Hvilken inngang står på billetten?
Chengdu Research Base of Giant Panda Breeding har flere innganger. Les veibeskrivelsen til den du planlegger å bruke. Kontroller både hvor transporten stopper, og hvilken inngang du skal reise hjem fra. Et stopp som heter «Panda» er ingen garanti for at du er framme ved porten.
Bestill med riktig legitimasjon
Basen bruker billetter knyttet til navn og besøksdato. Ta med originalen av dokumentet du bestilte med, og sjekk tidspunktet på bekreftelsen. Området er stort. Bruk kartet til å velge noen få anlegg og la dyrene bestemme tempoet. Hvor de oppholder seg, varierer.
Fra pandaene tilbake til en bypark
Ved forskningsbasen finnes det ulike innhegninger, trær og oppholdssoner. Pandaenes plassering styres av dyrenes behov og arbeidet ved anlegget. Tidspunkt og temperatur påvirker hvor mye du ser utendørs. Hvis et dyr ligger i skyggen, se etter hvordan det bruker greiner, steiner og underlaget rundt seg i stedet for å vente på en bestemt stilling fra et fotografi. Hold avstand til avsperringene og gå videre når det tetter seg langs gangveien.
Tilbake i byen ligger People's Park godt til for en annen ettermiddag. Se etter et tehus der bordene står slik at du kan sitte en stund. Teen serveres gjerne med lokk på koppen, og bladene kan trekkes flere ganger. Bestill ett slag hver hvis dere vil sammenligne duft og smak. Etter en morgen med kø og mange besøkende er det fint å bruke resten av ettermiddagen på så lite som et parti sjakk mellom naboer ved det neste bordet.
En gårdsplass fra de tre rikers historie
Wuhou-helligdommen knyttes til Zhuge Liang, rådgiveren og strategen som er en sentral skikkelse i historiene om De tre riker. Liu Bei og Shu-riket er en del av den samme fortellingen. Se gjerne på navnene rundt figurene for å skille historiske personer fra helter slik de siden ble fremstilt i litteratur og teater. Gårdsrom og svalere partier under trærne gjør det mulig å velge et roligere tempo enn i markedsgatene like ved.
Jinli er en av gatene der besøkende samles for å spise og handle. Bruk den gjerne som avslutning etter helligdommen. Ved Kuanzhai Xiangzi, de brede og smale smugene, er det forholdet mellom lave bygg, porter og gårdsrom som er mest interessant før kveldsbelysningen tar over. De to områdene ligger ulike steder i byen. Du trenger ikke se begge hvis den ene korte gåturen har gitt nok av butikker og småboder.

Bestill et måltid flere kan dele
Chengdu er en av UNESCOs gastronomibyer. Et hotpot-måltid kan være en god introduksjon til Sichuan-kjøkkenet. Spør om gryta kan deles i en sterk og en mild kraft. Se hva som følger med, og hva som bestilles per tallerken. La gjerne en ettermiddag være åpen for tehusbesøk. Det er enklere å bli sittende når du slipper å rekke en ny inngangstid.
Sichuanpepper gir en prikkende følelse som skiller seg fra heten i chili. I en hotpot kan du ofte velge mer enn én kraft slik at følget kan smake i ulikt tempo. Bruk redskapene ved bordet til rått kjøtt og la det koke ordentlig før du spiser. På et travelt kjøkken kan en enklere bestilling være mapo tofu eller en liten skål dandan-nudler. Oppgi matallergier uttrykkelig, særlig ved peanøtter og sesam. For et kort opphold kan du reservere den siste kvelden til spisestedene i nærheten av hotellet fremfor en ny kjøretur mot pandabasen.
Hvis dere vil fortsette med te, velg en liten pose blader som kan trekkes flere ganger og spør hvordan selgeren brygger dem. Slik får dere med en konkret smak fra tehusbesøket videre på reisen.
Fortellingene som får armer og bein
På Chengdu Museum ved Tianfu-plassen kan du besøke byen gjennom dukkeførernes redskaper. Museet har egne presentasjoner av kinesisk skyggespill og av andre former for dukketeater. En skyggefigur er flat og har gjerne bevegelige ledd. Når den holdes mot en belyst skjerm, skal publikum lese retning, bevegelse og karakter fra en skarp profil. To figurer som ser nesten like ut på et fotografi av hele monteren, kan vise seg å ha helt forskjellige hodeplagg, ermer og ansiktstrekk. Se etter en detalj som forteller deg om en figur er et menneske, et overnaturlig vesen eller et dyr.
Bak skjermen er oppgaven en annen enn foran. Dukkeføreren må holde kroppen i en vinkel som gjør motivet synlig, samtidig som hender og hode får presise bevegelser. En løftet arm blir til en hilsen eller en trussel avhengig av rytmen rundt handlingen. Historiene kan dessuten være fortalt med sang, tale og instrumenter. I et museum står den utskårne figuren stille, men et lite håndledd eller en stang som stikker ut fra kroppen viser hvilke bevegelser den en gang kunne gjøre. For den som tegner, er dette et godt museum å ha en liten notatbok med til. Prøv å tegne én figur med bare omriss.
Ved de romlige dukkene blir vekten fordelt på en annen måte. En som føres nedenfra har andre begrensninger enn en marionett som henger i snorer. Et teaterhode kan være rikt malt selv der de mindre detaljene nesten blir usynlige når publikum sitter på avstand. Her kommer samlingene fra flere deler av landet. Selv om de står i Chengdu, ville det være like misvisende å gjøre hver dukke til en oppfinnelse fra Sichuan som det ville være å gjøre alt i et norsk folkemuseum til håndverk fra den gaten hvor museet ligger. Les stedsnavnene på et par gjenstander og se etter forskjeller.
Sichuan-opera har også et eget repertoar av figurtyper, kostymer og bevegelser. Den raske maskeforvandlingen som ofte vises i korte kveldsprogrammer er bare én teknikk i en større scenekunst. Vil du se en hel forestilling, spør hva slags program billetten gjelder. En kort oppvisning med te ved bordet er noe annet enn en sammenhengende fortelling der både sang og dialekt er viktig. Med barn kan et kort program være en bedre introduksjon. For den som har sett heltene Liu Bei og Zhuge Liang i helligdommen, kan det være spennende å se om de samme historiene har funnet veien til scenen.
Tianfu-plassen og området rundt er en sentral del av den moderne byen. Etter en lang museumsøkt kan du enten fortsette mot handlegatene i øst eller trekke mot Folkets park i vest. Ta først et blikk på kartet over metrostasjonen. Når du kommer opp ved en helt annen kant av en stor plass, kan bygningen du nettopp skulle til ligge bak deg. Har du avtalt å treffe en venn, send navnet på museet og hvilken inngang dere bruker, fremfor bare å si at dere møtes på Tianfu. Det fungerer også som avtale etter at noen har valgt å fortsette i dukkesamlingen og andre har tatt en tidlig lunsj.
En måte å dele opp museumsbesøket på er å velge ett tema før og ett etter pausen. Først kan dere lete etter løsningen på hvordan en arm får bevege seg. Etterpå kan dere følge et kostyme, en hodepryd eller en våpenform gjennom forskjellige utførelser. Slik behøver ikke besøkende som er uvant med kinesisk teater å kjenne handlingen i et eneste stykke for å få øye på hva utøverne skal kunne.
Hvorfor ligger det en storby akkurat her?
Fra en gate i Chengdu ser du kanskje bare toppen av neste kjøpesenter. Likevel er det vann fra fjellene i vest som gjør sletten rundt byen til det den er. Min-elven kommer ned mot et dyrkbart landskap. I flom kan den ta med seg det folk har sådd, mens åkrene uten tilstrekkelig vann gir langt mindre mat. Ved Dujiangyan ble elven delt og ledet slik at deler av vannet kunne føres ut i kanaler over sletten. Arbeidet begynte på 200-tallet før vår tidsregning. Det at anlegget fortsatt har en funksjon, betyr ikke at hver stein stammer fra denne tiden. Mange generasjoner har måttet vedlikeholde og endre et system som virker i rennende vann.
Ved den delen som kalles Fiskemunnen, kan du følge strømmen med blikket og se hvordan den deles i et ytre og et indre løp. Lenger inne i anlegget begrenser en innsnevring hvor mye vann som kan fortsette mot jordbruksområdene. Andre deler slipper vann og sedimenter ut igjen. Å kalle hele systemet en demning er lite treffende. Det fungerer nettopp ved å utnytte hvordan elven beveger seg. En tegning med piler gjør mer nytte før besøket enn etterpå. Når du har sett hvilken side som fører vann videre inn mot sletten, sier de store steinflatene og strømvirvlene noe om oppgaven man forsøkte å løse.
På kartet kan Dujiangyan være byen, stasjonen eller selve irrigasjonsanlegget. Kontroller derfor hvor du kommer inn, hvor den delen du vil se ligger, og hvilken forbindelse du skal ta tilbake. Det er mulig å bruke lang tid bare på å gå mellom ulike utsiktspunkter. Vil du slippe mange trapper, be om ruten som gir mest oversikt på det nivået der du går inn. Det er heller ingen grunn til å rekke et nytt fjell før middag hvis familien har begynt å forstå og diskutere hvordan vannet deler seg. Anlegget er et selvstendig reisemål fra Chengdu.
Mount Qingcheng, som står på samme verdensarvoppføring, gir en annen opplevelse. Her er det daoistiske helligsteder og veien mellom dem som trekker mange til de skogkledde skråningene. Et tempel høyt i et fuktig fjellandskap oppleves gjennom oppstigningen, med pauser, små bygg og utsyn underveis. Våt stein kan være glatt selv når temperaturen nede i byen er behagelig. Skal du kombinere Qingcheng og Dujiangyan, velg i det minste hva som skal få mest tid. Et billettnavn som nevner begge er ingen garanti for at du får ro til å gå begge steder helt til topps.
To ord på skilt kan være nyttige å gjenkjenne før du reiser utover. «Shan» viser til fjell, mens «qianshan» og «houshan» i besøksinformasjon kan skille forsiden av et fjell fra baksiden. På Qingcheng kan valg av område bety helt forskjellige vandringer. Søk på det konkrete tempelet eller startstedet du har tenkt å bruke.
Et solmotiv i gull
Et rundt gullarbeid med utskårne fugler og solstråler er et motiv du kan støte på i Chengdu lenge før du ser forklaringen. Det knyttes til funnene ved Jinsha, et arkeologisk område i den moderne byen. Kunstneren lot deler av den tynne gullplaten stå og fjernet andre deler. Derfor er motivet like avhengig av det tomme rommet som av selve gullet. Se om du kan følge omrisset av én fugl rundt den sentrale solen. Når du senere ser formen brukt på et skilt eller som merke for kulturarv, er den lettere å kjenne igjen uansett størrelsen.
Jinsha ble kjent etter funn under arbeid i området tidlig på 2000-tallet. Det underjordiske arkivet lå med andre ord midt i veksten av den nye byen. En monter med gull og jade viser hva som ble laget og lagt ned. Informasjon om selve utgravningen forteller også hvor gjenstandene lå i forhold til hverandre. For den som er mest interessert i teknikk, kan det være mer spennende å sammenligne hvordan tre, elfenben og metall overlever i bakken enn å gå rett til den mest berømte gullplaten. Sjekk hvor samlingene vises når du reiser, siden ombygging og flytting av utstillinger påvirker hva som er tilgjengelig.
Sanxingdui blir ofte nevnt sammen med Jinsha, men ligger ved Guanghan, nord for Chengdu. Store bronsemasker og menneskefigurer fra Sanxingdui har fått bred oppmerksomhet. De kan fortelle om et sofistikert samfunn i Sichuan også før de senere rikene noen kjenner fra skolebøkene. Et besøk dit tar tid til reisen fra sentrum og til selve museet. Bruk de riktige navnene hvis du bestiller. En tur til Jinsha i byen er en annen tur enn en dag ved Sanxingdui utenfor Guanghan. Et kart over hvor funnene faktisk lå gir en bedre forståelse av forholdet mellom de to områdene enn en rangering av hvilket museum som er størst.

En dikter bygde et enkelt hus
Du Fu er blant de mest leste dikterne fra Tang-tiden. Etter flere år med uro og reiser bodde han en periode i Chengdu. Stedet som minnes dette hjemmet, blir gjerne gjengitt som Du Fu Thatched Cottage på engelske kart. Dagens anlegg er en minnepark med bygninger, vann og vegetasjon. En hytte med enkelt stråtak bør leses som en tolkning av dikterens liv her, ikke en påstand om at de samme halmstråene har ligget stille siden 700-tallet. Det er vel så interessant å se hvordan senere generasjoner har tatt vare på minnet om noen som skrev om noe så hverdagslig som vær, familie og uro for andre.
Velg et kort dikt i oversettelse før du går. I ett kjent dikt om hjemmet forteller Du Fu om vinden som tar taket og om ønsket om ly for mennesker som har det vanskeligere enn ham. Etter en slik tekst kan en nesten alminnelig hytte bety mer enn et gullbelagt palass. I parken kan du se på forholdet mellom åpne partier og skjermede rom. En hagesti som svinger rundt en vegg gir ikke hele utsikten med en gang. Den formen for forskyvning passer godt til en lesedag. Finn et sted å sitte før du prøver å se hvert galleri.
En kombinasjon av dikterparken og et tehus fungerer særlig godt på en dag da du allerede har reist ut av byen dagen før. De to stedene er forskjellige nok uten at du må bruke ettermiddagen på en lang ny transportetappe. Et tehus kan ha individuelle kopper med lokk og små skåler til brukte blader eller snacks. Koppen, skålen under og lokket kalles samlet en gaiwan. Bruk lokket til å holde bladene tilbake mens du heller eller drikker slik det er lagt opp ved bordet. Be personalet vise det hvis koppen er varm og grepet virker uvant.
Brokade, broderi og et nytt gatestrøk
Den gamle forbindelsen mellom Sichuan og silkestoffer viser seg i betegnelser som Shu-brokade og Shu-broderi. I en brokade oppstår mønsteret mens stoffet veves. Et broderi legges til med tråd og nål på et stoff som allerede finnes. Forskjellen er ganske praktisk når du står i en butikk med både maskintrykte skjerf og langt mer arbeidskrevende produkter. Be om å få se baksiden av et eksemplar eller et prøvefelt hvis personalet tillater det. Det er lettere å se hvordan motivet er bygd opp på en løs prøve enn på en ferdig pute med fôret sydd over baksiden.
Noen motiver er laget for å ligne penselmaleri med myke fargeoverganger, andre får motivet fram ved at tråden fanger lyset ulikt. Det samme stykket kan derfor se tydelig forskjellig ut fra to vinkler. En liten gjenstand som får ligge i hånden, gir mer inntrykk av materialet enn et stort bilde sett gjennom butikkvinduet. Vil du vite hvor den er laget, spør om vevstue eller verksted. «Sichuan-stil» på en merkelapp er en stilbeskrivelse, og sier ikke i seg selv hvem som vevde eller sydde stoffet.
Det gjelder også de to populære gatemiljøene ved Jinli og Kuanzhai. Mange besøker dem for innrammingen av lykter, trefronter og gårdsrom, og for snacks eller suvenirer. Et vakkert miljø kan være gjenreist, restaurert eller satt sammen i nyere tid for besøkende. Det er derfor mer presist å se dem som dagens Chengdus tolkning av eldre byliv enn å anta at hver butikk har ligget akkurat slik siden keisertiden. Går du ut fra Wuhou-helligdommen til Jinli, merkes overgangen fra minneanlegg til handelsgate ganske fort. Sett gjerne av mer tid inne i helligdommen før det blir mørkt om det er historien om Shu-riket som interesserer deg.
Fem smaker mellom to munnfuller
Sichuanpepper er ingen svart pepper som tilfeldigvis har reist via Sichuan. Den aromatiske delen kommer fra fruktskallet på planter i Zanthoxylum-slekten, og følelsen på tungen er annerledes enn den du får av chili. En rett kan være sterkt prikkende uten å være blant de mest brennende. Når du blir spurt hvor sterkt du spiser, kan det være verdt å si noe om begge deler. Be om å få chiliolje eller annet tilbehør ved siden av når kjøkkenet kan gjøre det. Da kan også den som vil smake for første gang skille duften fra heten.
Doubanjiang er en fermentert bønne- og chilipasta. Pixian, et historisk navn du fortsatt kan se på emballasjen, knyttes til et område i dagens Chengdu. I retter som mapo tofu handler smaken derfor om mer enn chili og pepper. Bønnepastaen gir salt, fylde og en dypere karakter til sausen. En rett med tofu kan dessuten være laget med kjøtt eller kraft. Spør om dette hvis du ønsker vegetarisk mat. Tofu er en råvare, så den er ingen sikker opplysning om hva resten av retten inneholder. Velg gjerne en enkel skål ris eller en mild grønnsaksrett ved siden av for å kunne smake sausen tydelig.
Dandan-nudler kommer tradisjonelt i en porsjon som gjør det mulig å smake mer på samme måltid. Vend nudlene godt fra bunnen så krydder og saus ikke blir stående igjen under de siste bitene. En lett agurksalat eller grønnsaker med hvitløk kan følge en annen rytme enn gryta med kraftig rød olje. Bestiller dere flere tallerkener til deling, se hvor stort bordet er og hvor mange retter servitøren mener følget trenger. Ved hotpot kommer det i tillegg tallerkener med rå ingredienser, sauseskåler og et par øser som også skal ha plass.
Pandaen dukker opp igjen i moderne Chengdu på et litt annet sted enn forskningsbasen. Ved IFS i handelskvarteret rundt Chunxi Road ser en kjempestor kunstpanda ut til å klatre på bygget. For barn som ble skuffet over at et levende dyr sov mesteparten av formiddagen, er dette et lettere motiv å finne igjen. Verket er fast, men du ser ikke nødvendigvis både hodet og kroppen fra gateplan. Gå til siden og se hvordan dyret og fasaden møter hverandre. Et kjøpesenter, en bygate og et kunstverk gir en pussig avslutning på en dag som begynte med bambus i et dyreanlegg.
Leshan og buddhaen som vender mot elvene
Det store buddhabildet ved Leshan er hogd ut i en bergvegg der elvene møtes, sør for Chengdu. Det sittende bildet fra Tang-tiden er omtrent 71 meter høyt og inngår i verdensarven sammen med Emei-fjellets kulturlandskap. Det er vanskelig å bedømme størrelsen på et ansiktsuttrykk fra fotografier uten mennesker i nærheten. På stedet er forholdet mellom skuldrene, berget og vannet minst like slående som tallet som står på skiltet. En statue som skulle sees over et elveløp måtte ha en annen målestokk enn skulpturene i en tempelhall.
Før du velger billett, finn ut hvilke deler av besøksveien som er åpne, hvordan strømmen av besøkende ledes og om eventuelle båter går. Fra vannet kan du få helhetsinntrykket uten å ta de bratte partiene ned langs statuen. Fra land kommer du nærmere detaljer, men høydemeterne og køen kan bli vesentlige deler av turen. Å reise med en eldre slektning som helst vil slippe mange trapper er en god grunn til å velge en annen besøksform når forholdene tillater det. Under høyt vann eller ved vedlikehold må planen av og til legges helt om.
Sett også av tid mellom jernbanestasjonen i Leshan og selve området ved elvene. Hurtigtogets korte kjøretid mellom byene er ikke hele reisetiden. Emei-fjellet er igjen et annet reisemål og krever egne valg om høyde, vær og overnatting. Med to gode dager til overs etter Chengdu er det ofte mer tilfredsstillende å bruke én ved vannsystemet i nordvest og én ved Leshan i sør enn å gjøre to hele verdensarvområder til korte fotopauser samme ettermiddag. Har du bare en dag, velg mellom folkene som fordelte vann over en slette og dem som gav fjellet et ansikt.
