Fiskerne ved strykene
Det tradisjonelle fisket ved Wagenia forbindes med trekonstruksjoner og fiskeredskap festet i de strie vannmassene. Dette er et arbeidssted for lokalsamfunnet. Ved faglig kontakt om fisket bør avtalen gjøres med lokale representanter, også dersom formålet bare er fotografering.
Båtruten slutter ved strykene
Strykene er skillet mellom ulike seilbare strekninger. En avtale om transport på Kongoelva er derfor ufullstendig uten nøyaktig startpunkt og hvilken side av strykene du skal til. Kjør ikke ut fra en eldre fergeplan.
UD fraråder reiser som ikke er strengt nødvendige til denne delen av DR Kongo. Kontroller også gjeldende helseopplysninger. Se UDs reiseinformasjon for Den demokratiske republikken Kongo.
Fisket som følger strømmen
Ved strykene ved Kisangani bruker Wagenia-fiskere store flettede ruser som festes ved trekonstruksjoner i vannet. Det er strømmen som leder fisken inn, og redskapene må tilpasses dybde, hastighet og elvebunn på det konkrete stedet. På et fotografi kan konstruksjonen ligne en tilfeldig rekke stokker. Se på hvordan støttene henger sammen og hvilken vei kurvene vender, så blir det lettere å forstå arbeidet. Det er en lokalt utviklet kunnskap med eiere og brukere, ikke en attraksjon der en reisende uten videre kan gå ut på installasjonene. Ved et faglig spørsmål er det naturlig å navngi samfunnet, stedet og hvem som har dokumentert arbeidet.
Et knutepunkt ved grensa for navigasjon
Kisangani ligger ved en overgang der et langt sammenhengende elveløp mot vest møter stryk lenger opp. Det gjør byen til et historisk omlastingspunkt og forklarer hvorfor havneanlegg og jernbaneforbindelser opptrer sammen i eldre kilder. På belgiske kolonitidskart vil du også finne navnet Stanleyville. Samme kilde kan bruke Tshopo om en elv og en region, alt etter hvilken tid og geografisk skala den gjelder.
I en nåværende adresse er Kisangani provinshovedstad i Tshopo. Navnet på byen brukes ofte om materialer eller administrative saker fra et større omland. Ikke slå fast at et dokumentert fiske, en landsby eller en offentlig tjeneste befinner seg i bysentrum uten en mer presis stedsangivelse.
Et bilde av en fiskekurv ved strykene er også et bilde av hvordan kunnskap om vannets hastighet kan gå i arv mellom arbeidere.
Avstandene i byområdet rundt Our Lady of the Rosary Cathedral, Kisangani
Boyomafallene ligger omtrent 3,0 kilometer sørøst for Our Lady of the Rosary Cathedral, Kisangani i luftlinje.
På kartet finner du Our Lady of the Rosary Cathedral, Kisangani (religiøst bygg) og Boyomafallene (vannkant).
Hos fiskehandlerne ved Lindi
Fisken på et marked i Kisangani kan ha vært innom flere båter før den når disken. Ved Lindi, en av elvene som forsyner byen, har forskere fulgt handelen fram til fergestedet. Oppkjøpere samler fangst fra flere fiskere. Ved bredden kan en kvinne som selger fisk stykkevis, kjøpe hele partiet. For henne er fergestedet et utmerket sted å handle. Her møtes folk på vei til begge sider av elva, og lasten kan skifte eier uten at noen først må få den til en markedshall i byen.
Det er lett å få inntrykk av at all fisken i Kisangani kommer fra de berømte rusene ved Wagenia. Forskjellen blir tydelig om du følger handelsveiene vestover på et kart. Ved Isangi munner Lomami ut i Kongo, ved Basoko kommer Aruwimi inn. I hver av disse elvene når mindre båter fram til steder der en stor lastebåt ville måtte snu. Fisk fra flere sideelver kan derfor komme til byen i samme last. For den som vil vite noe om fangsten, er spørsmålet «hvilken elv?» mer opplysende enn navnet på havna der båten sist la til.
På returen kan lasterommet fylles med helt andre varer. Et bølgeblikktak eller en sekk salt langt inne i Tshopo forteller også en historie om Kisangani. Varer som er kommet opp Kongo fra Kinshasa, kan fordeles videre i mindre partier her. Østfra har byen på sin side hatt handelsforbindelser mot Ituri, Kivu og Uganda. Bosetningene ved elva har bruk for det som er dyrt eller umulig å framstille lokalt. I byen er folk avhengige av at mat når fram fra omlandet. Den som får et marked til å fungere, kan like gjerne være kvinnen som kjøper små fangster langs Lindi, som skipperen som fører den store båten.
Da sykkeldrosjen stilte til valg
I Kisangani har selv bagasjebrettet en politisk historie. En toleka er en sykkel innrettet for å ta med en passasjer eller frakte varer. Sjåføren kalles en tolékiste. I årene da krig og forfall hadde gjort mange gater vanskelige å kjøre på, ble sykkelen et viktig arbeidsredskap. En syklist kunne trille med lasten forbi et vanskelig parti og fortsette å sykle når veien ble bedre. Det trengtes ingen bensin til neste tur. En del av byens yrkesliv foregikk dermed i øyehøyde med folk som gikk langs gata, og drosjesyklistene kjente mange av dem ved navn.
Høsten 2011 stilte sykkeltransportøren Alphonse Awenze Makiaba som kandidat til nasjonalforsamlingen. I lokalavisa Mongongo kunne innbyggerne følge en valgkamp der kolleger syklet gjennom hovedgatene på hans vegne. Han var kjent som Kumba Kumba. Senere tok kunstnere i Kisangani opp historien om kandidaten med nummer 48 i arbeidet med et filmmanus. Det er en sjelden mulighet til å sammenholde to lokale fortellinger. Avisa viser hvordan kampanjen tok seg ut mens den pågikk. Filmfolkene spør hva som skjer når en som til daglig frakter andre, selv blir den personen hele byen følger.
Sykkelen har også fått en plass i byens idrettshistorie. Da det første Tour cycliste de Kisangani ble arrangert i januar 2022, stilte rytterne opp foran posthuset. Vinneren, Lisungu fra Lubunga, livnærte seg som sykkeldrosjesjåfør. Startstedet og vinnerens bosted sier litt om hvilken by som deltok. Posthuset hører til sentrum på nordsiden av Kongo. Lubunga ligger på den andre bredden. Mellom arbeidssted, hjem og startstrek kan selv en mann som lever av å sykle, være avhengig av båt.
Kino, dans og drikkevann i Lubunga
Koreografen Faustin Linyekula flyttet kunstnerfellesskapet Studios Kabako til Kisangani i 2006. Danseforestillinger og konserter fant veien til flere bydeler. I Lubunga kunne togstasjonen eller menigheten stille plass til rådighet. Det har stor betydning for hvem som kan være publikum. For en familie sør for elva innebærer en kveld i sentrum også å komme seg over vannet og hjem igjen. Når forestillingen kommer til stasjonen på egen side, kan den få et publikum som ellers aldri ville sett arbeidet.
Et av prosjektene begynte med et tilsynelatende enkelt spørsmål. Hvor henter folk i Lubunga vann? I 2013 og 2014 gikk kunstnere, studenter og folk med kunnskap om bygg og oppmåling sammen om å kartlegge vannstedene. De registrerte bruken og undersøkte vann fra tre steder. Et kart over brønner alene ville oversett en vesentlig del av arbeidet. Noen må hente beholderen, bære den hjem, og vite hvor det er mulig å gå når stien er gjørmete. Resultatet ble blant annet vist på en utstilling i Kisangani, samtidig som prosjektet fikk en fortsettelse i bydelens skoler.
I 2015 laget førti barneskoleelever en musikkvideo til en sang de selv hadde skrevet om vann. Eldre elever laget kortfilmen «Nadia» om vanskelighetene ei jente kunne møte når hun ville fortsette skolegangen. Filmene gir to gode innganger til Lubunga for den som leser om byen hjemmefra. Søk etter «Bilenga ya mayi» hos Studios Kabako for elevenes egen sang. Se deretter etter «Nadia» fra det samme verkstedet. Ungdommene lærte både lydopptak, manus, valg av opptakssted og klipping. De kunne dermed selv bestemme hvilken vei gjennom nabolaget en seer skulle få følge.
En reise til hovedstaden på film
Spillelengdedokumentaren «En route pour le milliard» av Dieudo Hamadi begynner med mennesker i Kisangani som har ventet i årevis på anerkjennelse og erstatning. De ble rammet under seksdagerskrigen i juni 2000. Etter gjentatte forsøk på å bli hørt hjemme bestemmer noen av dem seg for å ta saken til Kinshasa. På engelsk heter filmen «Downstream to Kinshasa». Den engelske tittelen gir en geografisk nøkkel til det som skjer. For å oppsøke myndighetene i sitt eget land må de reise ned en elv som tar dem langt bort fra familie og kjente omgivelser.
Filmen fra 2020 ble tatt ut til filmfestivalen i Cannes. For en norsk seer er det verdt å merke seg hvem som fører ordet. De reisende organiserer turen og framfører selv sine krav. Venting og transport får plass i fortellingen fordi tiden om bord er en del av prisen de betaler for å bli hørt. Sett ved siden av elevene som filmet i Lubunga, gir Hamadis film et sjeldent dobbeltportrett av byen. I det ene arbeidet holder skolebarn kameraet i sitt eget nabolag. I det andre følger en kongolesisk filmskaper innbyggere som har bestemt seg for å forlate byen en tid for å kunne tale på dens vegne.
Hamadi lar også erfaringene komme til uttrykk på en scene. I teaterarbeidet kan deltakerne kle seg ut, innta en annens rolle og gi en situasjon en annen slutt. Det gir filmen rom for både komikk og uenighet, også når bakgrunnen for reisen er tung.
Hva forskerne tok med hjem til Kisangani
Den 30. april 2010 la to elvebåter og en skyvebåt ut fra Kisangani. Om bord var forskere fra Universitetet i Kisangani og belgiske samarbeidspartnere. Ekspedisjonen het «Boyekoli Ebale Congo». Underveis arbeidet ulike fagfolk ved både hovedelva og sideelvene. Arkeologer undersøkte blant annet steder langs Aruwimi, Itimbiri og Lomami. Biologene bygde opp en samling som kunne brukes til å kjenne igjen og sammenlikne arter. Det avgjørende for Kisangani kom da båtene vendte tilbake. Materialet ga grunnlag for en forskningssamling i selve byen, der studenter kunne fortsette å stille spørsmål etter at ekspedisjonsdeltakerne var reist hjem.
Universitetets senter for biologisk mangfold ble formelt opprettet i januar 2011. Samme år fikk innbyggerne se fotografier fra ekspedisjonen på utstilling i Kisangani. Litt lenger vest ligger Yangambi med sitt eget botaniske arkiv. Her kan en forsker legge et nytt funn av vill kaffe ved siden av et presset eksemplar fra en tidligere innsamling. Bladform, voksested og dato kan undersøkes på nytt av en annen botaniker. For den som vil se hva dette arbeidet består i, viser forskningsmiljøet i Yangambi både fotografering av prøver og måling av levende kaffeplanter. Bildene gir navn og ansikter til et forskningsmiljø som lett forsvinner på et kart der hele området bare er merket «regnskog».
Årstidene ved Kisangani følger nedbøren
Temperaturen varierer lite gjennom året ved Kisangani. Middeltemperaturen ligger mellom 24,1 °C i november og 26,1 °C i februar. I oktober faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 189 millimeter i måneden. Januar ligger i den andre enden med rundt 71 millimeter.
| Periode | Middeltemperatur | Nedbør i perioden |
|---|---|---|
| Desember–februar | 25,3 °C | 283 mm |
| Mars–mai | 25,2 °C | 471 mm |
| Juni–august | 24,9 °C | 387 mm |
| September–november | 24,2 °C | 502 mm |
Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.
Hvor stort er byområdet rundt Kisangani?
FN anslår 900 330 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 101 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 8 900 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Bebyggelsen har større utstrekning øst–vest, rundt 18 kilometer, enn nord–sør, rundt 11 kilometer.
I 1975 var anslaget for Kisangani om lag 248 000. Tallet for 2025 er omtrent 3,6 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.
