Et tempelanlegg i sentrum
Gå langs hovedaksen i Deyangs Konfucius-tempel og se hvordan port etter port skiller hverdagsgaten fra de seremonielle rommene. Et kort tempelbesøk egner seg også den dagen du ankommer byen.
Til Sanxingdui i Guanghan
På Sanxingdui er bronsemasker og figurer blant funnene som kan sees. Se på størrelsen før du leter etter små detaljer i øynene og ørene. Legg Guanghan og museumsinngangen inn i ruten, og kontroller billettordningen på museets egne sider før avreise.
Bronsen som gir ansiktet øyne utenfor hodet
Blant de mest gjenkjennelige funnene fra Sanxingdui er bronsemasken med to sylinderformede pupiller som står ut av ansiktet. En maske fra den andre offergropen, gravd fram i 1986, er omtrent 138 centimeter bred. Det betyr at den er mye større enn ansiktet til et menneske. Når du møter et nærbilde der bare øynene og munnen er med, går akkurat den opplysningen lett tapt. Se derfor etter mål eller et fotografi av hele masken før du tenker deg hvordan den kan ha vært brukt.
Et bredt ansikt, store ører, kraftige øyenbryn og de utstående øynene gir en klar visuell form. Tolkningen av hva ansiktet betyr, er mindre sikker. Utstillingskatalogene drøfter ulike forklaringer. At noe kalles en maske betyr heller ikke i seg selv at et menneske kunne bære det foran ansiktet. Bevar dette skillet mellom det du kan se og det fagfolk prøver å forklare. Det gjør funnene langt mer interessante enn en ferdig historie om et mytisk vesen.
Treet med ni fugler i Guanghan
Den store bronsemasken er bare ett av møtene som er verdt reisen til Sanxingdui. Et av de andre hovedverkene er et tre i bronse, nesten fire meter høyt. På greinene sitter ni fugler, og en drage følger stammen. Se først hele treet på avstand hvis det er mulig. Det er først da du får et inntrykk av hvor mye rom håndverkerne har latt stå åpent mellom de tunge metalldelene. Gå så nærmere og velg én fugl. Etter at du har sett hvordan den er plassert, blir det lettere å kjenne igjen rytmen når du flytter blikket fra grein til grein.
Det er fristende å begynne med spørsmålet om hva treet betyr. Blant de foreslåtte tolkningene er forbindelser til kinesiske fortellinger om et hellig tre og solfugler. For folkene som laget det i bronsealderens Shu, kan bildet ha hatt en religiøs betydning vi bare delvis kan nærme oss. Greinene og fuglene kan du se og telle. Tankene menneskene hadde om dem for tre tusen år siden, er langt vanskeligere å få tak i. Denne forskjellen er en god grunn til å bruke noen minutter foran treet før du finner en forklaring på et skilt eller i en lydguide.
Et annet spørsmål er hvordan man i det hele tatt kan få en slik form ut av metall. Tenk deg å bygge et fire meter høyt tre av løse deler hjemme på gulvet. Hver grein må ha et feste som holder når tyngden kommer lenger og lenger ut fra stammen. Fuglene må kunne gjenkjennes høyt over bakken. Når gjenstanden i tillegg er gravd fram i deler, må de som setter den sammen på nytt ta en rekke beslutninger selv. Et oversiktsfotografi av treet og et nærbilde av festet til en grein er derfor to ganske forskjellige minner fra samme monter.
Fra en bronsefugl til et nyttårsbilde
Mianzhu hører også til Deyang og tilfører en helt annen håndverkstradisjon. Her er nyttårsbilder trykt fra utskårne treplater og fargelagt for hånd. På kinesisk heter de 绵竹年画. Tradisjonelt ble slike bilder satt opp i hjem og ved innganger til nyttår. Et slikt papirbilde skulle kunne brukes i et vanlig hus og skiftes ut når et nytt år kom. Det hadde dermed en annen plass i menneskenes liv enn den kostbare bronsen ved Sanxingdui. Et besøk i et verksted eller en samling i Mianzhu setter den forskjellen i et lettfattelig perspektiv.
Se etter to eksemplarer med samme motiv hvis verten har dem tilgjengelig. Konturene kan være nesten nøyaktig like fordi de er hentet fra den samme treplaten. En fargeflate kan derimot slutte litt høyere ved en skulder, og et ansikt kan få et annet uttrykk gjennom noen få strøk med penselen. Det er forskjeller som lett forsvinner når man ser bildet på en liten skjerm. Holder du arkene ved siden av hverandre en stund, kan du få et godt inntrykk av hvor trykkerens arbeid slutter og malerens begynner.
Når du ser på selve blokken, husk at trykket blir speilvendt. Det som skal fremstå som en svart strek på arket, må stå igjen slik at det kan ta imot farge. Der papiret skal beholde sin lyse grunn, kan treskjæreren fjerne materiale. En enkel øvelse er å følge en kort kontur rundt en hånd eller en hatt, først på avtrykket og deretter på blokken hvis den finnes utstilt. Det er lettere å begripe hvor sikker treskjæreren måtte være på hånden når du ser hvordan en liten glipp ville ha gjentatt seg i alle senere avtrykk.
Vokterne ved døren
Blant motivene fra Mianzhu finner du dørvoktere. Bildene kan være tenkt som et par, ett til hver side av en inngang. Hvis du vil kjøpe et slikt sett, spør først hvordan de to skal henge. Det er lettere å forstå ansiktsretning, kroppsholdning og størrelsesforhold når du ser for deg en dør mellom dem. Legger du bare ett ark på bordet og betrakter det som et selvstendig maleri, går noe av den opprinnelige virkningen tapt. Be gjerne om å få se hvordan motivet er brukt på en virkelig inngang eller på et eldre fotografi.
Det finnes også en friere malemåte som lokalt omtales som tian shuijiao, 填水脚. I fortellingene fra håndverkermiljøet brukte malerne overskuddsfarger og rester av papir etter at de vanlige bestillingene var gjort. Med noen få raske strøk kunne de lage egne bilder for salg. Det som kan virke grovt eller uferdig sammenlignet med et tett gjennomarbeidet bilde, krever dermed et ganske presist valg. Hvilke to eller tre trekk må til for at ansiktet fortsatt skal gjenkjennes? Hvilke detaljer kan falle bort uten at vakten ved døren mister hele uttrykket sitt?
Denne historien gir en god anledning til å spørre om materialene i en butikk. Er bildet helt håndmalt, er konturene trykt fra en treplate, eller er hele arket en nyere reproduksjon av et eldre verk? Alle kan gi et godt minne fra Mianzhu, men de forteller om forskjellig arbeid. For et nyttårsbilde som skal fraktes hjem til Norge, spør også hvordan det er best å pakke akkurat denne papirkvaliteten. Noen bilder kan rulles, mens en skarp brett gjennom et ansikt kan være vanskelig å rette ut igjen.
Hvor skal du stå opp om morgenen?
Om du ankommer regionen med Sanxingdui som eneste hovedmål, se etter Guanghan og selve museumsinngangen før du velger overnatting. Deyang er både et navn på bykjernen og på et større administrativt område. Et hotell kan ha Deyang i adressen uten å ligge i gangavstand fra museumsområdet. Har du derimot planer om et besøk ved Konfucius-tempelet, en middag i sentrum og videre tur til Mianzhu neste dag, kan en base inne i Deyang gjøre det enklere å legge inn alle delene uten å flytte bagasjen flere ganger.
For en familie med to dager ville jeg latt den første store utflukten være Sanxingdui og den andre Mianzhu, med et kortere stopp i selve byen når dere kommer tilbake. På museet kan barna velge mellom å lete etter fuglene i treet og å studere de store øynene i maskene. I Mianzhu kan den samme familien prøve å finne ut hvordan en kunstner med svart omriss og noen få farger skaper et like gjenkjennelig ansikt. Slik henger dagene sammen uten at dere behøver å presse museum, tempel og et verksted inn i én lang kjøretur.
Vil dere først og fremst se håndverket på nært hold, spør på forhånd om verten i Mianzhu kan vise trykking eller maling den dagen. En utstilling av ferdige ark er verdifull i seg selv, men gir en annen opplevelse enn å se et blankt ark bli løftet fra en svertet plate. Er verkstedet opptatt med leveringer før høytiden, er det helt rimelig at arbeidet må komme først. Et eldre prøveavtrykk eller et ark med bare omriss kan da være det mest opplysende dere får se. Der står alle valgene som gjenstår for maleren fortsatt åpne.
Det går også an å la Konfucius-tempelet bli avslutningen på de to dagene. Etter bronsetreet og dørvokterne vil du kanskje legge merke til noe annet der enn første gang du gikk forbi. I tempelet er avstanden fra den ene porten til den neste en del av opplevelsen. I nyttårsbildet blir to flate papirark til en markert inngang når en familie henger dem opp. Ved Sanxingdui kan selv et ansikt uten synlig kropp fylle et helt rom. Sett gjerne tre fotografier ved siden av hverandre når du kommer hjem, ett fra hvert sted. De gjør det enklere å huske hvorfor det var verdt å bruke tid i flere deler av Deyang i stedet for å nøye seg med det mest kjente museumsbildet.
To tradisjoner i samme del av Sichuan
Tempelet for Konfucius i Deyang og Sanxingdui ved Guanghan kan begge dukke opp på én resultatside for Deyang. Det ene forteller om seremonier, lærdom og et velordnet tempelrom. Det andre handler om bronsealderens Shu-kultur, dokumentert i stor grad gjennom funn fra utgravninger. Tidsavstanden er betydelig. Det gjelder også reiseplanen: Et formiddagsbesøk i bytempelet avsluttes ikke rett utenfor døren til Sanxingdui. Lagre Guanghan og museets navn separat dersom dere vil legge begge inn i en tur gjennom Sichuan.
Et nyttig holdepunkt på kartet over utgravningen er nummeret på gropen. To gjenstander som står ganske nær hverandre på museet, kan ha blitt gravd fram på forskjellige steder og i ulike år. Følger du masken tilbake til funngropen på oversikten, blir utgravningen selv en del av historien. Det er der arkeologene kunne se hva den lå sammen med.
Når er det varmest ved Deyang?
Juli er varmest i klimagrunnlaget for Deyang, med 27,2 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I januar er tilsvarende tall 4,6 °C. I juli faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 205 millimeter i måneden. Desember ligger i den andre enden med rundt 8 millimeter. Omtrent 23 prosent av hele årsmengden faller i juli alene.
| Periode | Middeltemperatur | Nedbør i perioden |
|---|---|---|
| Desember–februar | 6,0 °C | 29 mm |
| Mars–mai | 17,9 °C | 159 mm |
| Juni–august | 26,4 °C | 504 mm |
| September–november | 16,9 °C | 185 mm |
Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.
Klokkeslett i Deyang. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 19.00 i Deyang den 15. januar 2027 og 18.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.
Hvor stort er byområdet rundt Deyang?
FN anslår 700 386 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 87 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 8 100 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 12 kilometer øst–vest og 14 kilometer nord–sør.
I 1975 var anslaget for Deyang om lag 60 000. Tallet for 2025 er omtrent 11,8 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.
