Havneby og Rødehavsdelstat
Red Sea State er en større region, mens Port Sudan viser til selve byen. I meldinger om en kai, flyplassen eller en forsyningsrute bør du avklare hvilket sted som faktisk omtales. En skipsankomst sier ingenting om mulighet for sivile passasjerer til å reise.
Hvis du befinner deg ved kysten
Hold nødvendig dokumentasjon og kontaktopplysninger tilgjengelig uten nett. Bruk oppdatert konsulær informasjon om muligheten for å forlate landet. Suakin er et separat havnested sør for Port Sudan, og gamle beskrivelser av fergeforbindelser kan ikke brukes som dagens avgangsplan.
UD fraråder alle reiser til Sudan og oppfordrer norske borgere til å forlate landet. Se UDs reiseinformasjon for Sudan.
En nyere havneby og en eldre korallby
Port Sudan og Suakin er forskjellige steder ved Rødehavet. Før den nyere havna vokste fram, hadde Suakin en sentral rolle som handels- og pilegrimshavn. Bygningene i den gamle øybyen er kjent for bruken av korallstein, et materiale som krevde vedlikehold i kystklimaet. Et eldre bilde merket «Sudans rødehavshavn» kan derfor tilhøre en annen by og en annen periode enn den moderne havnefronten i Port Sudan. Se på om teksten nevner Suakin, en øy, jernbane eller den nyere byen når du prøver å fastslå motivet.
Havna som forbindelse til innlandet
Gjennom det tjuende århundret ble Port Sudan en viktig forbindelse mellom skipstrafikk og varer som kom fra det sudanske innlandet. Et produkt kunne høstes i Darfur eller Kordofan og likevel opptre i et arkiv med Port Sudan som eksportsted. Byen rommer også familier og arbeidsmiljøer med tilknytning til kystområdene rundt Rødehavet. Den lar seg ikke beskrive bare gjennom skipene som legger til.
Nyere FN-materiale om Red Sea State omfatter situasjonen for mennesker som har søkt beskyttelse eller tjenester i denne delen av Sudan. Det er viktig å skille mellom delstaten og adressepunktet Port Sudan når slike opplysninger brukes. Hvis en kontakt har oppgitt «Port Sudan» på et dokument, noter dato og om byen oppgis som reisemål, avsendersted eller bosted. Det kan være tre forskjellige forhold i en tid med fordrivelse.
Kystopplysninger kan også være knyttet til pilegrimsferd over eller langs Rødehavet. En gammel passasjerliste, en rapport om moderne godstrafikk og et bilde av Suakins bebyggelse beskriver derfor tre forskjellige deler av den samme større regionen. Hvis du undersøker en bestemt reise, noter både havnen på sudansk side og destinasjonen på den andre siden før du prøver å plassere hendelsen.
Slik finner du den nye havna på et gammelt kart
Gamle kart over Sudans rødehavskyst har ofte Suakin markert med langt større skrift enn andre steder langs samme strekning. Det gir god mening for tiden før Port Sudan ble bygd ut. Men den eldre havna lå ved en smal åpning gjennom kystrevet. Da større dampskip og en planlagt jernbane skulle knytte det sudanske innlandet til sjøveien, ble det viktig hvor langt skipene kunne gå inn, hvor en kai kunne legges og om det fantes plass til sporet. Valget av havnested var ikke avgjort fra første stund. Undersøkelser tidlig på 1900-tallet hadde fremdeles Suakin som utgangspunkt for banen.
I Port Sudan ble det mulig å bygge kai, lager og jernbaneforbindelse som deler av samme anlegg. Det får betydning allerede når man skal lese et fotografi av en havnefront. En bygning med god plass til sekker og kasser trenger ikke være et handelshus med plass for kunder. Den kan vel så gjerne ha tjent som mellomlager når toget og skipet ikke var framme samtidig. Den mest talende detaljen på et eldre bilde kan være skinnegangen langs kaikanten og dørene som åpner seg mot den.
Et flyfoto fra Suakin viser en annen løsning. Den gamle havneøya og fastlandet lå på hver sin side av et smalt havnebasseng. Arkeologene som har studert kysten bruker ordet marsa om en slik innskjæring. På et gammelt bilde av en husfasade er det kanskje korallsteinen man først legger merke til. På et flyfoto blir det derimot tydelig hvor få steder langs en sammenhengende revkyst som faktisk tillot lasting og lossing i beskyttet vann.
Byen ved saltvannet trenger vann fra fjellene
Arbaat ligger nordvest for Port Sudan. Her føres vann gjennom en sesongdal fra Rødehavsfjellene. På et kart i tørketida ser dalen beskjeden ut sammenlignet med den store vannflaten rett øst for byen. For husholdningene er betydningen den motsatte. Det er ferskvannet fra nedbørfeltet i fjellene som kan forsyne brønner og ledninger. Magasinet ved Arbaat, bygd i 2003, skulle fange opp raske flommer i regntida. Sammen med brønnfeltene nedstrøms var det del av et større forsyningssystem.
I august 2024 brast demningen. Landsbyene ved vassdraget var direkte berørt, og virkningen nådde videre til Port Sudan i form av redusert kapasitet i vannforsyningen. Hendelsen illustrerer et paradoks ved denne delen av kysten. Store vannmengder over en kort periode kan ødelegge et anlegg som trengs for å få drikkevann gjennom de tørre månedene. En oversikt over gjennomsnittsnedbør ved selve byen sier lite om hva en enkelt flom lenger inne i fjellene kan bety.
En tidligere undersøkelse av vannsystemet registrerte brønn for brønn. Noen var i drift ved ett feltbesøk og ute av drift ved det neste. Installering av pumper endret leveransen, og lekkasjer gjorde at ikke alt vann som var hentet opp nådde fram til byen. Spørsmålet var dermed både hvor mye vann som fantes under bakken og hva som kom ut av ledningen i den andre enden. Når man leser om nødhjelp og gjenoppbygging i Port Sudan, er det verdt å se etter hvilken del av denne lange forbindelsen et tiltak faktisk gjelder.
Fiskemarkedet ved Sigala
Fiskens reise til Port Sudan begynner ikke nødvendigvis i byen. Et FN-prosjekt dokumenterte landingsplasser i blant annet Osief og Mohammed Qol i nord og Suakin i sør. En del av fangsten ble spist lokalt. Mye av fisken til videresalg gikk til det sentrale Sigala-markedet i Port Sudan. En markedsbod ved kysten kan derfor ha fisk som har vært både i en liten båt og på en landevei før den når disken. Den som ser havet rett over gaten, ser bare den siste delen av historien.
I registrene skiller oppkjøperne mellom blant annet najil og rishal. Dette er betegnelser på ulike revfisk, mens en bred tredje kategori kunne dekke flere arter. En slik registrering er nyttig for å følge betalingen for ulike kvaliteter, men gir et grovere bilde av artsmangfoldet. Dersom en eldre handelsrapport viser en økning i den tredje gruppen, kan det både skyldes mange flere av én type fisk og en mindre økning fordelt på flere. For en leser er det sikrere å holde seg til det kjøperne faktisk registrerte enn å oversette hvert handelsnavn til én bestemt fisk i en norsk artsbok.
Sanganeb og Dungonab er to ulike havlandskap
Det marine verdensarvområdet som forbindes med Port Sudan, består av to adskilte deler. Sanganeb ligger ute fra kysten, et isolert rev med en lagune og bratte sider mot dypt vann. Ved Dungonab og øya Mukkawar, omtrent 125 kilometer nord for byen, finnes en helt annen mosaikk av sjøgressenger, mangrover, strand og rev. To fotografier med samme verdensarvnavn kan derfor vise helt forskjellige kystmiljøer. På et oversiktskart er det verdt å se på hvor havbunnen kommer nær vannflaten og hvor revet brått går ned i dypet.
Ved Dungonab finnes en viktig bestand av dugong, en sjøku som beiter på sjøgress. Det er en forklaring på hvorfor grunt vann med lange gresslignende blad kan være like viktig å bevare som en fargerik korallvegg. Sjøgresset er blomsterplanter som har tilpasset seg livet i saltvann, og mangrovene hører til overgangen mellom land og sjø. Kysten rundt Port Sudan kan dermed ikke reduseres til et undervannsbilde av tropisk fisk. Den rommer også arter som er avhengige av små øyer, mudderflater ved lavvann og mye grunnere områder.
Den sydlige ytterveggen på et rev og den lune innsiden av en bukt møter også ulik bølgegang. Det som på et kart blir en kort avstand mellom to felt i blått, kan derfor dekke over et stort skifte i både bunnforhold, lys og føde for dyrene som lever der.
Da mennesker bodde på revet ved Sha’ab Rumi
Et tredje rev, Sha’ab Rumi, har en annen berømmelse. Her gjennomførte Jacques Cousteaus gruppe et forsøk med langvarig opphold under vann i 1963. Huset ble forbundet med prosjektet Conshelf II og fikk tilnavnet Starfish House. Arbeidet ble også filmet. Den som ser fotografiene av en merkelig, stjerneformet bolig med dykkere utenfor, ser altså et bestemt sted utenfor Port Sudan. Det er et annet rev enn Sanganeb, selv om begge ofte dukker opp i de samme historiske bildebøkene om denne delen av Rødehavet.
En av beretningene fra forsøket beskriver hvordan boligen ble klargjort og slept ut til revet. Den opplysningen gir bildene av livet under vann en mindre synlig bakgrunn. Før noen kunne spise, sove eller arbeide der nede, måtte forsyninger bringes ut fra land og folk om bord på fartøyer følge opp dem som oppholdt seg ved revet. Kystbyen hører derfor med til prosjektets historie selv på fotografier hvor ikke et eneste hus fra havna er med. Bildene og filmen gjør denne delen av marinhistorien tilgjengelig mens norske myndigheter fraråder alle reiser til Sudan.
Et instrument bygd i Port Sudan
Musikeren Noori Jaber vokste opp i Port Sudan. Ungdommens funn av en gitarhals og en firestrenget lyre som han fikk av faren, ga ham ideen til å sette de to sammen. Han fikk dermed et elektrisk instrument med en annen klang og spillemåte enn både den opprinnelige lyren og en vanlig elgitar. Sammen med Dorpa Band utga han i 2022 platen Beja Power! Et sted å begynne er sporet Jabana, som knytter musikken til kaffe og gjestfrihet i beja-miljøet.
På opptaket kan man følge hvordan den elektriske strengen og tenorsaksofonen deler melodiarbeidet. Det er noe annet enn å høre et gammelt lydopptak av et enkelt tradisjonsinstrument. Noori og medmusikerne setter en lyd fra regionen inn i et band der flere instrumenter har rom til å svare hverandre. Albumet lar en norsk lytter møte Port Sudan på motsatt side av kaia, om man vil. Det er musikken menneskene i byen selv har skapt, som forteller hvor man er.
Når er det varmest ved Port Sudan?
August er varmest i klimagrunnlaget for Port Sudan, med 33,5 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I februar er tilsvarende tall 24,3 °C. Den beregnede årsnedbøren er bare omkring 54 millimeter. Selv i den våteste måneden, november, er månedsmengden om lag 13 millimeter.
| Periode | Middeltemperatur | Nedbør i perioden |
|---|---|---|
| Desember–februar | 25,0 °C | 16 mm |
| Mars–mai | 27,5 °C | 7 mm |
| Juni–august | 32,9 °C | 6 mm |
| September–november | 30,3 °C | 24 mm |
Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.
Hvor stort er byområdet rundt Port Sudan?
FN anslår 517 023 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 104 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 5 000 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 12 kilometer øst–vest og 16 kilometer nord–sør.
I 1990 var anslaget for Port Sudan om lag 79 000. Tallet for 2025 er omtrent 6,6 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.
