Suleja eller hovedstadsområdet?
Nigerias føderale utdanningsmyndighet bruker Madalla, Suleja Local Government Area, Niger State som adresse. FNs sammenhengende byområde og det formelle hovedstadsterritoriet følger andre grenser. Få derfor både kommune, delstat og eksakt reisemål fra verten.
Hvor starter en nødvendig rute?
Et møte i det føderale hovedstadsterritoriet og overnatting i Madalla kan innebære kryssing inn i en delstat som har et annet norsk reiseråd. Kontroller mellomliggende deler av veien. Navnet Niger State betyr delstaten i Nigeria, ikke nabolandet Niger.
UD fraråder alle reiser til delstaten Niger, inkludert Madalla. Se UDs reiseinformasjon for Nigeria.
En delstatsgrense inne i hovedstadens bylandskap
Madalla ligger i Niger State, ved Suleja, mens Abuja ligger i Federal Capital Territory. I det bebygde landskapet henger veier, boliger og virksomheter så tett sammen at det er lett å merke overgangen dårlig fra en bil. På et offentlig dokument har skillet derimot stor betydning. En skole, lokalmyndighet eller helseinstitusjon som oppgir Madalla, Suleja og Niger State, har gitt tre forskjellige geografiske nivåer. En internasjonal karttjeneste kan på samme tid plassere adressen i Abujas større byregion. Det siste er en beskrivelse av bebyggelse og pendling, ikke et bevis på at tjenesten tilhører hovedstadens forvaltning.
Når «nær Abuja» er riktig og utilstrekkelig
Flyplassen, sentrale Abuja og en adresse i Madalla ligger på forskjellige deler av veinettet. Et hotell kan markedsføre seg som nær hovedstaden uten at det passer for kort vei til en bestemt avtale. Ved nødvendig ferdsel er det viktig å få mottakerens aktuelle adresse og vurdering av ruten. Dette gjelder særlig fordi reiseråd for Niger State kan ha annen geografisk avgrensning enn omtalen av Abuja. De praktiske følgene av dette er viktigere enn hvilken storby et hotellnavn velger å bruke.
For søk i eldre dokumenter er det også nødvendig å skille Niger State i Nigeria fra nabolandet Niger. Suleja og Madalla sammen med Nigeria angir riktig geografisk sammenheng. Niamey eller en franskspråklig oppføring om Republikken Niger viser som hovedregel til en annen stat.
Zuma Rock og utsikten fra veien
Mange som har sett et bilde fra Madalla, kjenner igjen fjellet før de kjenner igjen byen. Zuma Rock reiser seg som et enkelt, stort fjellparti i et landskap der veier, markeder og bebyggelse stort sett holder seg lavt. Det gjør fjellet til et synlig holdepunkt også for folk som aldri har bodd akkurat ved foten av det. Herfra stammer noe av forvirringen rundt adressen. Et kjent landemerke ved innfarten mot Abuja kan bli merket med hovedstadens navn på et postkort, mens innbyggerne med rette plasserer det i Suleja kommune i delstaten Niger.
I den geologiske litteraturen brukes ordet inselberg om Zuma Rock. Det er en betegnelse på formen på landskapet. Bergmassen står igjen som en øy over det lavere terrenget rundt etter lang tids forvitring og erosjon. Når geologene også beskriver gabbro og granodioritt her, svarer de på et annet spørsmål, nemlig hva fjellet består av. For en som ser på et fotografi, er det enklest å begynne med omrisset. Deretter kan man se etter hvordan skygger, sprekker og ujevnheter gjør at samme fjell virker forskjellig i morgenlys og i et bilde tatt fra en annen vinkel.
Noen veibilder lar fjellet fylle så godt som hele bakgrunnen. En fotograf som står lenger unna og bruker et lengre objektiv, kan få en markedsbod eller en bil til å se påfallende nær fjellveggen ut. Det er derfor vanskelig å anslå avstanden fra fotografens plass til selve foten ut fra størrelsen på bildet. På et vanlig kart får man bedre tak i forholdet mellom Madalla, veien mot Zuba og Suleja. UDs reiseadvarsel omfatter Niger State. Kart og fotografier gir gode muligheter til å bli kjent med landskapet hjemmefra.
Et ukemarked i parlamentets papirer
I februar 2020 kom Madalla-markedet opp på dagsordenen i Nigerias representanthus. Saken gjaldt en gangbro. En representant beskrev hvordan ukemarkedet trakk til seg folk fra både Abuja, andre steder i Niger State, Kaduna og Jos. Veien var altså mer enn en lokal handlegate. En kunde som hadde gått dit hjemmefra, kunne stå med handleposen bare noen skritt fra en langveisfarende bilist som ville videre mot hovedstaden. Det var dette møtet mellom fotgjengere, varehandel og gjennomgangstrafikk som hadde gjort spørsmålet om kryssing så viktig.
Det er lett å tenke at en ny bod ved veien først og fremst er et tegn på at det går godt med handelen. For en som triller en full vogn eller følger barn over kjørebanen, vil plasseringen av nettopp den boden kunne bety at det ikke lenger er mulig å se seg godt for. I dokumentet fra parlamentet beskrives både kø og ulykker. Forslaget om en bro forteller dermed også om hvordan varer skifter eier i en by der transportåren og salgsplassen bruker det samme trange arealet. Forslaget alene dokumenterer ikke når eller om en bestemt gangbro ble ferdig.
FN-programmet for bosetting tok med et fotografi fra markedet i forbindelse med arbeid om båndene mellom byer og bygder i Niger State. Bildeteksten bruker formen Madala, med én l. Det gjør også overskriften i det parlamentariske dokumentet, mens det i selve teksten står Madalla. Søker man i eldre materiale, lønner det seg å bruke begge skrivemåtene sammen med Suleja. Markedet er et særlig godt eksempel på at to stavemåter kan vise til samme sted selv i ett og samme offentlige dokument.
Hvem har laget krukken med øglen?
Litt videre inn i Suleja møter man en annen historie som ofte havner under navnet Abuja. Det gamle Abuja Pottery Training Centre er det som senere fikk navnet Ladi Kwali Pottery Centre. På et kart over området finner man senteret ved Kantoma i Suleja, ikke blant regjeringsbyggene i dagens hovedstad. Den britiske keramikeren Michael Cardew grunnla verkstedet i 1951. Blant utøverne var Ladi Kwali, som kom fra en tradisjon der kvinner bygde opp store brukskar for hånd. Et bilde av henne finnes på den nigerianske 20-nairaseddelen.
Navnet på senteret kan likevel lede til feil person når man ser på en enkelt krukke. I Smithsonian-samlingen finnes det et avrundet, brunglasert kar fra Suleja med fisk, skorpioner, slange og øgle risset inn i overflaten. Det er laget av Asibi Ido. Ser du nøye på fotografiene i museumskatalogen, er det verdt å følge halen til øglen. Der satte keramikeren initialene sine. Det er en liten detalj, men den forandrer hva slags objekt man ser på. Et eksempel på «keramikk fra Abuja» får en bestemt opphavsperson som arbeidet ved samme verksted som den mer kjente kollegaen.
Karformen kalles randa. Større brukskar kunne brukes til vann, korn eller lokalt brygget øl. Asibi Ido bygde opp sitt kar med hendene, blant annet med leirpølser som ble sammenføyd. Etter formingen risset hun motivene i overflaten, glaserte karet og brente det ved høy temperatur. Den runde kroppen og korte halsen peker tilbake mot husholdningskarene. Den mindre størrelsen, den omhyggelige dekoren og glasuren henger også sammen med kjøpere utenfor det lokale husholdet. Her er både en praktisk form og en kunstners egne valg synlige samtidig.
Museet kjenner også veien videre for nettopp dette karet. En faktura knytter det til et kjøp i januar 1964. Det gikk senere i arv og kom gjennom et testament til samlingen i Washington i 2002. Det siste årstallet er derfor anskaffelsesåret for museet. Da hadde karet vært ute av pottemakerens hender i flere tiår. Én liten gjenstand kan på denne måten følges fra verkstedet i Suleja, gjennom en families eie og frem til den digitale katalogen der den nå kan undersøkes fra Norge.
I den digitale samlingen finner du akkurat denne krukken ved å søke etter museumsnummer 2002-14-12. Det er spesielt nyttig når eldre kataloger bruker forskjellige skrivemåter for kunstnerens navn.
Elveveien bak verkstedet
Da myndighetene utredet rehabilitering av keramikksenteret, måtte de forholde seg til langt mer enn ovner, leire og tak. I et feltarbeid fra Suleja beskrives en del av området som gjennom årene var blitt tatt i bruk som alminnelig passasje. Folk gikk der for å komme til kirkene i nærheten og til elva Kantoma. En strek på en eiendomstegning kunne dermed skjære over noe som for naboene var en innarbeidet vei i hverdagen. Det forklarer hvorfor planleggingen av et keramikkverksted også krevde kunnskap om hvem som brukte stiene.
Rapporten skiller mellom administrasjonsbygget, lagerrommene og ovnene og beskriver tilstanden deres da arbeidet ble planlagt. En museumsoppføring skrevet for å forklare en krukke fra 1960-tallet gir god hjelp med motiv og teknikk. En tilstandsvurdering flere tiår senere sier mer om det som da sto igjen på stedet. Ingen av delene er i seg selv en kalender over kommende demonstrasjoner eller kurs. For den som ønsker å undersøke navngitte keramikere på avstand, er museumskatalogene et bedre sted å begynne enn gamle beskrivelser av åpningstider.
Da Madalla ble kjent utenfor Nigeria
Første juledag 2011 ble den katolske St. Theresa-kirken i Madalla rammet av et angrep som tok mange menneskeliv. I uttalelsen fra FNs generalsekretær ble stedet beskrevet som liggende i utkanten av Abuja. I Sikkerhetsrådets dokumentasjon er kirken senere omtalt med navnet Madalla. Dette er et tilfelle der en internasjonal nyhetsleser og en lokal familie kan ha lært om samme hendelse under to nokså forskjellige stedsangivelser. For de etterlatte var stedet deres egen menighet, også etter at navnet forsvant fra overskriftene.
Madallas utvikling kan også følges i satellittstudier av Suleja kommune. Studier har sammenlignet kart fra 1980-årene med opptak etter årtusenskiftet og funnet betydelig vekst i det bebygde arealet. For en familie som vokste opp her før denne utvidelsen, var avstanden til nabobebyggelsen tidligere en annen del av hverdagen enn den ser ut på dagens skjerm. Det hører med i en byhistorie som ellers lett blir dominert av det uforanderlige omrisset av Zuma Rock. Rundt fjellet har både veiene folk krysser, stedene der de arbeider, og måten de oppgir hjemstedet sitt på, fortsatt å endre seg.
Når er det varmest ved Madalla?
Mars er varmest i klimagrunnlaget for Madalla, med 28,1 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I desember er tilsvarende tall 23,8 °C. I august faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 265 millimeter i måneden. Desember ligger i den andre enden med rundt 1 millimeter.
| Periode | Middeltemperatur | Nedbør i perioden |
|---|---|---|
| Desember–februar | 24,8 °C | 7 mm |
| Mars–mai | 27,3 °C | 276 mm |
| Juni–august | 24,4 °C | 685 mm |
| September–november | 24,6 °C | 370 mm |
Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.
Klokkeslett i Madalla. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 12.00 i Madalla den 15. januar 2027 og 11.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.
Hvor stort er byområdet rundt Madalla?
FN anslår 583 367 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 104 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 5 600 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 19 kilometer øst–vest og 18 kilometer nord–sør.
Stedsnavnet Madala er plassert et annet sted enn tyngdepunktet i befolkningskartet. Det navngitte stedet ligger omkring 9 kilometer sør for dette punktet. Et kartoppslag på bynavnet og et kart over hele befolkningsområdet gir dermed to ulike svar på hvor sentrum ligger.
I 1975 var anslaget for Madalla om lag 95 000. Tallet for 2025 er omtrent 6,1 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.
