Hvitt tempel og svart hus
Wat Rong Khun er kunstneren Chalermchai Kositpipats verk. Se etter hvordan speilbitene i fasaden forandrer lyset når du flytter deg. Baan Dam er knyttet til en annen kunstner, Thawan Duchanee. Her er husene og gjenstandene del av samlingen. Kontrasten blir tydeligere hvis du gir museet like god tid som tempelet.
Wat Rong Khun er et kunstverk i utvikling
Det hvite tempelet sør for byen er knyttet til kunstneren Chalermchai Kositpipat. På litt avstand ser bygningen nesten ensfarget ut. Først nær broen ser du hvordan lyset fanges av de små speilflatene og hvordan skulpturen fører blikket frem mot inngangen. Følg besøksretningen over broen når det er folksomt. Noen av detaljene er lettere å studere ved å gå tilbake til utsiden etterpå enn ved å stanse opp midt i køen.
Baan Dam, det svarte huset, er et anlegg med flere bygninger og verk av Thawan Duchanee. De mørke, bratte takene har flater og proporsjoner som kan minne om et tempel. Her er det imidlertid kunstnerens arbeider og samlinger som er utgangspunktet. Noen av interiørene inneholder dyreskinn, horn og bein. Familier kan godt fordele besøket mellom husene og uteområdene, fremfor å regne med at alt må ses av alle.
Planlegg turen etter kartet
Wat Rong Khun ligger sør for byen. Wat Rong Suea Ten, Det blå tempelet, og Baan Dam ligger nordover. Skal du besøke alle tre, avtal hva en sjåfør venter på underveis og hvilken adresse turen slutter ved. Bor du i sentrum, kan du heller legge den sørlige utflukten til ankomst- eller avreisedagen.
Det blå tempelet og en kveld uten bil
Wat Rong Suea Ten, det blå tempelet, ligger nord for elva nærmere byen enn Baan Dam. Skulpturene og blåtonene fortsetter inn i rommet rundt den lyse Buddhafiguren. Her foregår også vanlig tempelliv. Ta av skoene, og gi plass hvis noen kommer for å be. Dette er et praktisk siste stopp på returen fra nordsiden av byen.
Når du er tilbake i sentrum, velg et sted der du kan bli sittende med middag mens kveldshandelen kommer i gang. Nordthailandsk pølse, klebrig ris og små skåler med chilidipp lar seg dele. Sjekk hvilken bussterminal dere bruker neste dag. Veien til Chiang Mai og forbindelsene sørover mot Bangkok styres av andre avstander enn turene rundt Chiang Rai.
En kveld i byen
Bruk klokketårnet som møtested når du går inn mot sentrum. Ta et måltid her før du vurderer en utflukt til Det gylne triangel. Navnet viser til et grenseområde lenger ute i provinsen. Det er en egen tur fra Chiang Rai og krever mer tid enn selve tempelbesøkene.
Hvilken tur går faktisk til Mekong?
Det gylne triangel ligger mot grenseområdet nord i provinsen. Her møter elva Ruak Mekong, og Thailand, Laos og Myanmar ligger nær hverandre. Dette er et annet landskap enn inne i Chiang Rai by. Når en arrangør tilbyr det som et «kort stopp» i tillegg til templene, be om å se ruten og hvilke steder dere får tid til å gå ut av bilen ved. Et utsiktspunkt ved elva og en båttur er forskjellige opplevelser. Grensekryssing krever egne avklaringer.
Om historien interesserer mer enn selve utsikten, spør om tid er satt av til en av utstillingene om opiumshandelen ved Sop Ruak. En rask fotostopp ved skiltet over de tre landene gir lite innsikt i hvordan elvetransport, koloniale interesser og husdyrking i fjellene hang sammen. Ønsker du mest tid hos kunstnerne i Chiang Rai, er det bedre å la elveturen få sin egen dag.
Fra kongefamiliens hage til arbeidet i fjellbygdene
Doi Tung er mer enn et utsiktspunkt nord i Chiang Rai-provinsen. Utviklingsprosjektet her har arbeidet med skog, nye inntektskilder og langsiktige alternativer til opiumsdyrking. Kaffe, håndverk og bearbeiding av råvarer hører til den historien. Det betyr også at et ferdig produkt med navn fra Doi Tung bør sees i sammenheng med arbeidet i landsbyene og organisasjonen bak. Det er noe annet enn en vare som bare er kjøpt i en suvenirbod med fin utsikt over området.
Ved et hagebesøk er det verdt å følge terrenget. Doi Tung ligger i høyden og har andre vekstforhold enn sentrum av Chiang Rai. Se på hvilke planter som står i åpne felt og hvilke som får skygge nær bygningene. En anlagt hage, en privat arbeidsplass og et skogområde kan ligge tett på kartet og likevel ha helt ulike publikumsvilkår. Velg på forhånd om hovedmålet er Mae Fah Luang Garden, den tidligere kongelige villaen eller å lære mer om prosjektets økonomiske og sosiale historie.
Legg Doi Tung til en egen dag hvis du vil ha tid til mer enn bilder. Fra Chiang Rai skal du først ut av byområdet og deretter videre opp på mindre veier. Om noen lett blir bilsyke, eller dere har en flyavgang senere, er det fornuftig å avtale en plan som kan avkortes uten et ekstra stopp langt ute på ruten. En oversikt over «alt i nord» er sjelden den beste måten å oppleve akkurat dette fjellet på.
En hvit skikkelse med et annet navn
Wat Huay Pla Kang er kjent for den store, hvite skikkelsen av Guanyin, barmhjertighetens bodhisattva. På engelskspråklige turistkart kan området stå oppført med ord som «Big Buddha». Se på hva stedet selv oppgir når du beskriver det videre. Guanyin har en egen plass i østasiatisk buddhisme, og figuren skal ikke forveksles med den mediterende Buddhaen mange kjenner fra andre templer i Thailand.
Som ved Det hvite og Det blå tempelet gir noen skritt til siden en bedre opplevelse enn bare et bilde rett forfra. Her betyr størrelsen så mye at det kan være lettere å oppfatte uttrykket litt på avstand. Vend deg også mot de øvrige bygningene på området. Et levende tempel består av mer enn monumentet flest legger merke til fra veien. Se hva som er åpent og la rom og passasjer som er i bruk til bønn få ro.
Te mellom byen og høydene
Singha Park er et stort grøntområde sørvest for byen, med sykkelutleie, teplantasjer, utsiktspunkter og restauranter. Parken er gratis, mens enkelte aktiviteter koster rundt 20–60 NOK. Parken er lett tilgjengelig med taxi eller scooter.
En teplantasje gir anledning til å se hva som skjer før en pose tørre blader havner i en butikk. De nye skuddene ved toppen av de lave buskene er en liten del av hele planten. Hvilken behandling bladene får etter plukking, har stor betydning for smak, farge og duft. Spør etter opprinnelsen til den teen du får smake, og om den er ren eller tilsatt smak fra blomster eller andre planter. En velduftende blanding kan være god uten at du av den grunn sitter igjen med et tydelig inntrykk av selve tebladet.
Ved en butikk eller kafé i sentrum kan du også kjøpe små mengder uten å reise til en privat plantasje. Be om råd om trekketid og mengde, særlig hvis du ikke er vant til å brygge løs te. Et stort, tett rullet blad kan åpne seg overraskende mye i vannet. La derfor den første koppen få plass og tid, fremfor å klemme teen sammen i en svært liten sil.
En kveld med kort vei hjem
For den som liker å sammenligne håndverk er et kveldsmarked særlig interessant etter en dag blant moderne templer. I templet har du sett én kunstners store idé realisert gjennom mange hender. Ved bordet på markedet kan du treffe noen som vever, broderer eller former en bruksgjenstand i liten skala. Spør om teknikk og materiale og om selgeren selv har laget det du holder i. Det er mer opplysende enn å anta at alle varer med lignende mønster kommer fra samme folkegruppe eller landsby.
Avtal et sted for kveldsmat før dere går hver til sitt. Det kan være et bord i et matområde, en bestemt inngang eller restauranten utenfor markedsgaten. I Chiang Rai kan en slik kort kveld med te, gatemat og håndverk passe bedre etter fjellveiene enn å dra enda en tur ut for å se et tempel i kunstlys. Da får dere også tid til å finne frem de tingene dere ville spørre mer om neste dag.
Vil du kjøpe kaffe fra Doi Tung, se etter dyrkingssted og brenningsgrad, og spør når bønnene sist ble brent.
