Storbyguiden.net

Sokoto – sultanens by i det nordvestlige Nigeria

Sokoto er både en by og en delstat. Byen er sete for sultanen av Sokoto, og historien om Sokoto-kalifatet knytter den til et mye større område enn den moderne delstaten.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 903 238 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Sokoto» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Folk foran porten til sultanens palass i Sokoto.
Folk foran porten til sultanens palass i Sokoto (2019) Foto: Sanijamilu2023 · CC BY-SA 4.0 · Tilpasset

Palass og museumsarkiver

Palasset tilhører en levende religiøs og tradisjonell institusjon. Ved spørsmål om gjenstander eller historiske hendelser kan det nasjonale museumsnettverket være et bedre første kontaktpunkt enn palasset. Oppgi om henvendelsen gjelder Sokoto by eller et annet sted i det tidligere kalifatet.

Identifiser riktig område

Abubakar og Usman brukes i mange steds- og institusjonsnavn. Ved nødvendig kommunikasjon bør du be om fullt institusjonsnavn, gate og bydel. Reiserådet dekker også forbindelser over land til og fra Sokoto.

UD fraråder alle reiser til delstaten Sokoto. Se UDs reiseinformasjon for Nigeria.

Hva betyr ordet kalifat i byhistorien?

Sokoto knyttes til kalifatet som vokste fram gjennom den islamske reformbevegelsen tidlig på 1800-tallet. Når navnet brukes om denne historiske staten, beskriver det et politisk og religiøst nett med emirater og læresteder over et stort område. Når den samme byen nevnes i en nåværende adresse, er det et avgrenset sted i den nigerianske delstaten Sokoto. Skillet er viktig når man leter etter en bestemt lærd, en familie eller et gammelt handelsdokument. Det historiske navnet kan være fullt korrekt selv om virksomheten foregikk et helt annet sted enn dagens bysentrum.

Palasset og det skriftlige materialet

Sultanens palass tilhører en nålevende institusjon. Det er ikke automatisk en utstillingsbygning, og en historisk beskrivelse av en seremoni betyr ikke at rommene er tilgjengelige for publikum. Ved interesser i manuskripter, håndverk eller gjenstander er det ofte mer presist å spørre et museum eller et bibliotek om samlingssignatur og opphav. Før opp både dagens oppbevaringssted og navnet på personen eller byen materialet stammer fra, særlig når navn translittereres på flere måter.

Det nordvestlige Nigeria har også landskaper, religiøse fellesskap og markeder som ikke lar seg sammenfatte under navnet på én sultan. Vil du danne deg en forståelse hjemmefra, velg ett tema om gangen. Et dikt, et vakkert utført lærarbeid og et kart over emirater gir tre forskjellige spor inn i samme historie.

Ved lesning om Sokoto kan det være nyttig å skille mellom et dokument skrevet av en historisk aktør og en nyere omtale av vedkommende. Det første sier noe om samtidens ordvalg, det andre om hvordan byen har valgt å bevare minnet.

Kvinnen som gjorde et dikt til en skoletime

En av de mest interessante personene i Sokotos historie er Nana Asma’u. Hun var datter av Usman dan Fodio og søster av Muhammad Bello, men hennes egen virksomhet som dikter og lærer er grunn god nok til å kjenne navnet. På 1800-tallet organiserte hun et nettverk av kvinnelige lærere som kunne ta undervisningen med seg til andre kvinner. Mye av arbeidet foregikk muntlig. Et dikt lot seg lære utenat, fremføre og ta med til neste hus uten at noen måtte kjøpe en bok eller eie en samling håndskrifter. For dem som lyttet, kunne undervisningen foregå i et rom de allerede hadde tilgang til.

Lærerne som tok denne kunnskapen videre, omtales gjerne som jajis. Å kunne gjengi et dikt var én del av oppgaven. Å forstå hvem undervisningen var laget for, var en annen. Nana Asma’u skrev blant annet på hausa, fulfulde og arabisk. Med flere språk kunne hun henvende seg til mennesker med ulike forutsetninger og forskjellige roller i samfunnet. En formell tekst til en lærd leser og et vers som skulle læres bort til en gruppe kvinner, stilte ulike krav til ordvalg og form. Det gjør det vanskelig å forstå arbeidet hennes gjennom en enkelt oversatt verselinje alene.

I dag er det mulig å følge noen av disse tekstene fra Norge. SOAS i London har katalogisert kopier av manuskripter i arkivet etter forskeren Jean Boyd. I katalogen går samlingen under betegnelsen PP MS 36. Det kan virke som en liten detalj, men nummeret fører en til ett bestemt arkiv etter en forsker som arbeidet med diktene. En oversettelse blant Boyds papirer og et håndskrift bevart i Sokoto representerer forskjellige ledd i overleveringen. Søker du i en engelskspråklig katalog, kan apostrofen i Asma’u være skrevet på flere måter. Bruk gjerne etternavnet Boyd og samlingsnummeret dersom et søk bare på fornavnet gir få treff. Det er særlig nyttig når biblioteket har registrert oversetteren og forskeren for seg. På samme måte kan et lydopptak av nyere fremføring bevare tempo, trykk og pauser som ikke er tegnet inn på en gammel side.

Et brev med sultanens navn kan være skrevet langt fra Sokoto

I det historiske Sokoto-kalifatet holdt herskere og embetsmenn kontakt gjennom korrespondanse over lange avstander. I en gjennomgang av materiale bevart ved Sokotos historiske byrå beskriver forskeren brev fra flere emirer til sultanen. Et brev som er arkivert i Sokoto, kan dermed si like mye om livet i byen det ble sendt fra, som om mottakerens sete. Skal en følge et navn gjennom denne korrespondansen, er avsender, mottaker og sted tre egne opplysninger. Dagens delstatsgrenser gir bare delvis mening når man leser et kart over dette nettverket.

Waziri er en embetstittel som også forekommer i navn på samlinger. Den historiske samlingen knyttet til wazir Junaidu omfatter blant annet tidlige avskrifter av dikt. I noen arbeider er det brukt håndskrifter fra private samlinger, i andre mikrofilm eller senere kopier. En registrering i Zaria eller London kan følgelig føre tilbake til samme teksttradisjon som et håndskrift i Sokoto. Skal du spørre om et bestemt dokument, er de første ordene i teksten, språk og eventuelt navn på tidligere eier ofte mer anvendelige enn den løse opplysningen om at arket er «fra sultanens tid».

I selve Sokoto har Centre for Islamic Studies ved Usmanu Danfodiyo University arbeidet med å gjenfinne og bevare manuskripter. Det er en annen inngang enn henvendelser om adgang til palasset. Et universitetsmiljø kan blant annet hjelpe med å plassere en tekst i riktig forskningstradisjon, mens et museum har sitt eget ansvar for gjenstandene i sin samling. Når reiserådet fraråder alle reiser til delstaten, gir arkivbeskrivelser og publiserte oversettelser en reell mulighet til å undersøke byhistorien på avstand. Håndskriftene fortjener oppmerksomhet som deler av et levende fagmiljø, også når de bare er tilgjengelige for leseren som en kopi.

Hvor kommer skinnet fra når handelen kaller det «Morocco»?

Den røde Sokoto-geita er kjent langt ut over byen den har fått navn etter. Den forbindes også med Maradi på den andre siden av grensen til Niger. FAOs beskrivelse legger særlig vekt på kvaliteten i skinnet og den tette, elastiske fiberstrukturen. I lærhandelen har denne typen skinn vært kjent under betegnelsen «Morocco». For en nordmann som forbinder ordet med Marokko, kan det virke som om et kart har havnet feil vei. En handelsbetegnelse på ferdig materiale er imidlertid en annen type opplysning enn landet der dyret ble holdt.

Et par hansker, et par fine sko og en veske stiller ulike krav til materialet, men alle kan dra fordel av et skinn som er sterkt uten å bli stivt. Før det kommer så langt, har både dyreholderen og garveren satt sitt preg på varen. Når en gjenstand etterpå skifter eier i en handelsby, legges enda et stedsnavn til historien. I en museumskatalog gjelder det derfor å se etter om Sokoto er oppført som produksjonssted, innkjøpssted eller betegnelse på geitetypen. Det er fullt mulig at opplysningene peker mot forskjellige steder og likevel alle er riktige.

Smithsonians fotoarkiv er et godt eksempel. En serie fra garvemiljøet i Kano beskriver også Sokoto som et betydelig senter for lærarbeid. Bildeteksten gir verdifull bakgrunn for begge byene, men selve fotografiet er tatt i Kano. På bildet er skinnene en del av en arbeidsprosess. Når man ser tilsvarende materiale ferdig sydd til en gjenstand, er mye av dette arbeidet vanskeligere å oppdage. På et gammelt familieplagg kan derfor både navnet på håndverkeren og navnet på handelsplassen være verdt å bevare ved siden av en beskrivelse av materialet.

Rima og åkerjorden som kommer frem etter flommen

Sokotos jordbrukslandskap kan se overraskende forskjellig ut på to bilder tatt i hver sin årstid. I elvesystemet ved Sokoto og Rima ligger lavtliggende områder der vannstanden styrer hva som kan dyrkes og når jorden er tilgjengelig. Hausaordet fadama forekommer ofte i beskrivelser av denne typen lavland med tilgang til vann. En familie kan så eller plante forskjellige vekster på ulike deler av jorden etter høyde og årstid. Tørrsesong på et klimakart betyr dermed ikke nødvendigvis at det er slutt på arbeidet i åkeren.

Ris er knyttet til deler av flomsletten, mens blant annet løk, tomater og paprika dyrkes der vanntilgangen gjør det mulig. Fisket er en annen del av økonomien i dette elvelandskapet. Når fersk fisk må fraktes videre fra fangststedet, kan tørking eller røyking gjøre det mulig å selge den i et større område. En beskrivelse av et marked i Sokoto kan derfor nevne grønnsaker og foredlet fisk i samme avsnitt uten at det er noen motsetning til byens tørre beliggenhet. Varene forteller hvor handelen henter tilførsler fra, og hvilke årstider produsentene har arbeidet under.

Goronyo-demningen hører også til i denne historien, men ligger et godt stykke fra byen. En miljøutredning plasserer den omkring ni mil nordøst for Sokoto, i Rima-systemet. Derfor kan et prosjekt med adresse i delstatshovedstaden handle om kanaler, vannmagasin og åkerbruk ved helt andre lokalsamfunn. Det er nyttig å følge navnene på elv og tettsted når en leser slike rapporter. Ellers kan en teknisk beskrivelse av et reservoar lett bli gjenfortalt som en innsjø i Sokoto by.

Tre ulike Sokoto-navn i samme familiehistorie

I et familiearkiv kan Sokoto dermed gå igjen i svært forskjellige sammenhenger. Et lærdikt kan vise til en lærertradisjon som strakte seg mellom mange steder. Navnet på et skinn kan høre til en geitetype som lenge har vært kjent på begge sider av en internasjonal grense. En adresse på et universitetsbrev viser derimot til en bestemt institusjon i dagens Nigeria. Begynn gjerne med selve tingen du har foran deg. Når man først vet om det er et undervisningsvers, en handelsvare eller et brev, blir det også lettere å finne menneskene og stedet som gir navnet mening.

Når er det varmest ved Sokoto?

April er varmest i klimagrunnlaget for Sokoto, med 33,0 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I januar er tilsvarende tall 22,9 °C. I august faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 237 millimeter i måneden. Januar ligger i den andre enden med rundt 0 millimeter. Omtrent 35 prosent av hele årsmengden faller i august alene.

PeriodeMiddeltemperaturNedbør i perioden
Desember–februar24,0 °C0 mm
Mars–mai32,0 °C45 mm
Juni–august28,5 °C495 mm
September–november26,5 °C136 mm

Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.

Klokkeslett i Sokoto. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 12.00 i Sokoto den 15. januar 2027 og 11.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.

Hvor stort er byområdet rundt Sokoto?

FN anslår 903 238 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 112 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 8 100 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 12 kilometer øst–vest og 14 kilometer nord–sør.

I 1975 var anslaget for Sokoto om lag 219 000. Tallet for 2025 er omtrent 4,1 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.