Inn fra Bab Diwan
Sfax ligger ved Tunisias østkyst, med Kerkennahøyene utenfor. Fra havnesiden skiller muren den gamle medinaen fra nyere gater med bredere plass mellom fasadene. Bab Diwan er en god inngang. Gå tvers over plassen foran porten før du går inn, slik at du får sett hvor sammenhengende muren faktisk er. Den gamle bykjernen er fremdeles både handelsstrøk og boligområde. Her kan du få mer ut av å følge den vanlige kundestrømmen enn av å lete etter en bestemt suvenir.
Innenfor portene er det naturlig å orientere seg etter den store moskeen nær midten av medinaen. Fortsett deretter inn i en av gatene på tvers. Det er når du forlater den gjennomgående handelsgata at forskjellen mellom arbeidsplasser og boliger blir lettest å se. Det ene huset har varer utstilt helt ut på fortauet, det neste viser bare en dør mot gata. Se deg gjerne tilbake ved et kryss. Mange av de mest gjenkjennelige kjennemerkene henger over øyehøyde og er vanskeligere å finne igjen på vei ut.
Byen førte varer fra både sjøveien og handelsrutene over land videre til andre deler av regionen. Olivenoljen ble en viktig del av økonomien. Det er en nyttig opplysning å ha i bakhodet når du ser de beskjedne fasadene mot gata. Mye av velstanden kunne finnes på innsiden av bygningene, rundt en gård som folk utenfor ikke så inn til. Vil du undersøke hvordan en slik husholdning fungerte, gå videre til Dar Jellouli. Her kommer du tett på en handelsfamilie uten å trenge inn i huset til noen som bor her nå.
Fire rom rundt en gårdsplass
Dar Jellouli var hjemmet til en velstående familie og rommer nå et museum for lokal kultur og tradisjoner. De fire hovedrommene ligger rundt et firkantet gårdsrom. Hvert av dem kunne gi plass til en egen del av storfamilien. Alkover og sidepartier gjorde det mulig å oppbevare eiendeler og ordne soveplasser uten å bygge en rekke av de separate rommene som preger mange nyere leiligheter. Stå midt i gården før du går inn i det første rommet. Da er det lettere å forstå hvordan familien kunne være både sammen og hver for seg.
I utstillingene fortelles det også om forholdet mellom byen og landstedene rundt Sfax. Familier kunne tilbringe deler av året på en jnen, en eiendom med jordbruk utenfor bykjernen. Det gir ny mening til forskjellen mellom kjøkkengjenstander, tekstiler og fint innredede rom i den samme samlingen. Den som hadde råd til å bo her, hadde ofte forbindelser langt ut over gatene du nettopp har gått i. Etter besøket kan du se på en vanlig, lukket dør i medinaen med litt større nysgjerrighet på hvordan huset bak den er organisert.
Ved kasbahen kommer en annen side av arkitekturen fram. Det gamle forsvarsanlegget har huset et museum viet historisk byggekunst. Undersøk den aktuelle adgangen lokalt om dette er et hovedmål for dagen. Det går godt an å bruke området som avslutning på en runde langs murene også uten en full museumsrunde. Ta så en pause utenfor den tetteste handelen, der dere kan bestemme hva kjøkkenet skal få stå for videre.
Fisken, søtsakene og oljen
I Sfax og på Kerkennah kan blekksprut komme fylt, i saus eller sammen med couscous. Spør gjerne hvordan kjøkkenet lager akkurat dagens sjømat. Lokal charmoula er verd å bestille når den finnes, særlig hvis du kjenner andre nordafrikanske marinader med et navn som ligner. Den sfaxiske blandingen er søtlig og gjerne brukt til fisk. Her er det løken, rosinene og den lange kokingen som setter tonen. En porsjon å dele kan gi bedre plass til det som venter hos bakeren etterpå.
I en konditoridisk kan du se etter kaak warqa eller mlabess. Mandeltradisjonen i omegnen har gitt byens konditorer et rikt råvaregrunnlag, og blant duftene i søtsakene finner du både rosevann og sitrus. Be om et lite utvalg hvis dere er flere. Da slipper dere å dele en hel eske med bakverk alle kanskje synes er for søtt, og får samtidig anledning til å sammenligne en sprø kant med et mykere mandelfyll. Til en som vil ha med seg en smak fra byen hjem, er en tettpakket eske enklere å håndtere enn en flaske olje fra markedet.
Ut til et fiske som bruker tidevannet
Fra Sfax går ferga til Kerkennah. Det er mulig å bruke byen som utgangspunkt for en dagstur, men seileruta og transporten videre fra øyas fergeleie er to forskjellige spørsmål. Se på SONOTRAKs fergeavganger i begge retninger før du legger av gårde, særlig hvis du vil besøke en bestemt landsby eller må rekke noe tilbake på fastlandet samme kveld. Å gå i land ved terminalen er bare begynnelsen på besøket.
Charfia er en tradisjonell fangstmetode på Kerkennah der rader av palmeblader leder fisk inn i feller på grunt vann. Fiskeren må kjenne både bunnen og vannets bevegelser for å bygge og passe et slikt anlegg. Sett fra land kan det ligne noen spredte rekker med staker. Forklaringen på hvordan fisken beveger seg mellom dem forandrer hele inntrykket. Det er denne praksisen UNESCO har skrevet inn på lista over immateriell kulturarv. Medinaen i Sfax står på Tunisias foreløpige liste til verdensarven, en annen ordning.
Vil du høre mer om fisket, spør etter en lokalt organisert tur eller samtale og la fiskerne selv vise hva som kan besøkes. På en kort reise kan du like gjerne bli i Sfax, spise dagens fangst og bruke andre del av dagen på markedet. Legger du inn en overnatting på øyene, blir rekkefølgen mer naturlig. Da får du først møte handelsbyen og husene som sjøfarten bidro til å betale for, og deretter menneskene og vannet på den andre siden av fergeturen.
Fra den eldre bymuren til byen utenfor
I Sfax kan du bruke én byport som utgangspunkt for to svært forskjellige vandringer. På utsiden av Bab Diwan vender mye av den nyere byen seg mot havn, trafikk og administrasjon. På innsiden ligger gatene der handel og bolig i lang tid har delt de samme kvartalene. Det er verdt å gi begge sider litt tid. Hvis du bare går rett fra bilen til Dar Jellouli og tilbake, mangler du den delen av historien som forklarer hvordan en moderne tunisisk havneby vokste videre utenfor et klart avgrenset eldre sentrum.
Gå et lite stykke parallelt med muren før du går inn. Da blir det lettere å se at en port i seg selv regulerte langt mer enn utsikten. Her skulle varer, dyr og mennesker gjennom et avgrenset punkt. På innsiden fordelte handelen seg videre gjennom markedsgatene. På utsiden måtte man finne plass til transport og lager. En ung besøkende kan gjerne få i oppgave å huske hva som sto nærmest porten før dere går gjennom. På vei ut vil farger og skygger være annerledes, men plassens grunnform og retningen mot havnen er fortsatt gode holdepunkter.
Mosaikkene fra Thyna
Det arkeologiske museet i Sfax er knyttet til den nyere delen av sentrum og rådhusbygningen. Samlingen inneholder blant annet romerske funn fra Thyna, antikkens Thaenae, sør for dagens by. Dette setter grensen mellom byen du bor i og funnstedet i et interessant lys. En mosaikk som forvaltes i Sfax, kan ha vært laget til et helt bestemt rom i en annen by. Sjekk museumsmyndighetenes adgangsinformasjon for den aktuelle dagen hvis du reiser for å se samlingen. En beskrivelse av hvilke gjenstander et museum eier, sier ikke alltid hvilke som er stilt ut akkurat nå.
En mosaikk gir opplysninger langt utover motivet. En bord langs en kant kan antyde hvor et møbel eller en vegg en gang sto. Endringer i størrelsen på steinbitene kan si noe om hvor detaljert kunstneren ville vise et ansikt, et dyr eller en bevegelse. Et lite parti uten stein kan fortelle mer om gulvets oppbygning enn en glatt, hel flate. Ved siden av et slikt arbeid kan en enkel bruksgjenstand gjøre tidsavstanden kortere. Den ble holdt i hånden av noen som kunne bevege seg over det samme gulvet.
Dar Jellouli og den arkeologiske samlingen er derfor svært forskjellige valg. I det første huset er rom, gård og deler av innredningen satt sammen for å vise husholdet i en senere tunisisk by. I den arkeologiske samlingen er tingene i større grad flyttet fra flere funnsteder. Reiser dere med begrenset tid eller med barn, velg ut fra hva dere er mest nysgjerrige på. Å vite hvilket sted utstillingen faktisk handler om er langt viktigere enn å klare to museumstempler i løpet av samme ettermiddag.
Kasbahen og kunnskapen bak en mur
Kasbahen ligger i en annen posisjon i bymuren enn den travle hovedporten ved sjøen. Når du ser på den utenfra, følg først kanten av muren fram til hjørnet og legg merke til hvordan utsynet endrer seg. En lang, rett murflate og en fremskutt del ga forskjellige muligheter for oversikt. Like interessant er det hvor mange håndverksoppgaver det krevde å holde et slikt stort anlegg i stand etter at det først var reist. Murverk, overflater og avrenning måtte tåle gjentatte perioder med sol, vind og regn.
Verdensarvbetegnelsene for Tunisia brukes løst i mange reisebeskrivelser. Medinaen i Sfax har sin egen historie og er ført på landets foreløpige liste. Fisket med charfia på Kerkennah er innskrevet på en annen UNESCO-liste som gjelder immateriell kulturarv. Utmerkelsen gjelder kunnskapen fiskerne trenger, fra valg av sted til vedlikehold av fellene. Ingen av disse oppføringene innebærer at hele Sfax er ett stort museum, eller at man kan gå inn i private rom i medinaen bare fordi en bygning er gammel. Det er mennesker som både bor og arbeider på disse stedene.
En øydag med bare én avtale
Hvis dere vil møte noen på Kerkennah, gi beskjed om hvilken ferje dere håper å ta og på hvilken side mottakeren skal vente. Fergeleiet på øya og stedet der en fisker har utstyret sitt, kan ligge langt fra hverandre. Sørg også for å vite om avtalen omfatter retur til terminalen. I fisket med charfia har både tidevann og bunnforhold betydning for hvor mye man kan se. Å flytte lunsjen en time eller begrense programmet til ett besøk kan gi bedre tid til en forklaring enn å presse inn flere stopp før båten tilbake.
Kommer du i stedet med tog eller bil gjennom Tunisia fra nord, kan én natt i Sfax gi plass til en morgen i medinaen. En reise videre sørover langs kysten trenger da ikke begynne med transport helt ut til øyene. Har du særlig interesse for fiskekultur eller vil bo roligere, er det mer naturlig å legge en ekstra natt på Kerkennah og betrakte byen som fastlandsdelen av samme reise. Det er to forskjellige måter å forstå forholdet mellom innlandets olivendyrking, havnens handel og det grunne vannet langs kysten.
Et godt møtested i Sfax er yttersiden av en navngitt byport. Da kan en som har handlet olivenolje eller søtsaker legge fra seg varene og ta en matpause, mens andre har tid til en ny runde gjennom de trange gatene. Er dere på vei til ferja senere, slipper en innleid bil å lete etter dere inne i selve medinaen.
