Byen og provinsen
Kasaï-Oriental er også navnet på en administrativ provins. Mbuji-Mayi er provinshovedstaden. Et tall for den sammenhengende bebyggelsen gjelder derfor verken hele provinsen eller nødvendigvis bare innbyggere innenfor bygrensen.
Diamantenes betydning
Diamanthandel og gruvedrift har formet økonomien i og rundt byen. Gruver og handelskontorer har begrenset adgang. Et navn på et gruveselskap er heller ingen pålitelig adresse til et offentlig kontor i provinshovedstaden.
Riktig Kasaï i dokumentene
Stavemåten Mbuji-Mayi kan variere. Bruk også provinsnavnet og landet ved kontakt med myndigheter. Kasaï, Kasaï-Central og Kasaï-Oriental er separate provinser. Kananga ligger i Kasaï-Central, vest for Mbuji-Mayi.
UD fraråder alle reiser til Kasaï-provinsene i DR Kongo. Les UDs reiseinformasjon for Den demokratiske republikken Kongo.
Bakwanga i diamantregionens historie
Gamle kart og dokumenter kan bruke Bakwanga om byen som i dag heter Mbuji-Mayi. Navnet er tett knyttet til utbyggingen av diamantindustrien i Kasaï. Et selskap, en gruve og selve byen kan derfor opptre sammen i et arkiv selv om de betegner forskjellige ting. Se etter om et dokument beskriver et boligområde, arbeidsplassen eller den regionale varehandelen. For mennesker som flyttet inn til byen, kunne nettopp forbindelsen mellom gruveselskap, bolig og hverdagsliv være avgjørende. Et tall for diamantproduksjon sier derimot lite om hva vanlige familier tjente eller hvordan de bodde.
Hva et provinsnavn dekker
Kasaï-Oriental har endret avgrensning over tid. Et eldre dokument om provinsen kan derfor gjelde steder som i dag ligger i en annen provins. Nye administrative grenser gjør ikke den gamle kilden feil, men de krever at tidsperioden følger med når opplysningen skal brukes. For familiedokumenter er en kombinasjon av lokalt stedsnavn, institusjon og omtrent årstall ofte mer verdifull enn et moderne karttreff på en hel region.
Mbuji-Mayi har også flere skrivemåter, med eller uten bindestrek og med ulike vokaler i siste del. Behold den lokale eller historiske formen ved siden av dagens i notatene. Hvis en henvendelse gjelder skole, menighet eller offentlig tjeneste, gi opplysninger om bydel eller kontaktperson. Den store samlede byflaten i en internasjonal statistikk er ingen konkret besøksadresse.
I eldre omtaler kan Bakwanga også stå i navnet på et gruveselskap. Det blir særlig viktig ved lesning av fotografier. Et kontor i byen, et oppredningsanlegg og stedet der en stein faktisk ble hentet ut, kan tilhøre samme selskapsarkiv. Se etter de opprinnelige bildetekstene. De kan gjøre en samling bedriftsfotografier til en mer presis kilde om arbeid og byutvikling.
Søndagsmarkedet i Bakwanga
Da Kongo ble selvstendig i juni 1960, var Symphorien Lukoji femten år. Seks tiår senere fortalte han Radio Okapi hvordan han husket hjemstedet. For ham besto det av både den lokale bosetningen og gruvebyen. Markedet Bakuandianga var bygd for arbeiderne. Først og fremst på søndag fikk det liv som et ordentlig marked, mens folk kjente Tshilenge som stedet å handle på lørdag. Ingen oversikt over diamantproduksjon ville ha fortalt oss dette. Minnet om hvor man gikk hvilken dag i uka, gir en sjelden følelse av avstandene og rytmen i den tidlige byen.
En annen av dem radioen snakket med, Mbuyi Kalolo, hadde vært skoleelev ved uavhengigheten. I intervjuene beskrev folk et sted med en sykestue og få ferdige veier. Det var ikke en tom slette som ble bygd om til by fra grunnen av. Familier bodde her og hørte til klaner og landsbyer før gruveselskapets hus ble reist. På eldre kart er det likevel ofte sporene etter selskapet som er lettest å få øye på. Husrekker som en arbeidsgiver har fått oppført samtidig, lager en tydeligere figur enn stier og hushold som har vokst frem hver for seg.

Diamanten som gikk til verkstedet
Et av de tidlige feltene lå ved Lukelenge, der elvene Mbuji-Mayi og Muya møtes. Funn her føres tilbake til 1918, og utvinning kom i gang i 1922. Den store veksten senere hang blant annet sammen med hva diamanter kunne brukes til i industrien. For å forstå den delen av byens historie, er et slipeverktøy et like godt utgangspunkt som en ring. Et materiale som er hardt nok til å skjære eller slipe andre materialer, kan være svært etterspurt selv om steinen ikke ville blitt valgt til et smykke.
Fra andre verdenskrig og inn på 1950-tallet bygde Forminière boliger for arbeidere og for selskapets ledelse. De to gruppene bodde adskilt, og området for lederne ble kalt Le Poste. I en geografisk studie av byen beskrives hvor romslig disse boligområdene var lagt ut sammenlignet med bosetningene som senere vokste rundt dem. Det var altså mulig å vite noe om hvilken stilling en person hadde i produksjonen ut fra hvor familien fikk bo. På et gammelt flyfoto kan grensen mellom ulike typer bebyggelse dermed også være en grense mellom svært forskjellige arbeids- og levevilkår.
I 1961 overtok Minière de Bakwanga, bedre kjent som MIBA, etter Forminière i den lokale gruvehistorien. Bynavnet Bakwanga ble erstattet av Mbuji-Mayi tidlig i 1960-årene, mens Bakwanga ble stående i selskapsnavnet. Et dokument fra en senere tid med Bakwanga i brevhode kan derfor være nyere enn et kart som bruker det moderne bynavnet. Det beste holdepunktet er ofte om navnet betegner selskapet, et konkret felt eller stedet der en familie bodde. En rekke brev kan ellers se ut til å ha blitt sendt mellom forskjellige byer når avsenderen i virkeligheten har sittet ved samme kontor.
Boliger til folk som måtte flytte
Arbeid var bare én grunn til at mennesker kom hit. I årene rundt uavhengigheten drev konflikter i Kasaï mange luba-familier på flukt. Folk kom til Bakwanga fra områder rundt daværende Luluabourg, dagens Kananga. De kunne komme til et område der de hadde slektsbånd, uten å ha noe ferdig hus, en tomt eller en jobb å vende tilbake til. Da gir det liten mening å beskrive veksten i byen bare som om gruveselskapet hadde økt bemanningen. To familier som kom samme år, kunne ha svært forskjellige svar på hvorfor de hadde reist.
I en senere periode kom også mennesker som ble fordrevet fra Shaba, navnet som da ble brukt om Katanga. Byens ulike adresser kan derfor være deler av en lengre livsreise. I et familiearkiv kan et skolebevis fra Katanga ligge ved siden av et fotografi fra Kasaï og en senere attest med provinsnavnet Kasaï-Oriental. Spør heller etter hvilke familiemedlemmer som hadde kommet i forveien, enn å anta at alle flyttet sammen for å arbeide med diamanter. Slike opplysninger kan knytte det enkelte huset til andre byer på en måte som et rent administrativt register sjelden fanger opp.
Hvordan maisen kom til byen
Da maisprisene steg i Mbuji-Mayi i 2022, ble det diskusjon om hvor i transporten problemet lå. Enkelte næringsdrivende pekte på mangel på lokomotiver. Jernbaneselskapets lokale direktør svarte at selskapet i løpet av knapt fire uker hadde fått frem mer enn seksti vogner med mais til stasjonen i Mwene-Ditu. De fleste av vognene var ifølge ham lastet i Kabongo. For en som prøver å følge en sekk hele veien, er det avgjørende at stasjonen og markedet var på to forskjellige steder. En vogn fremme ved sporet betyr ennå ikke at innholdet ligger til salgs i Mbuji-Mayi.
Varer kunne også komme inn med andre transportmidler. Da Radio Okapi omtalte gjenåpningen av en fergeforbindelse i 2009, fortalte stasjonen om syklister som hadde fraktet mais, kassava, jordnøtter og fisk der lastebiler hadde vanskelig for å komme frem. Sykkelen var en del av godstransporten. Det som ser ut som en ganske liten last fra bilvinduet, kan utgjøre hele ukas salgsvarer for ett hushold. Lest sammen forteller jernbanens vogntall og syklistenes varer noe om hvor mange ledd som måtte fungere før en familie i diamantbyen kunne sette sin vanlige middag på bordet.
En gate kan forsvinne selv om navnet står på kartet
I januar 2023 beskrev beboere i Muya hvordan regn hadde fått en erosjonskløft til å vokse. Hus gikk tapt, og Avenue Kalonji var truet midt i et område med mange virksomheter. Det som skjer i kanten av en slik kløft, er annerledes enn når en gate står under vann og blir tørr igjen etterpå. Når strømmen graver bort løsmassene, kan også selve underlaget for gaten forsvinne. En adresse på motsatt side kan være synlig fra huset, selv om forbindelsen familien brukte i går, er borte.
Våren 2026 fortalte innbyggere i Kanshi at nye regnskyll førte erosjonen nærmere både hus, skoler og forbindelsen mot MIBA-området. Det er grunnen til at en veibeskrivelse fra en person som kjenner stedet akkurat nå, har en annen verdi enn avstanden på et gammelt bykart. Situasjonen gjør også noe med hvordan innbyggerne snakker om sin egen by. Når noen omtaler en bestemt skole som truet, handler det gjerne både om grunnen bygget står på, og om den veien barna brukte for å komme seg dit.
I Diulu finnes også et eksempel på en forbindelse som kom tilbake. I 2021 meldte lokalradioen at biler og motorsykler igjen kunne bruke Avenue Dilunga i Masanka, etter rundt tjue år. For en eldre innbygger kan gaten derfor ha tre forskjellige roller i samme fortelling. Det kan være veien familien opprinnelig brukte, stedet de gjennom mange år måtte gå en omvei rundt, og forbindelsen som senere ble åpnet. Navnet alene viser ingen av endringene.
Universitetet som lånte klasserom
Før Université officielle de Mbuji-Mayi fikk sitt nye campus, måtte studenter følge undervisning i blant annet lånte klasserom og kirkelokaler. Under åpningen i oktober 2025 fortalte en studentrepresentant hvordan timeplanen hadde vært avhengig av når de egentlige brukerne var ferdige. Det nye området ligger i Kansele i Muya. For et fagmiljø som tidligere måtte flytte undervisningen mellom flere lokaler, var en fast adresse i seg selv en stor forandring. Den gir også et nytt holdepunkt i gamle beskrivelser av byen. Et minne om en forelesning ved en barneskole kan godt være et helt presist minne fra universitetet.
Vil du høre hvordan en slik bynyhet ble fortalt lokalt, har Radio Okapi også nyhetssendinger på tshiluba. Der går navnet på universitetet igjen sammen med navn på steder i andre deler av Kasaï. Det gir mulighet til å høre navneformene som faktisk brukes, også for den som vanligvis leser om Kongo på fransk. Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til Kasaï-provinsene. Lokalradioens samtaler med innbyggere, fotografier fra byen og de arkiverte stemmene fra uavhengighetsdagen er tilgjengelige også hjemmefra.
Årstidene ved Mbuji-Mayi følger nedbøren
Temperaturen varierer lite gjennom året ved Mbuji-Mayi. Middeltemperaturen ligger mellom 24,5 °C i desember og 27,3 °C i august. I november faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 192 millimeter i måneden. Juli ligger i den andre enden med rundt 5 millimeter.
| Periode | Middeltemperatur | Nedbør i perioden |
|---|---|---|
| Desember–februar | 24,8 °C | 488 mm |
| Mars–mai | 25,3 °C | 321 mm |
| Juni–august | 25,9 °C | 62 mm |
| September–november | 25,5 °C | 449 mm |
Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.
Hvor stort er byområdet rundt Mbuji-Mayi?
FN anslår 3 605 738 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 146 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 24 700 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Bebyggelsen har større utstrekning øst–vest, rundt 22 kilometer, enn nord–sør, rundt 10 kilometer.
I 1975 var anslaget for Mbuji-Mayi om lag 890 000. Tallet for 2025 er omtrent 4,0 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.
