Zifta og «de femti slusene»
Det egyptiske vannmyndighetsmuseet beskriver Zefta Barrage, lokalt kjent som området med femti sluser, ved Dahtoura. Anlegget styrer vann. Det er noe annet enn en tilfeldig bybro, og offentlig informasjon gir ingen generell adgang til tekniske områder.
Hvilken bredd er adressen på?
Mit Ghamr ligger i Dakahlia og Zifta i Gharbia. Be om guvernement, gate og et kjent kryss hvis en adresse bare sier «ved elva». Zefta og Zifta er stavemåter du kan møte på den motsatte bredden.
En elv med to navn på breddene
Mit Ghamr og Zifta eller Zefta ligger overfor hverandre på Damietta-grenen. Ser du de to navnene i en egyptisk adressebok, er forskjellen ikke bare et spørsmål om dialekt eller translitterasjon. Det første viser til byen på én side, det andre til nabobyen på den andre. Ved et besøk til marked, familie eller en institusjon er dette en nyttig detalj å skille før dere beveger dere gjennom sentrum. Se hvor overgangen ligger i forhold til stedet dere skal til. En bygning på motsatt bredd kan være lett å kjenne igjen på avstand og vanskeligere å komme fram til.
Elva som kilde til mer enn transport
Vann er grunnlaget for et stort jordbruksområde både ovenfor og nedenfor byene. Zefta Barrage, kjent gjennom den lokale omtalen av de mange slusene, viser hvordan man har regulert vannstanden for å lede vann videre til jordene. Formålet skiller seg fra en kanal der passering av skip er hovedsaken. For den som vil forstå teknikken uten å oppsøke operative områder, er det bedre å studere et offentlig kart eller en museumsframstilling. Følg først hovedgrenen, så en sidekanal og til slutt flatene som dyrkes.
Kartet sier også noe om dagens gateliv. En lastebil som skal fra en bedrift i en naboby til et annet sted i deltaet, må følge bestemte kryssinger. Dermed er reisetiden mellom Mit Ghamr og en annen egyptisk by ofte avhengig av vannveiene også for dem som aldri går om bord i en båt.
Den motsatte bredden ligger dessuten i et annet guvernement. Mit Ghamr tilhører Dakahlia, mens Zifta tilhører Gharbia. Et offentlig kontor kan derfor henvise deg til en annen forvaltning selv om målet ligger synlig fra der du står. Dette er et mer nyttig skille ved en konkret avtale enn en generell avstand til Kairo.
Byen som lager grytene
En kjøkkenbutikk er et godt sted å begynne å forstå Mit Ghamr. Her i Dakahlia har bearbeiding av aluminium lenge gitt arbeid til både små verksteder og større bedrifter. I en stabel med blanke boller ligger den ferdige enden av en lang arbeidsrekke. Noen har skaffet metallet, noen har gitt det form, og andre har festet håndtak, jevnet kanter eller gjort varen klar for salg. Det er fullt mulig å kjøpe en kjele i et annet hjørne av Egypt uten å vite at noen av disse operasjonene fant sted ved elva i Mit Ghamr.
Legg merke til hvilken del av en gjenstand som er laget i ett stykke. På en bolle kan du følge metallet fra bunnen og helt opp i den ombrettede kanten. På en gryte kan du undersøke hvordan hanken møter siden, og om lokket passer til flere størrelser i samme serie. Det er konkrete spørsmål en butikkeier kan svare på selv om dere bare har noen få ord felles. Spør også om selgeren kjenner verkstedet. Det kan vise seg at butikken fører lokalt arbeid og varer som er laget helt andre steder. Et stedsnavn på en pose er et godt utgangspunkt for samtalen, men sier mindre enn produsentens eget merke.
Miljømyndighetene i Egypt har dokumentert gjenvinning av metall i verksteder i Mit Ghamr. I et gammelt miljøfotografi fra distriktet ser man dermed en annen del av historien enn i utstillingsvinduet. Myndighetenes investeringsplan for byen viser enda en side. I 2009 godkjente de en egen sone for aluminium og annen metallindustri, med produksjonshaller og plass til flere bedrifter. Små verksteder i byen og et organisert industriområde er to deler av samme næringshistorie. Skal du besøke en produsent, be om bedriftsnavnet og bekreftet adresse. Til en kort tur for å se hva distriktet lager, er en forretning med ferdige varer et enklere første stopp.
Den siste steinen ved Dahtoura
Den 7. mars 1903 ble den siste steinen lagt i reguleringsanlegget ved Zifta. Vannmyndighetenes museum nevner et stedsnavn på hver bredd som gjør det mulig å skille anlegget fra bruene inne i byen. På vestsiden ligger Dahtoura. På den andre siden ligger Kafr Sernaga, som hører til Mit Ghamr. Det er disse to landsbyene du bør lete etter på kartet hvis det er de berømte lukene du vil se.
Formen på elveoverflaten gir en pekepinn om hvordan anlegget virker. På den ene siden skal vannstanden holdes høy nok til at det kan føres videre til jordbruket. På den andre kan vannet falle gjennom åpningene og lage striper av hvitt skum. Ved å åpne og stenge flere av de parallelle løpene kan driften tilpasses en elv som fører ulike mengder vann gjennom året. Fra en lovlig tilgjengelig plass ved bredden kan det være lettere å se nivåforskjellen på skrå enn rett forfra. Da har du både vannflaten oppstrøms og det fallende vannet innenfor samme synsfelt.
Minareten i Mit Ghamr
På denne siden av elva trekker egyptiske myndigheter fram al-Omari-moskeen og minareten som en del av Dakahlias kulturarv. På arabisk kan du vise navnet مئذنة العمري hvis du særlig ønsker å se minareten. Ordet foran navnet betyr nettopp minaret. Det er en nyttig presisering i en by der et generelt spørsmål etter en moské gjerne blir besvart med veien til den nærmeste.
Fra litt avstand ser du hvordan tårnet markerer et sted mellom hustakene. Når du kommer nærmere, kan du se etter overgangen mellom de ulike delene av tårnet og hvor den øverste avslutningen begynner. Sammenlikn gjerne to bilder tatt på veien dit. I det første kan minareten dominere horisonten. I det andre kan en balkong i forgrunnen nesten skjule den. Slik får man ofte et bedre inntrykk av hvordan gamle landemerker fungerer i en tett bebygd egyptisk by enn ved bare å stille seg helt inntil muren. Den som vil inn i selve moskeen, bør spørre på stedet når det passer.
Den korte republikken på den andre siden av vannet
Zifta har en uventet plass i historien om Egypts kamp mot det britiske styret. I mars 1919 utropte innbyggere en egen republikk. Advokaten Yusuf al-Gindi sto i spissen. I den egyptiske kulturarvforvaltningens fortelling om ham møttes folk ved en kafé på plassen ved bomullsbørsen. Blant dem var det en mann som drev både bokhandel og trykkeri. Det skulle vise seg å være et særdeles nyttig yrke da en by plutselig måtte gi innbyggerne beskjed om hva som foregikk.
Den lokale ledelsen satte folk til å overskue matforsyningen og kommunens inntekter. Trykkeriet kunne mangfoldiggjøre beskjeder som ellers måtte ha gått fra munn til munn. Det kom også en lokal avis med republikkens navn. Forsøket ble kortvarig. Mot slutten av måneden kom soldater inn fra elva. Når du ser over mot Zifta fra Mit Ghamr, er det lettere å forstå vannets dobbeltrolle denne våren. Det avgrenset et bysamfunn som ville styre seg selv, og samtidig var det en åpen ferdselsvei helt inn til byen.
Ser du navnet Yusuf al-Gindi på et gateskilt senere på reisen i Egypt, har du dermed en forbindelse tilbake til det som skjedde her. Det er historien om Zifta som er knyttet til den lille republikken, selv om en nåtidsreise gjerne dekker begge sider av elva på samme dag.
Den lokale sparebanken som ble kjent utenfor Egypt
Mit Ghamr dukker også opp i økonomisk historie. Her tok Ahmed al-Najjar i 1963 initiativ til en sparebank som forsøkte å nå folk med små innskudd og innvendinger mot vanlig rentebetaling. Det kan være underlig å oppdage dette navnet først i en lærebok om internasjonale finanser og deretter på et lokalt veiskilt i deltaet. Utgangspunktet var et praktisk spørsmål. Hva slags bank kunne en husholdning eller en liten næringsdrivende faktisk tenke seg å overlate sparepengene sine til?
Undersøkelser av regnskapene fra 1960-årene gir et inntrykk av størrelsen på innskuddene. I det første regnskapsåret lå gjennomsnittet på litt over to egyptiske pund. Det er historiske pund, og en omregning til dagens feriebudsjett ville være misvisende. Det interessante er nettopp at mange beskjedne summer kunne danne grunnlag for en helt ny institusjon. Forsøket fikk avleggere flere steder før den første perioden tok slutt i 1967. Dermed fikk navnet Mit Ghamr en plass i senere diskusjoner om islamsk bankvirksomhet langt utenfor landets grenser. Det er en lokal fortelling om tillit, og den gir en annen inngang til byen enn både verkstedene og brua.
Løvebyen sørøst for Mit Ghamr
Omtrent en mil sørøst for byen ligger Tell el-Muqdam. Stedet er også skrevet Tell el-Moqdam. Det gamle greske navnet Leontopolis betyr løvebyen og knyttes her til dyrkingen av løveguden Mahes. På en reise i Nildeltaet kan du støte på enda et sted som i en del litteratur kalles Leontopolis. Noter derfor både Tell el-Muqdam og Mit Ghamr hvis du samler stoff om akkurat dette oldtidsstedet. Funn i et museum kan ha fått etikett på et tidspunkt da arkeologen brukte en annen stavemåte enn den som brukes på kartet ditt.
I 1825 arbeidet Jean-Jacques Rifaud ved stedet. Beskrivelsen hans ble liggende i manuskript, og en nyere undersøkelse har brukt nedtegnelsene til å se på det hellige landskapet på nytt. For en historieinteressert reisende er det en påminnelse om hvorfor det kan lønne seg å se på tegninger før man drar. En håndtegnet plan eller et notat om hvor en mur gikk, kan vise et trekk som ikke lenger er lett å kjenne på overflaten. Adgang og lokalkjent følge må avklares hvis du vil legge selve funnstedet inn i en reiserute. Med bare en halv dag mellom to avtaler gir elva, butikkene og den korte veien mellom de to bysentrene mer tid til å se det du faktisk kom for.
Når er det varmest ved Mit Ghamr?
Juli er varmest i klimagrunnlaget for Mit Ghamr, med 30,2 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I januar er tilsvarende tall 12,9 °C. Den beregnede årsnedbøren er bare omkring 54 millimeter. Selv i den våteste måneden, januar, er månedsmengden om lag 10 millimeter.
| Periode | Middeltemperatur | Nedbør i perioden |
|---|---|---|
| Desember–februar | 13,9 °C | 24 mm |
| Mars–mai | 21,2 °C | 17 mm |
| Juni–august | 29,7 °C | 1 mm |
| September–november | 23,9 °C | 12 mm |
Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.
Klokkeslett i Mit Ghamr. Når klokken er 12.00 i Norge, er den 13.00 i Mit Ghamr både 15. januar og 15. juli 2027.
Hvor stort er byområdet rundt Mit Ghamr?
FN anslår 812 947 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 118 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 6 900 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Den lengste utstrekningen går nord–sør, omtrent 23 kilometer. Fra ytterkant til ytterkant i øst–vestlig retning er det omtrent 14 kilometer.
I 1975 var anslaget for Mit Ghamr om lag 130 000. Tallet for 2025 er omtrent 6,2 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.
