Storbyguiden.net

Duhok i dalen mellom fjellene

Duhok, også skrevet Dohuk, ligger mellom fjell i Kurdistan-regionen i Irak. Det samme navnet brukes om et større guvernement. Avgrensningen er viktig når en beskrivelse tilskriver byen steder langt utenfor dalen. Norske UD fraråder alle reiser til Irak.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 969 701 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Duhok» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Duhok mellom fjell og vann.
Duhok mellom fjell og vann (2014) Foto: Claus Weinberg · CC BY 2.0 · Tilpasset

Reservoaret ved byen

Duhok-demningen og vannet på oppstrøms side er et eget landskap ved byen. I kart og bildesamlinger kan både parkanlegg, fjell og reservoaret stå som Duhok. Finn navnet på vannet når du vil skille det fra sentrumsbebyggelsen.

Lalish og Zakho

Lalish er et jesidisk helligsted i regionen. Zakho har sitt eget bysentrum og sin egen historiske steinbro. Ingen av dem er bydeler i Duhok. Dette skillet er særlig viktig når du bruker eldre beskrivelser av en samlet rundreise i regionen.

Les UDs reiseinformasjon for Irak.

En dal er ikke det samme som et guvernement

Duhok brukes både om byen mellom høydedragene og om et stort område i Nord-Irak. Dette har praktiske følger for den som prøver å plassere et historisk fotografi. Det mest karakteristiske bildet fra Amedi viser husene på et høyt platå. Ved Zakho er det ofte Delal-brua over elven som fyller bildet. Begge kan opptre under «Duhok» i et regionalt galleri uten at du kan finne utsikten blant boliggatene i selve provinshovedstaden.

Ved byen er det dalformen, markedskvartalene og vannet i magasinet ved høydedragene som gir andre holdepunkter. På en oversikt blir dalbunnen en langstrakt flate mellom skråningene. Et bilde nede fra en markedsgate kan helt skjule dette landskapet. Dermed kan to bilder som ser mindre beslektet ut enn Amedi og Zakho, faktisk være tatt i samme by.

Et bilde på fjellveggen over Duhok

Ved Maltai finnes assyriske relieffer i en kalksteinsvegg høyt over dalen som i dag rommer Duhok. Stedet omtales også som Halamata eller Helamata. Det er fort gjort å tenke på assyrisk kunst som store steinplater som en gang kledde veggene i et palass og senere ble flyttet til museer. Her er fjellet selv billedflaten. Tar man et tett utsnitt av en figur, kan man undersøke hodeplagg og klær. Zoomer man ut på et panoramabilde, blir det tydelig at avstanden ned til elvedalen også hører til verket. Den som bestilte relieffene, valgte både motivet og stedet der det skulle synes.

I flere av feltene står herskeren ved hver ende av en prosesjon av guddommer. At kongen er gjengitt to ganger, er dermed en del av komposisjonen. Det behøver ikke forestille et møte mellom to forskjellige konger. Gudene kan kjennes igjen på dyr og andre kjennetegn. Solguden Shamash står på en hest, mens Ishtar er knyttet til en løve. På et godt fotografi kan du begynne med dyrene og deretter flytte oppmerksomheten til figurene over dem. Denne måten å se på gjør at et langt felt med tilsynelatende like kropper får en rytme som er lettere å følge fra den ene enden til den andre.

Et vannløp som skulle gå på tvers av et annet

Ved Jerwan i den videre Duhok-regionen sto ingeniørene overfor et praktisk problem. De ville føre vann fra området ved Gomel videre mot Nineve, men en naturlig forsenkning med et sesongvassdrag lå på tvers av den valgte traseen. Å sende kanalvannet helt ned i dalbunnen ville koste høyden det trengte for å fortsette ved egen tyngde. Løsningen var en akvedukt av stein. Kanalen kunne beholde sitt slake fall, mens vann i søkket nedenfor kunne følge sitt eget løp. En bro for vann er dermed en ganske presis beskrivelse av hva det store murverket gjorde.

Anlegget inngikk i vannsystemet som kong Sankerib lot oppføre på 600-tallet før vår tidsregning. På steinblokkene finnes innskrifter i kileskrift. De sier noe om hva kongen ville at ettertiden skulle vite om arbeidet. Men også den delen av historien som ingen konge nødvendigvis interesserte seg for å fortelle, er synlig i slik infrastruktur. Noen måtte velge stein, bearbeide flatene og sørge for at vannet kunne passere etter regn og avleiring av sedimenter. Arbeidet tok ikke slutt da byggherren satte navnet sitt på steinen. Et fungerende vannløp var avhengig av folk som kjente hver del av anlegget.

Kalksteinen ved Khinis

Ved Khinis ble vann ført fra elva inn i et steinkledd kanalløp. De antikke håndverkerne hadde også et stort steinbrudd i området. Det arkeologiske prosjektet har dokumentert både spor etter uttak direkte fra berget og bruk av blokker som allerede hadde løsnet. En skrå transportflate bandt arbeidsområdet sammen med terrenget lenger nede. Sett fra denne vinkelen er bergveggen mer enn et sted hvor vi i dag kan se en assyrisk konge i relieff. Den inngikk i et arbeidslandskap hvor skulptører, steinhoggere og folk som skulle flytte tunge blokker, måtte forholde seg til de samme naturlige lagene.

På en illustrasjon er det verdt å se etter forskjellen mellom stein som ble tatt bort og stein som fikk stå. Et relieff blir til når bakgrunnen senkes så motivet trer fram. Et steinbrudd etterlater et annet slags negativt avtrykk, et tomrom etter materiale som trengtes et annet sted. Et monument langt borte kan altså ha blitt bygd av det som mangler i fjellsiden på et annet fotografi. Arkeologene har undersøkt om mengden uttatt kalkstein ved Khinis var stor nok til flere av konstruksjonene i kanalsystemet. Det er en mer presis problemstilling enn å anta at enhver enkelt steinblokk uten videre kan plasseres tilbake på sitt opprinnelige sted.

Da nye brukere overtok en gammel bergvegg

Ikke alle spor ved Khinis ble til samtidig. Enkelte relieffer ble endret senere, og andre steder i klippen ble det skåret ut hvelvede gravkamre etter at det assyriske riket var borte. For den som ser på et bilde i dag, kan alt se like gammelt ut. Det er samme stein, samme lys og samme grå farge på overflaten. Særlig interessant er derfor stedene der en ny åpning bryter inn i en eldre flate. Rekkefølgen blir synlig helt uten et årstall. For at den nye åpningen skulle kunne skjære gjennom figuren, måtte figuren allerede ha vært der.

Denne siden av Duhok-regionens historie er lett å gå glipp av dersom hvert sted får én overskrift med bare ett dynastinavn. Mennesker som kom til klippen lenge etter Sankerib, hadde sine egne behov for rom, symboler og minnesteder. De kan ha oppfattet den eldre kunsten ganske annerledes enn både den assyriske kongen og en arkeolog i dag. Et fotografi kan vise inngrepet tydelig uten å gi svaret på hva en senere bruker tenkte om motivet. Derfor har selv en godt dokumentert lokalitet fortsatt spørsmål som står åpne.

Et arkivbilde fra 1909

Gertrude Bell dokumenterte Maltai i 1909. Gamle fotografier som hennes brukes i dag til noe mer enn å illustrere historien om tidlige reisende i området. Et bilde kan ha bevart omrisset av en detalj som siden er blitt vanskeligere å se. Kalkstein utsettes for vær, og deler av bergflaten har også blitt skadet av mennesker. Sammenligner du et eldre fotografi med nyere dokumentasjon, se først etter et parti som ser stabilt ut på begge. En sprekk, en kant eller avstanden mellom to figurer kan hjelpe deg å finne nøyaktig samme felt før du begynner å vurdere forskjeller.

Også lyset betyr mye. Lavt sidelys kan trekke fram linjer som nesten forsvinner i flatt lys, selv om steinen er like godt bevart i begge tilfeller. En restaurering i 2025 omfattet alle fire feltene ved Maltai. Når prosjektets nyere bilder viser tydeligere figurer enn et eldre fargefotografi, kan dermed både behandling, belysning og fotografens plassering spille en rolle. Et digitalt bilde er godt å undersøke nettopp fordi man kan gå fram og tilbake mellom helhet og detalj uten å belaste en sårbar overflate.

Når Duhok er navnet på både byen og regionen

Maltai er knyttet til dalen umiddelbart ved Duhok. Jerwan og Khinis tilhører en større regional fortelling, og Nineve, som vannsystemet skulle forsyne, er enda et sted. Hvis du setter tre eller fire bilder ved siden av hverandre, skriv det konkrete stedsnavnet ved hvert av dem. Begynn gjerne med det som skjer på bildet. Ved Jerwan passerer vann over en forsenkning. Ved Khinis tas vann ut av en elv. Ved Maltai står en guderekke på fjellveggen over en dal. Selv uten å kunne lese kileskrift har du da fått tre forskjellige og presise innfallsvinkler til landskapet.

Norske myndigheters reiseadvarsel omfatter Irak, også Duhok. En måte å oppleve denne historien hjemmefra er å åpne panoramabildene fra universitetenes feltarbeid og følge prosjektets kart fra vanninntaket til de enkelte lokalitetene. Det gir også plass til å stoppe der en detalj blir interessant i stedet for å skynde seg gjennom en liste over monumenter. For den som prøver å plassere et eldre familiebilde, kan silhuetten av et fjell eller formen på en bro til slutt være mer nyttig enn nøyaktig hvilken stavemåte som er brukt for Duhok.

I et familiealbum kan det dessuten gi mening å bevare flere navn ved samme bilde. Skriv gjerne ned Dohuk hvis det var slik fotografen stavet byen, og Duhok slik at andre finner nyere kart og samlinger. Hvis det bare står «ved elva», spør om det var en utsikt ned mot bebyggelsen, et bilde av demningen eller en utflukt til et arkeologisk sted et annet sted i provinsen. Svaret trenger ikke være sikkert for å være verdt å ta vare på. Når noen husker hvem som var med, kan det være den opplysningen som til slutt avklarer hvor bildet er tatt.

Assyriske spor i landskapet rundt

Khinis, også omtalt som Bavian, ligger i det videre området. Der er assyriske bergrelieffer knyttet til kong Sankeribs vannprosjekter. Her endrer motivene lesingen av selve landskapet. Fjellet var ikke bare bakgrunn for et bilde av en konge. Relieffene ble lagt i et landskap der vann ble samlet og ledet for å forsørge bosetninger og jordbruk. Sammenliknet med bilder av magasinet ved dagens Duhok ser man to forskjellige tiders arbeid med vann. Kulturminnet ved Khinis og dagens magasin er selvstendige steder, og avstanden mellom dem blir borte hvis det eneste stedsnavnet i en bildetekst er provinsen.

I engelske billedarkiver finner man også skrivemåten Dohuk. Søker du bare på den ene formen, kan du få inntrykk av at det finnes få eldre bilder av byen. Legg gjerne til ordet for motivet, for eksempel markedet eller dalen, når du sammenlikner treffene. Da blir det også lettere å se hvor ofte provinsens mer kjente severdigheter har fått erstatte et fotografi fra byen selv.

Når er det varmest ved Duhok?

Juli er varmest i klimagrunnlaget for Duhok, med 31,5 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I januar er tilsvarende tall 3,0 °C. I mars faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 60 millimeter i måneden. August ligger i den andre enden med rundt 1 millimeter.

PeriodeMiddeltemperaturNedbør i perioden
Desember–februar4,1 °C143 mm
Mars–mai14,5 °C141 mm
Juni–august30,0 °C11 mm
September–november18,4 °C69 mm

Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.

Hvor stort er byområdet rundt Duhok?

FN anslår 969 701 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 81 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 12 000 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Bebyggelsen har større utstrekning øst–vest, rundt 25 kilometer, enn nord–sør, rundt 7 kilometer.

I 2000 var anslaget for Duhok om lag 116 000. Tallet for 2025 er omtrent 8,4 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.