip kunne fortsette langs elva, mens toget måtte vente til det var framme ved det bestemte stedet der brua lå. Når de to systemene møttes, ble enkelte bredder og kaier særlig viktige for transportarbeiderne.
Arkivet rommer både fotografier av brua og opplysninger om kontrakten for å bygge den. Det er derfor mulig å følge saken fra kontorpapirer og fotografier av anlegget til kart over en helt annen by. Vær oppmerksom på hvilken Nil som er avbildet. En jernbanebru over Den hvite Nilen ved Kosti finnes også i arkivet, men den lå i en annen by og sto ferdig senere.

Da vegger fra Faras kom til hovedstaden
I 1960-årene ble katedralen i Faras ved Nilen nord i Sudan gravd ut før vannet fra den nye Aswan-demningen skulle oversvømme området. Inne på veggene kom det fram malerier fra middelalderens kristne Nubia. For å bevare dem måtte konservatorene løsne de malte flatene fra veggene hvor de hadde stått i århundrer. Funnene ble fordelt mellom Sudan og Polen etter en avtale mellom landene. En del kom til nasjonalmuseet i Khartoum, en annen til Warszawa. Ingen av disse museumsadressene er stedet der katedralen sto.
I Warszawa finnes blant annet et bilde av biskop Petros under apostelen Peters beskyttelse. Legg merke til at to personer med nær beslektede navn står sammen i motivet. Den ene er en navngitt nubisk biskop, den andre en apostel som gir bildet teologisk betydning. Når et slikt bilde løftes ut av sitt opprinnelige rom, blir navn, dateringer og opplysninger om veggens plass i kirken særlig verdifulle. De setter betrakteren i stand til å se en bestemt kirke og et bestemt miljø foran seg, selv om veggen nå står et annet sted.
For samlingene i Khartoum har dokumentasjonen fått en ny og smertefull betydning. En foreløpig vurdering i mars 2025 beskrev skader på utstillingssaler og omfattende plyndring. I juli 2026 holdt museet og UNESCO en markering for rehabiliteringsarbeidet. Skal man finne ut hva som har hendt med én bestemt gjenstand, er det nødvendig å følge den aktuelle katalogposten og museets senere registreringer. En samtale eller markering inne i bygget forteller i seg selv lite om tilstanden til hvert enkelt maleri.
Bokstaven som ble et bilde
En annen vei inn i Khartoums kunsthistorie går gjennom verkene til Ibrahim El-Salahi og Ahmed Shibrain. De tilhørte et moderne kunstmiljø som vokste fram i årene omkring Sudans selvstendighet i 1956 og fikk navnet Khartoum-skolen. Her var arabisk kalligrafi mer enn et middel til å skrive et bestemt budskap. En kunstner kunne ta utgangspunkt i en bue eller en oppadgående linje i et tegn og la formen utvikle seg videre mot en kropp, et ansikt eller en helt abstrakt flate. Den som verken kan lese arabisk eller kjenner den opprinnelige teksten, kan derfor fortsatt følge mye av det som skjer i bildet.
Kamala Ibrahim Ishag gir byen en annen plass i kunsten. I et filmet intervju fra atelieret og hjemmehagen forteller hun om sitt eget arbeid. Blant inspirasjonskildene var plantene hun levde med, historiene moren og bestemødrene fortalte, og møter med kvinner som deltok i zar-seremonier. Hun fullførte sin kunstutdanning i Khartoum i 1963. Hos henne kan en gren eller rot bevege seg over lerretet på en måte som gjør avstanden mellom menneskekropp og plante mindre tydelig. En hage i byen får dermed like stor betydning for kunsthistorien som et offentlig galleri.
Hvis du ser på én reproduksjon fra hver kunstner, prøv å følge en enkelt linje til stedet hvor den skifter retning eller går over i en ny figur. Da blir det lettere å få øye på hva som skiller kunstnerne i det miljøet som gjerne samles under ett bynavn. De hadde et kunstmiljø og en historisk periode til felles, men brukte gjenkjennelige former til å stille ganske forskjellige spørsmål.
En kopp te og en due på film
Filmskaperne bak dokumentaren Khartoum begynte i 2022 å følge fem innbyggere. En av dem, Khadmallah, solgte te og arbeidet med matematikk fordi hun ønsket å etablere sin egen virksomhet. En annen, kontoransatte Majdi, delte interessen for brevduer med sønnen. Lokain og Wilson lette etter noe å selge så de kunne skaffe seg nye skjorter. Hver av disse historiene har sin egen målestokk. Byen til en teselger kan være summen av stamkundene som bruker samme fortau. For de to guttene var avstanden mellom dagens funn og prisen på en skjorte langt mer påtrengende enn et kart over hovedstaden.
Krigen forandret både livet til deltakerne og filmskapernes mulighet til å gjøre opptak. I den ferdige filmen brukes også animasjon og scener gjenskapt foran en grønn skjerm. Det gir dem som opplevde flukten mulighet til å fortsette fortellingen etter at et kamera ikke lenger kunne følge dem gjennom de opprinnelige gatene. Filmen ble vist i Sundance og Berlin i 2025. Filmskapernes egne presentasjoner gjør det mulig å møte disse menneskene og byen deres fra Norge, mens UDs reiseadvarsel for Sudan omfatter hele landet.
Når er det varmest ved Khartoum?
Juni er varmest i klimagrunnlaget for Khartoum, med 34,7 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I januar er tilsvarende tall 22,0 °C. I august faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 58 millimeter i måneden. Januar ligger i den andre enden med rundt 0 millimeter. Omtrent 41 prosent av hele årsmengden faller i august alene.
| Periode | Middeltemperatur | Nedbør i perioden |
|---|---|---|
| Desember–februar | 23,1 °C | 0 mm |
| Mars–mai | 31,0 °C | 4 mm |
| Juni–august | 32,4 °C | 106 mm |
| September–november | 30,3 °C | 30 mm |
Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.
Hvor stort er byområdet rundt Khartoum?
FN anslår 6 809 355 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 971 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 7 000 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 51 kilometer øst–vest og 58 kilometer nord–sør.
Stedsnavnet Khartoum er plassert et annet sted enn tyngdepunktet i befolkningskartet. Det navngitte stedet ligger omkring 10 kilometer sørøst for dette punktet. Et kartoppslag på bynavnet og et kart over hele befolkningsområdet gir dermed to ulike svar på hvor sentrum ligger.
I 1975 var anslaget for Khartoum om lag 871 000. Tallet for 2025 er omtrent 7,8 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.
