Storbyguiden.net

Ambon – fredsgongen og musikken i Molukkene

I Ambon møtes mye av Molukkenes musikkhistorie. Den store fredsgongen i byen gir en inngang til hvordan musikk og offentlige møteplasser har fått betydning etter konfliktene på øya.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 555 651 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Ambon» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Ambon sett fra en høyde.
Ambon sett fra en høyde Foto: oka nieba · CC BY 3.0 · Tilpasset

Begynn ved Gong Perdamaian Dunia

Bruk det indonesiske navnet når du søker etter monumentet. På gongen møter du symboler som viser til ulike religioner og nasjoner. Les om hvorfor monumentet ble reist i Ambon før du fortsetter gjennom sentrum. Se byens fortelling om fredsgongen.

Hør byen på egne premisser

Ambon er med i UNESCOs nettverk av kreative musikkbyer. Spør et lokalt kultursted etter offentlige konserter den uken du er der. En øving eller en religiøs samling kan ha en annen ramme for besøkende. Hvis du skal videre ut på øya, oppgi overnattingsstedets adresse. Ambon er navnet på både byen og øya. Les om Ambons musikkmiljø.

Hvorfor spørre etter et kor i Ambon?

Et musikkbesøk i Ambon behøver ikke begynne med en kjent solist. Byen har både kor, gitarister, messingensembler og nyere rapmiljøer. Sangopplæring og det å synge sammen fra ung alder har mye å si for den plassen musikken har i hverdagen. Lytter du etter et kor, får du øye på en annen del av kulturbyen enn om du bare undersøker hvilke artister som spiller på en stor scene. I 2019 ble Ambon tatt opp som musikkby i UNESCOs nettverk av kreative byer.

Den som kommer for en bestemt konsert, bør finne arrangørens navn og det konkrete spillestedet. Amboina og Ambon er begge navn du kan støte på i arrangementsomtaler. En konferanse for musikere kan inneholde både fagmøter og åpne konserter. Spør etter den delen av programmet hvor publikum faktisk kan være med. Slik unngår du å legge kvelden rundt et seminar for påmeldte deltakere.

Gongen og spørsmålet om hvem som lytter

Ved fredsgongen står symboler for ulike grupper på én og samme runde flate. Gå helt rundt monumentet før du ser det på avstand. Nær på kan man studere tegnene enkeltvis, noen skritt lenger unna er det helheten som dominerer. Bymyndighetene knytter stedet til fred og forsoning etter konfliktene i Molukkene. Derfor er det verdt å skille mellom fredsgongen som offentlig minnesmerke og instrumentene som brukes i byens levende musikkmiljøer. De forteller to historier om hvorfor lyd og fellesskap har fått en så synlig plass i Ambon.

Begynn med å se på bukta

Ambon er navnet på en by, en øy og en lang bukt som nesten deler øya i to. Fra et hotell kan du se bygninger på den andre siden av vannet og få inntrykk av at de bare er noen få minutters kjøring unna. På et veikart spiller det derimot stor rolle hvilken side du befinner deg på og hvor i bukta du kan krysse. Jembatan Merah Putih, den rød-hvite broen, knytter Poka-siden til Galala-siden. Da broen åpnet i 2016, fikk reisen mellom byen og Pattimura-flyplassen en kortere vei over den indre bukta.

Denne geografien hjelper også når du velger hotell. Et rom som ligger praktisk til for en tidlig flyavgang fra Laha, gir ikke nødvendigvis den samme enkle kvelden til fots i bykjernen. Vil du høre et kor, gå til fredsgongen eller spise et sted noen har anbefalt i sentrum, bruk selve adressen i kartet. Er du på vei til et bestemt sted på nordsiden av øya, kan det derimot være lite å vinne på å overnatte i sentrum bare fordi det er der søkeresultatene samler seg.

Et godt første stopp på bysiden er Siwalima-museet ved Amahusu. Museet ligger på en høyde som vender mot bukta. Her gir kartet og utsikten mening sammen. Du ser at sjøen binder sammen en rekke lokalsamfunn, samtidig som avstanden langs veien kan være betydelig. Det passer godt at akkurat dette museet har delt samlingen mellom sjøfart og havnatur på den ene siden og folks klær, arbeid og seremonier på den andre.

Et museum for mange øyer

I sjøsamlingen ved Siwalima er det blant annet flere store hvalskjeletter. De gjør det enkelt å oppfatte dyrenes størrelse, men også å se noe som er vanskelig på et fotografi av en levende hval. Ryggraden, ribbeina og luffenes knokler er bygget opp etter et mønster som kan kjennes igjen fra andre pattedyr. For et barn som først og fremst forbinder Molukkene med fargerike revfisker, er et slikt skjelett en god grunn til å bli litt lenger i denne delen av museet.

I kulturavdelingen er det nyttig å lese opprinnelsesstedet ved en gjenstand før du tenker på den som «typisk Ambon». Siwalima er et museum for Maluku, et område som omfatter mange øyer og samfunn. Redskaper brukt til jordbruk og matlaging, seremoniutstyr og klær kan komme fra helt forskjellige deler av øygruppen. Be gjerne om å få pekt ut én ting fra Ambon og én fra en annen øy. Det gjør et senere besøk utenfor sentrum mer interessant, og det blir lettere å huske hvorfor nettopp den ene gjenstanden hadde en annen form enn den andre.

Krydder, planter og en bok som først kom lenge etterpå

På Ambon arbeidet Georg Eberhard Rumpf, bedre kjent som Rumphius, for Det nederlandske ostindiske kompani på 1600-tallet. Samtidig samlet han kunnskap om plantene i Molukkene. Verket Herbarium Amboinense kom på trykk etter hans død. Tittelen kan gi inntrykk av at det bare dreide seg om planter som ble lagt til tørk i en bok. Det var også et omfattende arbeid med beskrivelser, navn og bruksmåter. Innbyggerne som kjente plantene fra dagliglivet, satt med kunnskap en europeisk tjenestemann aldri kunne ha lest seg til før ankomst.

En undersøkelse ved naturhistoriske samlinger i Leiden viser hvor langsomt slike spørsmål fremdeles kan avklares. Forskere fant fire pressede planter i en annen samlers bøker med håndskrevne henvisninger til Rumphius eller Ambon. De undersøkte artene og sammenlignet med eldre beskrivelser for å vurdere om noen av eksemplarene kunne knyttes til ham. En etikett med et øynavn er et spor, men gir ikke alene bevis for hvem som plukket en bestemt plante. Akkurat denne typen arbeid forklarer hvorfor Ambon fortsatt dukker opp i internasjonal naturhistorie flere hundre år etter krydderhandelen.

Vil du følge historien ut av byen, ligger Benteng Amsterdam ved Hila på nordsiden av øya. Byens egen kulturhistorie beskriver hvordan en handelsstasjon ble utbygd som befestning under kampen mellom det nederlandske kompaniet og herskerne i Hitu. Bygget har mer preg av et kraftig hus med flere etasjer enn av et stort anlegg med en hel by innenfor murene. Oppgavene var fordelt i høyden. Fra de øvre delene var det mulig å holde øye med omgivelsene, mens andre rom ble brukt til opphold og møter.

Dette er en tur der det er verdt å avtale tid til nordsiden også etter at det siste fotografiet er tatt. Den som kommer hit fra Ambon sentrum, har krysset over til en del av øya med en annen lokal historie. Fortet er ett synlig spor etter handelen. Kongedømmet Hitu og menneskene som hadde sine egne handelsforbindelser før kompaniet kom, er en like viktig del av fortellingen. Ikke bland denne utflukten med en reise til Bandaøyene. Begge opptrer i krydderhistorien, men Banda er en annen øygruppe som krever en egen reise.

Hva skal du lytte etter i en musikkby?

I arbeidet med musikk i skolene har Ambon trukket frem blant annet tifa, bambusfløyte, ukulele og totobuang. Tifa er en tromme, mens totobuang har en rekke små, stemte gonger. Den store fredsgongen i sentrum blir dermed en ganske annen lytteopplevelse enn å høre et ensemble der flere gongtoner inngår i en melodi. Hvis du får høre et ensemble spille, følg først den jevne rytmen og lytt deretter etter hvordan de enkelte klingende tonene plasserer seg oppå den.

Musikken trenger ikke komme i den formen man gjerne ser på en festivalplakat. Ambons egen rapport til UNESCO omtaler for eksempel en gruppe som har samarbeidet med både hiphopmusikere og totobuangspillere. Det kan altså være like lokalt å høre en ny kombinasjon som en melodi spilt etter en eldre oppskrift. Spør etter en offentlig konsert eller en øving der vertene er vant til besøk. En skole som underviser i bambusfløyte, er først og fremst en skole, selv om byens program gjør det interessant å vite hva som foregår der.

Papeda og fisken ved siden av

Papeda lages av sagostivelse og har en seig, elastisk konsistens som kan overraske første gang. Sago hentes fra stivelsen i margen på sagopalmen. På Ambon serveres papeda gjerne med fisk i gul kraft, ikan kuah kuning. Begynn med å få litt av den smakfulle kraften i bollen. Det blir lettere å spise papedaen sammen med fisken da, og du forstår hvorfor den ganske milde stivelsen fungerer så godt med en krydret rett ved siden av.

En annen enkel bestilling er ikan bakar, grillet fisk, med colo-colo som tilbehør. Hvor mye chili den enkelte bruker, varierer, så smak på litt ved siden av fisken før du blander inn mer. Vil du sette sammen en kort første dag i Ambon, passer museet ved bukta på formiddagen, et måltid med sago og fisk i byen og musikk om kvelden dersom det finnes en offentlig opptreden. Turen til Hila fortjener en annen dag. Det er da forskjellen mellom Ambon som by og Ambon som øy får mest verdi for besøket.

For den som helst vil smake sago i en form som er lett å ta med, er bagea et annet navn å se etter. Det brukes om små bakverk av blant annet sago. De har en helt annen konsistens enn papeda, selv om utgangspunktet er den samme typen stivelse. Be om en liten porsjon til kaffe eller te før du velger en større pakke som gave. Det er en enkel måte å forstå hva én av øygruppens viktigste matplanter kan brukes til utover hovedretten.

Fra Fort of Our Lady of the Annunciation til Gunung Berri

Gunung Berri ligger omtrent 1,7 kilometer sørøst for Fort of Our Lady of the Annunciation i luftlinje.

På kartet finner du Fort of Our Lady of the Annunciation (historisk anlegg) og Gunung Berri (høyde).

Hvor ligger flyplassen AMQ?

Pattimura International Airport bruker flyplasskoden AMQ. Flyplassen ligger omtrent 11 kilometer vest for bypunktet ved Ambon i luftlinje.

Årstidene ved Ambon følger nedbøren

Temperaturen varierer lite gjennom året ved Ambon. Middeltemperaturen ligger mellom 24,8 °C i august og 27,3 °C i november. I juni faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 398 millimeter i måneden. November ligger i den andre enden med rundt 94 millimeter.

PeriodeMiddeltemperaturNedbør i perioden
Desember–februar27,1 °C412 mm
Mars–mai26,8 °C656 mm
Juni–august25,2 °C1 048 mm
September–november26,3 °C384 mm

Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.

Klokkeslett i Ambon. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 20.00 i Ambon den 15. januar 2027 og 19.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.

Hvor stort er byområdet rundt Ambon?

FN anslår 555 651 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 82 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 6 800 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Bebyggelsen har større utstrekning øst–vest, rundt 18 kilometer, enn nord–sør, rundt 13 kilometer.

I 1975 var anslaget for Ambon om lag 88 000. Tallet for 2025 er omtrent 6,3 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.