Storbyguiden.net

Daejeon fra Hanbit-tårnet til Hanbat-arboretet

Daejeons Expo Science Park og Hanbat-arboretet ligger på hver sin side av elva. Broen mellom dem gjør det enkelt å kombinere utsikt med en ettermiddag blant trærne.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 1 517 299 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Daejeon» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Festningsanlegg i Daejeon.
Festningsanlegg i Daejeon (2021) Foto: Pmlydon · CC BY-SA 4.0 · Tilpasset

Start med verdensutstillingen

Hanbit-tårnet stammer fra verdensutstillingen som Daejeon arrangerte i 1993. Se opp på formen fra bakken før du går til observatoriet. Herfra får du oversikt over både det gamle utstillingsområdet og grøntområdene på den andre siden av vannet. Tårnet kalles også Tower of Great Light. Begge navnene er nyttige når du leser kart eller skilting på engelsk.

En roligere tur gjennom Hanbat

Spaser over mot Hanbat Arboretum etter besøket. Se etter hagekartet ved inngangen og velg en del av anlegget som passer til været og tiden du har. Om dere går tur i ulikt tempo, er broen eller tårnet gode landemerker for å avtale hvor dere skal møtes igjen.

93 meter til minne om 1993

Hanbit-tårnets høyde på 93 meter spiller på året Daejeon var vertskap for verdensutstillingen. Står du under det, er forbindelsen til utstillingsområdet tydeligst. Ovenfra blir også elven og parken på den andre bredden en del av bildet. Det gjør tårnet til et fornuftig sted å begynne hvis flere i følget har ulike ønsker for dagen. Dere kan peke ut hvilken vei dere skal gå og avtale et møtested som faktisk synes over vannet. I dårlig sikt er fotografier og audiovisuelle presentasjoner i tårnets nederste del et annet utgangspunkt for å forstå byen.

Hanbit brukes ofte i navn på opplevelser og arrangementer ved elva. Et bilde av en opplyst bro eller et kveldsprogram sier lite om tårnets siste adgang. Skill mellom besøket inne i observatoriet og oppholdet på det åpne området rundt. Da kan du velge en sen tur til elvebredden uten å legge inn et usikkert innendørsstopp.

Arboretet vokste frem i flere etapper

Hanbat-arboretet fikk vesthagen og plassen Nammun i 2005. Østhagen fulgte i 2009 og er inndelt i flere temahager. Planløsningen gjør det mulig å velge en egen del av anlegget ut fra hvilken type planter du vil se. For barn som er leie av å gå, kan én samling og en rolig retur over broa gi en bedre opplevelse enn en runde langs hele yttergrensen. Arboretet har dessuten en rolle som samling av plantemangfold og undervisningssted. Se derfor etter navnene på plantene i tillegg til utformingen av parken. En hage som ser ensartet ut på avstand, kan romme flere forskjellige arter på få skritt.

Fra Daejeon Museum of Art til Expo Dari

Expo Dari ligger omtrent 700 meter nord for Daejeon Museum of Art i luftlinje. Useongisan ligger 2,0 kilometer fra det samme utgangspunktet, mot nord.

På kartet finner du Daejeon Museum of Art (museum), Expo Dari (bru) og Useongisan (høyde).

På den andre siden av stasjonen

I Daejeon er det god grunn til å gå ut av jernbanestasjonen selv om du først hadde tenkt på byen som et sted å bytte tog. Soje-dong i nærheten av stasjonen var boligområde for jernbanefolk. Mens stasjonsbygningen først og fremst forteller om de reisende, forteller de små husene om alle som måtte være på jobb for at togene skulle komme fram. Mellom boligene er skalaen en helt annen enn ved hovedinngangen. Her går du i smug med korte avstander fra gate til inngangsdør. Et tog kan ha fraktet folk over halve landet mens familien til en som jobbet på banen, tilbrakte det meste av dagen innenfor disse få kvartalene.

Daejeons eldre navn, Hanbat, betyr omtrent «den store sletta». Det navnet kan du fortsatt møte, blant annet på arboretet ved elva. Utbyggingen av jernbanen tidlig på 1900-tallet forandret det gamle tettstedet til et knutepunkt. Historien bak Soje-dong er dermed også en fortelling om hvem som fikk bygge en moderne by og under hvilke politiske forhold. Banen ble utviklet i kolonitiden. De gamle boligene kan se idylliske ut på bilder i dag, men de ble til for å dekke bestemte behov i en virksomhet som bandt byen inn i et langt større transportnett.

En ny vending kom i 2010 da en kunstner tok en tidligere jernbanebolig i bruk som kulturrom. Flere hus har siden fått nye funksjoner, blant annet som kafeer. Se opp mot taket når du går inn i et lokale som er åpent for publikum. Noen steder er søylene, takkonstruksjonen eller himlingen bevart, mens rommet rundt er tilpasset en helt annen bruk. På reise er det lett å bli stående med kameraet foran det mest særpregede interiøret. Gå gjerne en tur rundt kvartalet også. Først ute i gata merker du hvor små boenhetene var, og hvor tett forholdet mellom arbeidsplassen og hjemmet kunne være.

Grøntområde i Daejeon.
Grøntområde i Daejeon (2008) Foto: Jo · CC BY 2.0 · Tilpasset

Fra dampede boller på stasjonsplassen til byens eget bakverk

Det var også ved stasjonen bakeriet Sungsimdang fikk sin start. I 1956 solgte det jjinbbang, dampede boller, her. Den beskjedne begynnelsen passer godt med stedet. En reisende trengte noe varmt som kunne kjøpes uten et langt opphold og bæres videre med én hånd. Bakeriet er siden blitt en grunn til å stoppe i Daejeon i seg selv. På skilt og kart vil du kunne se flere utsalg under samme navn. Ønsker du å besøke hovedbutikken som et eget reisemål, så søk opp den aktuelle adressen. Skal du bare kjøpe noe til togturen, kan et annet utsalg passe bedre.

Hva bør du se etter i disken? En av de mest kjente bollene kalles twigim soboro. Den har et smuldrete ytterlag og fyll av søte røde bønner og blir fritert. Når du deler den, får du både den sprø kanten og det myke fyllet i samme bit. Vanen hjemmefra med å tenke på bønner som salt middagsmat er kanskje den største terskelen for en norsk førstegangskjøper. Her har bønnene omtrent den plassen et søtt fyll har i et norsk bakverk, men en konsistens og smak som skiller seg fra både krem og syltetøy. Bakeriet er også kjent for et brød med gressløk hvis du heller vil ha noe salt.

Har dere kort tid før neste tog, er det verdt å sette en grense for hvor mye av pausen som skal gå til kø. Vil dere gjøre bakerihistorien til en større del av besøket, er det derimot en god kombinasjon å gå i Soje-dong og spise bakverket etterpå. Da har dere rukket å se to sider av den samme stasjonsbyen. I den ene retningen lå boligene til dem som holdt toget i gang. På stasjonsplassen kunne en annen familie bygge et levebrød ved å selge mat til dem som reiste gjennom.

Studierommet med en bekk under gulvet

Øst i Daejeon ligger Uam Historical Park. Navnet Uam viser til den lærde statstjenestemannen Song Si-yeol, som levde fra 1607 til 1689. Her underviste han elever i Joseon-tiden. Det særegne ved studierommet Namganjeongsa er lett å overse hvis man går rett fram og fotograferer fasaden. En bekk fra dalen renner under hovedrommet og videre til dammen foran bygningen. Se derfor etter retningen på vannet først. Det som kan ligne en frittstående paviljong i en pen park, viser seg å være plassert i et ganske presist forhold til fallretningen i terrenget.

Prøv å betrakte bygningen fra dammens side. Mens et klasserom i et moderne skolebygg gjerne vender oppmerksomheten mot en vegg eller tavle, gir studierommet en fysisk nærhet til det som foregår ute. Vannet passerer under gulvet enten det sitter elever der eller ikke. Slik kan en detalj i lokal landskapsarkitektur gi et mer levende inntrykk av et lærdomsmiljø enn en oppramsing av navn og årstall. Uam-parken er også knyttet til treblokkene som ble brukt til å trykke en samling av Songs tekster. Her ser du dermed avstanden fra muntlig undervisning i en liten krets til et verk som kunne finnes i mange eksemplarer.

Blir det vanskelig å velge mellom Uam og Hanbat-arboretet, så tenk gjennom hva slags hagebesøk dere ønsker. Ved Hanbat kan dere sammenligne mange planter og bevege dere gjennom flere store, nyere anlegg. Namganjeongsa passer når dere vil bruke tid på samspillet mellom ett hus, ett bekkeløp og en dam. Ved lav vannføring kan et kart eller et blikk på nivåforskjellene fortelle mer enn lyden av vannet. Det er forholdet mellom de ulike delene av anlegget som gjør dette til et spesielt besøk.

Hvorfor har en gammel mynt et hull i midten?

I forskningsbydelen Yuseong-gu ligger et museum viet til penger. Det ble grunnlagt av Koreas myntverk i 1988. Blant gjenstandene er den gamle mynttypen sangpyeongtongbo fra Joseon-perioden, en gullmynt på tjue won fra 1906 og en minnemynt fra fotball-VM i 2002. For en norsk besøkende kan det være særlig morsomt å begynne med de gamle kontantmyntene. Det firkantede hullet gjorde det mulig å tre mynter på en snor. Dagens norske kronestykker har et rundt hull, men de fleste av oss har aldri forsøkt å bære dagens kjøpesum hengende på et bånd.

Står du sammen med barn foran en monter, kan dere velge en hverdagsmynt og en minnemynt og finne ut hvem de var ment for. Den første måtte være lett å kjenne igjen og tåle å sendes fra hånd til hånd. Den andre kunne også være laget for å bli tatt ut av sirkulasjon og beholdt fordi motivet eller begivenheten betydde noe. Det er en enkel måte å forklare hvorfor to gjenstander med pålydende verdi kan se så forskjellige ut. Nasjonalt vitenskapsmuseum i samme bydel har egne deler for naturhistorie og teknologi og et eget barnemuseum. Legg myntene først hvis dere vil begynne med et avgrenset emne før de mange valgmulighetene i vitenskapsmuseet.

På myntmuseet finnes også en presse. Når du først har sett et ferdig motiv gjennom glasset, er det verdt å gå tilbake og se på maskinen som kan prege det samme bildet om igjen. Avtrykket må være tydelig også når bokstavene er små og lyset i en butikk er dårlig. Sammen med en gammel pengeseddel gir det et godt spørsmål å ta med videre til teknologidelen av vitenskapsmuseet. Hvordan får man den samme informasjonen til å være lesbar på både metall og papir?

Verdensarv ved Daejeon

Donam-seown inngår i «Seowon, Korean Neo-Confucian Academies». Den samlede oppføringen på verdensarvlisten går tilbake til 2019. UNESCOs kartpunkt ligger rundt 24 kilometer fra bypunktet ved Daejeon i luftlinje, mot sørvest.

Fra januar til august i Daejeon

Forskjellen mellom vinter og sommer ved Daejeon er tydelig. Januar har et døgngjennomsnitt på -3,7 °C, mens august ligger på 24,4 °C. I juli faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 290 millimeter i måneden. Januar ligger i den andre enden med rundt 24 millimeter. Omtrent 23 prosent av hele årsmengden faller i juli alene.

PeriodeMiddeltemperaturNedbør i perioden
Desember–februar-2,2 °C84 mm
Mars–mai10,1 °C216 mm
Juni–august23,4 °C703 mm
September–november12,5 °C238 mm

Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.

Klokkeslett i Daejeon. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 20.00 i Daejeon den 15. januar 2027 og 19.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.

Hvor stort er byområdet rundt Daejeon?

FN anslår 1 517 299 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 204 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 7 400 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 17 kilometer øst–vest og 21 kilometer nord–sør.

I 1975 var anslaget for Daejeon om lag 454 000. Tallet for 2025 er omtrent 3,3 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.