Storbyguiden.net

Bukit Mertajam på fastlandssiden av Penang

I Bukit Mertajam er det lett å spise frokost ved et fastlandsmarked og tilbringe formiddagen på et pilegrimssted der tre forskjellige tidsregninger møtes. Katolske kirkebygg, langt eldre innskrifter og skogreservatet ved Cherok Tok Kun ligger øst for det travle gamle handelssentrumet.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 517 326 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Bukit Mertajam» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Byens bygninger i Bukit Mertajam sett på avstand.
Byens bygninger i Bukit Mertajam sett på avstand (2018) Foto: Vnonymous · CC BY-SA 4.0 · Tilpasset

Tog til fastlandsdelen av Penang

På rutekartet til den malaysiske jernbanen står Bukit Mertajam som et eget stopp på fastlandet. Kommer du fra gamlebyen i George Town, må du først over sundet, for eksempel med passasjerferga til Butterworth, og deretter videre til Bukit Mertajam. Kommer du med tog gjennom den nordlige delen av Malaysia, kan selve byen passe inn i reisen uten at du trenger å dra ut til øya. Kontroller hvilke avganger som stopper på stasjonen, og beregn lokal transport videre dersom du skal rett til St. Anne.

Det er nyttig å dele besøket i to. Den eldre byen med butikker og marked er én liten vandring. Basilikaen og skogkanten ved Cherok Tok Kun er en egen utflukt. Hvis du reiser i følge, kan dere med fordel avtale møtepunktene med både navn og gatenavn. «Penang» kan bety hele delstaten. «BM», som du kan se på lokale menyskilt, betyr gjerne Bukit Mertajam. Og «St. Anne» kan på ett og samme område vise til en eldre helligdom, en stor nyere kirke eller hele menigheten.

Et tidlig måltid ved Jalan Pasar

Legg formiddagsturen til området ved Jalan Pasar. Her har den eldre handelen satt spor i rekker med forholdsvis smale butikkhus der neste virksomhet bare befinner seg noen skritt fra den forrige. På den ene siden av gaten kan noen være midt i arbeidet med å åpne for dagen, på den andre sitter de første kundene allerede og spiser. Markedsgata er et godt sted å merke forskjellen mellom byen som forsyner nabolaget sitt med dagligvarer, og den delen av Penang som lever av besøkende.

En lokal rett det er lett å planlegge en frokost eller tidlig lunsj rundt, er yam rice. Ris kokt med biter av taro får følge av suppe og tilbehør. Penangs egen matoversikt fører blant annet opp Jalan Murthy i Bukit Mertajam for denne retten. Det gir et konkret mål å gå mot etter turen gjennom markedsgatene. Reisende som har spist mye av Penangs nudelmat, får en annen side av kjøkkenet her. Er du interessert i husene, lønner det seg å gå tilbake fra måltidet gjennom én av nabogatene. Skiltene på butikkene skifter, mens taklinjer, søyler og sammenhengende gangpassasjer viser hvordan kvartalene ble bygget opp.

En menighet vokser opp i åssiden

På Jalan Kulim ligger Minor Basilica of St. Anne. Historien går tilbake til kinesiske og indiske katolikker som flyttet hit fra Batu Kawan for å drive jordbruk på 1800-tallet. De første kirkebyggene var beskjedne. Etter hvert vokste menigheten, og i 1888 fikk den en større kirke på området. Denne eldre kirken står fremdeles og brukes som helligdom. Den store kirken som i dag er basilika, ble ferdig i 2002. Ser du etter bare ett bygg, kan du dermed gå glipp av nettopp det som gjør et besøk her spesielt.

Begynn i den eldre delen av anlegget. Ta et par skritt unna fasaden for å se hvordan kirken ligger i terrenget. Gå så til den nyere bygningen og legg merke til forskjellen i skala. Den må ha plass til en menighet og tilreisende fra langt utenfor Bukit Mertajam. Den årlige feiringen av den hellige Anna er en stor begivenhet her. Vil du delta, se etter menighetens program for årets feiring og messenes språk. Vil du gå stille mellom bygningene, er en vanlig dag uten de store samlingene lettere å bruke til nettopp det.

En stein med en eldre historie

På kirkens område finnes også Batu Bersurat Cherok Tok Kun, en stor granittstein med innskrifter. Den hører til en langt eldre historie enn kirkene rundt. Den britiske offiseren James Low dokumenterte innskriftene på 1800-tallet, men tegnene var hugget inn i steinen lenge før det. Delstatens besøksoversikt knytter dem til tidlige samfunn på halvøya. Enkelte detaljer ved tolkningen er usikre. Se på de skjøre sporene på den faktiske overflaten før du forsøker å lese dem ut fra et bilde eller en skisse.

Sett av et eget kvarter til steinen før du forlater helligdomsområdet. Det påfallende er hvor liten plass den tar i dagens landskap sammenlignet med basilikaen, selv om den utgjør et vesentlig eldre spor etter menneskene som gikk her. Å ha den med på turen endrer på den vanlige fortellingen om et sted som først dukker opp på kartet med de katolske jordbrukerne. Kirkehistorien begynte på 1800-tallet. Stedets historie gjør åpenbart ikke det.

Årene da menigheten måtte flytte

Mellom kirken fra 1888 og den store basilikaen fra 2002 ligger et kapittel som er vanskelig å få øye på ved bare å sammenligne de to fasadene. Da britene innførte unntakstilstand i 1948, fikk folk rundt Bukit Mertajam portforbud, rasjonering og strenge begrensninger på hvor de kunne bevege seg. Åsen ved byen ble sett på som et tilholdssted for kommunistiske opprørere. For familiene som gikk til St. Anne, fikk konflikten en helt konkret følge. Området ved kirken, som tidligere hadde vært det selvfølgelige samlingsstedet, kunne ikke lenger brukes på vanlig vis.

Menigheten måtte skaffe seg en annen kirke. På en tomt som var kjøpt inn tidligere, ble det på slutten av 1950-tallet reist et bygg med plass til omtrent 700 mennesker. I flere tiår var det her menighetslivet hadde sitt sentrum. Først i juli 2002 flyttet menigheten tilbake til området med den gamle helligdommen. Dermed betyr uttrykket «den nye kirken» forskjellige ting alt etter hvem du snakker med og hvilken periode de forteller om. Noen sikter til et bygg som allerede hadde gjort tjeneste i flere tiår da dagens basilika sto ferdig.

Sørg for å få med denne omveien i historien når du ser kirkebygningene. På en festdag kan det store anlegget framstå som resultatet av uavbrutt vekst. For en eldre innbygger kan den samme veien tilbake til Cherok Tok Kun også være knyttet til år da den var stengt. Er du interessert i franske misjonærer på halvøya, finnes det nok et spor i Pagar Tras nær Bukit Mertajam. Kirken som sto der, ble forlatt da landsbybefolkningen ble flyttet under unntakstilstanden. Delstatens historiske rute bruker dette som eksempel på hvordan hele lokalsamfunn ble berørt. Det er bakgrunn for besøket ved St. Anne, også om du aldri drar ut for å lete etter ruinene.

To gamle demninger og et nytt magasin

Åsen ved byen handler like mye om vann som om utsikt. Penang Heritage Trust har dokumentert en eldre demning fra 1939 i skogen ved Bukit To’ Kun. Den skulle dekke vannbehovet til en voksende befolkning. Enda høyere i terrenget finnes spor etter en demning som jernbaneselskapet Federated Malay States Railways anla i 1926. Slik møtes to historier som ellers kan se uavhengige ut på en reise. Jernbanen på sletta trengte anlegg i åsen, og husene nede i byen var avhengige av det som skjedde i skogen ovenfor.

Dette er eldre tekniske anlegg, og tilgjengeligheten kan variere med drift og vedlikehold. Vil du først og fremst gå en tur ved et vannspeil, finnes et mer opplagt mål. Mengkuang Dam ligger i samme del av fastlands-Penang og har en fast gangvei langs damkronen. På den ene siden har du magasinet, på den andre får du et inntrykk av høydeforskjellen anlegget skaper. Til en rolig tur etter lunsj er dette et annet valg enn skogstiene ved Cherok Tok Kun. Dammen byr på åpnere utsyn og mer ubeskyttet sol.

Magasinet ved Mengkuang er en del av delstatens vannforsyning. Når nivået i Muda-elva er lavt, kan vann fra magasinet brukes som reserve. Søk derfor på Mengkuang Dam når du skal finne publikumsinngangen, og les meldingene fra vannverket hvis en vei er stengt. En avstikker ned til vannkanten som ser fristende ut på et satellittbilde, kan ende ved et teknisk anlegg. For den besøkende er nettopp gangveien på dammen interessant. Herfra kan du se hvordan et magasin på fastlandet inngår i forsyningen av en delstat mange reisende bare forbinder med en øy.

Et arkeologisk besøk lenger nord på fastlandet

Vil du gå lenger tilbake i tid etter å ha sett innskriften ved St. Anne, sett av en halvdag til Guar Kepah i Kepala Batas. Dette er en egen utflukt nord for Bukit Mertajam. I januar 2026 ble det arkeologiske galleriet formelt innviet på selve utgravningsstedet. Grunnen til å reise hit er like mye jordlagene som enkeltgjenstandene. Gjennom lange tidsrom la mennesker igjen store mengder skjell. Det som for dem var rester etter måltider og andre gjøremål, ble til lag som arkeologer kunne skille fra omgivelsene.

Forskere fra Universiti Sains Malaysia har arbeidet med området i flere omganger. I 2017 fant de levningene etter kvinnen som har fått betegnelsen Penang Woman. Hun levde for mer enn fem tusen år siden. På anlegget kan du følge hvordan forskerne har gått fra sporene i bakken til en fortelling om menneskene som levde her. Gi plass til skillet mellom det som faktisk er funnet og det en rekonstruksjon forsøker å vise. En grav kan si noe om hvordan de døde ble behandlet. Den kan ikke alene fortelle hvordan en hel dag forløp for den som ble gravlagt.

Sammenlign gjerne Guar Kepah med innskriften ved St. Anne når du kommer tilbake. På det ene stedet står du foran tegn noen valgte å risse inn for å formidle noe. På det andre er vanlige rester etter levd liv blitt lesbare mange tusen år senere. De to stedene er fra forskjellige tider og gir svært ulike typer kunnskap om fastlandet. Vil du se begge, lønner det seg å samle dem rundt én overnatting i Bukit Mertajam eller ellers i Seberang Perai, så du slipper å legge reisen til og fra øya inn i begge dagsprogrammene.

En kveld i Butterworth på vei tilbake

Skal du ta ferga til George Town etter besøket, kan du bruke ventetid på fastlandet til å se mer av Butterworth. I nabolaget Bagan Luar ligger Butterworth Art Walk. Veggmaleriene forteller om folk og virksomheter på denne siden av sundet. Se etter ett motiv som minner om noe du har sett i markedsgatene i Bukit Mertajam. Når du siden møter de fotograferte veggmaleriene på øya, har du allerede et sammenligningsgrunnlag fra et bystrøk med sitt eget publikum og sin egen historie. Sjekk siste ferge før du går fra terminalområdet dersom hotellrommet ditt ligger på øya.

I skogen ved Cherok Tok Kun

For en tur til fots i grønnere omgivelser bruker du navnet Bukit Mertajam Forest Eco Park eller Taman Rimba Bukit Mertajam. Skogforvaltningen legger inngangen omtrent åtte kilometer fra sentrum. Her møtes lavlandsskog og skog i høyere terreng, med store tropiske løvtrær som preger begge skogtypene. Bestem ved inngangen om målet er en kort runde ved fasilitetene eller en lengre tur. Skiltingen for dagens farbare stier er mer verdt enn et gammelt kart når regn eller vedlikehold har endret forholdene.

En fin bruk av et døgn på fastlandet er å ta kirkene og innskriften ved ankomst og stå opp tidlig til skogstur neste morgen. Med bare en dag kan du i stedet starte med marked og yam rice, besøke St. Anne og avslutte i utkanten av skogen. Da får du tre svært ulike inntrykk uten å bruke den beste delen av ettermiddagen på å krysse sundet fram og tilbake. Fellesnevneren er denne byen ved foten av åsen, med sitt eget marked, sin egen menighet og en skog som begynner bare en kort kjøretur fra butikkrekkene.