Storbyguiden.net

Likasi – kobberindustrien mellom Lubumbashi og Kolwezi

Likasi ligger i det sørlige DR Kongo, i Haut-Katanga. Byen opptrer gjerne i opplysninger om kobber, metallforedling og transportkorridoren mellom Lubumbashi og Kolwezi.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 673 034 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Likasi» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Sacré-Cœur-kirken ved innkjøringen til Kikula i Likasi.
Sacré-Cœur-kirken ved innkjøringen til Kikula i Likasi (2024) Foto: CBUTEAM · CC BY-SA 4.0 · Tilpasset

Panda og Jadotville

Panda kan vise til et område eller et anlegg ved Likasi, mens Jadotville er et eldre navn på byen. Ved spørsmål om et fotografi, et arkiv eller en bedrift bør du oppgi både dagens navn og hvilket tidsrom det gjelder.

Ved et nødvendig industrioppdrag

Gruveanlegg, smelteverk og administrasjonskontor kan ligge i forskjellige deler av regionen. Få port, vert og tillatelse avklart separat. Veiforbindelsen mellom Likasi og andre industribyer gir ingen indikasjon på aktuell reisetid eller tilgang til et anleggsområde.

UD fraråder reiser som ikke er strengt nødvendige til Haut-Katanga. Se UDs reiseinformasjon for Den demokratiske republikken Kongo.

Jadotville og Panda i industrikilder

Likasi heter Jadotville i mange eldre kilder. Panda kan dessuten være brukt om et sted eller et industriområde i den delen av Katanga som utviklet seg rundt foredling av metall. På et verkstedsfoto er det derfor lurt å se etter navn på bedrift og anlegg i tillegg til bynavnet. Et album merket «Katanga» kan inneholde bilder fra en rekke byer over stor avstand, mens opptaksstedet står på baksiden eller i en egen katalog. Kombiner gammelt og nytt bynavn når du søker, og la en usikker lokalisering forbli usikker hvis bildet ikke inneholder noen konkrete kjennetegn.

Kobberbeltet følger berggrunnen

De mineralrike områdene i det sørlige DR Kongo fortsetter inn i Zambia. På et geologisk kart gir dette et sammenhengende belte. På et vanlig veikart er Likasi, Lubumbashi og zambiske byer som Kitwe eller Ndola derimot atskilt gjennom administrative områder, lange reiser og en internasjonal grense. Ordet Copperbelt eller Katanga i en engelsk tekst er derfor ikke nok til å bestemme hvor en virksomhet faktisk er.

Verdensbankens miljødokumentasjon om Gécamines behandler spørsmål om industri og berørte områder. Undersøk om opplysningen gjelder en eldre produksjonsperiode, et navngitt anlegg eller en konkret undersøkelse. Det som kan dokumenteres i en slik rapport, sier mer om historien til et sted enn om nåværende adgang. Faglige møter og besøk forutsetter en identifisert ansvarlig vert.

Kobbermalm og ferdig kobber kan opptre i den samme bedriftsberetningen, men tallene beskriver ulike ledd i arbeidet. Denne forskjellen gjør også stedet Panda lettere å forstå. Gruve, prosessanlegg og by kan ha hver sin historie selv når én selskapsbetegnelse går igjen i samtlige kilder. Et bilde av arbeiderboliger tilhører dessuten familienes historie like mye som bedriftens arkiv.

Når er det varmest ved Likasi?

Oktober er varmest i klimagrunnlaget for Likasi, med 26,1 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I juni er tilsvarende tall 18,0 °C. I desember faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 241 millimeter i måneden. Juni ligger i den andre enden med rundt 0 millimeter. Omtrent 23 prosent av hele årsmengden faller i desember alene.

PeriodeMiddeltemperaturNedbør i perioden
Desember–februar21,6 °C639 mm
Mars–mai20,8 °C234 mm
Juni–august19,0 °C2 mm
September–november24,9 °C185 mm

Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.

Hvor stort er byområdet rundt Likasi?

FN anslår 673 034 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 68 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 9 900 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 13 kilometer øst–vest og 11 kilometer nord–sør.

I 2000 var anslaget for Likasi om lag 124 000. Tallet for 2025 er omtrent 5,4 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.

Hvilken bydel arbeidet familien for?

I Likasi kan et gammelt bolignavn fortelle nesten like mye som en stillingstittel. Panda vokste fram med boliger for afrikanske arbeidere i Union Minière. I Shituru bodde blant andre ansatte i den kjemiske industrien. Jernbaneselskapet BCK hadde på sin side et eget område for sine arbeidere og familiene deres. En elev kunne dermed vokse opp i en gate der mange av de voksne gikk til samme arbeidsplass, mens andre yrker og andre arbeidsgivere preget gatenettet noen kilometer unna. Finn ut om et gammelt brev kommer fra en jernbanefamilie eller en gruvearbeiderfamilie, så har du allerede et spor til hvor huset kan ha stått.

Kikula har en litt annen historie. Forløperen Banza Bulongo samlet fra 1920-årene afrikanske innbyggere som levde utenfor selskapenes arbeiderleirer. Bosetningen flyttet flere ganger før den fikk feste ved elva Kikula, som etter hvert ga stedet navn. Her er en grunn til at en verkstedeier, skomaker eller kjøpmann kan ha en helt annen erindring av det gamle Likasi enn en ansatt i gruveselskapet. Arbeiderbyene var viktige, men folk skulle også handle, få sko reparert, gå til frisøren og skaffe seg et sted å bo uten at boligen fulgte med et ansettelsesbrev.

Kommunene Likasi, Panda, Shituru og Kikula utgjør derfor et bedre utgangspunkt for å forstå byen enn å lete etter én historisk bykjerne. Selve ordet Likasi kan i én sammenheng vise til hele byen og i neste til bare kommunen med samme navn. Det har praktisk betydning også for en familie som vil finne igjen en skole eller en kollegas gamle adresse. En henvisning til Panda og en henvisning til Likasi kan gjelde nabofamilier i samme by, selv om de to stedsnavnene står på helt forskjellige linjer i et gammelt register.

Fra malm til metall i Panda og Shituru

Ved inngangen til 1930-årene lå flere forskjellige ledd i kobberproduksjonen tett på hverandre i Likasi. I Panda kunne malmen oppredes. Det vil si at deler med høyt metallinnhold ble skilt fra annet materiale, slik at mindre masse måtte føres videre. Shituru hadde anlegg for elektrolytisk framstilling av kobber. Den som forestiller seg gruveindustrien som et stort hull i bakken med en jernbane ved siden av, går dermed glipp av mye av byen. Noen arbeidet ved ovner eller med renseprosesser og kunne ha et helt yrkesliv knyttet til kobber uten å arbeide under jord.

Malmen kunne også være hentet utenfor byområdet. Kambove, Kakanda og Kipushi er blant navnene som opptrer i faglitteraturen om det materialet som gikk gjennom anleggene. Samme metall kunne derfor ha én adresse da det ble tatt ut, en annen under bearbeidingen og en tredje da det ble gjort klart for transport. Det er nyttig å ha i bakhodet når en gammel gjenstand er merket «Panda». Inskripsjonen kan være laget av noen som kjente produksjonsstedet godt, selv om den som fant malmen hadde arbeidsplassen sin et annet sted.

Ved Panda ble det opprettet et geologisk museum i 1952 for mineralsamlingene. Et mineralskrin fra slike miljøer kan se ut som en samling pene steiner, men forskjeller i farge og struktur var også viktig kunnskap på jobb. Den grønne malakitten er bare én av flere mineralformer der kobber kan forekomme. For en geolog eller ingeniør er det interessant hvordan mineralet sitter i selve bergarten. For en samler kan nøyaktig funnsted og etiketten som fulgte prøven være like viktige som fargen. Historien om samlingen dokumenterer fagmiljøet i byen på 1950-tallet. Åpningstider og dagens adgang til en industrisamling må avklares særskilt.

Avfallet har også sin geografi. Forskere har skilt mellom slagg fra elektriske ovner i Panda og rester fra prosessene i Shituru. Disse materialene har ulik historie selv om begge kan ligge igjen etter produksjon av kobber og kobolt. Elvenavnet Likasi opptrer også i undersøkelser av bassenger for avgangsmasser. For familier som har bodd her lenge, er industriarven dermed både en arbeidshistorie og et spørsmål om hva som er blitt liggende i jorda og langs vannløpene etterpå.

Fisken fra et kraftmagasin

Når navnet Kapolowe dukker opp i forbindelse med mat i gruvebeltet, ligger det en historie om elektrisitet bak. Lufira ble demmet opp ved Mwadingusha for å produsere kraft til industrien. Reservoaret kalles Tshangalele. I fiskerirapporter kan det samme vannet hete både Lufira og Mwadingusha. Ved sjøen nær Kapolowe utviklet det seg et fiske som forsynte markeder i gruveregionen. En av de viktige fangstene var en tilapia kjent nettopp som kapolowe. Ordet kan altså vise til hvor fiskerne holder til eller til fisken som kommer på bordet.

Før et måltid i Likasi kan det lønne seg å spørre hvilken innsjø fisken kommer fra. I dette tilfellet fører svaret ut av byen og inn i landskapet mellom Likasi og Lubumbashi. Et anlegg bygd for å sende kraft mot fabrikkene førte også til at fiskere kunne levere mat til familiene som bodde ved dem. På en oversikt over industri kommer reservoaret med som vannmengde og energiproduksjon. På et marked har den samme vannflaten verdi fordi det går an å sette ut garn, lande en fangst og få fisken fram til kunder mens den fortsatt kan selges fersk.

Hvor møtes byen utenfor fabrikkporten?

Marché de la Paix hører til Kikula, mens Panda Mayi ligger i Panda. Shituru har også sitt eget marked. Disse større handelsplassene har forbindelser med mindre utsalg som Kaponona og Kivele. Det er en grunn til at spørsmålet «Hvor ligger markedet?» kan få flere helt presise svar i Likasi. En familie kan mene den nærmeste plassen for dagligvarer. En fiskehandler med en større leveranse kan mene markedet der hun vanligvis møter dem som kjøper til lokale utsalg. Ved en avtale er det verdt å bruke både markedsnavnet og kommunen.

Fotball er en annen anledning til å lære seg bydelene. Klubben US Panda B52 bærer Panda i navnet, men er blant lagene som er blitt satt opp til hjemmekamp på Stade Kikula. Der ble spilleflaten åpnet igjen i 2021 etter flere år med rehabilitering. Banen hadde fått kunstgress, og tribunene var blant delene som hadde vært omfattet av arbeidet. I en kongolesisk kampoversikt kan du derfor finne Panda som hjemmelag, Kikula som stadion og Likasi som vertsby på én og samme linje. Den rommer flere generasjoner lokal byhistorie før kampen engang har startet.

En maler fra Likasi ser tilbake

Jean Burozi kom fra Likasi og arbeidet i perioder både i politiet og i dyrehagen i Lubumbashi. I 1990-årene malte han en serie om høvdingen Kamanda, også kjent som Yakaumbu Lumpungu. Burozi lot blant annet klær, familieforbindelser, bil og handel få plass i bildene. Noen av maleriene ligner eldre fotografier i gråtoner. På andre lar han en person stå i grått i en scene som ellers har farge. Variasjonen blir særlig tydelig i AfricaMuseums presentasjon, der flere arbeider og historien om hvordan de ble til, er samlet.

Burozi er en god ledsager for den som vil se mer av gruvebyenes billedverden. Hvilke tegn ville et publikum i Katanga kjenne igjen som velstand eller myndighet? Hva forteller et lyst antrekk eller en bil når eieren står sammen med andre mennesker? Maleriene gir flere svar enn et portrett med bare navn og årstall. De viser også hvordan en kunstner fra Likasi kunne bruke egne yrkes- og livserfaringer til å gripe fatt i fortellinger som var kjent langt utenfor hjembyen.

Hvorfor navnet Jadotville fortsatt lever i Irland

For mange irske familier er den gamle franske navneformen det første de forbinder med byen. Under Kongokrisen i september 1961 ble irske FN-soldater omringet ved Jadotville. Erfaringene til soldatene og familiene deres ble et langvarig spørsmål om offentlig anerkjennelse i Irland. I 2017 fikk deltakerne en egen medalje. På spennen står navnet Jadotville, og båndet kombinerer fargene fra det irske flagget med dem fra FN-operasjonens medalje. En liten gjenstand i et hjem i Irland kan derfor fortsatt bære navnet på denne byen i Haut-Katanga.