Storbyguiden.net

Erbil – citadellhøyden over basaren

Citadellet i Erbil står på en høyde som er formet av mennesker. Hus har blitt bygget, brutt ned og erstattet på samme sted gjennom mange generasjoner. Slik har det oppstått en tell, en bosetningshaug, midt i dagens by i den kurdiske regionen nord i Irak. UD fraråder alle reiser til Irak.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 1 582 829 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Erbil» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Citadellet i Erbil sett fra luften.
Citadellet i Erbil sett fra luften (2007) Foto: Jim Gordon · CC BY 2.0 · Tilpasset

Les byen i høyden

Sett nedenfra danner ytterveggene en sammenhengende kant mot den lavere byen. Det er lett å oppfatte dem som muren rundt ett stort palass. Innenfor ligger imidlertid et helt bebyggelsesmønster med gater og hus. Den ovale konturen er lett å kjenne igjen både på fotografier og på kartet over verdensarvstedet.

Basaren ved foten

Markedsområdet nedenfor er et annet byrom, med butikker og overdekkede passasjer. På et eldre fotografi av en handlegate kan du ofte bruke bakken opp mot citadellet til å plassere motivet. Det kurdiske navnet Hewlêr og navneformene Erbil og Arbil viser til samme by. Se UDs reiseinformasjon for Irak.

Husene som ser ut som en festningsmur

På et fotografi tatt nedenfra ser citadellet ut til å ha en sammenhengende mur. Ser du nøyere etter, er det de høye ytterfasadene på hus fra 1800-tallet som skaper mye av dette inntrykket. De følger kanten på en oval høyde. Derfor ser Erbil annerledes ut fra sletten enn på en plantegning. På avstand ligger blikket på en tilsynelatende vegg. Ovenfra løser den seg opp i boliger og et gatemønster som åpner seg som en vifte.

Arbela er navnet som gjerne dukker opp i framstillinger av den assyriske byen. Skriftlige kilder forteller at dette var et religiøst og politisk sentrum. Men assyrernes Arbela ligger ikke framme på overflaten som en komplett ruinby. På et sted der mennesker har fortsatt å bo, ligger bevisene for forskjellige tidsperioder i ulik høyde. Gatenettet som er lett å kjenne igjen på dagens flyfoto, hører i stor grad til den sene osmanske tiden.

En høyde som innbyggerne selv har skapt

En arkeologisk tell vokser når generasjoner reparerer, river, fyller igjen og bygger oppå det eldre. Forskjellen i høyde mellom citadellet og basaren forteller dermed noe om hvor lenge folk har vendt tilbake til akkurat dette stedet. Den gir derimot ingen enkel måte å tidfeste et bestemt hus på. UNESCOs kart og fotografier av Erbil egner seg godt til å følge ytterkanten og finne igjen spissene i viftemønsteret. Det er en måte å forstå byen hjemmefra på som også synliggjør de mindre boliggatene bak det velkjente omrisset.

En ny inngang skar gjennom et gammelt hus

Portene til citadellet forteller om hvordan Erbil begynte å vokse i en ny retning. Den store adkomsten i sør vendte mot den lavere byen og markedsområdet. Da det kom en administrasjonsbygning nordvest for høyden under britisk styre, ble det upraktisk å ta turen rundt. I 1920-årene ble det laget en passasje gjennom et eksisterende hus på nordsiden. Slik oppstod Ahmadi-porten. Det er en liten opplysning med en stor følge for hvordan man leser kartet. Den nordlige åpningen viser en forandring i hverdagslivet langt senere enn bydelene den ga adkomst til.

Den gamle byen fortsatte også utenfor det som ble bevart på selve høyden. Choli-minareten står rundt ni hundre meter sørvest for hovedporten, ifølge dokumentasjonen Irak leverte inn da citadellet ble foreslått som verdensarv. Det samme tårnet kan hete al-Muzaffar eller Mudhafaria i ulike tekster. Minareten sto trolig ved en større moské. Den er et sjeldent synlig spor av middelalderens nedre by. Hvis du legger to bilder ved siden av hverandre, ett av minareten og ett av husrekken øverst på høyden, er det lett å gjette feil om hvilket motiv som faktisk gir det eldste innblikket i byarkitekturen over bakken.

Hva et gammelt tak kan fortelle

Da UNESCO og de lokale kulturminnemyndighetene presenterte nye tiltak for citadellet i 2026, handlet de blant annet om å stabilisere murverk, sette tak i stand og bevare utsmykning. Det kan lyde som en nøktern arbeidsliste for en bygård. I Erbil er nettopp sammenhengen mellom vanlige boliger noe av det viktigste som skal bevares. Hvis et tak lekker, får det følger for treverket og flatene inne i rommene. Går et hus ved ytterkanten tapt, endres også silhuetten som er synlig fra torget langt nedenfor. Vedlikehold på ett sted får dermed betydning for bildet av hele citadellet.

Prosjektet omfatter også nye bruksområder for enkelte bygninger. Blant planene var et bibliotek med religiøs litteratur og et senter for forskning og dokumentasjon. I en eldre guide kan et hus omtales med tilnavnet til familien som bodde der. I en nyere presentasjon kan det samme huset beskrives etter den bruken man ønsker at det skal få. Sjekk derfor årstallet på bilder og undersøkelser av husinteriørene. En tegning fra en oppmåling, et fotografi fra et restaureringsverksted og en illustrasjon av et fremtidig museumsrom viser tre ulike stadier, også når gjenkjennelige vinduer og dører er med i alle tre.

Sadelvesken som hører sammen med teppet

Da Lolan Sipan kom tilbake til Erbil etter mange år i Sverige, hadde han en interesse som skulle bli til en langt større samling enn det var lett å få plass til hjemme. Gjennom feltreiser i kurdiske områder samlet han vevde tekstiler som hadde vært en del av dagliglivet. I 2004 åpnet han et tekstilmuseum på citadellet. Da tidsskriftet Geographical intervjuet ham der i 2022, viste han blant annet fram en sadelveske, et bærestykke til et barn og en madrass. Det er en fin påminnelse om hva man går glipp av hvis man ser en rekke mønstrede tekstiler og kaller alt for tepper.

Begynn med formen hvis du ser et fotografi fra samlingen. Hvor sitter åpningen på vesken? Hvor ligger vekten når det er noe i den? Hvordan er kantene avsluttet der en gjenstand har vært mest utsatt for slitasje? Spørsmålene løfter fram veverens arbeid på en annen måte enn å lete etter ett bestemt mønster. Det som kunne flyttes sammen med en familie og dyrene dens, måtte fungere på veien. En veske skulle kunne fylles og tømmes, festes og løsnes. At slike ting nå er samlet i en fast bygning oppe i byen, forteller også om overgangen fra bruksting til museumsgjenstand.

Grøntområde i Erbil.
Grøntområde i Erbil (2022) Foto: Osama Shukir Muhammed Amin FRCP(Glasg) · CC BY-SA 4.0 · Tilpasset

Kirken og lærerne i Ankawas fotoarkiv

Ankawa gir et annet perspektiv på området rundt den kurdiske hovedstaden. Her holder Syriac Heritage Museum til. Museets egen nettkatalog inneholder blant annet håndskrifter, bøker, fotografier og dokumenter knyttet til den syriskspråklige kulturarven. «Syriac» på engelsk betegner i denne sammenhengen en arameisk språk- og skrifttradisjon med et langt liv i flere kristne samfunn i Midtøsten. At en gjenstand omtales som syrisk i denne betydningen, er derfor ingen opplysning om at den må være laget innenfor grensene til dagens Syria. Gjenstandenes egne stedsnavn og innskrifter gir en bedre vei inn til historien.

I museets bildesamling finnes et eldre fotografi av den kaldeiske Mar Gowargis-kirken i Ankawa. Et annet viser personalet ved en skole i Qaraqosh i 1961, og et tredje viser Erbils citadell. Det er fristende å lese hele samlingen som ett familiefotoalbum fra samme sted. Se på de tre bildetekstene i stedet. De knytter kirken til et bestemt nabolag i Erbil, lærerne til en annen by og citadellet til et bylandskap som har endret seg. Museet er bygget opp rundt mennesker og kultur med forbindelser langt utover Ankawa. Det er en grunn til at også norske lesere med familie fra andre deler av Nord-Irak kan finne gjenkjennelige steder her.

I håndskriftsamlingen finnes et større manuskript fra 1913 med tittelen Majma’. Årstallet er verdt å stanse ved. For en som forbinder ordet håndskrift med middelalder, forklarer et slikt eksempel at kunsten å kopiere, samle og bruke håndskrevne tekster fortsatte inn i det tjuende århundret. Bla i museets digitale samlinger og legg merke til hva som er trykt med ensartede bokstaver og hvor skriverens egen hånd kommer til syne. Katalogen gjør det mulig å se disse forskjellene selv når det er Utenriksdepartementets råd å avstå fra en reise til området.

Landskapet som dukket fram på gamle satellittbilder

Mellom elvene Store Zab og Lille Zab ligger en slette der Erbil har vært et viktig knutepunkt. Arkeologene i prosjektet Erbil Plain Archaeological Survey har undersøkt mer enn de tydelige høydene etter eldre byer. De har også lett etter hulveier som ble til ved gjentatt ferdsel, kanaler på overflaten og sjakter som leder ned til underjordiske vannsystemer. Et av arbeidsredskapene har vært frigitte fotografier fra det amerikanske satellittprogrammet CORONA. Et gammelt bilde kan vise spor i et terreng som siden er blitt bebygd eller bearbeidet med maskiner. Slik kan en linje som virker ubetydelig på ett kart, vise seg å ha tilhørt et større nett.

Bildene måtte sammenholdes med undersøkelser på bakken. Forskerne oppgir at de dokumenterte 516 arkeologiske lokaliteter i de fire feltsesongene mellom 2012 og 2017. De omfattet svært forskjellige tidsperioder. Noen hadde vært store bosetninger i bronsealderen, andre hadde spor etter langt senere bruk. En rekke med sjakter betyr heller ikke uten videre at man vet når vannanlegget var i drift. Når et prosjektkart skiller mellom funn, sannsynlig datering og tolkning, er det nettopp dette skillet som gjør kartet interessant. Slettens historie kan undersøkes selv der det aldri stod noe palass eller noen monumental byport.

Shanidar hører til fjellene

Shanidar-grotten dukker ofte opp når Erbil omtales, men ligger i Soran-distriktet i fjellene. Den tilhører en annen geografi og en helt annen tidsdybde enn citadellet i byen. Her fant Ralph Solecki levninger etter neandertalere under undersøkelser på 1950-tallet. Et nytt forskningssamarbeid mellom lokale kulturminnemyndigheter og Universitetet i Cambridge har siden tatt opp arbeidet med moderne metoder. Forskerne kunne gå tilbake til bestemte partier av de gamle utgravningene og undersøke omkringliggende lag. Det binder sammen to generasjoner med feltarbeid på en måte som en enkel gjenfortelling om et hulefunn lett kan skjule.

Ser du på fotografiene fra Shanidar, prøv å finne målestokken og den markerte kanten av utgravningsfeltet. I enkelte partier arbeidet forskerne flere meter under overflaten. Et funn derfra har en svært presis plass i grottens historie. Bruk så den samme tankegangen på et snitt gjennom citadellhøyden i Erbil. Det er to forskjellige steder og to helt forskjellige fortellinger, men i begge tilfeller handler mye av kunnskapen om hva som lå ved siden av, over og under det forskerne først fikk øye på.

Avstandene i byområdet rundt Jalil Khayat Mosque

Erbil Stones and Gems Museum ligger omtrent 1,5 kilometer sørvest for Jalil Khayat Mosque i luftlinje. St. Joseph's Cathedral, Ankawa ligger 3,8 kilometer fra det samme utgangspunktet, mot nordvest.

På kartet finner du Jalil Khayat Mosque (moské), Erbil Stones and Gems Museum (museum) og St. Joseph's Cathedral, Ankawa (religiøst bygg).

Verdensarv ved Erbil

Erbil Citadel ble skrevet inn på verdensarvlisten i 2014.

Når er det varmest ved Erbil?

Juli er varmest i klimagrunnlaget for Erbil, med 35,1 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I januar er tilsvarende tall 6,8 °C. I mars faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 45 millimeter i måneden. August ligger i den andre enden med rundt 1 millimeter.

PeriodeMiddeltemperaturNedbør i perioden
Desember–februar7,9 °C110 mm
Mars–mai19,1 °C102 mm
Juni–august33,8 °C6 mm
September–november22,4 °C48 mm

Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.

Hvor stort er byområdet rundt Erbil?

FN anslår 1 582 829 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 238 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 6 700 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 21 kilometer øst–vest og 20 kilometer nord–sør.

I 1975 var anslaget for Erbil om lag 401 000. Tallet for 2025 er omtrent 4,0 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.