Storbyguiden.net

Oujda – medinaen ved Bab Sidi Abdelwahab

Et stykke varm karane er en god introduksjon til Oujda. Den myke retten lages med kikertmel og egg og har fulgt byens innbyggere gjennom mange arbeidsdager. Den er også en påminnelse om hvor du befinner deg. Her øst i Marokko peker både musikklivet og mattradisjonene ut over grensene som er tegnet på kartet.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 583 116 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Oujda» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Palmer og gangveier i Lalla Meriem-parken i Oujda.
Palmer og gangveier i Lalla Meriem-parken i Oujda (2019) Foto: Farajiibrahim · CC BY-SA 4.0 · Tilpasset

En morgen innenfor muren

Begynn ved Bab Sidi Abdelwahab. På utsiden har du plassen til å se porten på avstand. På innsiden overtar smalere gater og små lokaler som åpner seg rett mot de forbipasserende. Det er en god inngang til en medina som fremdeles er et sted for daglige innkjøp. Velg gjerne én type vare å lete etter. Forskjellen mellom to butikker med krydder eller sko er lettere å oppdage når du går i normalt tempo enn når du forsøker å holde tritt med noen som allerede har rukket rundt neste hjørne.

Vil du få en bedre følelse for den gamle byens størrelse, kan du lokalisere også Bab al Gharbi på kartet. Den vestlige porten gir deg et annet holdepunkt enn den du gikk inn ved. Da kan du følge med på retningen uten å gå samme veien tilbake. I varmen midt på dagen kan den korte varianten være den beste. Kjøp noe å spise, finn et sted hvor du kan se over torget, og la resten av runden vente til skyggene blir lengre.

Oujda har vært en by i rundt tusen år. Det betyr verken at husene er like gamle eller at alle spor etter tidligere perioder ligger synlige. En innramming rundt en dør og en plassering bak en bymur kan overleve langt flere ombygginger enn butikken de i dag fører inn til. Tar du bilder, kan du få mer ut av en enkel portåpning sett fra begge sider enn av fem nesten like handlegater. Spør først dersom det er arbeidet i en bod eller menneskene der du vil fotografere.

Frokost som rekker til neste port

Karane kan se ut som en tykk, lys grateng når den skjæres fra formen. Konsistensen og måten den serveres på betyr mer enn et imponerende antall ingredienser. Som gatemat egner den seg godt til en sulten pause mellom to deler av medinaen. Ta det nybakte eller nyoppdelte stykket når du ser at disken er i gang. Vil dere spise dere gjennom flere retter i løpet av formiddagen, del det første kjøpet. Da er det fortsatt appetitt igjen når du kommer til bakverket du ikke hadde planlagt å stoppe for.

Ved neste kaffepause kan du høre etter hva folk faktisk snakker rundt bordene om og hvilken musikk som kommer fra høyttaleren. Reisebrosjyrer omtaler gjerne Nord-Afrika land for land. I Oujda er det nærliggende å tenke på hele regionen mot øst og på de lange forbindelsene mellom middelhavskysten og innlandet. Det merkes bedre over lenger tid enn i et raskt stopp på veien til et strandhotell. En overnatting gjør det mulig å oppleve byen både mens butikkene forbereder seg på dagen, og når folk endelig har tid til å sette seg.

En by det går an å lytte til

Oujda er knyttet til gharnati, en musikktradisjon med andalusiske røtter der sangtekstene og instrumentene har en tett forbindelse. Byen har også en plass i raï-musikken. At begge finnes her, sier noe om en region der musikere og familier har hatt forbindelser på tvers av dagens landegrense. Spør hva som faktisk står på programmet hvis du er her for å lytte. En plakat for en lokal opptreden kan gi mer informasjon om akkurat din kveld enn en generell kalender for en årlig festival.

Dar Sebti, også kalt Sebti-palasset, er en av adressene å merke seg for Oujdas kulturliv. Bygningen brukes til blant annet utstillinger og ulike arrangementer. Planlegg besøket rundt et bekreftet program hvis du vil inn. Selv om huset er et viktig stopp i en oversikt over byen, betyr ikke det at en forestilling går hver kveld. Marokkos turistkontor beskriver byens kultursteder. Har du tid før det skjer noe, kan du kombinere besøket med en spasertur mot en av parkene.

Lalla Aïcha-parken tilhører et nyere kapittel av byhistorien. Den ble anlagt på 1930-tallet. Der medinaens gater knapt gir plass til å stoppe opp to i bredden, er parken et sted å gå med barn som gjerne vil være først i følget, eller med eldre som trenger en benk underveis. Det lokale franske instituttet beskriver inngangspartiets motiv som to sjiraffer i en omfavnelse. Se på porten på vei inn. Etter en formiddag med handel og bymurer er det en overraskende vennlig inngang til byens grønne rom.

En liten runde fra bymuren til Lalla Meryem

Det er lett å bruke opp hele formiddagen på den første handlegata etter Bab Sidi Abdelwahab. For å se litt av byen som har vokst fram rundt handelen, fortsetter du mot den store moskeen. Den kan stå som Al Kabir, Al Kebir eller Jamaâ Lakbir på ulike kart. Legg merke til hvordan kjøpmennenes gater og de religiøse bygningene ligger tett på hverandre. I medinaen fantes det også en madrasa fra merinidenes tid på 1300-tallet. Det var en skole, og den minner om at folk kom til denne delen av Oujda for å lære så vel som for å handle. Runden lar seg godt gjøre fra de offentlige gatene. Du trenger ingen avtale om å komme inn i moskeen for å se sammenhengen.

I den sørlige delen av medinaen kommer du inn i historien til kasbahen og skolen Sidi Ziane. Derfra er det naturlig å finne veien ut mot Lalla Meryem, en annen park enn Lalla Aïcha. Be om navnet på riktig park når du skal avtale å møte noen. Vil du ha grønne omgivelser uten å bryte opp en tur til fots i de eldste gatene, er Lalla Meryem et godt navn å ha på kartet. Lalla Aïcha kan du la være målet for en lengre spasertur. Selve bymurene har hatt offisielt vern siden 1949. På vei ut er det interessant å snu seg ved en av portene og se hvor skarp grensen mellom den gamle bykjernen og byen utenfor fremdeles er.

Karane med barida

Det er særlig én bestilling det lønner seg å kunne i Oujda om formiddagen. Karane med barida gir deg den salte kikertretten sammen med en kald sitrondrikk. Kikertene brukes i malt form, og i den lokale oppskriften tilsettes blant annet egg og brødsmuler. Det forklarer hvorfor et stykke kan skjæres og legges i brød, men likevel kjennes mykt inni. Den syrlige drikken passer særlig godt til en varm porsjon. Karane er et interessant eksempel på hvordan få råvarer er blitt til noe folk kjenner igjen som en helt egen smak av hjembyen.

Om flere rundt bordet vil ha forskjellige ting, kan dere kjøpe karane som første stopp og ta teen eller kaffen et annet sted nær en av portene. Da får dere også sett noe av forskjellen på hvor raskt det går å kjøpe frokost stående, og hvor god tid man kan ha på en kafé etterpå. Spiser du glutenfritt, er det nyttig å vite om brødsmulene selv om selve melet er av kikerter. Spør den som har laget akkurat den porsjonen dere står foran. Oppskrifter varierer fra kjøkken til kjøkken.

Fjellveien mot Tafoughalt og Zegzel

En utflukt mot Beni Snassen gir en annen dag enn turen til Saïdia. Rundt Tafoughalt, som også skrives Taforalt, kommer du opp i høyden blant blant annet furu, eik og tuja. Nede i Zegzeldalen ligger frukthagene på terrasser. Granateple, fiken og appelsin er blant vekstene som bidrar til det lange grønne beltet langs dalbunnen. Her er det verdt å se på hvor trærne vokser i forhold til vannløpet. Det som på avstand kan se ut som en sammenhengende grønn skråning, viser seg å bestå av mange små jordstykker med forskjellige høyder og grenser.

Hvis en sjåfør tilbyr både kysten og fjellet på én dag, få avklart hvor det faktisk blir tid til å gå ut av bilen. I Zegzel ligger mye av opplevelsen i å følge terrassene med blikket og gå en liten strekning langs en offentlig vei eller sti. På stranden ved Saïdia er lunsj og en lang ettermiddag ved vannet kanskje akkurat det du reiste dit for. Med Oujda som base kan fjellene få en hel utfluktsdag, mens stranden blir et eget opphold. Da slipper du å oppleve begge fra bilvinduet på vei mot den andre.

Hva en tann kan fortelle om fjellene

Taforalt er kjent langt utenfor Marokko blant arkeologer. I Grotte des Pigeons har man funnet spor etter mennesker som levde her for omtrent 15 000 år siden. Det er lett å tenke mest på jakt når man ser for seg en steinalderboplass. Ved Taforalt dukket det imidlertid opp rester av blant annet eikenøtter og pinjekjerner. Det reiste et spørsmål som også den som ser utover fjellskogen i dag, kan stille seg. Var slike vekster bare noe man plukket av og til, eller var de vesentlige i det daglige kostholdet?

Forskerne undersøkte blant annet sammensetningen av grunnstoffer i tannemalje og sammenlignet menneskene med dyr fra samme område. Undersøkelsene støtter at ville planter var en viktig del av kosten mens folk ennå levde av jakt og sanking. Det betyr også at en del av matsankingen krevde kunnskap om hvilke ressurser som fantes gjennom året. Eikenøtter og belgvekster høstes ikke på samme tid. Det er ingen grunn til å planlegge utflukten ut fra at du kan gå inn i en vernet arkeologisk hule. Historien tilfører likevel noe håndfast til turen gjennom Beni Snassen. Et eiketre i veikanten får en ganske annen betydning når du vet hvor lenge mennesker i dette fjellandskapet har visst å utnytte det.

En kortere utflukt fra Oujda

Skal du rekke en avtale i sentrum samme ettermiddag, er skogen ved Sidi Maâfa en mulighet nærmere Oujda. Her får du høyde nok til å se hvordan bebyggelsen ligger i terrenget. Et annet navn du kan møte i utkanten av byen, er Sidi Yahya, der kilder forsyner en oase med vann. Kildene er med i Marokkos register over vernede steder. Det er fascinerende hvor lite plass de tar på kartet sammenlignet med hvilken rolle rennende vann må ha spilt for mennesker på vei inn mot byen. Velg Sidi Maâfa hvis utsikten er målet, og Sidi Yahya hvis det er overgangen mellom kilder, vegetasjon og bebyggelse du vil se.

Til kysten, eller en kveld til i byen?

Saïdia ligger ved Middelhavet. Oujda ligger inne i landet. At de markedsføres sammen, er praktisk for den som vil ha begge deler, men lite opplysende om hvor du skal bestille hotell. Et rom noen hundre meter fra stranden i Saïdia er ikke et sted du rusler tilbake til etter en kveldskonsert i Oujda. Velg overnatting ut fra hvor du faktisk vil tilbringe kveldene, eller bytt base underveis. Avklar returen før du drar til kysten for dagen.

Den andre streken som ser fristende nær ut på kartet, er landegrensen mot Algerie. Den er stengt. Kulturhistorien kan med god grunn føre tankene østover, men du kan ikke legge opp en vanlig rundreise med bil videre til nabobyene på den algeriske siden. Se UDs reiseinformasjon for Marokko. Kommer du med fly til Oujda-Angads, oppgi overnattingsstedet med adresse og eventuelt nærmeste byport ved bestilling av transport. Slik får du tid til det som faktisk gjør byen verd besøket, enten det er en kveld med musikk eller den første varme biten karane neste morgen.