Storbyguiden.net

Ndola – museet for Zambias kobberbelte

Ndola er et av de viktigste bysentrene i Copperbelt. Copperbelt Museum gir gruvehistorien et tilgjengelig utgangspunkt for den som vil forstå regionen før videre ferd til Kitwe eller andre industribyer.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 535 108 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Ndola» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Bygninger og blomstrende trær rundt en rundkjøring i Ndola.
Bygninger og blomstrende trær rundt en rundkjøring i Ndola Foto: User:Vberger · Bildeinfo

Gruvehistorie på museum

Zambias museumsstyre beskriver Copperbelt Museum som et senter for landets gruvehistorie. Spør om aktuelle utstillinger dersom du vil se en bestemt del av samlingen. En tur på museet gir ikke automatisk adgang til noen aktiv gruve.

Museet og minnesmerket er ulike mål

Dag Hammarskjöld Memorial Site ligger utenfor byen og handler om flyulykken i 1961. Vil du besøke begge, avklar transport separat og beregn returen til Ndola. Flyplassen, museet og minnesmerket er forskjellige steder selv når alt markedsføres under bynavnet.

En samling av stein, en samling av leker

Copperbelt Museum ble etablert i 1962. Geologien utgjør den største delen av samlingen, men museumsstyret beskriver også en utstillingsdel viet leketøy. Det er et uventet godt utgangspunkt for et besøk med barn. Begynn med en steinprøve, se på farge og struktur og les hvor den kom fra. Gå deretter videre til en leke og undersøk hvordan noen har satt sammen materialene. Selv om tingene hører til i forskjellige rom, krever de samme type nysgjerrighet. Hva er det laget av, og hvorfor ser det akkurat slik ut?

Museet forvalter også arkeologi, naturhistorie og etnografi. En liten institusjon kan ha langt mer i magasinene enn det som står framme. Spør om pedagogene har et opplegg som kobler gruvearbeid til familienes hverdag. Den koblingen kan være lettere å gripe i Ndola enn på en rundtur med bare store industrianlegg på programmet.

Et eget minnesmerke utenfor Ndola er viet flyulykken hvor FNs generalsekretær Dag Hammarskjöld mistet livet i 1961. Ulykken og opprettelsen av Copperbelt Museum ligger bare ett år fra hverandre. Å holde de to datoene opp mot hverandre sier noe om hvor mange lag av samtidshistorie som møtes akkurat her. Minnestedet handler om en konkret hendelse, mens museet trekker en lengre linje gjennom kobberbeltets landskap og arbeidsliv. Har du bare en kort stopp i Ndola, kan du bruke denne forskjellen til å velge. Geologi og byhistorie hører naturlig sammen i museet. Ved minnesmerket er det hendelsene rundt FN-oppdraget som fortjener tiden.

Hvorfor et svensk fly var på vei til Ndola

Natten til 18. september 1961 var et fly av typen Douglas DC-6 på vei til Ndola. Flyet ble kalt Albertina. Om bord satt svensken Dag Hammarskjöld, som på dette tidspunktet var FNs andre generalsekretær. Han skulle møte Moïse Tshombe fra Katanga i et forsøk på å få til en våpenhvile i det som i dag er Den demokratiske republikken Kongo. Se gjerne på et kart før du drar til minnestedet. Det forklarer hvorfor de hadde valgt å møtes akkurat her. Ndola lå på den andre siden av grensen fra Katanga, i det som den gangen var det britiske protektoratet Nord-Rhodesia. Zambia ble selvstendig først tre år senere.

Det var seksten mennesker om bord. Femten døde i styrten. Harold Julien overlevde selve ulykken, men døde av skadene noen dager senere. Når du kommer til stedet, er det verdt å lese også de andre navnene. Det som ofte gjenfortelles som historien om én svensk diplomat, var en reise der både mannskap og andre medlemmer av følget mistet livet. Hammarskjöld ble tildelt Nobels fredspris etter sin død. For norske og svenske besøkende er navnet så kjent at det er lett å overse hvor sterkt stedet også er knyttet til det afrikanske kontinentets egen politiske historie.

Minnesmerket og undersøkelsene av styrten svarer på to forskjellige spørsmål. På stedet vet vi hvilket fly som kom hit, oppdraget det var på, og hvem som mistet livet. Å forklare hva som skjedde i lufta, har derimot vært gjenstand for flere undersøkelser gjennom flere tiår. Dersom du vil lese deg opp før besøket, gå gjerne til FNs egen dokumentasjon. Der kan du følge hvilke opplysninger undersøkelsene har hatt tilgang til, og hvor det fremdeles finnes usikkerhet. Det er et bedre utgangspunkt for en samtale på stedet enn en dramatisk teori man husker å ha lest en gang.

Polske familier i Bwana Mkubwa

Et annet minne fra europeisk og afrikansk historie finnes ved Bwana Mkubwa i Ndola-området. Under andre verdenskrig kom polske familier hit på flukt. Veien var langt mer sammensatt enn en reise rett sørover fra Polen. Etter den sovjetiske okkupasjonen av det østlige Polen ble mange innbyggere deportert langt inn i Sovjetunionen. Senere fikk grupper av dem reise ut gjennom Iran. Mens mange av soldatene fortsatte mot militære avdelinger, ble det satt i verk et helt annet løp for sivile, blant dem mange barn. Østlige og sørlige Afrika ble blant områdene der disse familiene fikk et midlertidig hjem.

Bwana Mkubwa var ett av flere steder i Nord-Rhodesia der de polske flyktningene bodde. Også Livingstone og Lusaka var del av denne historien. Monumentet i Bwana Mkubwa ble reist etter initiativ fra flyktningene selv. På et fotografi av innskriften kan du finne både det polske språket og det gamle navnet på området de var kommet til. Har du med deg noen som er interessert i slektshistorie eller nordisk og europeisk krigshistorie, er det verdt å se på disse navnene sammen. De setter de store bevegelsene av mennesker inn i et lite, bestemt landskap i dagens Zambia.

Be om informasjon fra kulturminnemyndighetene eller en lokal guide før du legger turen hit. Kommunens kart og dokumentasjon skiller mellom byens ulike minnesteder. Et besøk til Bwana Mkubwa og et stopp ved Hammarskjölds minnested er egne turmål, selv om begge kommer opp når du søker etter europeisk historie i Ndola. Vil du arbeide mer med en bestemt families historie etter reisen, finnes det dessuten materiale om de polske bosettingene i Zambias nasjonalarkiv i Lusaka. Det kan være et bedre neste spor enn å fortsette å lete etter detaljer på selve minnesteinen.

Byen som samler Copperbelt til messe

Zambia International Trade Fair gir en annen innfallsvinkel til Ndola. Dette er en messe for blant annet industri, handel og landbruk, og her møtes virksomheter fra Zambia og andre land. Messen passer godt akkurat her. Hvis du forestiller deg at en gruve trenger én maskin for å komme i gang, er det nok å se på bredden av virksomheter rundt den for å forstå hvor forenklet det bildet er. Utstyr går i stykker og må repareres, varer må kjøres fra et annet distrikt og folk som bor i voksende byer, skal ha mat. Mange av dem som har forretninger i Copperbelt, tilbringer arbeidsdagen langt fra selve gruvesjakta.

Messeområdet har adressen Liberia Road i industriområdet. Sjekk arrangørens kalender for perioden du skal være i byen. Hovedmessen er ett arrangement, mens lokalene brukes også til andre ting i løpet av året. Skal du møte en bestemt utstiller, be om hall og stand i tillegg til gatenavnet. Reiser du sammen med noen som skal på messen, kan du fint bruke samme dag på Copperbelt Museum i ditt eget tempo. Det er også et godt spørsmål til den som har vært på messe om hvilken vare eller idé som overrasket mest. Sammen gir museet og dagens leverandører to ganske forskjellige bilder av hva som skaper arbeid i Copperbelt.

Når en gammel veibeskrivelse sender deg til gal flyplass

Simon Mwansa Kapwepwe International Airport beholdt navnet da trafikken ble flyttet til det nye flyplassanlegget i 2021. Det har en helt praktisk konsekvens. En gammel veibeskrivelse til et hotell kan oppgi en kort kjøretur fra den gamle flyplassen, og likevel bruke det navnet som står på billetten din i dag. Den nye terminalen ligger ved veien mellom Ndola og Kitwe, med avkjøring i området ved Ndola Girls National Technical School og Hammarskjölds minnested. Be om en oppdatert beskrivelse hvis en vert sender deg et gammelt kart. Det er terminalen og retningen du skal kontrollere, ikke bare stavemåten.

Hvis du kommer for å besøke både Ndola og Kitwe, er dette også et spørsmål om hva du skal gjøre først. Har du en avtale i Kitwe, kan det passe å fortsette dit direkte og ta Ndola på returen. Skal du på messe eller til museet i Ndola neste morgen, gir det mer mening å dra inn til byen. Spør om transport til overnattingsstedet ved navn. Et tilbud om kjøring «til Copperbelt» angir en hel provins, og sier lite om hvor mange timer du har igjen av ettermiddagen når du er framme.

Et stopp ved Slave Tree

Ndola var et handelssted også før kobberindustrien tok form. Handelshistorien omfatter mennesker som ble tatt til fange og solgt. Stedet som er kjent som Slave Tree er vernet, og det store treet ble beskrevet som et fikentre i de eldre vernedokumentene. Det enkle navnet på engelsk er verdt å kjenne igjen. I en by der mye av industrien kan sees fra bilvinduet, kan et tre med så stor historisk betydning være langt mindre iøynefallende. Be gjerne en lokal omviser forklare hvordan handelsrutene gikk og hvordan denne delen av byens historie blir husket i dag. Da får stoppet et innhold utover et bilde av en trestamme.

Treet som falt langs Kitwe-veien

Det finnes enda et navngitt tre i Ndolas kulturminneregister. Chichele Mofu står oppført ved hovedveien i retning Kitwe. Det opprinnelige treet var en afrikansk mahogni og en rest av skogen som tidligere dekket mer av området. I eldre dokumenter beskrives det som et stort og ganske uvanlig syn ved veien. Lokal respekt for treet hadde bidratt til at det fikk stå lenge før det formelt ble vernet i 1976. Dermed har det også en plass i historien om hva som overlever når en skog blir ryddet rundt en voksende by.

Hvis du sammenligner stedet med gamle fotografier, bør du kjenne fortsettelsen. Det store mofu-treet falt i sterk vind i 2008. Ifølge Ndola kommune ble det deretter plantet etterkommere av treet ved minnestedet. Den opplysningen har også en praktisk side. Ber du noen om å vise deg et flere hundre år gammelt tre utenfor Ndola, kan dere bruke tid på å lete etter noe som forsvant for mange år siden. En avlegger og et gammelt fotografi forteller til sammen mer om dette kulturminnet enn et anslag over alderen på treet som står der nå.

Hvor ligger flyplassen NLA?

Simon Mwansa Kapwepwe International Airport bruker flyplasskoden NLA. Flyplassen ligger omtrent 13 kilometer vest for bypunktet ved Ndola i luftlinje.

Når er det varmest ved Ndola?

Oktober er varmest i klimagrunnlaget for Ndola, med 25,9 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I juli er tilsvarende tall 16,6 °C. I januar faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 282 millimeter i måneden. Juni ligger i den andre enden med rundt 0 millimeter. Omtrent 28 prosent av hele årsmengden faller i januar alene.

PeriodeMiddeltemperaturNedbør i perioden
Desember–februar21,4 °C746 mm
Mars–mai19,9 °C171 mm
Juni–august17,7 °C1 mm
September–november24,6 °C106 mm

Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.

Klokkeslett i Ndola. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 13.00 i Ndola den 15. januar 2027 og 12.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.

Hvor stort er byområdet rundt Ndola?

FN anslår 535 108 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 113 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 4 700 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Den lengste utstrekningen går nord–sør, omtrent 17 kilometer. Fra ytterkant til ytterkant i øst–vestlig retning er det omtrent 11 kilometer.

I 1975 var anslaget for Ndola om lag 88 000. Tallet for 2025 er omtrent 6,1 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.