Hvilket Darfur?
Nyala hører til Sør-Darfur, mens El Fasher ligger i Nord-Darfur og El Geneina i Vest-Darfur. Bruk by, delstat og Sudan sammen i kart og ved etterlysning av informasjon. En melding fra «Darfur» kan gjelde et helt annet område.
For personer med tilknytning til byen
Gamle rutekart for jernbane eller fly sier lite om dagens forbindelser. Hvis du allerede er i området, avtal kontakt utenfor byen og følg oppdaterte konsulære og humanitære meldinger. Det gjelder også forholdene langs en eventuell utreiserute.
UD fraråder alle reiser til Sudan og oppfordrer norske borgere til å forlate landet. Se UDs reiseinformasjon for Sudan.
Et handelspunkt sør i Darfur
Nyala var knyttet til handel i et landskap der varer fra jordbruk, husdyrhold og trær beveget seg mellom lokale markeder og større byer. IGAD regner Nyala blant de historiske sentrale markedene for gummi arabicum i Sudan. Det gjør det lettere å forstå byens rolle. Folk som produserte en vare bodde ikke nødvendigvis i sentrum, men var avhengige av at noen der kunne veie, lagre, sortere og selge den videre. En kvittering eller en merkelapp med navnet Nyala kan derfor fortelle både om en by og om en vare som hadde reist langt før den kom dit.
Den lange avstanden mellom et kart og et bosted
Sør-Darfur er en hel delstat. Når rapporter omtaler Nyala, kan det være fordi byen var et kommunikasjons- eller registreringssted for opplysninger fra et mye større omland. Befolkningsanslag før krigen, tellinger av personer på flukt og opplysninger om hvor noen mottok bistand gjelder forskjellige tidspunkt og geografiske enheter. Det er særlig viktig å huske hvis du forsøker å rekonstruere en families reise. Et navn kan gjelde stedet familien forlot, stedet som sendte meldingen eller det stedet et familiemedlem kom til.
Det finnes en jernbanehistorie knyttet til Nyala og forbindelsene østover. Eldre rutekart er en hjelp til å forstå hvilken plass byen hadde i Sudan, men kan ikke brukes til å fastslå at en passasjerreise kan gjennomføres i dag. For nødvendig kontakt er oppdaterte opplysninger om det konkrete stedet avgjørende.
I et eldre handelsarkiv kan gummi arabicum omtales med ulike navn etter treart, kvalitet eller hvor varen ble omsatt. Se derfor etter vektenhet og marked i tillegg til selve produktnavnet. Dersom et dokument nevner både en gård eller landsby og Nyala, kan de to navnene beskrive ulike ledd mellom innhøsting og salg. Det behøver ikke bety at familien bodde begge steder.
Da jernbanen kom til peanøttmarkedet
Da skinnene nådde Nyala i 1959, sto ikke bare de reisende overfor en forandring. Det samme gjorde jordbrukerne som tok med seg peanøtter til markedet. Fram til begynnelsen av 1960-årene ble de fleste nøttene som gikk gjennom Nyala, levert ferdig renset for skall. Familiene hadde brukt hendene til arbeidet. Etter at jernbanen kom, anla kjøpmenn anlegg som kunne fjerne skallet mekanisk. Slik flyttet også en del av arbeidet inn til byen. En bonde kunne levere en annen vare enn før, og kjøpmannen fikk en oppgave som tidligere var blitt gjort ute på gårdene.
Sudan var blitt selvstendig i 1956. Det nye jernbanestykket gikk vestover fra Babanusa og bandt Sør-Darfur til nettet i Kordofan og videre mot Nilen. For den som ser Sudan på et lite kart, ser Nyala ut som en siste prikk der streken stanser. Men herfra fortsatte varer og mennesker med andre transportmidler inn i et stort område. For en dyrker vest for byen var Nyala begynnelsen på jernbanen. Det samme stedet kunne være endestasjon for en passasjer fra øst, arbeidsplass for en som hadde lært å betjene maskinene, og møtested for kjøpmenn som aldri selv hadde reist helt til kysten.
Peanøttene gir også et innblikk i hva folk betalte for å få fraktet. Skallet tar plass og har en annen verdi enn kjernen. Hvor langs veien det blir tatt av, betyr noe både for vekten som skal flyttes og for hvem som får betalt for arbeidet. Når en gammel varestatistikk oppgir et bestemt antall sekker, er det derfor verdt å se etter om vekten gjelder nøtter med eller uten skall. Det lille skillet sier mer om forandringen i Nyala enn et årstall for åpningen alene.
I arkivet etter jernbanehistorikeren Richard Hill finnes også et fotografi fra åpningen av Darfur-banen, der president Ibrahim Abboud deltok. Åpningen fikk sin plass i det nasjonale fotoalbumet. De rensede jordnøttene som senere ble lastet om i Nyala, satte mer beskjedne spor etter seg.
Vann under en tilsynelatende tørr elvebunn
Wadi Nyala er en annen grunn til at byen vokste fram akkurat her. En wadi i Darfur kan se tørr ut fra bakken store deler av året. Nede i lagene av sand og grus som vannet har lagt igjen, kan det likevel finnes grunnvann. Her ga slike avsetninger tilgang på vann også mellom regntidene. Det var av stor betydning for et sted der mange mennesker og dyr etter hvert skulle leve tett. På et vanlig kart kan wadiens løp se mindre viktig ut enn en helårselv. For Nyala har vannet under overflaten vært en del av selve bygrunnlaget.
I undersøkelser fra før den nåværende krigen opptok spørsmålet om vann både grønnsakdyrkere, folk som laget murstein og familier som trengte drikkevann. De brukte noe av den samme ressursen på helt forskjellige måter. En grønnsakhage trenger vann også i ukene da plantene står uten regn. En mursteinsmaker trenger vann når leiren skal formes. En husholdning trenger vann hver dag uansett om den har inntekt. Eselkjerrene som leverte vann, gjorde det mulig å nå hus uten egen tilknytning til et ledningsnett. Avstanden fra en brønn til et hus kunne dermed bli en utgift, selv når de to stedene lå over det samme grunnvannet.
Forskere som undersøkte nedbør i Nyala, kunne arbeide med målinger tilbake til 1940-årene. Universitetets senter for vannhøsting var blant dem som tok vare på målingene. En slik serie gir en annen forståelse av tørke enn et gjennomsnitt for august. Det spiller en rolle om regnet kommer før eller etter at noen har sådd. Et år kan det falle mye på kort tid, et annet år kan vannet komme i mindre porsjoner. Og selv etter et godt regnår kan byfamilier fortsatt mangle penger til en leveranse. Den som skal forstå vann i Nyala, må både se under bakken og følge den siste etappen bort til huset.
Læreren som tok lokalkulturen med på radio
Fatima Mohamed al-Hasan begynte som lærer. I Nyala huskes hun også for arbeidet med lokalt håndverk og for radioprogrammet hennes om folkelige tradisjoner. I 1985 etablerte hun et eget rom for kvinner ved kvinnemuseet i byen. Senere grunnla hun kulturhuset Mandola og var med på å gi kvinner et møtested for kultur og idrett. Hun døde i 2023. I løpet av arbeidslivet fant hun flere måter å stille et konkret spørsmål på. Hvem har anledning til å vise hva de kan, og hvem får være med på å fortelle regionens historie?
Et radioprogram kan nå folk som aldri har vært i rommet der museet viser en gjenstand. Til gjengjeld kan noen som står foran et håndarbeid, se skjøter, slitasje og små forskjeller som er vanskelige å forklare gjennom en høyttaler. De to arbeidsmåtene utfylte hverandre. Fatima deltok også i fredssamtaler og arbeidet for kvinners rettigheter. I hennes liv var innsamling av kulturminner og kampen for at mennesker skulle bli hørt i samtiden nært forbundet. Det gir fortellingen om Nyala en tydelig lokal stemme, også i perioder da nyhetene utenfra stort sett handlet om krig.
Et senere museumsprosjekt i Vest-Sudan satte lokale filmskapere til å dokumentere håndverk. En av filmene tar for seg skomakere i Nyala og viser arbeidet bak de tradisjonelle lærskoene som ofte kalles markoob. En sko på en museumshylle viser formen når arbeidet er ferdig. På film kan den som kjenner håndverket, dessuten vise hvordan materialet holdes mens det får form. For en ung person som har vokst opp et annet sted enn foreldrene, kan det være forskjellen mellom å kjenne igjen et par sko og å skjønne hva en slektning faktisk gjorde på arbeid.
En delstatshovedstad med flere nabosamfunn
Navn som Otash, Dereig og Kalma går igjen sammen med Nyala. De viser til forskjellige steder der fordrevne familier har bodd. Kalma lå utenfor selve byen, mens andre bosettinger fikk tette forbindelser med bydelene etter hvert som bebyggelsen vokste. Det fantes familier her som hadde dyrket jord lenge før de måtte forlate hjemmene sine. Noen kunne tjene noe i byen, og noen forsøkte å kombinere byarbeid med sesongarbeid på jordene. «Leir» beskriver hvorfor en bosetting ble etablert. Ordet forteller langt mindre om arbeidslivet, familiebåndene og den lange tiden mange mennesker siden tilbrakte der.
For en familie kunne selve sykehuset i Nyala være grunnen til å reise inn fra et annet sted i Sør-Darfur. I 2024 dokumenterte Leger Uten Grenser hvor vanskelig det var for gravide å få hjelp i tide. Da noen endelig nådde fødeavdelingen, hadde de allerede brukt mye tid på å finne transport og behandling. Slik kan en rapport fra ett sykehus fortelle om avstander i en hel delstat. Den fanger bare opp mennesker som kom fram. Familier som aldri fikk noen innlagt, kan ha opplevd den samme mangelen på hjelp uten å være synlige i sykehusets tall.
Høsten 2026 beskrev organisasjonen igjen hvordan skadde ble brakt til undervisningssykehuset etter angrep i Nyala. Samtidig finnes det fotografier fra det samme året der laboratoriepersonalet undersøker prøver og sykepleiere følger med på barns ernæring. De ansatte hadde et arbeid å utføre også mellom hendelsene som nådde internasjonale overskrifter. Det er en viktig del av historien om en by som har utdannet fagfolk og tatt imot pasienter fra et stort omland. For norske lesere med familie i Sør-Darfur kan det være disse forbindelsene til en skole, et sykehus eller en arbeidsplass som gjør Nyala kjent, også når byen er utilgjengelig.
Når er det varmest ved Nyala?
Mai er varmest i klimagrunnlaget for Nyala, med 31,8 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I januar er tilsvarende tall 22,4 °C. I august faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 150 millimeter i måneden. Januar ligger i den andre enden med rundt 0 millimeter. Omtrent 33 prosent av hele årsmengden faller i august alene.
| Periode | Middeltemperatur | Nedbør i perioden |
|---|---|---|
| Desember–februar | 23,4 °C | 0 mm |
| Mars–mai | 30,3 °C | 24 mm |
| Juni–august | 28,1 °C | 321 mm |
| September–november | 26,8 °C | 108 mm |
Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.
Hvor stort er byområdet rundt Nyala?
Nyala har både tatt imot mennesker på flukt og opplevd at innbyggere selv har måttet flykte. Det neste avsnittet gjengir den internasjonale modellen for et sammenhengende byområde. Tallet for 2025 er derfor uegnet til å fastslå hvor mange mennesker som var i selve byen på et bestemt tidspunkt under krigen.
FN anslår 950 803 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 105 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 9 100 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 11 kilometer øst–vest og 12 kilometer nord–sør.
I 1975 var anslaget for Nyala om lag 81 000. Tallet for 2025 er omtrent 11,8 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.
