Kulturminnene i den historiske kjernen
Den store Omari-moskeen og den historiske Sankt Porfyrios-kirken hører til byens kulturarv. De viser hvordan ulike religiøse samfunn har satt spor i et forholdsvis kompakt område. Opplysninger om byggenes historie, dokumentert skade og tilstanden på en bestemt dato er tre forskjellige ting. UNESCOs arbeid med å registrere skader er et bedre utgangspunkt enn udaterte bilder.
Byen og det større området
Gaza brukes også som kortform for hele Gazastripen. Khan Younis, Rafah og andre steder lenger sør er egne byer. En melding fra Gaza trenger derfor en mer presis stedshenvisning før den kan knyttes til Gaza by. For norske borgere er UDs reiseinformasjon for Palestina riktig inngang til opplysninger om konsulær bistand og gjeldende råd.
Gaza på et mosaikkart
I kirken i Madaba i Jordan finnes et mosaikkart fra 500-tallet der Gaza er avbildet som en by med murer og søylegater. Byen kan altså studeres gjennom en framstilling som befinner seg i et helt annet land. Mosaikken var laget for å gi geografisk og religiøs mening til et landskap. Den er ingen detaljert måltegning som kan legges rett oppå et moderne satellittkart. Det som gjør avbildningen verdifull, er at Gaza framstår som en by det var viktig å vise med sin egen form.
På langt senere kart kan du finne navnene al-Daraj, al-Zaytoun, al-Tuffah og al-Shuja'iyya. De er tradisjonelle bykvarterer, ikke fire alternative navn på samme gamleby. Et familiealbum der noen har skrevet navnet på ett av dem, kan derfor inneholde mer presis lokalhistorie enn et fotografi som bare er registrert som «Gaza» i et utenlandsk arkiv.
Håndverket mellom de store monumentene
I dokumentasjonen av det historiske sentrum er også markedene Qaysariyya, Zawiya og Srojiyya med. Der gikk det an å forstå byens historie gjennom små salgsrom og overdekkede ganger, i tillegg til moskeer og kirker. Butikkene var også arbeidssteder og kunne høre til familier over generasjoner. Når gate og gård blir skadet, gjelder tapet derfor også folks hukommelse om hvem man kjente og hva en nabo laget. Eldre fotografier kan bevare konkrete detaljer fra slike rom. For opplysninger om dokumentert skade må de leses sammen med daterte vurderinger, og en historisk beskrivelse skal aldri tas som tegn på at et marked fungerer i dag.
Avstandene i byområdet rundt Al-Shamah Mosque
St. Porfyrius' kirke ligger omtrent 150 meter nord for Al-Shamah Mosque i luftlinje. Byzantine Church of Jabalia ligger 4,4 kilometer fra det samme utgangspunktet, mot nordøst.
Al-Shamah Mosque (moské). Sanjar al-Jawli stod bak utformingen.
Byzantine Church of Jabalia (historisk anlegg). I arkitekturen finner du trekk fra bysantinsk arkitektur.
Verdensarv ved Gaza by
Saint Hilarion Monastery/ Tell Umm Amer ble skrevet inn på verdensarvlisten i 2024. UNESCOs kartpunkt ligger rundt 11 kilometer fra bypunktet ved Gaza i luftlinje, mot sørvest.

En havneby med jord bak seg
På et moderne kart ender Gaza ved Middelhavet. I store deler av byens historie var sjøen også en vei videre. Produkter fra jordbrukslandet kunne fraktes sørover mot Egypt eller lastes om ved kysten og sendes langt ut i Middelhavet. Amforaene som er kjent som Gaza-krukker, er et konkret spor etter denne handelen. Arkeologer har funnet slike beholdere for vin så langt unna som i Sveits. Formen på karet og sammensetningen av leiren kan fortelle hvor det kommer fra selv der verken kork, innhold eller noen lesbar påskrift er bevart.
Det er lett å se for seg ett havnebasseng som har hatt samme plass gjennom hele historien. Utgravningene langs kysten gir et mer sammensatt bilde. Stedet Blakhiyeh nord for dagens gamle bykjerne er knyttet til den gamle havnebyen Anthedon. Funn av rester etter boliger, håndverksområder og murverk viser et større bebygd miljø langs sjøen. Selve identifiseringen av den gamle havnen har vært diskutert. Det er derfor mer presist å omtale Blakhiyeh som et arkeologisk miljø knyttet til Anthedon enn å sette et kartmerke på den moderne fiskerhavnen og bruke det som adresse for alle antikkens sjøfarere.
Arkeologenes bilde av denne økonomien kommer blant annet fra de tingene som knuste. En hel krukke som dukker opp i en montre langt fra Palestina, kan fortelle om en lang reise. Skår på et sted der kar ble produsert eller fylt, forteller om menneskene som gjorde reisen mulig. Begge deler hører med i en beskrivelse av Gaza som handelsby. Det samme gjør gamlebyens markeder inne i landet, som betjente andre behov enn lasteplassen ved sjøen. En by som på et lite kart nærmest ligger oppå stranden, har hatt ulike arbeidsplasser, familiekvarterer og religiøse rom på veien fra land til vann.
Da Palestina sendte inn dokumentasjonen av det historiske sentrum 13. januar 2026, trakk landet også frem Gazas skoler i talekunst i romersk og bysantinsk tid. Det tilfører noe man ikke kan lese av en krukke eller en havnemur alene. Folk kom til og fra denne byen med kunnskap om språk og argumentasjon, så vel som med varer. Det er en sammenheng som blir tydeligere hvis man leser byens handelshistorie og bokhistorie ved siden av hverandre.
Et bibliotek som fortsatt kan leses
Den store Omari-moskeen rommet også en samling arabiske håndskrifter. Mye av den religiøse litteraturen tok opp rettslære og trospraksis. Mellom disse arbeidene finnes det også dikt, språkstudier og tekster om verdslige fag. I årene før krigen fotograferte og katalogiserte palestinske medarbeidere samlingen med støtte fra Hill Museum & Manuscript Library og British Library. Prosjektet ble fullført i 2022. Derfor kan lesere utenfor Gaza fremdeles undersøke en bestemt side eller en håndskrevet merknad fra biblioteket, selv om moskeen og bygningene omkring har fått store skader.
Ett av eksemplene i den digitale samlingen har nummer OMM 00194. På det første bladet står en innførsel som viser at manuskriptet ble gitt til moskeen i 1943. Her kan en kort linje plassert ved tittelen fortelle noe som mangler i en ren avskrift av verket. Den sier at et bestemt eksemplar faktisk kom til samlingen, på et visst tidspunkt og gjennom en navngitt person. Arabiskkyndige kan følge formuleringen, andre kan gjenfinne bladet ved hjelp av nummeret og se hvordan merknaden står plassert i forhold til resten av skriften.
Blant de katalogiserte håndskriftene finnes også løse blad som tidligere lett kunne blitt oversett. På noen av dem er bare deler av et dikt bevart. En bibliotekar kan kjenne igjen et vers fra en annen avskrift eller merke at forfatteren føyer nye linjer til et eldre dikt. Det gjør ikke bare samlingen i Gaza tilgjengelig hjemmefra. Det gjør det mulig å sammenlikne byens bøker med eksemplarer som har overlevd andre steder. De digitaliserte sidene dokumenterer hvordan manuskriptene så ut før krigen. Det er et annet spørsmål hvilke originaler som siden er blitt reddet eller gått tapt.
Hva slags kulturhus var Rashad al-Shawwa?
Blant de skadde kulturbygningene UNESCO har registrert i selve byen, finnes Rashad al-Shawwa-senteret. Det blir tidvis nevnt side om side med middelalderske moskeer og arkeologiske funnsteder, men tjente et annet formål. Her fantes en teatersal, et bibliotek og et trykkeri. En bok kunne både fremstilles og leses i miljøet rundt senteret. Samtidig ga salen plass til utøvere og publikum. Når en slik bygning blir skadet, mister en by også et sted der forskjellige fag og generasjoner pleide å møtes.
For den som prøver å finne igjen navn i en eldre bok eller bildesamling, kan etternavnet gjengis som Shawa, Shawwa eller Ash-Shawwa. Søk også etter bibliotekets navn, Tamari Sabagh, dersom det er bøkene du er ute etter. Slik kan man skille samlingen i det moderne kulturhuset fra håndskriftene ved Omari-moskeen. De tilhører samme by og kan opptre i samme oversikt over krigsskader, men har forskjellig tilblivelseshistorie og ulike typer dokumentasjon. Et fotografi av skader på betongkonstruksjonen forteller noe annet enn en katalog over et skrift på papir.
En palestinsk samling i Genève og Torino
Omkring fem hundre arkeologiske gjenstander fra Gaza har vært i midlertidig forvaring ved kunst- og historiemuseet i Genève på vegne av Palestina. De var tiltenkt et arkeologisk museum i Palestina. Historien om hvem som eier dem og hvor de fysisk befinner seg, er viktig når man møter dem i en europeisk katalog. En gjenstand som er oppført med Genève som oppbevaringssted kan ha en fullstendig annen historie enn en krukke fra Gaza som en gang ble solgt med innhold og først mange århundrer senere gravd opp i Sveits.
I 2026 viste Fondazione Merz og samarbeidspartnere et utvalg i Torino sammen med materiale fra det egyptiske museet der og verk av samtidskunstnere. Utstillingen gikk fra april til september. I den bevarte nettpresentasjonen står det ved bildene hvem som har lånt ut eller tatt vare på den enkelte gjenstanden. Se gjerne på to etiketter ved siden av hverandre. Et arbeid laget av en palestinsk kunstner i vår tid, en gjenstand fra Gazas arkeologiske samling og en antikvitet fra den egyptiske samlingen kan fortelle om beslektede steder uten å ha den samme reisen bak seg.
Hvilken Gaza-beskrivelse er datert når?
I Palestinas presentasjon til UNESCOs tentative verdensarvliste er Omari-moskeen og Porfyrios-kirken del av ett historisk bymiljø sammen med boliger, gater og handelssteder. En plass på denne forslagslisten betyr at Palestina har presentert et område for mulig senere behandling. Klosteret Saint Hilarion ved Tell Umm Amer, som ligger utenfor selve byen, ble derimot tatt inn på verdensarvlisten i 2024. Når du ser en overskrift om verdensarv i Gaza, avgjør stedsnavnet om den dreier seg om et kloster sør for byen eller bykjernen med sine mange religiøse og sivile bygg.
Den samme nøyaktigheten trengs for å lese skadeoversikter. Den enkelte oppføringen kan gjelde en mur, et helt bygningskompleks eller ett av flere kulturhus. Den kan også være kontrollert på et tidligere tidspunkt enn rapportens publiseringsdato. Bruk derfor både navnet på stedet og datoen når du sammenlikner et bilde tatt før krigen med et bilde fra etterpå. Her i guiden oppgir befolkningstabellen hvilket byområde FN har modellert for 2025. Den må leses uavhengig av skadeoversiktene og av oppdateringer om hvor mennesker har søkt tilflukt. UDs reiseadvarsel omfatter hele Gazastripen.
Når er det varmest ved Gaza by?
August er varmest i klimagrunnlaget for Gaza by, med 27,4 °C i gjennomsnitt gjennom døgnet. I januar er tilsvarende tall 14,5 °C. I januar faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 55 millimeter i måneden. Juni ligger i den andre enden med rundt 0 millimeter. Omtrent 26 prosent av hele årsmengden faller i januar alene.
| Periode | Middeltemperatur | Nedbør i perioden |
|---|---|---|
| Desember–februar | 15,3 °C | 131 mm |
| Mars–mai | 18,9 °C | 34 mm |
| Juni–august | 26,3 °C | 0 mm |
| September–november | 23,8 °C | 47 mm |
Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.
Hvor stort er byområdet rundt Gaza by?
FN anslår 1 038 285 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 79 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 13 100 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 13 kilometer øst–vest og 11 kilometer nord–sør.
I 1975 var anslaget for Gaza by om lag 206 000. Tallet for 2025 er omtrent 5,0 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.
