Storbyguiden.net

Dera Ghazi Khan – gravmonumentet i Mohalla Zemindaran

I Dera Ghazi Khan i Punjab står et åttekantet gravmonument med flisdekor. I vest reiser Sulaiman-fjellene seg mellom slettene og Balutsjistan.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 572 505 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Dera Ghazi Khan» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

En lys universitetsbygning med søyler ved inngangen vender mot en vei og en grønn plen.
Universitetsbygningen i Dera Ghazi Khan (2011) Foto: Younis khosa qatar · CC BY-SA 3.0 · Tilpasset

Se hvordan monumentet smalner

Oppgi Tomb of Ghazi Khan i Mohalla Zemindaran som adresse. Legg merke til hvordan de to nivåene over grunnflaten smalner oppover, og hvordan flismønstrene bryter opp muren. Kulturminneregisteret peker på likhetstrekk med gravmonumentet til Shah Rukn-e-Alam i Multan. Se beskrivelsen av Ghazi Khans grav.

Vestover mot Fort Munro

Fort Munro er et fjellsted vest for byen, på Punjab-siden av fjellområdet. En videre reise vestover kan føre inn i Balutsjistan, der UD fraråder alle reiser. Sjekk den faktiske ruten og provinsgrensen før du bestiller transport. Les om fjellstedet og kontroller UDs reiseadvarsel.

Et åttekantet gravhus

Ghazi Khans gravmonument ligger i bydelen Mohalla Zemindaran. I kulturminneregisteret beskrives et bygg over to nivåer med åttekantet grunnplan og flisdekor. Det er en bygning det lønner seg å gå rundt dersom forholdene tillater det. En åttekant ser nesten flat ut på et fotografi tatt rett mot en av sidene. Først når du beveger deg til hjørnet, blir overgangen mellom de ulike veggflatene og høyden på det øvre nivået tydelig.

Se spesielt på de små feltene av dekor i forhold til den store murflaten. Flisene har en helt annen oppgave enn veggen som bærer konstruksjonen. De framhever inndelingen og trekker blikket oppover. I den delen av Punjab som vender mot Indus, er slik arkitektur en påminnelse om hvor mye lokalt uttrykk det kan ligge i en bygning som på avstand bare ser ut som en kuppel over noen få vegger.

Mot Fort Munro og fjellene i vest

Fra sletten ved Dera Ghazi Khan går landskapet over i Sulaiman-fjellene. Fort Munro hører hjemme i denne delen av historien, men fjellveien og selve byen er to ulike reiseforhold. En kjøretid anslått fra et flatt bykart sier lite om svinger, sikt og bratte strekninger. Ved videre transport er det nødvendig å avklare nøyaktig vei og destinasjon. Naboprovinsen Balutsjistan omfattes av en norsk advarsel mot alle reiser.

Hvis du oppholder deg i byen, er gravmonumentet et langt enklere utgangspunkt for å forstå forbindelsen mellom fjell og slette. Spør lokalt om gatenavnet og vis gjerne registreringen til sjåføren. Navnet Ghazi Khan viser både til personen, gravstedet og byen, og disse navnevariantene kan ellers gjøre et kort stopp overraskende tidkrevende.

En by som måtte flytte fra elva

Det er vanskelig å forstå dagens Dera Ghazi Khan uten å vite at den gamle byen lå et annet sted. I 1909–1910 tok Indus så mye av den tidligere bebyggelsen at en ny by ble anlagt omkring seksten kilometer unna. Elva hadde skapt problemer også før. I eldre distriktsrapporter kan man lese om voller, skadede bygninger og forsøk på å beskytte boligområder mot vannet. For en familie som har tatt vare på et kart eller en adresse fra 1800-tallet, er derfor årstallet helt avgjørende. Navnet på byen ble med videre. De gamle gatene kunne bli liggende i et område som senere fikk en helt annen form.

Den nye byen fikk lange gater ordnet i et rutenett med 66 opprinnelige kvartaler. I den opprinnelige planen var det satt av to åpne rom i hvert kvartal, og handel og offentlige funksjoner fikk en tydelig plass i sentrum. Se på et kart og finn først de regelmessige linjene rundt de sentrale kvartalene. Fortsett så utover og se hvor mønsteret blir mindre jevnt. Det er som å lese to forskjellige kapitler. Det ene handler om en by som skulle få plass på en plantegning nokså raskt, det andre om hvordan den deretter fortsatte å vokse.

Et konkret holdepunkt i denne historien er Shah Bagh-moskeen i kvartal sju. Punjabs byplanleggere forteller at det var her innflytterne samlet seg til den første fredagsbønnen etter flyttingen. For et menneske som skulle begynne forfra, måtte livet i den nye byen organiseres rundt mer enn tomter og rette veier. Man skulle også finne igjen naboer, handle, møtes og be sammen. Se gjerne et lokalt kvartalsnummer på et kart i lys av denne historien. Et tilsynelatende prosaisk tall i en adresse kan være et direkte spor etter hendelsen som forandret hele byen.

Mellom to svært forskjellige flommer

Indus er den brede vannveien øst for Dera Ghazi Khan. Vestfra kommer vann fra Sulaiman-fjellene gjennom tallrike løp som reagerer raskt på regn i nedbørfeltet. De omtales blant annet som rodh kohi. Det er mulig å ha tørt vær på sletta og likevel få store vannmengder fra fjellene. En forklaring som bare tar utgangspunkt i vannstanden i Indus, vil derfor overse en vesentlig del av geografien. I en planrapport om Dera Ghazi Khan nevnes en flomhendelse fra fjelløpene i 1955 som eksempel på at også den nye byen måtte forholde seg til vann fra vesentlig mindre og raskere løp enn Indus.

Det samme vannet har vært en ressurs i jordbruket. I Punjabs flomplan beskrives tradisjonelle ordninger der lokalsamfunn har ledet og fordelt vannet fra slike løp for å vanne jorda. Ved vanlig kanalvanning kan man forholdsvis lett følge en kanal tilbake til inntaket. Her er det mer relevant å tenke på en kort og kraftig vannpuls som må fordeles mens den faktisk passerer. Dermed blir det viktig både hvem som har tilgang, i hvilken rekkefølge feltene kan få vann, og hva som skjer dersom vannmengden blir langt større enn jordene eller avledningene tåler.

For en leser som ser på flybilder av denne delen av Punjab, kan det være nyttig å sammenligne den store elvas jevne retning med de forgrenede løpene ved foten av fjellene. På et lite veikart kan en strek ta seg like beskjeden ut enten den representerer en grøft eller et vannløp som periodevis flytter store mengder stein og jord. Ved planlegging av et nødvendig opphold er dagens lokale flomvarsler mer relevante enn fotografiet fra en tørr dag. Under monsun eller etter kraftig regn kan forholdene endre seg også på Punjab-siden av fjellområdet.

Taunsa og vannet som skal rekke til mange

Lenger nord langs Indus ligger Taunsa Barrage. En barrage er et reguleringsanlegg med luker som gjør det mulig å heve eller styre vannstanden og føre en del av vannet ut i kanaler. Det er en annen type anlegg enn en høy fjelldam med en dyp innsjø bak. Taunsa inngår i vannforsyningen til jordbruk i flere distrikter i det sørlige Punjab. På et regionalt kart er det derfor like interessant å følge vannet som forlater hovedelva som det som fortsetter nedover i selve Indus. En bonde kan være avhengig av elva uten å se den fra åkeren sin.

Våtmarken ved Taunsa er registrert under Ramsar-konvensjonen. I forvaltningsmaterialet omtales blant annet Indus-delfin, oter, fisk og vannfugl. En elvedelfin trenger sammenhengende vannområder og tilgang til mat over tid. En fugl på trekk kan bruke et grunt parti i en kort periode, mens andre dyr har andre behov gjennom året. Dagens anlegg skal altså både fordele vann til mennesker og inngår i et elvelandskap som mange arter er avhengige av. Et bilde som viser en bred, full elv gir ingen enkel oppsummering av om alle disse behovene er dekket. Vannets dybde, hastighet og forbindelsen mellom leveområder har også betydning.

Sakhi Sarwar og forskjellen på to gravsteder

Et annet navn som kan dukke opp når du leser om gravmonumentet i byen, er Sakhi Sarwar. Det betegner også et eget sted mot Sulaiman-fjellene, med en helligdom knyttet til den sufiske helgenen Syed Ahmad Sultan. Dette er en annen person og en annen bygning enn Ghazi Khans grav. Den som undersøker et familiebilde eller en eldre reiseskildring, kan se etter både navnet på personen og navnet på landsbyen før et bilde plasseres. I en beskrivelse på norsk kan begge i første omgang ha blitt omtalt som «graven ved Dera Ghazi Khan».

Et slikt helligsted er en del av nåtidig religiøst liv. Skillet er vesentlig for den som er interessert i arkitektur. Ved et museum kan besøkende gjerne stille seg på et gulvmerke og fotografere en gjenstand uten å tenke på hvem som ellers bruker rommet. Ved et gravsted kan andre være der for å be eller minnes, og adgang, påkledning og fotografering må avklares lokalt. Detaljene i kulturminneregisteret og provinsens religionsforvaltning gir også mulighet til å undersøke navnebruk og byggeskikk på avstand. Ved usikre forhold er dette en langt bedre kilde til historisk bakgrunn enn en gammel reisebeskrivelse av en fjellvei.

Kurver, speilsting og språk i det sørlige Punjab

I distriktsbeskrivelsene fra Dera Ghazi Khan finnes håndverk som ofte faller utenfor en liste over byens store monumenter. Flettede matter og kurver har vært produsert sammen med tekstilarbeider og broderi. I en regional næringsoversikt nevnes blant annet arbeid med små speil i dekoren. Sammenlign et bilde av et slikt plagg i direkte lys med et bilde tatt i skyggen. Der farget garn beholder en nokså jevn fargetone, kan en liten speilflate gå fra en mørk flekk til et tydelig glimt når brukeren beveger seg. Slik er mønsteret avhengig av både materialet og mennesket som bærer det.

Saraiki er et viktig språk i denne delen av Punjab. Balochi og urdu er også en del av det språklige bildet i Dera Ghazi Khan. Det kan forklare hvorfor et stedsnavn eller navnet på en håndverksteknikk dukker opp i flere gjengivelser på engelsk. For dem som tar vare på en familiegjenstand, er det verdt å notere både hva den kalles lokalt og hvem som laget den, dersom det er kjent. Et speildekorert plagg eller en flettet kurv med kjent familiehistorie kan si mer om stedets hverdag enn en kort etikett med provinsnavnet alene.

Dera Ghazi Khan forkortes ofte til D.G. Khan. Det er nyttig ved søk i offentlige dokumenter, særlig når samme kilde også omtaler Dera Ismail Khan, en annen by i en annen provins. Når du bruker en gammel plan eller en moderne distriktsoversikt, begynn derfor med tre holdepunkter. Hvilken by gjelder materialet, er det den gamle eller den nye bebyggelsen som beskrives, og hvor ligger stedet i forhold til Indus? Da blir det lettere å plassere både gravmonumentet, det regelmessige gatenettet og fjellområdene som ellers gjerne kommer med på ett og samme kart over regionen.

Når er det varmest ved Dera Ghazi Khan?

Juni er varmest i klimagrunnlaget for Dera Ghazi Khan, med 37,9 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I januar er tilsvarende tall 14,0 °C. I juli faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 36 millimeter i måneden. November ligger i den andre enden med rundt 2 millimeter.

PeriodeMiddeltemperaturNedbør i perioden
Desember–februar15,6 °C29 mm
Mars–mai29,2 °C53 mm
Juni–august37,1 °C87 mm
September–november27,3 °C28 mm

Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.

Klokkeslett i Dera Ghazi Khan. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 16.00 i Dera Ghazi Khan den 15. januar 2027 og 15.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.

Hvor stort er byområdet rundt Dera Ghazi Khan?

FN anslår 572 505 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 70 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 8 200 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 11 kilometer øst–vest og 13 kilometer nord–sør.

I 1975 var anslaget for Dera Ghazi Khan om lag 85 000. Tallet for 2025 er omtrent 6,7 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.