Hva er Tell Basta?
Bubastis er oldtidsnavnet, mens Tell Basta eller Tal Basta er navnene som brukes om det arkeologiske stedet. Utgravningene har blant annet avdekket levninger etter et palass knyttet til farao Amenemhat III. Be sjåføren om selve besøksinngangen.
Utendørs blant skulpturfragmentene
Utendørsmuseet samler steinfragmenter og skulpturer fra utgravningene. Se etter guddomsfremstillinger og forskjeller i materiale. Skyggen kan være begrenset her. Legg utebesøket til en kjøligere del av dagen og ta med vann.
Fra byen til utgravningen
Zagazig, Zaqaziq og Al Zaqaziq er ulike gjengivelser av det moderne bynavnet. Hvis du kommer med tog, beregn lokaltransport mellom stasjon og utgravning. Sjekk dagens åpningstid hos antikvitetsmyndighetene først.
Les gjeldende reiseinformasjon for Egypt før reisen. Les UDs reiseinformasjon for Egypt.
En kattegudinne og en politisk hovedstad
Bastet er ofte det første navnet folk husker fra Bubastis. Kattedyr, gudebilder og religiøse feiringer forklarer mye av stedets betydning, men byen var også et politisk sentrum i perioder av egyptisk historie. Tell Basta er derfor mer enn restene av ett tempel. Når du går mellom fragmentene, se etter om en gjenstand kommer fra en religiøs sammenheng, et palass eller en annen del av bosettingen. En stor skulptur som nå kan betraktes fra alle sider, kan en gang ha stått i en trang akse og hatt en helt bestemt retning for dem som møtte den.
Et flatt landskap med mange historiske lag
Ordet tell brukes om en haug dannet gjennom gjentatt bosetting og bygging. Et navn som Tell Basta betegner derfor ikke nødvendigvis en enslig haug som rager høyt over dagens Zagazig. I et tørt friluftsmuseum kan det være lettere å se steinene enn bygningene de inngikk i. Prøv å rekonstruere én del av anlegget med hjelp av skiltet, og gå tilbake til det samme fragmentet etterpå. En overdimensjonert stein eller et gudebilde får da en litt mer begripelig målestokk.
Zagazig ligger i det østlige Nildeltaet, og byen og ruinfeltet er to forskjellige adresser for en sjåfør. Avtal å bli hentet ved samme publikumsinngang dersom du bare har et kort stopp før videre reise. Det sparer en ekstra tur gjennom den moderne byen for å finne bilen etterpå.
Fra Museum of Tal Basta Antiquities til Bubastis
Bubastis ligger omtrent 450 meter vest for Museum of Tal Basta Antiquities i luftlinje.
Museum of Tal Basta Antiquities (museum). Åpningsåret var 2018.
Hvem sine navn står på statuen?
En av de store steinskulpturene ved Tell Basta forestiller Meritamun, datter av Ramses II og Nefertari. Den er hogd i rosa granitt og er omkring ni meter høy. Det mest interessante er likevel noe du lett kan overse når du står foran den. På baksiden står navn knyttet til Osorkon II og hans dronning Karomama. Under et seinere dynasti ble altså en eldre statue gitt nye innskrifter. For en moderne museumsgjest kan det virke omtrent som om noen har byttet ut navnet under et portrett. I oldtidens Egypt kunne en konge ta i bruk et allerede gammelt verk og innlemme det i sin egen fortelling om kongemakten.
Skulpturen ble funnet i 2001 av egyptiske og tyske arkeologer. Det betyr at den moderne datoen du kan se under et utgravningsfotografi, beskriver et tredje øyeblikk, lenge etter begge dronningene. Legg merke til hvordan museet går fram for å skille mellom dem. Ansiktstrekk kan være idealiserte, og en innskrift kan være yngre enn steinen den sitter på. Når en så stor gjenstand er gjenbrukt, må fagfolk lese navn, materiale og sammenheng samtidig. Meritamun forbindes også med skulpturer andre steder i Egypt. For å finne akkurat dette eksemplaret på et detaljbilde, er Tell Basta og rosa granitt gode kjennetegn.

Løvinnen, katten og kongens jubileum
Bastet blir ofte presentert som gudinnen med kattehodet. Ute ved ruinene i Zagazig finnes en god grunn til å se nærmere etter hvilke dyr som faktisk er framstilt. Friluftsmuseet har et løvinnehode i svart granitt. Egypts antikvitetsmyndigheter beskriver nettopp løvinnen som en tidligere form i Bastets billedhistorie. Det er fullt mulig å kjenne igjen likheten med et kattedyr og likevel gå glipp av forskjellen mellom den mektige løvinnen og den mindre huskatten. Se på bredden over snuten, ørene og måten dyret er framstilt på, før du leser hva skiltet kaller figuren.
I samme område er det bevart stein fra en monumental port som Osorkon II lot anlegge. Der handlingen blir skildret i relieff, er det kongens heb-sed-feiring som er tema. Seremonien skulle fornye herskerens kraft og bekrefte retten til å styre. For en gjest er det verdt å tenke over plasseringen av bildene. En slik framstilling på en port ble møtt av mennesker på vei inn i et bestemt rom. En løs stein blant mange andre i en friluftsutstilling har mistet denne retningen. Med den opprinnelige plasseringen i bakhodet blir det lettere å se forbindelsen mellom tempelarkitekturen og den politiske makten i byen.
Kanalene som lå rundt tempelet
Tørt land og tunge steinblokker er gjerne det første du legger merke til ved Tell Basta. I oldtiden var vann mye mer synlig. Arkeologer og geologer har funnet spor etter to kanaler rundt Bastets tempel. Arbeidet krevde mer enn å lete etter en sammenhengende steinkant. Når et gammelt løp er fylt med slam, kan avsetningene under bakken vise hvor det en gang gikk vann, selv når jordoverflaten nå ser jevn ut. Et kart over kanalene forteller derfor om en del av tempelanlegget som du ikke uten videre ser ved å stille deg foran den største blokken.
Det er også undersøkt hvordan terrenget lå ved tempelet til Pepi I, et annet og langt eldre anlegg i Bubastis. Når du leser om «tempelet i Zagazig», sjekk hvilket av dem det er snakk om. Pepi I hører til det sjette dynastiet, mens utbyggingen som forbindes med Osorkon II, ligger mer enn tusen år seinere. I løpet av så lang tid kan både vannveier, veinett og retningen på byens vekst ha endret seg. For å få noe ut av stedet trenger du ikke lære alle dynastiene. Det er nok å følge ekspedisjonens enkle spørsmål om hvor folk kunne gå, hvor de kunne komme fram med båt, og hva slags grunn det overhodet lot seg gjøre å bygge på.
Sølvkannen med dyrehode
I 1906 ble det funnet gull- og sølvkar og smykker ved Tell Basta. En del av funnene kom siden til Metropolitan Museum of Art i New York. Det er derfor mulig å studere dem i detalj på nett før du besøker ruinområdet. Se for eksempel på sølvkannen knyttet til navnet Atumemtaneb. Håndtaket har form som et kattedyrhode der det møter karet. Den er om lag sytten centimeter høy. Etter de store målene på Meritamun-statuen får du her en gjenstand som er laget for å ligge i hånden og ses på nært hold.
Ved å legge bildet av kannen ved siden av et annet kar fra funnet kan du se hvordan små forskjeller i metall og overflate gir forskjellige inntrykk. På en sølvkanne er kanten markert med gull. På en annen er det selve formen på håndtaket som trekker oppmerksomheten til seg. Begge er gjenstander man lett kunne omtalt som «en kanne» uten å se hvor ulikt oppgaven ble løst. Samlingen i New York og de utstilte steinmonumentene i Zagazig gir dermed to forskjellige målestokker på det samme tempelmiljøet. Fotografiene viser gjenstander med et dokumentert funnsted. De er ingen garanti for at du møter de samme kannene i det lokale museet.
En brønn på to tidslinjer
I 1991 fant arkeologer fra universitetet i Zagazig de første tegnene til en brønn ved Bastets tempel. Antikvitetsmyndighetene omtaler den som en brønn fra romersk tid. Stedet har også en religiøs betydning i koptisk tradisjon. Her fortelles det at den hellige familie drakk vann da den kom til Bubastis. Markeringen knyttes til 24. pashons i den koptiske kalenderen, vanligvis gjengitt som 1. juni. En pilegrim og en arkeolog kan dermed stille seg ved samme brønn og forklare hvorfor den betyr noe på to forskjellige måter.
Ber du om å få se brønnen, kan du med fordel bruke litt tid på begge fortellingene. Utgravningen kan gi svar på hvordan vann ble hentet opp, hvor i anlegget brønnen lå og hvilke byggeperioder forskerne finner spor av. Den levende fortellingen viser på sin side hvorfor mennesker velger ut dette punktet blant mange andre gamle vannsteder i deltaet. For et reisefølge med begrenset tid er det fullt mulig å la én slik liten del av besøket få rom, selv om resten av dagen i Zagazig handler om Bastet og kongestatuene.
Papyrus som håndverk i Qaramous
Vil du se noe av Sharqia utenfor Zagazig, finnes et helt annet håndverksmiljø i landsbyen Qaramous ved Abu Kabir. Her lager familier papyrus, og enkelte hjem fungerer også som verksteder. Antikvitetsmuseet ved Bibliotheca Alexandrina valgte nettopp Qaramous som sted for en praktisk fagdag om dette håndverket. Et besøk der handler om dagens utøvere. Et nytt ark produsert for salg er et eksempel på kunnskap og arbeid i nåtid, uansett om motivet som seinere males på det, forestiller en farao eller en gudinne fra Bubastis.
Dersom du vil se produksjonen, spør på forhånd om du kan følge arbeidet med selve arket. Et utsalg med ferdig dekorerte bilder og et hjem der noen arbeider med plantematerialet, viser ulike deler av prosessen. Avtal også om familien tar imot besøk den dagen du reiser, og hvor dere i så fall skal møtes. Den annonserte fagdagen ved museet var en bestemt begivenhet. Den forteller hvor håndverket utøves, mens en ny reise trenger sin egen avtale.
Be gjerne håndverkeren holde et ubemalt ark opp mot lyset. Da er det lettere å se hvordan plantematerialet ligger i flaten enn når arket er dekket av et bilde. Prøv etterpå å se på det ferdige arbeidet fra samme vinkel. Det som forsvinner bak fargene, er nettopp den delen av håndverket et verkstedsbesøk kan gjøre synlig. Hvis flere personer har bidratt, spør hvem som laget arket og hvem som tegnet eller malte motivet. Da kan du knytte navnene til de rette delene av arbeidet når du forteller om besøket hjemme.
Når er det varmest ved Zagazig?
Juli er varmest i klimagrunnlaget for Zagazig, med 30,2 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I januar er tilsvarende tall 12,9 °C. Den beregnede årsnedbøren er bare omkring 54 millimeter. Selv i den våteste måneden, januar, er månedsmengden om lag 10 millimeter.
| Periode | Middeltemperatur | Nedbør i perioden |
|---|---|---|
| Desember–februar | 13,9 °C | 24 mm |
| Mars–mai | 21,2 °C | 17 mm |
| Juni–august | 29,7 °C | 1 mm |
| September–november | 23,9 °C | 12 mm |
Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.
Klokkeslett i Zagazig. Når klokken er 12.00 i Norge, er den 13.00 i Zagazig både 15. januar og 15. juli 2027.
Hvor stort er byområdet rundt Zagazig?
FN anslår 1 416 734 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 166 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 8 500 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 23 kilometer øst–vest og 17 kilometer nord–sør.
I 1975 var anslaget for Zagazig om lag 338 000. Tallet for 2025 er omtrent 4,2 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.
