Storbyguiden.net

Bozhou med Huaxi-teateret og gangene under byen

Bozhou nordvest i Anhui har et eldre tempelteater og et nett av underjordiske passasjer som lokalt knyttes til Cao Cao. De egner seg som to korte, svært ulike besøk.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 531 429 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Bozhou» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Jernbanestasjon i Bozhou.
Jernbanestasjon i Bozhou (2025) Foto: Jeremy Thompson · CC BY 2.0 · Tilpasset

Et teater der detaljene teller

Huaxilou omtales også som Flower Theatre. Se på utskjæringene rundt inngangen og scenen før du går videre. Noen ornamenter er lettere å lese på avstand fordi de er laget for mennesker som sto i et fullt gårdsrom.

Under de moderne gatene

Ved Cao Cao Underground Troop Transport Road viser dagens besøksrute deler av gangsystemet. Ta høyde for trange og mørke partier. Hvis noen i følget foretrekker dagslys, kan dere dele dere og møtes ved den avtalte utgangen fremfor å gå hele runden sammen.

En blomst som flyttet handel mellom byer

Pioner forbindes ofte med Luoyang når kinesiske hager skal beskrives. Det er bare en del av historien. Under Ming-dynastiet fikk Bozhou i Anhui og Caozhou i Shandong en sentral plass i dyrkingen. Dette er to forskjellige byer, selv om bokstavene på et kart er nesten like. Planter og etterspørsel flyttet på seg, og med dem fulgte kunnskap om å velge sorter, dele planter og bringe dem frem til blomstring. En by kunne bli kjent for noe langt mer forgjengelig enn en pagode, nemlig den korte perioden da et helt dyrkingsår kunne ses på én gang.

Om du reiser for å se blomster, få avklart hva som faktisk er i blomst ved et navngitt besøkssted på den aktuelle dagen. En historisk beskrivelse av dyrkingen i Bozhou er ingen garanti for et blomsterhav i sentrum. Men den er en god forklaring på hvorfor navn og bilder av pioner kan dukke opp i byen etter at vårsesongen er over.

Utsmykningen som møter skuespillerne

Ved Huaxilou kan man vende oppmerksomheten fra en ekte blomst til håndverkerens måte å gi planter, dyr og menneskefigurer plass i utsmykningen. Se etter hvor nær utøverne kunne stå dekorasjonene, og hvor langt publikum måtte se for å oppfatte dem fra gårdsrommet. Velg gjerne bare én liten scene eller figur på vei inn og finn den igjen fra den andre siden. Den delen av turen er lett å kombinere med et måltid i byen, mens et besøk ved dyrkingsområdene bør få en egen transportplan.

Kjøpmannsbyen ved Guo-elva

Bozhou ligger nordvest i Anhui. Går man inn i den gamle delen av byen med teateret som eneste mål, kan det virke som om et uvanlig vakkert hus har havnet i en liten handelsgate. Gå heller den andre veien i tankene. På begge sider av en handel sto det folk som måtte finne hverandre, kontrollere varenes kvalitet og bli enige om betaling. Guo-elva knyttet byen til et videre transportnett. I kvarterene ved Beiguan kunne forskjellige handlere samle seg om sine egne gater og laugshus. En forestilling på tempelscenen var dermed del av et byliv som også handlet om levebrød, forbindelser og tillit.

I byens eldre gatenavn kan man fortsatt møte ord som viser til tøystoffer, husdyr og bestemte handelsforbindelser. Det forteller noe om hvordan byen var ordnet før det fantes varehus med et bredt utvalg i hver etasje. Om flere som solgte samme slags varer lå i samme gate, visste kjøperne hvor de skulle gå for å sammenligne pris og kvalitet. Kjøpmennene kunne samtidig dele transport og opplysninger om etterspørselen andre steder. Det er en nyttig tanke å ta med seg langs dagens butikkvinduer i Beiguan. Man trenger ikke finne den opprinnelige virksomheten i hver eneste bygning for å skjønne hvorfor kvarteret fikk akkurat denne strukturen.

Et laugshus var også et nettverk

Huaxilou hører sammen med kjøpmenn fra Shanxi og Shaanxi. Bozhou hadde flere slike miljøer knyttet til bestemte områder. I presentasjonen av byens kulturminner finnes for eksempel også Jiangning-gildet, der kjøpmenn med tilknytning til Nanjing samlet midler til ombygging i 1807. Her dreide det seg om folk som handlet med medisinske råvarer. De kunne ha en lang vei hjem, og et felles hus gjorde det enklere å finne noen som kjente både språket, skikkene og forretningsforholdene fra stedet de kom fra. Med andre ord kunne en adresse i Bozhou fungere som inngang til flere byer langt unna.

Det kaster lys over kombinasjonen av handel, tilbedelse og teater. En scene ga mange anledning til å samles. Et tempelrom samlet folk om bestemte ritualer. En gårdsplass gjorde det mulig å snakke sammen før eller etterpå. De samme menneskene kunne være tilskuere, forretningsforbindelser og givere til vedlikeholdet av bygget. Når du står foran en utsmykket del av Huaxilou, kan du tenke på hvem dekoren var bestilt for. En besøkende fra en annen provins skulle både kjenne igjen fortellingen som ble vist og se at folk fra hjemtraktene hans hadde penger og anseelse nok til å finansiere den.

Gaten der kjøpmennene gjorde opp

Nanjing Xiang Qianzhuang er navnet på den eldre private bankvirksomheten i Nanjing-smuget. Qianzhuang kan oversettes omtrent som et tradisjonelt bankhus. Et slikt hus håndterte blant annet innskudd, utlån, veksling og overføring av penger. Det er en konkret forklaring på hvorfor et handelssted som solgte partier med urter og andre varer, trengte mer enn et marked. En kjøpmann fra en annen by kunne behøve betalingsmidler som motparten var villig til å godta, og ha penger eller krav stående på et helt annet sted. Noen måtte kunne bekrefte hvem som hadde betalt, og hvem som fortsatt skyldte for et vareparti.

Se på bankhuset som et stopp mellom markedet og laugshuset. Fysiske penger er tunge og krever oppbevaring. Et skriftlig krav er lettere å transportere, men bare verdifullt så lenge noen har tillit til at det blir innløst. Både ryktet til kjøpmannen og anerkjennelsen av bankhuset var dermed verdier i seg selv. Dette er lettere å forestille seg når man går mellom de faktiske adressene i gamlebyen enn når man bare ser en myntsamling. Skal dere gjøre én tematisk vandring, kan disse to stoppene sammen gi en langt rikere opplevelse av Bozhou enn en reise direkte fra tempelscenen til neste severdighet i en annen bydel.

Hua Tuo og de fem dyrene

Bozhou forbindes også med legen Hua Tuo fra slutten av Han-tiden. Til navnet hans er knyttet en tradisjon for bevegelse kalt wuqinxi, de fem dyrenes lek. Dyrene er tiger, hjort, bjørn, ape og fugl. Det er en annen side av den tradisjonelle medisinkulturen enn handelen med røtter og tørkede plantedeler. Her overlever kunnskapen gjennom det kroppen husker og en utøver kan vise en annen. Hvert dyr gir en forståelig inngang for en tilskuer. En bjørn og en fugl gir forskjellige assosiasjoner til tyngde, balanse og bevegelsesretning allerede før noen har forklart en bestemt stilling.

Den lokale tradisjonen er oppført på den nasjonale listen over immateriell kulturarv. Bozhou har også en dokumentert standard for en serie med 25 bevegelser. Det er interessant å se disse to størrelsene ved siden av hverandre. Før en praksis ble standardisert, måtte folk lære den fra andre mennesker. En skriftlig beskrivelse gjør det lettere å sammenligne og undervise, mens en levende framføring viser rytme og overganger man ellers lett går glipp av. Hvis du får se et arrangement, er det derfor verdt å følge samme person gjennom flere bevegelser. Det er en kulturhistorisk opplevelse, uavhengig av hvilke medisinske virkninger ulike presentasjoner måtte tillegge øvelsene.

Fra plante til handelsvare

Rundt et minnested for Hua Tuo kan planter være merket både med navn og med hvilken del som tradisjonelt har vært brukt. I en hage ser man hele planten, mens markedet gjerne viser den oppdelt, renset og tørket. Dette er også et spørsmål om håndverk og logistikk. Blad, blomster og røtter har forskjellige egenskaper etter høsting. En forhandler trenger å kunne skille partier, vurdere tilstanden og passe på at fukt eller urenheter ikke forringer varen. For en reisende som ikke kjenner den tradisjonelle kinesiske terminologien, kan forskjellen mellom den levende planten og varen i en skuff være det mest interessante ved hele besøket.

Et godt spørsmål i en hage er derfor hvilket navn du ville se etter på en pose med ferdig vare. På markedet er det tilsvarende interessant å spørre hvilken del av planten som ligger på disken. Det gir en vennlig og konkret inngang til samtalen uten at den trenger å dreie seg om behandling eller kjøp. Skal du fotografere en arbeidsplass eller en vareprøve som selgeren har tatt fram, spør først. Mange av de mest interessante detaljene her er nettopp små forskjeller som en rask spasertur blant salgsbodene vanskelig fanger opp.

To ulike ruter gjennom Qiaocheng

Med bare en formiddag i sentrum ville jeg lagt ruten til Beiguan og holdt meg til kjøpmennenes Bozhou. Begynn ved Huaxilou, gå en runde i gatene med de gamle handelsnavnene og fortsett til bankhuset før lunsj. En annen dag kan brukes på Hua Tuo-tradisjonen med hage, kulturhistorie og eventuell framføring. På en regntung dag kan de tilgjengelige underjordiske passasjene gi en helt annen opplevelse av sentrum. De lokale fortellingene knytter dem til Cao Cao, men besøket blir mer interessant om man først ser hva som er synlig i de forskjellige bygningslagene og deretter lytter til fortellingen om hvem som brukte dem.

Legg merke til tegnene i navnet når du samler adresser. Anhui-byen skrives 亳州. Det første tegnet ligner på andre tegn i vanlige kinesiske stedsnavn. Kombinerer du det med provinsnavnet 安徽 eller bydelsnavnet 谯城, Qiaocheng, blir det lettere for hotellet å forstå hvilken adresse du mener. Denne forskjellen er særlig nyttig når man leter etter et gammelt bankhus i «Nanjing-smuget». Navnet viser til handelskontakter med Nanjing. Selve bygget du har brukt dagen på å finne, ligger fortsatt i Bozhou.

Har du med noen som helst vil se musikk og teater, er det verdt å undersøke om det finnes en konkret forestilling før du legger klokkeslettet for besøket. En historisk scene er interessant også når den står tom, men det er to ganske ulike opplevelser å lytte fra gårdsplassen og å stå stille under takutstikket for å studere utskjæringene. På samme måte kan en kort demonstrasjon av wuqinxi egne seg bedre tidlig i dagsprogrammet enn et forsøk på å finne en utøver på vei tilbake til stasjonen.

Når er det varmest ved Bozhou?

Juli er varmest i klimagrunnlaget for Bozhou, med 28,6 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I januar er tilsvarende tall 0,5 °C. I juli faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 185 millimeter i måneden. Desember ligger i den andre enden med rundt 16 millimeter. Omtrent 25 prosent av hele årsmengden faller i juli alene.

PeriodeMiddeltemperaturNedbør i perioden
Desember–februar2,1 °C52 mm
Mars–mai16,0 °C143 mm
Juni–august27,6 °C413 mm
September–november15,8 °C144 mm

Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.

Klokkeslett i Bozhou. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 19.00 i Bozhou den 15. januar 2027 og 18.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.

Hvor stort er byområdet rundt Bozhou?

FN anslår 531 429 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 89 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 6 000 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 13 kilometer øst–vest og 14 kilometer nord–sør.

I 1975 var anslaget for Bozhou om lag 62 000. Tallet for 2025 er omtrent 8,5 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.