Storbyguiden.net

Zaria – Zazzau og universitetsbyen Samaru

Zaria i Kaduna forbindes med emiratet Zazzau og Ahmadu Bello University. Gamlebyen og universitetets hovedcampus er separate reisemål med ulike adresser.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 712 688 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Zaria» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Moské med høye minareter ved en åpen plass i Zaria.
Moské med høye minareter ved en åpen plass i Zaria (2024) Foto: Dappasolomon001 · CC BY-SA 4.0 · Tilpasset

Zaria og Zazzau

Zazzau brukes i emiratets navn og om en eldre historisk sammenheng. Emirens palass hører til en levende institusjon i gamlebyen. Forespørsler om historiske dokumenter, adgang eller seremonier bør rettes til riktig lokal vert, ikke til universitetets sentralbord.

Samaru eller Kongo Campus?

Ahmadu Bello University bruker flere campusnavn, blant annet Samaru og Kongo. Be om fakultet og bygning før en nødvendig henvendelse eller avtale. Et studiemiljø med Zaria som postadresse kan ligge et godt stykke fra palasset.

UD fraråder alle reiser til Kaduna. Se UDs reiseinformasjon for Nigeria.

Zazzau var her før universitetet

Zaria rommer flere forskjellige bymiljøer. I den eldre byen er Zazzau-emiratet og dets politiske, religiøse og håndverksmessige tradisjoner viktige for å forstå gater og institusjoner. I Samaru står universitetsbygninger, studentmiljø og nyere planlegging i forgrunnen. Dette er to måter samme byområde virker på, ikke to navn på samme sentrum. Ser du et dokument som kaller en person «fra Zazzau», trenger det heller ikke vise til en nåværende adresse inne i den gamle byen. Betegnelsen har en historisk og institusjonell betydning på tvers av dagens kartinndeling.

Følg faget til riktig campus

Ahmadu Bello University bruker flere studiesteder. Et faglig besøk bør derfor begynne med instituttet, ikke med hovedinngangen den første sjåføren kjenner. Zaria har også en betydningsfull kunsthistorie ved universitetet. Den såkalte Zaria-skolen knyttes til kunstnere som utforsket møtet mellom egne visuelle tradisjoner og europeisk preget kunstutdanning. Om det er denne historien du leter etter, kan et kunstfaglig institutt eller en samlingskatalog være mer relevant enn en generell omvisning på campus.

Skal du deretter møte familie eller en vert i et annet område, få navnet på bydelen skriftlig. Samaru, den eldre bykjernen og andre sentra i Zaria har forskjellige transportforbindelser. Det gjelder også når en avtale bare oppgis som «Zaria, Kaduna State». Delstaten er den samme, men dens hovedstad Kaduna ligger et annet sted.

Universitetsnavnet peker mot et fagmiljø, mens Zazzau peker mot et politisk og historisk område. Sammenligner du en universitetsutgivelse med en lokal historieberetning, kan de samme navnene dermed stå i hver sin rolle, som forskerens adresse og som emnet for undersøkelsen.

Et broderi fra Birnin Zazzau

Gamlebyen i Zaria kalles også Birnin Zazzau. Her har håndverkere lenge sydd de vide ytterplaggene som på hausa kalles babban riga. Når et slikt plagg henger utspent, går blikket gjerne rett til det tett broderte feltet foran. Men se også hva som skjer når plagget kommer på kroppen. Den vide drakten faller i store folder over armene og ned langs sidene, mens området rundt halsåpningen fremdeles ligger godt synlig. Plasseringen av broderiet har dermed betydning for hvordan det kan sees når eieren sitter, går eller løfter en arm for å hilse.

Forskeren Elisha Renne har fulgt kvinner som arbeidet med slike broderier i gamlebyen. Hun beskriver blant annet importert bomullsstoff, et lokalt produsert bomullsstoff som bakstykke og tråden som danner mønsteret. Det som på avstand ser ut som ett rikt tekstil, rommer dermed både importhandel, lokalt materialvalg og mange timers håndarbeid. For en kjøper er prisen på en ferdig drakt vanskelig å forstå hvis man bare ser på hvor mye metervare den inneholder. Den som har koordinert materialer og arbeidet frem et stort motiv for hånd, har lagt inn noe ganske annet enn den som selger en ubehandlet stofflengde.

Dateringen av et verkstedfoto fra Zaria kan også endre hvordan bildet leses. Da broderiarbeidet ble undersøkt i 1970-årene, ble arbeidet med slike ytterplagg gjerne omtalt som et mannsfag. I Rennes senere undersøkelser var håndbroderi blitt et viktig arbeid for mange kvinner i den samme gamlebyen. En av gruppene bar navnet Queen Amina Embroidery, etter den historiske herskeren som forbindes med Zazzau. Hvem som bar drakten, hvem som tegnet mønsteret, hvem som broderte og hvem som solgte den, er fire forskjellige spørsmål. Det er langt mer sannsynlig å få gode svar hvis man også får vite hvilket tiår det gjelder.

Også mellom veven og broderirammen lå det et eget håndverk. Historiske undersøkelser av Birnin Zaria nevner blant annet Anguwan Juma og Anguwan Nufawa som miljøer der det ble vevd. Smale stykker kunne sys sammen til bredere stoff før skredderen formet det til et bestemt plagg. I slike beskrivelser brukes ordet madunka om skredderne. Det er lett å tenke at den som lagde stoffet, også sto for drakten. I gamlebyen kunne disse delene tilhøre forskjellige fagfolk som først fikk arbeidet til å henge sammen gjennom en bestilling.

Se for eksempel etter ordet hula i en omtale av en persons påkledning. Det betegner en lue, mens wando viser til bukser. Et portrett der en person har på seg flere deler av et høytidsantrekk, kan dermed romme arbeid fra flere verksteder selv om fargene og mønstrene er valgt for å passe sammen. Når et bilde av et slikt plagg får en nærmere beskrivelse, er det nyttig å få vite om det er lua, den broderte overdelen eller hele antrekket eieren husker hvem som laget.

Buen over rommet i den gamle fredagsmoskeen

Den historiske fredagsmoskeen i Zaria er tett knyttet til byggmesteren Mallam Mikaila, også kjent som Babban Gwani. Den ble oppført under emir Abdulkarim på 1800-tallet. I arkitekturdokumentasjonen er det særlig de kryssende buene og utformingen av taket som får oppmerksomhet. Det som ser ut som en dekorasjon når man kikker opp i et hvelv, kan samtidig fortelle hvordan rommet blir båret. To buer som krysser hverandre, deler opp takflaten på en annen måte enn flere stolper satt i en rad gjennom rommet.

Et mønster som omtales som daurin guga, er blitt sammenlignet med tauverket som holder en bøtte. Det er en beskrivelse som gjør et komplisert tak lettere å lese på et fotografi. Følg først én sammenhengende linje på tvers av hvelvet, og se så hvor den møter den neste. Det er mer opplysende enn å forsøke å kjenne igjen hele dekoren med en gang. I Zaria fantes det også et organisert fagmiljø med ansvar for muring og vedlikehold av blant annet palass, moské og murer. En bygning av jordmaterialer kunne bare videreføres over generasjoner hvis noen kjente teknikken og fulgte opp skadene mellom de større ombyggingene.

En del av moskeen raste sammen i august 2023, og gjenoppbyggingen ble senere satt i gang. Dette er viktig å vite når man ser eldre museumsbilder av hvelvene. Det finnes dessuten en gjengivelse av den historiske moskeen ved arkitekturmuseet i Jos. Et foto fra museet og et gammelt opptak fra Zaria kan altså vise svært lik arkitektur i forskjellige byer. En nyhetsmelding fra mai 2026 om åpningen av en moské ved Federal University of Education i Zaria gjaldt på sin side universitetsmoskeen. Verken museumsbildet eller denne meldingen kan brukes til å fastslå tilstanden i den historiske bygningen ved palasset.

Kunststudentene som stilte spørsmål ved undervisningen

I 1958 dannet studenter ved Nigerian College of Arts, Science and Technology i Zaria gruppen som ble kjent som Zaria Art Society. Blant navnene er Uche Okeke, Demas Nwoko, Bruce Onobrakpeya og Yusuf Grillo. Dette var før Nigerias uavhengighet i 1960 og før høgskolen gikk inn i det nye Ahmadu Bello University. Et dokument fra studietiden kan derfor ha en annen institusjon som avsender enn man forventer når man bare kjenner området som universitetsbyen Zaria i dag.

Kunstnerne diskuterte hvordan de kunne bruke deler av sin egen visuelle kultur sammen med metoder de møtte i undervisningen. Uttrykket «natural synthesis» dukker ofte opp i omtalen av disse diskusjonene. En praktisk måte å forstå det på er å se på hva en kunstner faktisk valgte da han sto foran arket eller lerretet. En linje kunne være inspirert av eldre billedtradisjoner fra kunstnerens hjemsted, mens verktøyet, underlaget og formatet hørte til et moderne atelier. Det oppsto også forskjellige svar innenfor gruppen. Felles studiested var ingen oppskrift på like bilder.

Uche Okeke fikk siden stor betydning ved University of Nigeria i Nsukka. Dermed kan det samme kunstnernavnet komme opp både i historien om studentopprøret mot etablerte undervisningsmåter i Zaria og i historien om et senere undervisningsmiljø i sørøst. Leser du en utstillingskatalog, kan et enkelt årstall hjelpe deg å se hvilken rolle som er mest relevant. Et verk fra hans studietid og et arbeid fra en senere elev i Nsukka sier forskjellige ting om hvordan ideene faktisk reiste fra det ene miljøet til det andre.

Forsøksåkrene i Samaru

Ved Samaru har Institute for Agricultural Research gjennomført feltforsøk som gir en annen inngang til universitetsbyen. Her har forskere blant annet arbeidet med jordnøtter og sorghum. Jordnøtter vokser frem under bakken, og sorghum setter korn over bakken. To forsøksfelt som på et fotografi bare ser ut som parallelle rekker med grønt, kan derfor være anlagt for å svare på ganske ulike spørsmål om avling og dyrking. For folk som produserer maten rundt Zaria, er det avgjørende om et forsøk er gjort i et klima og på jord som ligner forholdene på deres egne åkrer.

I en undersøkelse av jordnøtter ble forsøk gjennomført både i Samaru og i Guiring i Kamerun i to forskjellige år. Det gir en nyttig illustrasjon av hva en institusjonsadresse betyr. Forskerne kunne ha adresse i Zaria samtidig som deler av forsøket fant sted på den andre siden av en internasjonal grense. Det betyr også at en sort som gjorde det godt på én forsøksgård i én regnsesong, ikke uten videre var førstevalget på den andre. I Samaru finnes også langvarige forsøk der forskere har fulgt kombinasjoner av jordarbeiding, gjødsling og vekstskifte over flere år.

Når reiserådet fraråder alle reiser til Kaduna, er universitetets arkiv en måte å komme nær dette landskapet hjemmefra. I et forskningsarbeid vil avsnittet om sted og metode ofte gi et mer konkret bilde av Samaru enn selve tittelen. Der kan det stå hvilke planter som vokste i åkeren året før, om forsøket gikk i regntiden og om forskerne sammenlignet flere steder. Det er små opplysninger som også forteller om hverdagen i den delen av Zaria som ligger et stykke unna gamlebyens broderiverksteder og palass.

Når er det varmest ved Zaria?

April er varmest i klimagrunnlaget for Zaria, med 27,9 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I desember er tilsvarende tall 19,8 °C. I august faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 302 millimeter i måneden. Januar ligger i den andre enden med rundt 0 millimeter. Omtrent 24 prosent av hele årsmengden faller i august alene.

PeriodeMiddeltemperaturNedbør i perioden
Desember–februar21,0 °C0 mm
Mars–mai27,2 °C184 mm
Juni–august24,3 °C745 mm
September–november23,4 °C315 mm

Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.

Klokkeslett i Zaria. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 12.00 i Zaria den 15. januar 2027 og 11.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.

Hvor stort er byområdet rundt Zaria?

FN anslår 712 688 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 103 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 6 900 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 11 kilometer øst–vest og 14 kilometer nord–sør.

I 1975 var anslaget for Zaria om lag 197 000. Tallet for 2025 er omtrent 3,6 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.