Fra jernbanestasjonen mot dargahen
Kommer du med tog, er det gamle sentrum av Ajmer et naturlig første mål. Ta med navnet på overnattingsstedet og et treffpunkt som lar seg finne til fots. I gatene som leder mot dargahen blir det vanskelig for biler å komme fram jo nærmere inngangen man kommer. En fornuftig inndeling er å gå til helligdommen og den gamle moskeen i samme økt. Anlegget ved Ana Sagar kan du besøke senere på dagen. Har du tenkt deg til Pushkar, må du i tillegg beregne en egen tur vestover fra Ajmer.
En dargah er en helligdom rundt graven til en person med en særskilt religiøs betydning. Her ligger sufimesteren Khwaja Moinuddin Chishti. Han kom til å få stor innflytelse på sufitradisjonen på det indiske subkontinentet, og pilegrimer med ulik bakgrunn reiser fortsatt hit. På veien selges blomster og duker til dem som ønsker å bære fram en gave. Det er fullt mulig å bli med inn uten å kjøpe en pakke på forskudd. Finn først fram til hvilken inngang som brukes og hvilke regler som gjelder for sko, tildekking og det du eventuelt vil ta med deg.
Under kuppelen og videre opp gjennom smuget
Ved helligdommen kan tempoet skifte fort. En strøm av pilegrimer er på vei fram, en annen har stanset ved en sidehall. Legg merke til hvem som slipper forbi, hvor folk tar av skoene og når det passer å gå inn mot graven. Den hvite kuppelen dominerer bilder av dargahen, men opplevelsen på bakken handler vel så mye om stemmer, blomster og familier som finner hverandre igjen i gårdsrommet. Under den årlige urs-høytiden øker tilstrømmingen. Hvis du reiser da, er god tid et bedre redskap enn en tett rekke avtaler på den andre siden av byen.
Etter besøket fortsetter en kort byvandring mot Adhai Din Ka Jhonpra. Navnet på denne tidlige moskeen oversettes ofte med «to og en halv dag». Ta navnet som en del av stedets tradisjon framfor som en bokstavelig byggeplan. Se først på buefronten fra den åpne plassen og følg deretter de lange radene av søyler med øynene. Skifter du plass bare noen skritt, kommer neste søyle fram bak den første. Her er det lett å bli en stund uten å gjøre annet enn å sammenligne en inskripsjon, en bue og mengden av detaljer rundt dem.
Et museum i Akbars fort
Tilbake mot den sentrale byen kan du besøke det tidligere palasset og fortet knyttet til mogulkeiseren Akbar. Det brukes i dag som museum. På et kort opphold er det et godt valg hvis du vil se redskaper, skulpturer og andre historiske gjenstander i roligere omgivelser etter den travle morgenen. Du møter også en annen side av Ajmer. De politiske herskerne hadde egne grunner til å oppholde seg her, og muslimske herskere og andre pilegrimer har over lang tid funnet veien til den samme helligdommen av ganske forskjellige grunner.
La et par gjenstander få mer tid enn resten. En steinfigur som er tatt ut av en opprinnelig sammenheng kan fort bli stående som bare en vakker gjenstand. Les hvor den kommer fra og se om den var ment å stå høyt oppe i en fasade eller foran en som kom gående inn i et rom. Det er spørsmål du kan ta direkte med deg fra søylene i moskeen, og som gjør museet verdt et besøk uansett hvor mange fort du tidligere har sett i Rajasthan.
Gullbyen i et jainistisk tempelanlegg
Soniji Ki Nasiyan byr på en annen målestokk. Anlegget er knyttet til jainismen, og i utstillingshallen Swarna Nagri ser du et omfattende modellandskap med forgylte bygninger og figurer. Motivene hører til fortellingen om den første tirthankaraen, en av jainismens store læremestere. Sett av noen minutter til å finne rekkefølgen i scenene. Et palass i miniatyr tar fort all oppmerksomheten, men figurene rundt viser hva som egentlig skjer i fortellingen.
Gå gjerne langs montrene en gang til i motsatt retning. På den første runden ser øyet helst etter de største og blankeste delene. Når du vet hvor de står, kommer de små prosesjonene og de omhyggelig oppbygde landskapene bedre fram. Adgangen til dette utstillingsrommet og adgangen til selve templets rom kan være forskjellig. Følg skiltingen på stedet. Delstatens byguide til Ajmer gir en samlet oversikt over de ulike helligdommene og museene i byen.
Hva de store grytene forteller
Inne på området ved dargahen står to kokekar som er store nok til at en førstegangsbesøkende lett kan ta dem for noe annet enn kjøkkenutstyr. Her kan store mengder søt ris tilberedes og deles ut. Grytene kalles deg, og den minste knyttes til keiser Jahangir. Ser du bare på utsmykningen over inngangen og kuppelen over gravstedet, går du glipp av hvordan mange mennesker faktisk kunne samles på dette trange stedet. En pilegrimsreise krever også plass til mat og til dem som deler den ut.
Nizam Gate, moskeene og gravstedet opptrer gjerne som navn i den samme besøksbeskrivelsen. På bakken er det gårdsrom og passasjer som binder dem sammen. Har du med noen som ikke vil gå helt inn i den tetteste delen av køen, velg et konkret møtested før dere skiller lag. Det kan være enklere å finne hverandre på utsiden av en navngitt port enn ved en bestemt blomsterbod i gata. En kveld med musikk og en dag med en stor religiøs markering kan dessuten føre folk i helt andre retninger enn ved et ordinært formiddagsbesøk.
Marmor ved vannkanten
Vil du se Ana Sagar slik mogultidens hagearkitekter rammet inn innsjøen, gå til den sørøstre demningen. På denne siden ligger marmorpaviljongene, kjent som Baradari. Jahangir forbindes med hagen Daulat Bagh, og Shah Jahan med paviljongene mellom hagen og sjøen. Sett deg der det er tillatt å ta en pause, og se hvor stor del av vannflaten du får mellom bare to søyler. Et par skritt videre kan åsryggen havne midt i åpningen. Det er en måte å oppleve hagen også når det er for varmt til en lang vandring rundt sjøen.
Archaeological Survey of India fører opp både paviljongene, rekkverket og restene etter et marmorbad bak demningen som verneverdige minner. Det er verdt å vite hva den betegnelsen dekker. Et fredet byggverk kan være et helt hus man får gå inn i, men det kan også være en rest som først og fremst gir mening når du ser den i sammenheng med vannkanten. En spasertur på denne siden viser hvordan mistanken om et eldre anlegg kan ligge i plasseringen av en vegg eller trapp, lenge etter at rommets opprinnelige funksjon er borte.
Vil du ha et nytt bilde av Ajmer før du drar, kan du komme tilbake til den samme paviljongen etter besøket i den gamle moskeen. I Adhai Din Ka Jhonpra tetner søylerekkene når du ser langs dem. Ved Ana Sagar står de lyse søylene mot åpent vann og himmel. Det gir nesten motsatt virkning selv om du begge steder står i utkanten av et overdekket rom. Det er også en fin oppgave for den som skisserer på reise. En enkel tegning av åpningen mellom søylene er nok til å huske forskjellen.
En dag på hver side av Nag Pahar
På veien mot Pushkar krysser du åsryggen Nag Pahar. Innsjøen der er omgitt av trapper som fører ned til vannet, de såkalte ghatene. Rajasthan Tourism oppgir 52 slike badesteder. For besøkende er det lett å se dem som en rekke utsiktspunkter, mens en pilegrim gjerne har et bestemt sted i tankene. Se også opp fra trappene. Noen fører rett inn i en travel gate, andre gir plass for et roligere gårdsrom. La folk få gjennomføre bad og ritualer i fred, og vent med fotografering til du har et motiv uten private seremonier.
Pushkars forbindelse til Brahma har gitt byen et annet pilegrimspublikum enn Ajmers dargah. Ved Savitri-tempelet oppe i høyden får du et overblikk over innsjøen og byen som sprang fram rundt den. Det finnes både trapp og taubane. Dersom noen blir nede for å gå mellom ghatene, avtal returen ved nedre stasjon eller et serveringssted alle kjenner navnet på. En beskjed om å møtes «ved vannet» kan bety nesten hele Pushkar. Skal du tilbake til toget i Ajmer, må også turen over åsryggen inn i det regnestykket.
I 2026 er Pushkar-messen lagt til 17.–24. november. Dyrehandelen, kulturarrangementene og pilegrimsbadet ved fullmånen i måneden kartik har ulike tyngdepunkter. Den som kommer for å se kamelene, og den som først og fremst vil oppleve høytiden ved sjøen, bør derfor undersøke hver sin del av programmet. Under messen får selv en kort avstand konsekvenser for hvor du bor. En seng i Ajmer betyr en ekstra reise begge veier for den som vil være tidlig ved messesletta, men kan passe bedre for den som bare ønsker én dag i Pushkar og har flere ærender nær jernbanen.
Kishangarh og ansiktet på et miniatyrmaleri
Veien i retning Jaipur leder til Kishangarh, en annen avstikker enn Pushkar. Her oppsto en berømt malerskole ved hoffet. Kunstneren Nihal Chand forbindes særlig med 1700-tallsbildene av Radha og Krishna og den karakteristiske kvinneprofilen knyttet til Bani Thani. Øyet er trukket ut i en lang bue, og nese og hake får en markert kontur. Det skal ikke mange streker til før en kjenner igjen uttrykket. Se gjerne på en reproduksjon før du drar. Et av de mest berømte bildene fra denne tradisjonen tilhører nasjonalmuseet i New Delhi.
Selve Kishangarh har et fort ved innsjøen Gundolav, med palassbygninger og malte interiører. Her kan du begynne med det store landskapet og så vende tilbake til et lite malt bilde. I et hoffmaleri kunne kunstneren ramme inn én samtale med en lang vannflate og en hel rekke bygninger. Ved innsjøen skjønner du hvor lett en slik komposisjon kunne springe ut av et faktisk sted, selv om ansiktene er sterkt stiliserte. Spør om besøksadgang før du legger ruta gjennom en bestemt palassbygning. Om du først og fremst er interessert i maleriet, er turen mer givende med et bilde og noen navn i bakhodet enn med en forventning om å finne et bestemt originalverk inne i fortet.
Ana Sagar før en eventuell tur til Pushkar
Mot kvelden er Ana Sagar et naturlig skifte av scene. Innsjøen er menneskeskapt og eldre enn de lyse marmorpaviljongene som senere ble reist ved bredden i mogultiden. Det er nettopp forskjellen mellom de to tidene som gjør stedet interessant. Først kom behovet for å holde tilbake vann i et tørt landskap. Senere kunne en hersker anlegge hager og paviljonger med utsikt over det samme vannet. Ta turen langs den delen av bredden du har lettest tilgang til, og gå gjerne litt bort fra den første klyngen med andre besøkende.
Pushkar ligger på den andre siden av åsene og har sin egen hellige innsjø og et tempel for Brahma. Det er en fin fortsettelse av reisen, men vel så mye en ny by som en siste severdighet i Ajmer. Med bare én kveld ville jeg latt middagen og solnedgangen ved Ana Sagar avgjøre når dagen er ferdig. Dra heller gjennom passet om morgenen når du har tid til å komme ned til en ny innsjø uten å måtte tenke på toget hjem.
