Billedvev i stor skala
Verkstedene vokste fram med støtte fra president Léopold Sédar Senghor. Utkast fra kunstnere ble tolket som vevde arbeider, en prosess som krever andre ferdigheter enn å male det samme motivet. Spør institusjonen om visning og eventuell adgang til produksjonsrommene.
Stasjonen og dagens transport
Jernbanen er en viktig del av byhistorien, men en gammel rute på kartet er ingen aktuell passasjeravgang fra Dakar. Kontroller dagens forbindelse og velg et bestemt møtested i Thiès dersom du kombinerer kunstbesøk med en kjøretur videre til Petite Côte.
Fra kunstnerens flate til veverens tråd
Den nasjonale billedvevproduksjonen i Thiès var et kulturpolitisk prosjekt som president og dikter Léopold Sédar Senghor fulgte tett. Verkstedet ble høytidelig åpnet i desember 1966. Det var få år etter selvstendigheten, og målet var å skape rom for moderne senegalesisk kunst. Billedveven er et godt eksempel fordi to ganske forskjellige typer skapende arbeid må møtes. Kunstneren kan velge en farge og trekke en rask kurve på papir. Veveren må finne en praktisk måte å få den samme kurven fram tråd for tråd.
Se først et ferdig arbeid på avstand, deretter så nært som utstillingsrommet tillater. Legg merke til hvordan kanten mellom to farger er løst. For den som får se et forarbeid ved siden av teppet, er dette forskjellen det er mest interessant å følge. Det ferdige verket kan ligne tegningen godt samtidig som det er et selvstendig arbeid med en helt annen overflate og vekt.
Et verksted med et lengre navn
Fra 1973 fikk institusjonen navnet Manufactures sénégalaises des Arts décoratifs. Begge navnene kan derfor forekomme i kataloger og eldre presse. Noter årstallet sammen med navnet hvis du vil lete videre etter et bestemt teppe. Spør også om både billedkunstnerens og vevernes bidrag når du leser en etikett. En utstilling kan oppgi opphav på ulike måter. I Thiès er det nettopp samarbeidet mellom idé, utførelse og institusjon som gjør historien særpreget. Byen som gjerne presenteres gjennom tog og transport, rommer også et miljø hvor en enkelt vevd flate kunne kreve lang tids arbeid.
Jernbanefolkene som stanset togene
Det er arbeidstakerne som har gitt jernbanen i Thiès dens sterke plass i Senegals politiske historie. Da sporene bandt Dakar til Saint-Louis og det indre av Vest-Afrika, fulgte det med langt mer enn lokomotiver. Verksteder og stasjoner skapte en gruppe arbeidere med kunnskap det var vanskelig å erstatte. Folk i forskjellige byer var avhengige av det samme nettet hver dag. En uenighet om lønn, ansettelsesvilkår eller forskjeller mellom afrikanske og europeiske jernbanefolk kunne dermed få følger langt fra den stasjonen hvor den begynte. Den geografien er verdt å ha i hodet når du kommer til byen i dag.
Jernbanearbeiderne i Thiès gikk til streik allerede i 1938. Den lange streiken som begynte i 1947 og varte inn i 1948, tilhører en senere fase av kampen for like rettigheter. Forskjellen mellom de to hendelsene er lett å miste når en kort byhistorie bare omtaler «jernbanestreiken». Spør gjerne en omviser hva som kjennetegnet hver av dem. Ser du på et eldre fotografi av et verksted, legg merke til hvor mange oppgaver som måtte fungere samtidig for at togene kunne gå. Den samme arbeidsdelingen som gjorde jernbanen effektiv til vanlig, ga jernbanefolkene stor gjennomslagskraft når de holdt sammen.
En roman å ha med til Thiès
For en reisende finnes det også en litterær vei inn i jernbanehistorien. I Les Bouts de bois de Dieu bygde Ousmane Sembène en roman rundt konflikten på jernbanen. Den beveger seg mellom blant annet Dakar, Thiès og Bamako. På et moderne kart ligger byene i to forskjellige land. I romanen bindes de sammen av arbeidere og familier som er avhengige av hverandre. Sembène lar dessuten kvinner og barn få plass i en historie som ellers lett kunne ha blitt fortalt bare gjennom fagforeningsledere og møter på kontorer.
Et godt spørsmål mens du leser, er hva en lang streik gjør med folk som aldri har arbeidet ved skinnegangen. Hvem får tak i mat, hvem må låne penger, og hva skjer innad i en familie når vante inntekter blir borte? En av romanens mest kjente episoder er kvinnenes marsj fra Thiès mot Dakar. Dette er en litterær framstilling, og forfatteren har valgt både personer og hendelser for å få fram erfaringer en liste over streikedatoer kunne ha oversett. Byen trenger ingen litterær omvisning for at boka skal være verdt å ha lest. På vei fra Dakar kan du allerede sammenligne avstanden du nettopp har kjørt, med den forfatteren lar kvinnene legge bak seg.
Pilegrimsferden som havnet i FN
Et av de beste eksemplene på hva billedvevmiljøet i Thiès fikk til, finner du i FNs egen kunstsamling. Verket heter Maagala Tuubaa og viser til pilegrimsferden til Touba. Kunstneren var Papa Ibra Tall, en av de sentrale personene bak den senegalesiske billedveven. Statsminister Abdou Diouf overleverte teppet på vegne av Senegal, og FNs generalsekretær U Thant tok imot. Valget av motiv sier noe om tiden kort etter selvstendigheten. Til et internasjonalt møtested sendte Senegal et stort verk med et tema som folk hjemme i landet hadde et nært og konkret forhold til.
Teppet måler omtrent fire ganger seks meter. For å forestille deg det kan du se for deg veggen i et ganske stort rom og deretter tenke på at hele flaten er bygd opp med garn. På et lite bilde i en bok kan arbeidet ligne en grafisk illustrasjon. I de faktiske dimensjonene måtte fargefeltene fungere både for den som sto rett ved, og for den som kom inn i rommet et stykke unna. Vil du forberede en tur til verkstedene, er dette et godt verk å se på digitalt. Det tilhører FN, så planlegg besøket i Thiès rundt hva institusjonen der faktisk viser, fremfor å forvente å finne selve FN-gaven i utstillingen.
Hvorfor et fransk stedsnavn hører med
Aubusson i Frankrike og Thiès i Senegal dukker ofte opp i samme omtale av billedvev. Papa Ibra Tall spesialiserte seg i teknikken i verksteder i Aubusson. Flere av de første medarbeiderne fikk også opplæring i Frankrike. Den senegalesiske kunstskolens verksted ble flyttet til Thiès i 1965. Først året etter fikk virksomheten status som nasjonal institusjon. Dette er en interessant detalj for den som vil forstå hvordan kunst ble brukt i den nye staten. Teknikken kunne læres på tvers av landegrenser, mens hvem som tegnet motivene og hvilke historier det ferdige teppet skulle fortelle, ble avgjort i en ny sammenheng.
Spør om du kan få se hvem som hadde ansvar for de ulike delene av ett ferdig arbeid. På en museumsetikett er det ofte navnet til kunstneren bak motivet som står først. Hos et vevverksted kan andre navn være minst like viktige for hvordan resultatet faktisk ser ut. Det gjelder spesielt når en tegning må få nye proporsjoner og et helt annet materiale. Dette er et håndverk det er lettere å forstå med ett eneste ferdig eksempel, sett i ro, enn med en rask runde forbi mange tepper på rad.
Kurvene langs veien mot Tivaouane
Reiser du ut av Thiès i retning Tivaouane, møter du et annet tekstil- og håndverksmiljø enn det som forbindes med de store billedteppene. Ved blant annet Lalane og Ndiobène er rônierpalmen en viktig ressurs. I Fandène-området har folk brukt ulike deler av palmen til blant annet matter, kurver, møbler og materialer til hus. Når du ser en ferdig kurv, er et godt første spørsmål hva selve bæringen og overflaten er laget av. To kurver med lignende form kan ha forskjellige materialer og derfor være gode til ganske ulike ting.
Om du har lyst til å kjøpe, tenk først på bruken hjemme. En bred kurv som skal stå på et bord, stiller andre krav til bunnen enn en du skal bære matvarer i. Se hvordan hanken er festet, hvordan avslutningen langs kanten er flettet, og om gjenstanden får plass i bagasjen uten at du må brette den. Håndverkskammeret i Thiès viser også til utsalgssteder i selve byen. Du behøver derfor ingen lengre kjøretur for å se varer fra regionen. Vil du derimot forstå landskapet som gjør produktene mulige, er en avstikker til et av håndverksmiljøene og en samtale om palmene vel anvendt tid.
Fra Dakar via Diamniadio
Det er særlig to navn du bør skille fra hverandre når du planlegger reisen fra hovedstaden. Diamniadio ligger på TER-forbindelsen fra Dakar. Thiès ligger lenger inne i landet. Under ungdoms-OL i 2026 ble det satt opp egne tog mellom Thiès og Diamniadio i regi av Grands Trains du Sénégal. Rutetabeller utgitt spesielt til lekene kan fremdeles dukke opp i et søk lenge etter at konkurransene er slutt. Hvis du vil ta tog hele eller deler av veien, kontroller avgangen for reisen til Thiès separat, også når du har funnet en gyldig avgang ut fra Dakar.
For et besøk med avtalt tidspunkt ved billedvevverkstedet er returen minst like viktig. En lett tilgjengelig formiddagsavgang sier lite om hvor sent du kan bli i Thiès. Be om et returpunkt dere begge kan finne på kartet hvis dere skal hentes etter besøket. Stasjonen, verkstedet og håndverksutsalgene er ulike reisemål. Har dere også tenkt å besøke kurvmakere i retning Tivaouane samme dag, er det verdt å avtale transport for den delen av turen på forhånd.
Før besøket på regionsmuseet
Det regionale museet er innredet i et tidligere fransk militæranlegg. Bygningen forteller dermed noe om kolonitiden også før man kommer til gjenstandene eller jernbanehistorien. Senegals statistikkmyndighet beskrev i sin regionale oversikt for 2024 bygningen som sterkt preget av forfall. Kontakt museet eller kulturmyndighetene i Thiès før du legger en hel formiddag til samlingene. Spør både om adgang og om de delene som interesserer deg, faktisk er tilgjengelige. Hvis museet tar imot besøk, kan historien om hva slags sted bygningen opprinnelig var, være en god begynnelse på samtalen. Hvis du må velge en annen aktivitet, gir vevverkstedet og håndverkerne rundt Fandène to selvstendige grunner til å bruke dagen i Thiès.
Når er det varmest ved Thiès?
Juli er varmest i klimagrunnlaget for Thiès, med 28,1 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I januar er tilsvarende tall 22,6 °C. I august faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 174 millimeter i måneden. Mai ligger i den andre enden med rundt 2 millimeter. Omtrent 35 prosent av hele årsmengden faller i august alene.
| Periode | Middeltemperatur | Nedbør i perioden |
|---|---|---|
| Desember–februar | 23,2 °C | 19 mm |
| Mars–mai | 24,4 °C | 22 mm |
| Juni–august | 27,8 °C | 270 mm |
| September–november | 27,2 °C | 187 mm |
Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.
Klokkeslett i Thiès. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 11.00 i Thiès den 15. januar 2027 og 10.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.
Hvor stort er byområdet rundt Thiès?
FN anslår 521 678 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 61 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 8 600 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 10 kilometer øst–vest og 10 kilometer nord–sør.
I 1975 var anslaget for Thiès om lag 160 000. Tallet for 2025 er omtrent 3,3 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.
