Storbyguiden.net

Chongjin ved østkysten av Nord-Korea og norske reiseråd

Chongjin, også skrevet Chŏngjin, ligger i Nord-Hamgyong ved østkysten av Nord-Korea. UD fraråder reiser og opphold i landet som ikke er nødvendige.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 690 409 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Chŏngjin» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Sentrumsbebyggelse i Chongjin.
Sentrumsbebyggelse i Chongjin (2011) Foto: Raymond K. Cunningham, Jr. · CC BY-SA 3.0 · Tilpasset

En havneby i nordøst

Chongjin er et havne- og industristed, langt fra hovedstaden Pyongyang. På kart over den koreanske halvøya finner du havnebyen ved å følge østkysten nordover. Navneformene Chongjin og Chŏngjin viser til samme sted og forekommer om hverandre i historiske kilder.

Kontroller reiserådet før en beslutning

Muligheten til å reise fritt i Nord-Korea er sterkt begrenset, og normale antakelser om lokaltransport og konsulær hjelp gjelder ikke. Les Utenriksdepartementets reiseinformasjon for Nord-Korea før du vurderer en reise. Et eldre turprogram eller fotografi fra havna sier lite om dagens faktiske adgang.

Havnen som også var en arbeidsplass for fiskere

På eldre bilder fra dagens Chongjin kan stedet stå som Seishin. Det er den japanske lesningen som blant annet forekommer på materiale fra kolonitiden. Et historisk bilde av lossing av fisk, bevart i materiale fra Sør-Koreas nasjonale folkemuseum, viser en helt annen side av byen enn de vanlige beskrivelsene av tungindustri. Fangsten skulle i land, sorteres og videre til noen som kunne kjøpe eller foredle den. Et slikt øyeblikk knytter havnen både til havet og til husholdningene inne i byen.

En postkorttekst er også en kilde med et bestemt ståsted. Den forteller hva utgiveren syntes var verdt å vise fram. Det hverdagslige arbeidet til den som bar, ventet eller solgte kan bare være med i utkanten av selve motivet. For å kjenne igjen Chongjin i ulike arkiver er det nyttig å sammenholde den eldre navneformen med provinsen Nord-Hamgyong. Et havnefotografi av typen som sirkulerte i hele Øst-Asia, er sjelden entydig i seg selv.

Når en byhistorie bygger på minner

I en større intervjuserie publisert i 2005 snakket journalisten Barbara Demick med tidligere innbyggere fra Chongjin. Minnene om sulten og sammenbruddet i matforsyningen på 1990-tallet forteller hva som skjedde med hverdagen i bestemte familier. De må leses som personlige vitnesbyrd fra en datert periode. De er verken et befolkningsregister eller en opplysning om hvordan en bestemt familie lever i dag. Ved siden av industrioversikter og gamle havnebilder gir de byen noe kartene ikke kan vise alene: hva en arbeidsplass, en leilighet eller et måltid kunne bety for dem som levde der.

Avstandene i byområdet rundt Ch'ŏlp'an-dari

Ch'ŏngjin-si-kwangjang ligger omtrent 1,7 kilometer sørøst for Ch'ŏlp'an-dari i luftlinje. Nam-p’o ligger 5,4 kilometer fra det samme utgangspunktet, mot sørvest.

På kartet finner du Ch'ŏlp'an-dari (bru), Ch'ŏngjin-si-kwangjang (torg eller marked), Rakt'a-bong (høyde) og Nam-p’o (innsjø).

En kysthistorie som begynner med et skjellag

Før det fantes dokker og fabrikkpiper langs denne delen av østkysten, levde mennesker her av det som fantes i havet og på land. I Nongpo sør for byens kjerne fant arkeologer en steinalderboplass der det blant annet lå et lag av skjell. I materialet finnes nåler, syler, redskaper til fiske og et redskap av villsvintann som knyttes til dekorasjon av keramikk. Det er små ting med ganske forskjellige oppgaver. Samlet gir de et langt rikere bilde av en dag ved kysten enn merkelappen «fiskere».

En fisk måtte fanges med noe, et kar formes og en beholder eller et klesplagg kunne trenge reparasjon. Et stykke hardt bein som virker lite imponerende bak glass, kan ha vært det mest anvendelige materialet en familie hadde til en bestemt jobb. Nettopp derfor er beskrivelsen av flere forskjellige redskaper fra samme sted interessant. Den viser at man kan lete etter håndarbeid og matlaging i en tid lenge før noen skrev byens navn eller tegnet en kai på et kart. Hva folk kalte hjemstedet, kan vi ikke lese ut av en samling skjell.

Også i området ved elvemunningen på Wonsudae finnes det funn fra et eldre bosetningsmiljø nær vannet. Her beskriver den koreanske kulturhistoriske encyklopedien både keramikk og steinøkser. En elvemunning gir tilgang til både ferskvann, kyst og ferdsel innover på land. Det er en nyttig observasjon når man ser på Chongjin fra avstand. Den moderne havnen dominerer kartet, men kontakten mellom land og sjø har vært viktig her i langt flere former enn lossing av industrivarer.

Året havnen ble åpnet for utenrikshandel

I 1908 fikk Chongjin formell status som havn for utenrikshandel. På den tiden var japansk innflytelse over Korea allerede sterk. Åpningen må sees i sammenheng med både den russisk-japanske krigen og forbindelsene til områder nord for halvøya. Senere ble jernbanene gjennom det nordøstlige Korea en del av et større transportnett med tilknytning til Mandsjuria. I et japansk arkiv kan havnen stå som Seishin. Søker du bare etter den norske skrivemåten Chongjin, går du dermed glipp av en del av kildene til denne perioden.

En overfart til Tsuruga i Japan forklarer noe av havnens rolle. Historiske oversikter nevner varer som sukker, petroleum og silketekstiler på vei fra Japan, og sjømat og skogsprodukter fra områdene på koreansk side. Forestill deg hvilket arbeid som fulgte med et skifte av transportmiddel. Tømmer skulle fra innlandet ned til kaia. Fisk skulle raskt inn til et mottak. Tekstiler måtte holdes tørre på vei fra skip til lager. Når det samme stedet tok hånd om ulike varer, førte det til forskjellige arbeidsmiljøer selv om kartet kalte alt sammen «havnen».

Den industrielle veksten satte også spor i selve bygrensen. Deler av nærliggende strøk ble innlemmet, blant annet Nanam i 1943. Det er en av grunnene til at et eldre kart og dagens kart kan gi helt forskjellige inntrykk av hvor stor Chongjin er, selv før man regner inn ny bebyggelse. Et distrikt med sitt eget navn kan ha hatt en egen historie lenge før det ble del av en større by. Når du møter et lokalt navn i en families fortelling, er dette mer opplysende enn å avgjøre om adressen tilfeldigvis ligger innenfor en nyere administrativ linje.

Stålverket og byen som bodde rundt det

Kim Chaek-jern- og stålverket hører til industrilandskapet ved den vestlige delen av havnen. Et anlegg av denne typen gjør at oppslagsverk gjerne presenterer hele Chongjin som en stålby. Det beskriver hva som ga mange arbeid, og en viktig grunn til at det ble lagt spor og bygd kaier her. Det sier mindre om hvordan husholdningene fikk det til å gå rundt. En fabrikkarbeider hadde også behov for mat, oppvarming, klær og mennesker som kunne passe barn mens skiftet pågikk. Et fotografi fra et produksjonsanlegg rommer sjelden disse andre delene av byen.

For industribyer blir denne forskjellen særlig tydelig når produksjonen stanser eller forsyningene blir uregelmessige. Det finnes datert intervjumateriale fra matkrisen på 1990-tallet som viser hva det innebar i Chongjin. Leger Uten Grenser samlet blant annet vitnesbyrd fra mennesker som hadde forlatt Nord-Korea. Beretningene forteller om husholdninger som måtte forsøke å klare seg når de tildelte matvarene uteble. Uten en stabil inntekt eller noe å bytte bort hjalp det lite å vite at det fantes varer et annet sted i byen.

Sunam, markedet som ble et holdepunkt

Sunam er et navn som kommer igjen i personlige skildringer av Chongjin. I materiale fra begynnelsen av 2000-tallet omtales markedet både som en arbeidsplass og som et sted hvor familier prøvde å skaffe mat og klær. Reportasjene viser hvordan en person med en formell tilknytning til en arbeidsplass kunne være avhengig av handel for å få endene til å møtes. Det var forskjell på å finne en vare i en bod og å ha råd til å kjøpe den. Det siste spørsmålet kommer tydeligere frem når det er en av innbyggerne selv som forteller.

I andre beskrivelser av byens sentrum står Pohang-plassen sentralt. Et torg brukt til offentlige markeringer og et marked hvor noen forhandler om dagens mat, er forskjellige steder selv om begge kan trekke mange mennesker. Det ene synet på byen kommer ofte fra offisielle bilder. Det andre kan bygge på intervju, fotografier publisert lenge etter opptak eller minner fortalt etter at en familie hadde reist. Datering betyr derfor spesielt mye her. En markedsbeskrivelse fra 2005 er en inngang til Chongjins nyere historie. Den gir ingen verifisert oversikt over hva som finnes på disken i dag.

På norsk finnes Barbara Demicks bok om seks nordkoreaneres liv under tittelen Mørkets rike. Den kan leses sammen med et enkelt kart over Chongjin. Legg merke til hvordan en familie, en arbeidsplass og et marked kan beskrive den samme matkrisen fra forskjellige vinkler. Et boligstrøk som bare er et navn på kartet, får en annen betydning når leseren forstår hvorfor noen måtte forlate det.

Tre stedsnavn som skaper forvirring

Chongjin vises med flere stavemåter fordi koreansk kan overføres til latinske bokstaver på forskjellige måter. Cheongjin er en annen form du kan støte på i sørkoreanske oppslagsverk. I en koreansk kilde er navnet 청진. Legger du til 항, som betyr havn, får du 청진항 og kan finne frem til opplysninger om sjøforbindelsene spesielt. Det er nyttig om du undersøker familiehistorie, finner en gammel skipsrute eller vil vite hvor et havnefoto stammer fra.

Pohang brukes også om en kjent havneby i Sør-Korea. En moderne togbillett eller museumsadresse i den sørkoreanske byen har naturligvis ingen forbindelse med et avtalt sted i Chongjin. Også Kim Chaek kan betegne mer enn selve verket. Hvis du støter på et industribilde uten stedfesting, bør du derfor lese hele bildeteksten og finne provinsnavnet eller den nærmeste havnen før du plasserer det. Slike detaljer kan virke små når man sitter med ett moderne kart, men har mye å si når kildene kommer fra flere språk og historiske perioder.

Hvordan utforske Chongjin fra Norge?

En gjennomgang av byens historie trenger ingen reiserute som lover fri ferdsel. Begynn gjerne med et kart over nordøstkysten og finn tre separate steder. Det er den historiske havnen, bosetningsområdet ved Nongpo og Sunam-markedet i de nyere fortellingene. De viser tre vidt forskjellige måter en familie kunne skaffe seg det den trengte på. Les så én datert beretning fra byen. Når både sted og periode er på plass, er det lettere å forstå hva en kilde kan fortelle og hvilke spørsmål den må la stå åpne.

For nordmenn som må vurdere en faktisk reise, er UDs informasjon utgangspunktet. Rådet mot reiser som ikke er nødvendige omfatter også Chongjin, og den ansvarlige norske ambassaden ligger i Seoul. En historisk jernbanelinje over en grense eller en havn der det går lasteskip, er ingen bekreftelse på passasjertilgang. Det er fullt mulig å forstå Chongjins betydning for den koreanske halvøyas kysthistorie uten å gjøre noen av disse forbindelsene til et urealistisk reiseforslag.

Fra januar til august i Chongjin

Forskjellen mellom vinter og sommer ved Chongjin er tydelig. Januar har et døgngjennomsnitt på -7,2 °C, mens august ligger på 21,4 °C. I august faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 164 millimeter i måneden. Januar ligger i den andre enden med rundt 9 millimeter.

PeriodeMiddeltemperaturNedbør i perioden
Desember–februar-5,6 °C30 mm
Mars–mai6,1 °C144 mm
Juni–august19,4 °C418 mm
September–november10,2 °C171 mm

Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.

Hvor stort er byområdet rundt Chongjin?

FN anslår 690 409 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 68 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 10 200 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 17 kilometer øst–vest og 14 kilometer nord–sør.

I 1975 var anslaget for Chongjin om lag 428 000. Tallet for 2025 er omtrent 1,6 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.