Med båt mellom mangrovetrærne
Graha Indah er navnet du trenger når du bestiller transport til mangrovesenteret. Be senteret bekrefte om en båt går den dagen og hvor den legger ut. Se etter røttene på mudderflatene og lytt etter liv oppe i trekronene. Ville dyr følger sin egen rytme. Les kommunens omtale av mangrovesenteret.
En pause i byen
Sett av kvelden til Taman Bekapai hvis du vil ha et bybesøk i tillegg. Parken ligger i den bebygde delen av Balikpapan. Bestill returen fra Graha Indah før du går om bord, slik at du slipper å binde resten av kvelden til jakten på transport.
Skogen som står med føttene i sjøen
Ved Graha Indah ligger mangroveskogen langs den nordre delen av Balikpapan-bukta. Avstanden fra hard bakke til bløtt tidevannsområde er en viktig del av opplevelsen. Noen trær har røtter som står som skrå støtter i mudderet. Kommunens oversikt fremhever blant annet arten Rhizophora mucronata. Ved høyere vannstand forsvinner mer av røttene under overflaten. Det forklarer hvorfor to bilder fra samme sted kan se ut som henholdsvis skogbunn og oversvømt skog.
Her lever også neseaper, bekantan på indonesisk. En tur kan gi anledning til å se dem i trekronene, men det er tid, tidevann og dyrenes bevegelser som bestemmer. De som helst vil se nærmere på plantene, kan få like mye ut av å følge en kort strekning sakte som av å dekke en lang rute. Spør før du går om bord hvem som kan forklare forskjellen på trærne. Det er et mer konkret ønske enn å be om en generell «jungeltur».
Hvilket mangroveområde i Balikpapan?
Graha Indah og Margomulyo er forskjellige oppslag i kommunens oversikt. Når noen sender et bilde fra «mangroveskogen i Balikpapan», betyr det altså ikke automatisk at de har reist fra samme brygge. Sjekk hvilket senter som har svart på forespørselen din før du avtaler henting. Dersom båtturen faller bort, har Taman Bekapai en annen rolle som et sted å møte den bebygde delen av byen. Parken erstatter ikke mangrovene, men er et nyttig holdepunkt for et besøk som går fra våtmarkslandskapet til Balikpapans kveldsliv.
Oljehavnen i Balikpapanbukta
Se etter Teluk Balikpapan på kartet. Den lange bukta vest for byen forklarer hvorfor sjøtransport, industri og boligstrøk så mange steder deler den samme smale strandlinjen.
Mathilda og datoen byen feirer
På en reise fra Norge er det nærliggende å sammenligne Balikpapan med en norsk oljeby. Det første som velter sammenligningen, er årstallet. Den 10. februar 1897 begynte boringen ved Mathilda-brønnen på østsiden av Balikpapanbukta. Dette er en dato som brukes som byens fødselsdag. Den viser særlig til et vendepunkt i den industrielle historien. Folk hadde naturligvis funnet arbeid og mat ved bukta lenge før noen begynte å bore. Og oljen ble hentet opp på land, noe det er lett å glemme for den som først og fremst forbinder petroleumsvirksomhet med installasjoner langt til havs.
Kommunens gjennomgang av byhistorien beskriver hvordan oljefunnene tiltrakk seg arbeidere og kjøpmenn. Det kom folk fra Java og andre deler av det som nå er Indonesia, men også arbeidere fra Kina og India. Handelsfolk krysset sjøen fra blant annet Bone på Sulawesi. Følg de reisene med fingeren på et kart. Da blir det lettere å forstå hvorfor et industristed på Borneo kunne få tettere forbindelser over Makassarstredet enn til enkelte bosetninger inne på øya. Dagens Balikpapan har vokst i flere retninger, men en tur langs bukta gir fortsatt et bedre inntrykk av hvordan virksomhetene hang sammen enn en liste med navn på oljeselskaper.
En gate over vannet i Margasari
Kampung Atas Air i Margasari er et boligområde der gangveiene flere steder går over vannet. Det gir en annen utsikt over den vestlige delen av byen enn du får fra en bil på hovedveien. Se først på overgangen fra den faste gaten til tredekket, og deretter på hvordan gangveien deler seg mellom husene. En avstikker som ser ut som en ny gate fra krysset, kan ende rett på en families veranda. Slipp frem dem som skal hjem med varene sine før du stopper for å ta et bilde. Det er på disse smale forbindelsene skoledagen, handleturen og nabobesøket skal gå opp for folk.
Et godt stopp i samme del av byen er Pasar Inpres Kebun Sayur. Navnet kan gi assosiasjoner til en grønnsakhage, men mange kommer for steiner, smykker, perlearbeid, utskjæringer og tekstiler fra Øst-Kalimantan. Et marked i en havneby samler varer fra et stort område. Spør hvor varen er laget hvis du ønsker et minne fra akkurat Balikpapan. Kjøper du noe av perler, er det like interessant å få se hvordan trådene er avsluttet og hvordan et armbånd skal lukkes, som å høre navnet på mønsteret. For en liten gave som skal tåle reisen i en ryggsekk, betyr dette ofte mer enn prislappen alene.
Hos malayabjørnene i Karang Joang
Beruang madu betyr honningbjørn på indonesisk. På norsk kjenner vi arten som malayabjørn. I Karang Joang nord for sentrum tar miljøsenteret KWPLH imot besøkende som vil lære den å kjenne. Bakgrunnen er ganske konkret. Bjørner ble tatt ut av naturen som unger og holdt ulovlig som kjæledyr. Senteret forteller hvordan de første dyrene flyttet fra bur til et inngjerdet skogområde i 2006. Et besøk foregår langs en opphøyd gangvei rundt området. At en bjørn av og til forsvinner helt bak løvet, er en del av forskjellen mellom dette og å stille ut dyr i små bur.
På miljøsenterets egen besøksside finner du tidene da personalet pleier å spre eller gjemme mat. Hvis turen er viktig for deg, sjekk tidspunktet før du bestiller sjåfør. Noe av det beste å følge med på er arbeidet som ligger mellom to munnfuller. Se hvordan dyret undersøker bakken, tar omveien rundt en stamme eller stopper for å lukte på et sted en annen bjørn nettopp var innom. Det er fort gjort å vente hele tiden på et bilde der bjørnen ser rett mot deg. Da kan du overse nesten alt det senteret har lagt til rette for at du skal få se.
Det er nyttig å velge hva slags naturopplevelse du vil ha før du bruker en reisedag utenfor sentrum. Ved KWPLH vet du på forhånd hvilken art senteret arbeider med og hvorfor dyrene lever i innhegningen. I mangroven er det vannstanden og det dyrene selv foretar seg, som avgjør hva som er synlig fra båten. Med små barn eller et reisefølge som først og fremst vil lære om én art, kan en gangvei med flere observasjonspunkter passe godt. Den som vil se selve landskapet forandre seg mens båten trenger inn fra bukta, får mer igjen for mangroveturen.
Skoghagen ved Sungai Wain
Balikpapans botaniske hage, Kebun Raya Balikpapan, ligger også i Karang Joang. Kommunen har lagt den til området ved den vernede Sungai Wain-skogen. Mens mangrovetrærne må tåle skiftet mellom vann og luft ved kysten, kommer du her inn i et skogsmiljø på land. Det gir to nokså forskjellige bilder av hva «skog på Borneo» kan bety. Hvis du først reiser nordover fra sentrum, er det verdt å undersøke om du kan kombinere hagen og bjørnesenteret. De er selvstendige besøkssteder. Be om inngangen til den botaniske hagen når du skal videre fra bjørnene.
Det som gjør en botanisk samling interessant selv for den som ikke kan artsnavnene, er at en kan stoppe ved ett tre og spørre noe helt konkret. Hva heter det lokalt, hvor vokser det ellers, og hvordan ser barken på et eldre eksemplar ut sammenlignet med et ungt? Skriv ned eller fotografer skiltet før du tar bilde av stammen. I ettertid er et nærbilde av en barkflate fra Øst-Kalimantan vanskelig å skille fra neste stamme på kamerarullen. Skal du videre fra en tilrettelagt hage til en skogstur i verneområdet, må du avtale utgangspunkt og eventuell ledsager særskilt.
En dag ved bukta eller et døgn til i nord
Med en kort overnatting mellom flyreiser ville jeg valgt markedet og boligområdet i vest eller en tur til mangroven. Det gir tid til å komme til et faktisk sted, gå av bilen og bli der. Har du to netter, kan du skille havnebyens historie fra en halv eller hel dag i Karang Joang. En enkel rekkefølge er Margasari og markedet den første ettermiddagen, bjørnesenteret neste morgen og deretter den botaniske hagen hvis været og åpningstidene passer. For den som ankommer med lite dagslys igjen, kan første ettermiddag i stedet brukes i Taman Bekapai.
Er dere flere som deler sjåfør, få frem både det indonesiske navnet og bydelen når dere avtaler prisen. «Mangrove», «bear centre» og «botanical garden» beskriver tre helt forskjellige turer. Spør om ventetid ved hvert stopp er inkludert. I et område med veier som følger både bukta og terrenget innover, er ikke bilens rute hjem nødvendigvis den samme som den korteste streken mellom to punkter på skjermen. Hvis siste mål er flyplassen, la sjåføren få terminalen som eget siste stopp allerede når turen bestilles.
Noe spiselig fra havnebyen
Blant varene lokale produsenter tar med til salgsmesser i Balikpapan, finnes både abon rajungan og peyek kepiting. Begge navnene peker mot krabbe, men konsistensen er helt forskjellig. Abon er en tørr, findelt tilberedning som gjerne spises i små mengder til ris. Peyek er tynne, sprø kjeks eller flak. Hvis du vil smake ved et marked, spør om å få se et helt stykke før du bestemmer deg. En pose sprø peyek kan egne seg bedre som mellommåltid på hotellet enn nederst i kofferten. Bingka kentang er et søtt alternativ, en myk kake med potet.
Ordene oleh-oleh dukker gjerne opp på skiltene i denne delen av byen. Det er noe man tar med hjem fra en reise, ofte til familie eller kolleger, og kan like gjerne være en matvare som en pyntegjenstand. Spør om små pakker hvis du vil prøve noe selv. For en ettermiddag i Margasari kan nettopp en smaksprøve gi mer mening enn å kjøpe en stor gaveeske før man har smakt på innholdet.
Hvor ligger flyplassen BPN?
Sultan Aji Muhammad Sulaiman Sepinggan International Airport bruker flyplasskoden BPN. Flyplassen ligger omtrent 7,3 kilometer øst for bypunktet ved Balikpapan i luftlinje.
Årstidene ved Balikpapan følger nedbøren
Temperaturen varierer lite gjennom året ved Balikpapan. Middeltemperaturen ligger mellom 25,5 °C i juli og 26,5 °C i april. I desember faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 247 millimeter i måneden. September ligger i den andre enden med rundt 136 millimeter.
| Periode | Middeltemperatur | Nedbør i perioden |
|---|---|---|
| Desember–februar | 26,0 °C | 653 mm |
| Mars–mai | 26,4 °C | 657 mm |
| Juni–august | 25,7 °C | 527 mm |
| September–november | 26,2 °C | 511 mm |
Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.
Klokkeslett i Balikpapan. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 19.00 i Balikpapan den 15. januar 2027 og 18.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.
Hvor stort er byområdet rundt Balikpapan?
FN anslår 728 771 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 116 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 6 300 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Bebyggelsen har større utstrekning øst–vest, rundt 22 kilometer, enn nord–sør, rundt 11 kilometer.
I 1975 var anslaget for Balikpapan om lag 177 000. Tallet for 2025 er omtrent 4,1 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.
