Storbyguiden.net

Ankara – fra de anatoliske samlingene til Atatürks mausoleum

I Ankara kan du gå fra steiner med hettittiske relieffer til en borggate og være tilbake i en moderne regjeringshovedstad før lunsj. Et besøk blir mer interessant om du gir den eldre handelsbyen og republikken hver sin halvdag. Mellom dem ligger bakker og brede trafikkårer som ser kortere ut på kartet enn de kjennes til fots.

Publisert Sist oppdatert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 3 612 251 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Ankara» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Ankara med den eldre bydelen i forgrunnen.
Ankara med den eldre bydelen i forgrunnen (2013) Foto: Jorge Franganillo from Barcelona, Spain · CC BY 2.0 · Tilpasset

Museet og borgen i Ulus

Museet holder til i gamle handelsbygninger ved foten av Ankara-borgen. Velg noen få perioder å følge gjennom samlingen, for eksempel de hettittiske gjenstandene. Da er det lettere å skille det du ser enn om du forsøker å lese hver eneste monter. Sjekk museets åpningstid før du går opp hit.

Opp i borggatene

Fra museumsområdet kan du fortsette til fots opp blant husene ved borgen. Turen blir brattere her. På varme dager er dette en bedre morgentur enn et stopp midt på dagen. Hvis noen i følget vil unngå bakker, er museet et naturlig sted å avtale en pause mens resten går videre.

Hacı Bayram og restene av et romersk tempel

Fra borgen kan du fortsette ned mot Ulus. Ved Hacı Bayram-moskeen ligger murene fra et tempel viet Roma og Augustus. Ruinenes plassering ved siden av en moské som stadig er i bruk, gjør mer inntrykk enn en oppramsing av Ankara som romersk, osmansk og tyrkisk by. Stans på plassen først. Gå deretter langs den delen av ruinene som er synlig fra gangarealet. Under bønn kan du ta deg god tid utendørs.

Hamamönü er en annen avstikker fra det samme området. Blant de restaurerte trehusene finner du kafeer og små håndverksbutikker. Forskjellen mellom de bevarte og de restaurerte kvartalene er verdt å merke seg etter turen ved borgen. Legg heller kaffepausen her enn å gå videre til Kızılay midt i ettermiddagstrafikken bare for å finne et sted å sitte.

Løveveien opp til Anıtkabir

Sett av en egen halvdag til mausoleet. Løveveien fører inn på seremoniplassen foran monumentet. Hovedopplevelsen er også vandringen gjennom anlegget. Å sette av bare noen minutter til et bilde fra gaten gir lite inntrykk av hvor stor plass minnestedet har fått i hovedstaden.

Bagel til frokost, gryterett til lunsj

Den mørke, sesamdekte ringen du ser hos bakerne, er Ankara-simit. Kjøp den når den er fersk, del den mens skorpen ennå er sprø, og sett deg med et lite glass te. Til lunsj gjør de enkle spisestedene med ferdiglagde gryter det lett å se hva du bestiller. Ankara tava finnes i flere utgaver, gjerne med kjøtt og små risformede pastabiter. Spør hva kjøkkenet bruker den dagen.

Kızılay eller gamlebyen?

Velg hotell i Ulus hvis museet og borgen er første stopp. Kızılay er et mer praktisk utgangspunkt når du også skal til møter eller videre med metro og buss. Reisende som kombinerer hovedstaden med andre deler av Tyrkia, bør sammenligne faktiske hotelltilbud samme uke. Prisnivået i Istanbul dekker et annet marked.

Vil du sette Ankara inn i en lengre tur gjennom Tyrkia, gir Istanbul et annet bilde av statens tidligere maktsentrum. Fra Antalya ved Middelhavet er også forskjellen i klima tydelig. Ta med noe varmt til kvelden på Anatolia-platået, særlig utenom sommermånedene.

Republikkens hovedstad med tog

Ulus betyr nasjon, og på gatene rundt plassen er det tydelig at den moderne republikken også har en historie her. De tidligere parlamentsbygningene i området gjør det mulig å følge denne delen av fortellingen videre etter mausoleet. Velg på forhånd om du vil se et museum om selve nasjonalforsamlingen eller fordype deg i Atatürks liv ved Anıtkabir. Hogde symboler, historiske fotografier og monumentale rom forteller ulike ting om perioden.

Ankara er også et jernbaneknutepunkt. Høyhastighetstog skrives YHT på skilt og billetter. Sjekk stasjon og avgangshall når du planlegger å reise videre, og regn med tid til å finne plattformen. Har du et par timer til rådighet før avreise, ligger Ulus bedre til for et siste måltid og en kort tur enn det høyereliggende Çankaya. Bagasje og bakkene ved borgen er en tung kombinasjon på en varm ettermiddag.

Ankara sett fra busstasjonen.
Ankara sett fra busstasjonen (2019) Foto: Boubacar Amadou Cisse · CC BY-SA 4.0 · Tilpasset

En romersk by under Ulus

Stedsnavnet Ankara har gitt byen en tilværelse langt ut over Tyrkias grenser, men det er den romerske provinsbyen Ancyra som kan skjelnes i noen av gatene nord for sentrum. Augustus-tempelet var viet både Roma og keiseren. På ruinområdet kan en fortsatt få en forestilling om det høye rommet bak ytterveggen. I osmansk tid ble Hacı Bayram-moskeen reist vegg i vegg med tempelet. Senere reparasjoner og utvidelser endret moskeen, akkurat som tidligere generasjoner hadde endret området rundt den romerske bygningen. Det er en sjelden anledning til å se flere tider i bruk av det samme byrommet uten å gå mellom to museumsdører.

Nede ved de romerske badene har åpne murer og en grunnplan overtatt for varme rom og vannbassenger. Se først etter området der folk kunne drive fysisk aktivitet. Finn deretter partiene med rester etter gulv som var løftet over varmluft. En badegjest beveget seg gjennom rom med forskjellige temperaturer, og klær, vann og brensel måtte håndteres et annet sted enn kroppen som ble vasket. Små detaljer som søyler under et gulv kan fortelle mer om arbeidsmengden bak badet enn en høy keiserstatue ville gjort. Har du med en som nettopp har lært om romerne på skolen, er spørsmålet om hvor veden tok veien en fin måte å lese anlegget sammen på.

Rundt Ulus får gatene også navn etter yrker og handelen som foregikk der. Innimellom museumsbesøkene er det verdt å gå innom en av butikkgatene i stedet for å velge korteste vei fra monument til monument. Se etter forskjellen på beholdere laget for servering og dem som er beregnet til oppvarming. Et lite kobberkar med langt håndtak og smalere hals kan være en cezve, kjelen som brukes til å koke tyrkisk kaffe. Størrelsen forteller hvor mange små kopper den rommer. Etter å ha sett bruksgjenstander bak glass i etnografimuseet kan det være morsomt å gå inn hos en forhandler og få se hvordan en tilsvarende gjenstand fremdeles tas i hånden. Spør først før du løfter ting som står tett i et utstillingsvindu.

På veien mellom disse adressene er Ulus et godt sted å ha som fast holdepunkt på kartet. Det er lettere å be om veien tilbake til plassen enn å forklare hvilken av de mange svingene under borgfjellet som var den siste du kjente igjen.

Handelsgårdene under borgen

Det var gode grunner til å handle ved foten av borgfjellet. Varene skulle bringes til et sted hvor de kunne oppbevares under tak, kjøperne måtte finne fram og reisende trengte et sted å bli natten over. Ordet han på et skilt viser til slike handelsgårder eller herberger. Bodene kunne ligge rundt en beskyttet gårdsplass, med rom i etasjen over. Se etter overgangen mellom de skyggefulle svalgangene og det åpne midtpartiet. På noen få skritt er du fra smale gater med dårlig sikt over i et rom hvor det er lett å se hvem som kommer inn. Mange av de fornemste museumsrommene i Ankara ble bygget for kjøpmenn.

Museet for anatoliske sivilisasjoner holder blant annet til i en gammel overdekket markedsbygning, en bedesten. Bygningen er selv et helt annet historisk lag enn statuetter og store steinrelieffer der inne. Ved utgangen er det verdt å se seg tilbake. Hvem kunne sette opp noe så stort i en by på innlandsplatået, og hva handlet de med? Legger du veien til Rahmi M. Koç-museet ved borgområdet, kan du følge en annen del av svaret. Det har tatt i bruk historiske handelsgårder, blant dem Çengelhan. Utstillinger om håndverk, teknikk og samferdsel passer godt for den som reiser med et barn som er mer interessert i hvordan ting virker enn i kongerekker.

Navnet Angora, som fortsatt lever blant annet i europeiske betegnelser på dyr og fibre, kommer fra Ankara. Særlig angorageitene og den glinsende mohairen gjorde regionen kjent. Fiberen i et mohairgarn stammer altså fra en geit. Angoraull fra kanin er en annen vare, og den langhårede angorakatten er en tredje forbindelse til bynavnet. Med dette i bakhodet gir flere av tekstilbodene rundt borgen mer mening. Spør hva et garn er spunnet av og hvor det er framstilt før du tar et dyr på etiketten som bevis på at det er et produkt fra Ankara. En god samtale om kvaliteten kan være vel så interessant som et kjøp.

Små verksteder og serveringssteder deler gatene ved festningen. Gå gjerne denne delen nedover etter museumsbesøket hvis lange bakker er tungt. Trappegater som ser ut som en snarvei, kan ende i en privat gård. Med barnevogn eller rullestol lønner det seg å få bekreftet hvilken side av handelsgården som har trinnfri inngang. Den opplysningen kan være mer avgjørende enn avstanden fra hovedporten på kartet. To museumsbygninger som står bare noen hus fra hverandre, kan ligge på nokså ulike nivåer.

Keiserens egne ord og hovedstadens mange språk

Det romerske Ankara het Ancyra og lå i Galatia. På tempelmurene ved Hacı Bayram fantes en kopi av Augustus’ beretning om egen virksomhet, Res Gestae. Teksten ble gjengitt både på latin og gresk. At en slik oppsummering av et keiserliv ble gjort leselig for folk langt fra Roma, sier mye om hvordan riket hang sammen. Det var makthaverens versjon av æresbevisninger, pengebruk og offentlige handlinger som skulle huskes. Har du besøkt Roma, kjenner du kanskje igjen drømmen om å bygge minnet om et styre inn i selve byen. Her møter du den i en provins ved siden av en langt yngre moské.

Det er vanskelig å oppfatte en hel gammel innskrift fra publikumsområdet. Les gjerne et kort sammendrag om Augustus før turen og bruk synet av veggene til å forstå hvor stort tempelrommet må ha vært. Derfra kan du flytte oppmerksomheten til bygningen som fremdeles samler folk til bønn. Sko ved døren, vann til vask og folk som kommer inn fra forskjellige gater, gjør det tydelig hvilken av bygningene som i dag er del av hverdagslivet. Holder du litt avstand til inngangen, er det lettere å se begge uten å stå i veien.

Lenger nord i Ulus ligger restene av romerske badeanlegg. Et bad var også et sosialt møtested. For dagens besøkende er gulvene og rominndelingen ofte lettere å lese hvis en først ser etter hvordan varme og vann kunne føres gjennom en så stor bygning. Gå hit for den historien og velg deretter mellom borgen og et nytt museum. Det åpne anlegget byr på mindre skjerming mot sol og vintervær enn de gamle handelsgårdene. En vanlig museumsdag i Ankara kan dermed kreve både gode innesko og varme klær.

Etnografimuseet og republikken som samlet inn sin egen fortid

På høyden ved Namazgâh får du en annen innfallsvinkel til republikken enn på den monumentale seremoniplassen ved Anıtkabir. Etnografimuseet ble reist som museum i den nye hovedstaden. Samlingene omfatter blant annet tekstiler, broderier, trearbeid, metall og bruksgjenstander. Sammenlign baksiden og forsiden av et ornament der utstillingen tillater det. En mønsterbord som ser enkel ut på avstand, kan inneholde svært mange små beslutninger om sting, retning og materiale. I en sal med trearbeid kan du i stedet følge hvordan en dør eller en prekestol blir satt sammen til ett ornamentert felt.

Museet fikk også en annen rolle. Da Mustafa Kemal Atatürk døde i 1938, ble kisten hans ført hit. Først i 1953 ble han overført til Anıtkabir. Det gjør den mindre museumsbygningen til en del av samme historie som det store mausoleet. En generasjon mennesker kjente dette som stedet hvor landets grunnlegger hvilte mens den endelige gravplassen ble planlagt og bygget. Se gjerne etter hvordan museet markerer det midlertidige hvilestedet, og gå så videre til håndverkssamlingene. En enkelt bygning kan brukes til å fortelle både om den nye statens symboler og om folks daglige arbeid.

Like ved ligger museet for maleri og skulptur. For et reisefølge som liker kunst, er denne kombinasjonen mer overkommelig enn å presse inn både Anıtkabir og Gordion samme dag. På vei ned mot Ulus kan du også merke hvor bevisst eldre offentlige bygninger fikk plass i terrenget. En bred trapp eller en bestemt utsiktsretning hadde betydning langt utover bygningens praktiske bruk. Du trenger ikke kunne navnet på hver arkitekt for å legge merke til hvordan et inngangsparti får folk til å heve blikket.

To parlamentshus i samme bydel

På Ulus-plassen møter nasjonalforsamlingens historie bytrafikken. Den første store nasjonalforsamlingen møttes her i Ankara i 1920, mens utfallet av krigen og formen på den nye staten fremdeles var usikre. Bygningen som huset forsamlingen var ganske beskjeden. Se på benkeradene og avstanden mellom dem hvis salen er tilgjengelig. Det er lettere å forestille seg diskusjonene i et rom der deltakere satt tett, enn på den vide steinplassen ved mausoleet. I nærheten står den andre parlamentsbygningen. Den er knyttet til en republikk som allerede var opprettet og skulle bygge opp sivile institusjoner.

For en første tur holder det med et ordentlig besøk i ett av husene. Det første passer hvis du er interessert i uavhengighetskrigen og de politiske forhandlingene. Det andre gir et innblikk i det løpende arbeidet i den tidlige republikken. Dagens parlament holder til et annet sted. Dersom du bare søker på den tyrkiske betegnelsen for nasjonalforsamlingen i et kart, kan du derfor ende på en helt annen adresse. Bruk museumsnavnet eller nummeret til det historiske huset når du undersøker adgang.

Gordion vest for hovedstaden

Frygernes hovedstad lå ved dagens landsby Yassıhöyük, utenfor byen Polatlı. Arkeologene har avdekket befestninger, boligområder og flere faser av bebyggelse. Gravhauger reiser seg fra slettelandet rundt, noen så store at de på avstand lett kan tas for naturlige forhøyninger. På et satellittkart kan Gordion se ut som en overkommelig avstikker fra Ankara. I praksis innebærer turen både strekningen vestover mot Polatlı og veien videre til landsbyen. Et tog som stopper i Polatlı tar deg ikke til de arkeologiske anleggene. Avklar den siste delen og returen før du legger i vei.

Navnet Midas er knyttet til Gordion, men det du kan se på stedet er mer presist enn sagnet om en konge som gjorde alt han berørte til gull. I den store gravhaugen som omtales som Tumulus MM, ble en monumental gravkonstruksjon av tre bevart. Hvem den avdøde var, lar seg ikke avgjøre ved å gjenta navnet «Midas-graven». Her er det interessant å stå et øyeblikk ved spørsmålet om hvordan arkeologer daterer treverk, gjenstander og byggetrinn. En legende kan peke deg mot et sted. Selve undersøkelsen er det som forteller når mennesker bygde og brukte det.

Skal du se Gordion sammen med museet for anatoliske sivilisasjoner, velg rekkefølge etter interessen. Begynner du i Ankara, vil du kjenne igjen materialer og mønstre når du kommer til landskapet. Begynner du ved Yassıhöyük, kommer gravgavene og andre funn inn i museet med en retning og et terreng som allerede er kjent. Du skal gå ute mellom anleggene, mens det lokale museet gir skygge og sammenheng. Behold hele utflukten som én dag hvis du reiser kollektivt. Da betyr en sen forbindelse i Polatlı mindre for ettermiddagen.

Kızılay etter kontortid

Tunalı Hilmi Caddesi i Kavaklıdere er en handlegate, og ved Kuğulu Park står trærne tett rundt vann og fugler. Her kommer du inn i Ankara på den enkeltes fridag, med små innkjøp, venner rundt kafébord og foreldre som tar en pause nær parkdammen. Det er en god halvdag å legge etter arkeologien. Langs Atatürk-boulevarden er det lett å regne med at alle sidegater ligger på samme nivå. Sørover mot Çankaya blir det tydelig hvordan husene følger bakkene. Har du kjøpt en tung veske eller skal ha med barnevogn, velger du lettere returtransport når du har notert navnet på stedet du faktisk går fra.

Kocatepe-moskeen ligger innen rekkevidde av Kızılay. Sett fra avstand kan de høye minaretene og den store kuppelen få bygningen til å se ut som en etterlevning fra sultanenes tid. Det er en moderne moské fra 1900-tallet, reist med en tydelig forbindelse til den klassiske osmanske moskéarkitekturen. Sammenlign gjerne plasseringen med Hacı Bayram. Den ene bygningen har arvet et lite nabolag på nær hold. Den andre preger silhuetten over den moderne byen. Inne kan en pause ved veggen gi tid til å oppfatte rommets størrelse uten å gå i veien for noen som ber.

Mat på platået og et sted å bo

Måltidene i Ulus og Kızılay varierer med hva folk gjør i området. Ved et spisested for ansatte og butikkeiere kan flere varme retter stå ferdige ved disken til lunsj. Be om å få se grytene før du bestiller. Tørkede bønner i tomatsaus, linser, pilaff og grønnsaker kan spises som en liten sammensatt lunsj. Ankara tava på en meny kan bety et måltid med kjøtt og små pastaformede korn. Spør hvordan kjøkkenet lager den. Etter turen i handelsgårdene kan det være mer fristende med en liten kopp tyrkisk kaffe enn et nytt måltid. La gruten bli igjen i bunnen.

Ankara har et typisk kontinentalt innlandsklima. Vintrene er kalde med snø og temperaturer ofte rundt frysepunktet eller lavere, mens somrene er varme og tørre med mange dager over 30 grader. Våren og høsten er relativt korte, men ofte behagelige med milde dager og kjølige netter.

Borgen nås enklest til fots fra Ulus eller med taxi. Vær oppmerksom på at gatene er smale og bratte, så gode sko er en fordel.

Byen har også et aktivt kulturliv med konserter, teater og opera. For norsktalende gjester er språk en begrensning på teaterforestillinger, men klassisk musikk, konserter og festivaler kan fint nytes uten tyrkiskferdigheter.

En overnatting i hovedstaden fungerer også som mellomstopp for den som skal videre gjennom det indre av landet. Sjekk om du drar med tog fra jernbanestasjonen eller med langdistansebuss fra AŞTİ. De er separate knutepunkter. Med et tidlig tog er gangvei og stasjonsinngang viktigere enn utsikt fra hotellrommet. Med en senere buss kan det være praktisk å bruke noen morgentimer i Kızılay, hvor det er enklere å legge igjen bagasjen og finne forbindelsen vestover. Lokaltog, metro og buss kan ha hver sin inngang selv om en stor stasjon ser ut som en eneste bygning på kartet.