Kataka på skiltet, Cuttack på det gamle kartet
I juni 2026 fastsatte Odisha stavemåten Kataka i delstatens engelskspråklige administrasjon. Cuttack har lenge vært den vanlige engelske formen og finnes fortsatt i nettadresser, museumsnavn og eldre togsøk. I denne guiden kommer du derfor over begge navnene. Når delstatens reiselivsside inviterer til festival i Kataka og et nasjonalt nettsted skriver at den samme festivalen arrangeres i Cuttack, er det den samme byen ved Mahanadi de sikter til. For en reisende er det nyttig å lagre navnet på selve besøksmålet sammen med gaten eller basaren. Jobra eller Oriya Bazaar sier mer til sjåføren enn å ville til «sentrum».
En dommerbolig inne på festningsområdet
Museum of Justice ligger i en bygning fra 1904 på området til Barabati-fortet. Det var tidligere tjenestebolig for rettens øverste dommer. Rettens museum åpnet her i 2017, og gir besøket ved vollgraven en annen retning. Inne blant gjenstandene fra domstolene finner du en verden der oppgaven var å dokumentere, stemple og bevare. En rettsavgjørelse betydde lite dersom ingen senere kunne finne igjen ordlyden eller se hvem som hadde truffet den. Kontorarbeidet var en del av selve rettsutøvelsen. Det er en fin inngang til museet også for den som vanligvis ikke ville oppsøkt en utstilling om jus.
Museumsoversikten nevner blant annet eldre skrivemaskiner, rettssegl, en bordklokke og en trestol brukt av en dommer fra Mayurbhanj. Tenk på hvilken rolle hver gjenstand kunne ha i én rettsdag. Klokka kunne kalle noen til bordet. Skrivemaskinen gjorde et utkast leselig i flere eksemplarer. Et segl knyttet dokumentet til riktig institusjon. Se så på selve rommet som tidligere tilhørte et hjem. Det er lett å blande tjenesteboligen med en historisk rettssal, men samlingen bringer gjenstander fra flere steder sammen. Har du også sett huset til Bose-familien, får du to ulike møter med det juridiske miljøet i den daværende hovedstaden. Boses far var en del av det som praktiserende advokat.
Sølv for en øreflipp og sølv for en hel høytid
Den som bare ser filigran i et smykkeskrin, kan få et overraskende møte med håndverket under Durga Puja. I Cuttack er det også brukt i store dekorasjoner rundt gudebildene. Arbeidet får en annen oppgave når mønsteret skal synes bak en figur på flere meters avstand. En smal tråd kan føre blikket rundt en øredobb, mens en stor bakgrunn trenger rekker av gjentatte elementer og tydeligere ytterlinjer for å være leselig fra gata. På en vanlig dag kan en sølvsmed gjerne vise forskjellen på en kraftigere ramme og det tynnere materialet som fyller den. En dyp forsenkning kaster skygge selv om hele gjenstanden har samme sølvfarge.
Et praktisk sted å begynne er Choudhury Bazaar eller Nayasarak. Gå heller gjennom ett område i ro enn å bruke mye av dagen på å kjøre fra verksted til verksted. Vil du kjøpe et par øredobber, snu dem og se om avslutningen bak vil hekte seg i et skjerf. Ved en større gjenstand kan du spørre hva som bærer vekten når den settes i et skap. På den måten får håndverkeren fortelle om et faktisk valg som er tatt i produksjonen. En liten gjenstand med et vel forklarbart mønster kan gi et langt bedre minne om Cuttack enn et stort stykke man aldri fikk vite hvem som laget.
Når skrift blir vevd inn i silke
Vestover i distriktet ligger Nuapatna og Maniabandha, kjent for khandua-vev. Her skjer et avgjørende trinn før veveren har lagt det første ferdige mønsteret i stoffet. Deler av garnet bindes av under fargingen, slik at noen partier tar farge mens andre beholder den gamle. Når trådene legges på riktig plass i veven kommer motivet til syne. Forestill deg å lese en linje der hver bokstav fordeler seg over mange tråder, og der én tråd forskjøvet litt til siden endrer en strek. Det sier mer om presisjonen enn bare å oppgi hvor lang tid en vever bruker på en sari.
Blant de seremonielle tekstilene som forbindes med Nuapatna er stoffer med vers fra Jayadevas Gita Govinda til Jagannath-tempelet i Puri. Det viser hvordan tre steder hører sammen. Byen Cuttack har markedene og mange av kundene, veverne kan arbeide i en landsby i distriktet, og et av de viktigste bruksstedene ligger i en annen by. I en butikk kan du be om å få se et khandua-stoff uten å forvente at alle varene inneholder tekst. En egen tur til et vevermiljø er best hvis det er fargingen og arbeidet du vil se. Da bør stedet få anledning til å avtale et passende tidspunkt.
Frokost med dahi bara og aloo dum
Cuttack har en gatekjøkkenrett som samler linser, yoghurt og poteter på samme tallerken. Bara er små, friterte linsekaker. De får trekke i yoghurt slik at de mykner selv om de opprinnelig fikk en stekt overflate. Aloo dum er poteter i en krydret saus. Det er kombinasjonen som gjør dette til mer enn to småretter lagt ved siden av hverandre. Potetsaus trenger inn i den myke linsekaken, og den syrlige yoghurten merkes fortsatt når chilien har tatt tak. Bestill gjerne én porsjon til deling før en markedsrunde hvis du vil ha plass til andre smaker senere på dagen.
Under Bali Jatra flytter mye av matlivet mot Mahanadi. For 2026 oppgir delstatens arrangementskalender 24. november til 1. desember ved Balijatra Ground. Datoene gjelder dette året. Festivalen følger Kartika Purnima, og datoen kan derfor flytte seg på en norsk kalender. Den som er kommet for handelen med Sørøst-Asia får mer historisk sammenheng ved å se sjøfartsmuseet på Jobra først. På selve markedsplassen er det rimeligere å forvente mat, tekstiler, salg og opptredener enn en sammenhengende utstilling om gamle skip. Avtal et møtested utenfor den tetteste strømmen ved hjemreisen.
Ansupa der elva før gikk
Ansupa er en avsnørt elvesving, en kroksjø dannet av Mahanadi. På kartet er den buede formen et godt spor etter hvordan vannet en gang beveget seg. I dag er den et våtmarksområde og levebrød for familier som fisker. Her finnes blant annet den lokale matfisken pohala. Fuglene bruker vannet på ulike tider av året, til beiting, hekking og hvile. Fra den ene bredden kan utsikten ligne på en lukket liten innsjø mellom høyder, selv om hele historien henger sammen med den store elva ved Cuttack. Sett av en egen utflukt. Distriktet oppgir drøyt seks mil fra jernbanestasjonen.
Sammenhengen med elva betyr mye for vannkvaliteten. Tilførsel av slam gjør sjøen grunnere, og mindre utskifting av vann kan gi vannplanter gode vilkår til å bre seg. Det som ser frodig ut fra en utsiktsplass kan samtidig gjøre det vanskeligere for fiskere å komme frem. Står du ved bredden, se etter skillet mellom åpent vann, flytende planter og vegetasjon med røtter i bunnen. Det gir noe å følge med på selv når fuglene holder seg på avstand. For den som allerede har sett verftet på Jobra er dette en fin siste dag i distriktet. Den samme elva som bandt byen til havet har også laget innsjøer der folk fortsatt lever av ferskvannsfisk.
For et kort besøk kan du bli ved Mahanadi inne i byen og likevel forstå mye av dette landskapet. Ta med kartet over Ansupa til sjøfartsmuseet og finn igjen elvas vei inn mot Cuttack. De lange, rolige svingene oppstrøms og sidegrenene nedenfor byen forklarer hvorfor arbeid med kanaler, bredder og båter kunne samles i ett og samme verksted. Det gir de gamle verktøyene på Jobra en sammenheng som rekker langt forbi museumsporten.
Byen mellom to elver
Følg Mahanadi på kartet før du drar inn i Cuttack. Den brede elven danner nordsiden av byen, mens Kathajodi løper på sørsiden. Mellom dem ligger den gamle hovedstaden. Begynner du ved Barabati på nordsiden, gir plasseringen av fortet mening lenge før du har lest om herskerne som bygde her. Vann var både ferdselsvei og beskyttelse. Det har også tvunget byen til å bygge voller. Langs Kathajodi går historien om slike anlegg tilbake til middelalderen.
Ved Barabati-fortet er porten og vollgraven lettere å lese i terrenget enn palasset de skulle beskytte. Det som står igjen av palassområdet, er en forhøyning. Tenk på hele området innenfor vollgraven som severdigheten. Da slipper du å lete etter en høy palassbygning som for lengst er borte. På kart og veiskilt kan Barabati dessuten bety det nærliggende stadionet. Festningsporten er et mer presist møtested hvis dere kommer hver for dere.
Til sjøs fra en innlandsby
Hvorfor har en by et stykke inne i landet et sjøfartsmuseum? På veien til Jobra er svaret synlig gjennom vinduet. Mahanadi og kanalene bandt byen til et langt større handelsområde enn veiene inn til sentrum antyder. I 1869 ble det opprettet et verksted her for arbeid med kanaler og fartøyer. I dag holder Odisha State Maritime Museum til i verkstedbygningene. Begynn gjerne med bygningene og anlegget ved bredden før du går inn til båtmodellene.
Utstillingen fører historien ut av deltaet og videre mot Sørøst-Asia. Båtbygging, handel og navigasjon binder de små gjenstandene sammen. Vil du ha en dag med ett gjennomgående tema, passer sjøfartsmuseet derfor godt etter fortet. De to stedene forteller hvordan innbyggerne kunne forsvare seg ved elven og samtidig bruke den til å komme langt av gårde. Den lokale festen Balijatra begynner ved fullmånen Kartik Purnima og holder minnet om sjøreisene levende. Datoen følger kalenderen for høytiden, så undersøk årets program dersom feiringen er selve grunnen til turen.
Tynne sølvtråder i basarkvartalene
Tarakasi er navnet på filigransarbeidet som har gitt Cuttack tilnavnet sølvbyen. Se på et smykke fra siden før du ser på hele mønsteret. Det som på avstand ser ut som en støpt dekorasjon, kan bestå av svært fin metalltråd som er bøyd og satt sammen til en åpen flate. Kommunen peker blant annet på Nayasarak, Choudhary Bazaar og Balu Bazaar som strøk med verksteder. Velg ett av dem hvis du er ute etter håndverket. En liste over fem basarer kan få et ganske konsentrert besøk til å høres ut som en hel dags transport.
Et verksted er en arbeidsplass. Spør om du kan se et stykke under arbeid, og avtal før du tar nærbilder. Om du vil ha et smykke med hjem, er det verdt å be om å få se to ulike mønstre ved siden av hverandre. Da kommer forskjellene i tråd, tetthet og størrelse fram på en måte som det er vanskelig å se bak glass. Det gir besøket verdi også for den i reisefølget som helst vil se hvordan noe blir laget.
Et familiehus i Oriya Bazaar
Huset der Subhas Chandra Bose ble født, ble oppført av faren Janakinath, som var advokat. Her gir fotografier, brev og personlige eiendeler et innblikk i årene før Bose ble en sentral skikkelse i den indiske uavhengighetskampen. Velg gjerne dette besøket etter en tur gjennom basarkvartalene. Da kommer du til huset med et inntrykk av byen familien levde i. For en kort dag i Cuttack ville jeg prioritert dette og filigransarbeidet hvis menneskene interesserer deg mest, og fortet og Jobra hvis du først og fremst vil forstå landskapet og handelen.
Hvorfor står det et annet navn i FN-tabellen?
FN-tabellen for 2025 bruker navnet «Cape Town» på en indisk rad. Koordinatene ligger innenfor Cuttacks oppgitte bygrenser i Odisha. Vi har derfor koblet raden til Cuttack. Se kommunens bykart og koordinater (PDF, kapittel 2).
