Sankisa på kartet
Søk etter både Sankisa og Sankassa når du leser reisebeskrivelser. Velg et tydelig hentested før du drar fra Farrukhabad eller Fatehgarh. Det finnes ingen grunn til å bestille overnatting nær den ene stasjonen hvis utflukten starter ved den andre. Les om Sankisa.
En egen tur til Kampil
Kampil har flere religiøse tilknytninger og er et annet tettsted. På en kort gjennomreise gir ett av de to stedene tid til både tempelbesøk og lokalsamfunnet rundt. Finn Kampil hos distriktet.
To byer ved Ganges
Farrukhabad fikk navn etter en keiser som selv holdt til langt fra denne delen av Ganges-sletta. I 1714 grunnla Muhammad Khan Bangash byen og kalte den opp etter mogulkeiser Farrukhsiyar. Ifølge distriktets historie omfattet tildelingen av land 52 landsbyer. Det er en påminnelse om at landskapet var fullt av navn, åkrer og ferdselsveier før det fikk en ny by. I dag finner du to navn på stasjoner og adresser i det samme byområdet. Farrukhabad og Fatehgarh ligger omkring fem kilometer fra hverandre. Den første er sete for det lokale underdistriktet, mens distriktsadministrasjonen holder til i den andre.
For en reisende har skillet en helt hverdagslig betydning. En sjåfør som blir bedt om å hente noen ved en offentlig bygning, kan oppfatte Fatehgarh som det naturlige sentrum. En håndverker som venter kunder til et tekstilverksted, kan ha sin adresse inne i Farrukhabad. Lagre stasjonsnavnet slik det står på togbilletten, og be den du skal besøke sende et holdepunkt som er synlig fra gaten. Til en tur i selve byen er begge steder mulige utgangspunkt. Til en morgen ved elva kan adressen være forskjellen mellom en rolig frokost og en ekstra biltur før soloppgang.
Varene som kom sjøveien til Panchal Ghat
En ghat er et anløpssted eller en trapp ned til vannet. Ved Panchal Ghat beveger folk seg mellom templene og Ganges, og det er nærliggende å tenke på stedet først og fremst som et mål for pilegrimer. Men bredden var også en lasteplass. Distriktet forteller om båter i trafikk mellom Kolkata og Garhmukteshwar som fraktet blant annet salt, tekstiler og indigo. På den tida var elva selve hovedforbindelsen for store varepartier. Når du ser ned langs trinnene, er det lett å forstå hvorfor en god landing var like viktig for den som losset en tung bør som for den som skulle bade.
Mange historiske landinger lå på strekningen mellom Kampil og Khudaganj. Quila Ghat og Rani Ghat er blant navnene som fremdeles brukes i distriktets oversikt. Hvis formålet er å se elvelivet, kan du be om Panchal Ghat med navn og ta deg tid akkurat der. På et lavt trinn er vannflaten nesten hele utsikten. Litt høyere oppe får du sammenhengen mellom templer, tilkomstveier og elveløpet. Følg lokale avsperringer og hold avstand til badegjester når du tar bilder. Vannstand og strøm gjør at trappen kan være et ganske annet sted å ferdes i juli enn på en tørr vintermorgen.
Når en leirby vokser fram på elvebredden
Under Shri Ramnagariya-melaen i den hinduistiske måneden Magha slår pilegrimer seg ned ved Panchal Ghat for en lengre periode. Oppholdet kalles kalpavas og innebærer et liv med religiøse plikter og enkle daglige rutiner. For familier som deltar, kan oppholdet ved floden være en vesentlig del av året. Sett av tid til å gå fra de travle salgsbodene til et sted der du kan se leirens størrelse uten å gå inn mellom private soveplasser. Boder, foredrag og kulturinnslag tilhører den offentlige delen. Et midlertidig hjem bak en tøydør er like privat som huset familien vanligvis bor i.
Navnet Ghatiyaghat forekommer også i beskrivelser av det samme stedet. Det kan gjøre gamle reisebrev og nåtidens kart forvirrende helt til man vet at dagens Panchal Ghat tidligere hadde dette navnet. Magha følger en annen kalender enn den norske, så sjekk årets program hvis reisen avhenger av én bestemt prosesjon eller markedsdag. Har du bare lyst til å se trappene og templene i ro, kan en dag uten store samlinger passe bedre. Da går det enklere å bli stående og se hvordan elvebredden binder sammen dagens by med en gammel transportåre gjennom Nord-India.
Fra mangotre til trykkblokk
I Farrukhabad kan du komme over en mango både som råstoff og som tegning på et tøystykke. Mangotre er blant treslagene som brukes til trykkblokker. Den svungne mangoformen, kairi, er dessuten et kjent motiv. Blokkskjæreren tegner opp mønsteret og arbeider med smale jernredskaper, lokalt kalt kalam. Det som skal avgi farge, blir stående opp fra overflaten. Det som graves ut, blir et mellomrom på stoffet. Ved en demonstrasjon kan du følge én enkelt bladspiss helt fra blokken til det ferdige avtrykket. Selv på et lite skjerf må håndverkeren vite hvor denne spissen skal møte neste blad.
Lokale trykkere bruker også messingblokker. Be om å få se en ubrukt blokk ved siden av en som fremdeles har farge langs kanten. Legg merke til håndtaket og hvor langt det er mellom to gjentakelser av hovedmotivet. Et trekk til en stor pute kan inneholde mange slike avtrykk før man oppdager hvor den første blokken sluttet. Livets tre gir en særlig fin anledning til å sammenligne tekstiler. Motivet kan gå igjen uten at grenene, bladene eller rommet mellom dem er helt like. Det er også relevant å spørre hvem som skar selve blokken. Blokkskjæreren og den som trykket stoffet, kan ha hatt forskjellige oppgaver.
Det indiske turistdepartementet beskriver blant annet indigo til blått og gurkemeie eller tesu-blomster til gult i tradisjonell farging. Det forteller om fagmiljøets historie. For et bestemt nyprodusert tøystykke er det selgerens egne opplysninger om fargestoff og vask du trenger. Spør før du legger et mørkt skjerf sammen med lyse klær i kofferten. Zardozi, en annen av Farrukhabads spesialiteter, gir en helt annen overflate. Der bygger broderiet motivet opp over stoffet. Hold et trykt stykke og et brodert stykke litt på skrå mot lyset. Selv når tegningen er like detaljert, vil trådene i broderiet kaste små skygger over bunnen.
Tre religiøse tradisjoner i Kampil
Kampil ligger omtrent 45 kilometer vest for distriktshovedstaden. I jainismen er stedet knyttet til Vimalanatha, den trettende av de åndelige lærerne som kalles tirthankaraer. Her finnes templer for både shvetambara- og digambara-tradisjonen. For en besøkende som bare har hørt navnet Kampil i forbindelse med det hinduistiske eposet Mahabharata, åpner dette et helt annet kapittel. Spør ved inngangen hva som gjelder for dagens besøk og hvilke gjenstander som må legges igjen før man går inn. Det er lettere å forstå tempelet når man vet hvem de troende har reist for å ære.
Draupadi Kund tilhører fortellingene rundt Draupadi og hennes far, kong Drupada. Rameshwar Nath-tempelet peker mot en annen fortellingskrets, den om Rama og hans yngre bror Shatrughna. Det er verdt å skrive navnene på hver sin linje i reiseplanen. Da kan en lokal guide vise hvordan ulike helligdommer trekker på ulike tekster og tradisjoner, fremfor å måtte koke alt ned til én grunnleggelsesdato. På Sankisa-turen en annen dag er det den buddhistiske pilegrimshistorien som gir sammenheng. Der knyttes stedet også til Ashokas søyle og en gammel haug som forvaltes av den indiske arkeologitjenesten.
En roligere utflukt ved Amritpur
I retning Badaun, nær Amritpur, ligger Kuthila-sjøen. Når monsunen fyller Ganges og Ramganga, får også våtmarka nytt vann. Distriktet omtaler den som et sted for trekkfugler. En kikkert gir mulighet til å følge det som skjer fra veikanten eller fra en anvist sti, uten å tråkke ut i sivet. Spør lokalt om vannstanden før du bestiller en egen utflukt. På en kort reise kan én morgen ved Panchal Ghat, noen timer med tekstilene og én lengre tur til Kampil eller Sankisa gi mer igjen enn å bruke begge dagene til å lete etter avkjøringer ute på sletta.
En utflukt østover fra Fatehgarh har også en helt annen historie enn reisen til pilegrimsstedene. I selve garnisonsområdet ligger All Souls Memorial Church, reist til minne om kristne som ble drept under opprøret i 1857. Kirken ligger på et skoleområde, der adgangen må avklares før et eventuelt besøk. Et minnesmerke på et slikt sted representerer én bestemt gruppes erfaring av en konflikt som rammet mange. Det kan være interessant å lese distriktets egen historiske oversikt før turen og sammenligne den med hvem som navngis på et minnesmerke fra britisk tid. Da får også Fatehgarh en egen plass i reiseplanen.
Sankisa og stien ned til jorden
Sankisa, også skrevet Sankassa, knyttes i buddhistisk tradisjon til at Buddha vendte tilbake fra himmelen etter å ha undervist der. Slike fortellinger har gitt bestemte steder betydning for pilegrimer fra mange deler av Asia. Ved et besøk er det derfor nyttig å skille mellom en moderne helligdom, et arkeologisk funn og et ritual som viser til en hendelse i den religiøse overleveringen. Det er ikke sikkert at alle tre kan knyttes til samme synlige bygg.
Undersøk hvor dere kan gå til fots og hvor en avtalt bil kan vente. Dersom det er en større samling, skal både besøkende i bønn og dem som bor ved veien kunne komme frem. Bruk de åpne utsiktspunktene fremfor å gå inn på privat grunn for å få oversikt.
Kampil og tekstilbyen Farrukhabad
Kampil, det historiske Kampilya, har andre forbindelser til de indiske eposene og til jainismen. Reiser du dit fra Farrukhabad, bør du ha dette navnet som konkret endepunkt. En sjåfør som blir bedt om «det gamle religiøse stedet», kan med god grunn anta at du mener Sankisa. To korte stopp blir fort to lange transportetapper hvis dere ikke har tid til å se hva målene faktisk er.
Farrukhabad har også en tradisjon for trykk og tekstildekor. På et lokalt utsalg kan du undersøke om mønsteret er trykt med en blokk, vevd inn i stoffet eller lagt på med annen teknikk. Et slikt besøk inne i byen krever en annen type avtale enn en tur til et område der landskapet og den religiøse historien er hovedsaken.
Temperatur og nedbør ved målestasjonen Fatehgarh i Farrukhabad
I mai når temperaturen normalt 40,5 °C på det varmeste i løpet av dagen. Det laveste månedstallet for natt og tidlig morgen finner vi i januar, med et gjennomsnittlig døgnminimum på 7,0 °C. Juli har mest nedbør, 170,4 millimeter av en samlet årsmengde på om lag 631 millimeter.
| Måned | Middel av døgnmaksimum | Middel av døgnminimum | Nedbør |
|---|---|---|---|
| Januar | 20,1 °C | 7,0 °C | 9,9 mm |
| Februar | 24,6 °C | 10,3 °C | 13,0 mm |
| Mars | 31,1 °C | 14,5 °C | 9,0 mm |
| April | 37,5 °C | 19,2 °C | 6,1 mm |
| Mai | 40,5 °C | 22,7 °C | 17,6 mm |
| Juni | 39,7 °C | 23,8 °C | 63,4 mm |
| Juli | 34,9 °C | 23,3 °C | 170,4 mm |
| August | 33,6 °C | 23,0 °C | 167,1 mm |
| September | 33,3 °C | 22,2 °C | 137,0 mm |
| Oktober | 32,4 °C | 18,6 °C | 31,4 mm |
| November | 28,8 °C | 13,5 °C | 1,4 mm |
| Desember | 23,0 °C | 8,6 °C | 5,0 mm |
Normalperiode 1991–2020. Stasjon Fatehgarh i Farrukhabad, WMO 42267. Nedbøren er samlet mengde i en gjennomsnittsmåned.
Klokkeslett i Farrukhabad. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 16.30 i Farrukhabad den 15. januar 2027 og 15.30 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.
Hvor stort er byområdet rundt Farrukhabad?
FN anslår 615 831 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 63 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 9 800 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 11 kilometer øst–vest og 9 kilometer nord–sør.
I 1975 var anslaget for Farrukhabad om lag 447 000. Forskjellen fram til 2025 er omtrent 168 000 flere innbyggere. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.
