Storbyguiden.net

Gorontalo – Otanaha-fortet over Limboto-sjøen

Gorontalo på Sulawesi har et fort på en høyde med utsikt mot Limboto-sjøen. Byen er også sete for provinsens arkeologiske museum.

Publisert
Folketall i byområdet i 2025

FN anslår 513 078 innbyggere i det sammenhengende byområdet «Gorontalo» i 2025. Avgrensningen følger tett bebyggelse og kan krysse kommunegrenser. Kilde: FNs World Urbanization Prospects 2025, tabell F21.

Limboto-sjøen vest for Gorontalo.
Limboto-sjøen vest for Gorontalo (2011) Foto: 22Kartika · CC BY-SA 3.0 · Tilpasset

Opp til Benteng Otanaha

Fortet ligger i Dembe I i bydelen Kota Barat. Søk etter Benteng Otanaha når du bestiller skyss. Beregn tid til trappene, og ta en pause når sjøen kommer til syne mellom murene. Fra høyden er det lett å forstå hvordan utsikten inngikk i valget av plassering. Se kommunens omtale av Otanaha.

På den andre siden av byen

Museum Purbakala Popa-Eyato ligger i Tamalate i Kota Timur. Her kan du følge opp fortsturen med arkeologi og lokal kulturhistorie. Se etter museets besøksinformasjon dersom du vil kombinere de to samme dag. De ligger på hver sin side av byen. Finn museets besøksinformasjon.

Det er trappene som bestemmer tempoet ved Otanaha

Otanaha ligger på en høyde i Dembe I i den vestlige delen av Gorontalo. Kommunens beskrivelse teller 348 trinn fra bunnen til fortet, med fire mellomstopp. Dermed er det mulig å vurdere turen ganske konkret. Den som gjerne vil se utsikten, men er usikker på knær eller varme, kan velge hvor langt det er rimelig å fortsette underveis. Legg merke til når innsjøen først kommer til syne. På vei opp er det lett å feste blikket i neste trinn og gå rett forbi endringen i perspektiv.

Otanaha hører til en gruppe steinanlegg som ser ut over Limboto-sjøen. Fremstillinger av den tidlige historien oppgir litt forskjellige årstall på begynnelsen av 1500-tallet. Selve plasseringen er langt enklere å se enn en nøyaktig byggeårsdato. På kartet ligger Gorontalo ved Tomini-bukta på Sulawesi, mens vannflaten under festningshøyden er en innsjø. Det er en nyttig forskjell når man leser engelske bildetekster om «the water below».

Museumsbesøk når utsikten må vente

Provinsmuseet er et alternativ for den som heller vil forstå området gjennom gjenstander og formidling. Det har en egen ordning for å registrere besøksdato og gruppe. Finn museumsnavnet og tidspunktet før du bygger en dag rundt både utstilling og fort. Har du reist flere sammen, kan en langsommere gruppe velge museet mens andre går trappene. Da er et sentrumspunkt eller en museumsadresse bedre som møtested etterpå enn en avtale om å «ses ved vannet». I Gorontalo kan det uttrykket vise til to helt forskjellige landskap.

Fra bymarkedet til Tomini-bukta

Ved Pasar Sentral er du fremdeles inne i byen. Botubarani ved Tomini-bukta ligger utenfor bygrensen i distriktet Bone Bolango. Bruk landsbynavnet når du avtaler skyss til kysten.

Otanaha er ett navn på tre anlegg

Fra trappen ved Limboto-sjøen ser du først en mur, og på et fotografi tatt langt nok unna ser hele høydedraget lett ut som ett fort. Arkeologer som har undersøkt festningsanleggene i Gorontalo, skiller mellom Otanaha, Otahiya og Ulupahu. Murene omslutter runde eller ovale rom. Det gjør en liten øvelse verdt bryet når du kommer opp. Følg muren med øynene helt rundt før du kikker utover sjøen. Hvor er den neste høyden synlig, og hvor forsvinner sikten bak terrenget? På et flatt kart blir en så liten avstand nærmest borte. Fra fortet er den en del av forklaringen på hvorfor anleggene er interessante å se sammen.

Mange fortellinger om Otanaha gir både navn og årstall for den som skal ha bygget det. I den arkeologiske gjennomgangen peker forskerne på at de mangler historiske kilder som sikkert kan avgjøre byggehistorien. De har også undersøkt spor etter andre forsvarsverk nær elvemunningen ved byen, blant annet ved hjelp av eldre kart og fotografier. Disse anleggene er langt vanskeligere å få øye på i dagens gater enn murene på høyden. Skulle du høre en fortelling om et fort ved elvemunningen og en annen om et fort ved Limboto-sjøen, kan begge derfor handle om Gorontalo, men om to forskjellige steder.

Håndverket der det første arbeidet er å ta tråder ut

På et ferdig karawo-broderi legger de fleste først merke til blomstene eller fargene. Holder håndverkeren stoffet opp mot lyset, blir det synlig at også de små, åpne feltene er bearbeidet. I deler av et vevd stoff kuttes utvalgte tråder og trekkes forsiktig ut. Andre tråder får stå igjen. I dette skjøre underlaget broderes selve mønsteret. Det likner litt på det norske håndarbeidsinteresserte kjenner som uttrekkssøm. Blir feil tråd trukket ut, går det ut over underlaget for de neste stingene. Nettopp derfor kan en nesten tom stoffprøve være vel så interessant å se i et verksted som plagget som er ferdig.

Be gjerne om å få se forsiden og vrangen av samme felt. I et tett broderi kan du fra forsiden tro at alt det lyse er hvit tråd. Med dagslys bak er det lettere å se hva som er stoffets egne tråder og hva som er åpninger. Prøv også å se motivet fra et par meters avstand. Karawo kan brukes på et plagg som skal ses mens den som bærer det, går eller danser. Det som på nært hold ser ut som et tålmodighetsarbeid med mange ørsmå ruter, kan på den avstanden bli én tydelig form på en ermeavslutning eller over et bryststykke.

Provinsen har gitt karawo sin egen merkedag 23. januar. Datoen er fastsatt i provinsens bestemmelse om karawo. Det er likevel ikke en dato å bruke ukritisk som billettdato til et karneval. En årlig markering, en særskilt kostymeparade og en vanlig arbeidsdag i et verksted gir helt forskjellige opplevelser. Vil du se nålearbeidet, avtal med en produsent når noen faktisk sitter med stoffet. Vil du se store kostymer i gatene, se etter årets program. På en forestilling kan det du lærte om de små åpningene i stoffet, gi deg noe annet å følge med på enn fargene alene.

Hvalhaiene ved Botubarani

Ved Botubarani møter du sjøen på Gorontalos side av Tomini-bukta. Hvalhaiene her har vært fulgt systematisk av indonesiske forskere. Det mest interessante ved undersøkelsen fra 2016 og 2017 er kanskje hvor mye arbeid det krevde å svare på et enkelt spørsmål. Var det den samme haien som viste seg flere dager på rad, eller var det flere dyr? Forskerne brukte fotografier til å skille individer, førte kalender over observasjonene og brukte akustiske sendere på enkelte dyr. I den undersøkelsen skilte de mellom 21 individer. Det er et mål på hva som ble dokumentert gjennom en bestemt periode, ingen fasit på hvor mange som svømmer utenfor stranden når du kommer.

For en reisende har det en svært praktisk følge. Spør verten i landsbyen om de siste observasjonene og hvordan turen gjennomføres. En dyktig båtfører vet hvor gruppen skal vente, men kan ikke garantere at et bestemt dyr dukker opp. Avklar også om besøket innebærer at du går i vannet eller at dere observerer fra båten. Det er to ulike opplevelser, særlig for en familie der noen ønsker å bli sittende. Hold avstand, la dyret selv velge retning og følg de lokale anvisningene. Et foto tatt litt på avstand kan dessuten få med størrelsen på dyret i forhold til båten og kysten.

Maleofuglen i Hungayono

Vil du bruke en hel dag i innlandet, ligger Hungayono i nasjonalparken Bogani Nani Wartabone. Inngangen på denne siden nås via Tulabolo i Bone Bolango. Parkforvaltningen beskriver først en biltur fra Gorontalo, deretter en etappe til fots fra landsbyen til feltstasjonen. I programmet deres er selve fotturen anslått til omkring tre kvarter. Dette er en helt annen avreise fra byen enn å dra til et museum etter frokost. Avtal med forvaltningen hvor du skal møte en ledsager, hvor tidlig det er hensiktsmessig å komme, og hvordan dere kommer tilbake til bilen.

Maleoen er en særegen fugl fra Sulawesi som bruker varme i bakken til å ruge ut eggene. Ved Hungayono har forvaltningen et observasjonspunkt og arbeider med vern av hekkeplassen. De tidlige morgentimene er særlig aktuelle hvis du vil se aktivitet knyttet til egglegging. Bruk gjerne litt av tiden til å se på selve stedet med ledsageren. Hvor endrer underlaget karakter, og hvorfor er et lite område så viktig for fuglen? Da får også en morgen da fuglene holder seg unna, et konkret innhold. Parken har flere stasjoner for maleo. Tambun og Hungayono er forskjellige steder, så bruk stasjonsnavnet når dere avtaler oppmøte.

Mais, kokos og fisk ved samme bord

På en meny i Gorontalo kan du finne både binte biluhuta og milu siram. Navnene brukes om en lokal maissuppe. I bollen kan maisen få følge av fisk eller reker, revet kokos og urter. Maiskornene gir noe å tygge på og en mild sødme, mens kokosen kan merkes som små flak i kraften. Det er en god rett å prøve før en tidlig ettermiddag ved sjøen. Spør om dagens gryte inneholder reker dersom noen i følget har skalldyrallergi. En suppe med mais i navnet kan ha mye av smaken fra sjømat.

Ilabulo er et annet navn å huske hvis du har lyst til å smake noe som vanskelig lar seg gjette fra utseendet. Sago danner grunnlaget, og fyllet kan blant annet inneholde kyllinglever, krås eller egg. Innholdet kan variere fra kjøkken til kjøkken. Vil du smake begge rettene, begynn med én porsjon til deling og bestill mer av den dere liker best. Det er også en fin måte å oppdage hvilken rolle sago og mais spiller i en del av Indonesia som ellers lett havner under én felles forestilling om ris til hvert måltid.

Har du to netter i Gorontalo, kan du bruke den første ettermiddagen på et måltid og på å finne veien i sentrum. Neste morgen kan du velge mellom utsikten over innsjøen ved Otanaha, kysten mot Botubarani og en lengre dag på maleofuglens territorium. Sett helst av en egen morgen til det som betyr mest for deg. Solen som kommer over festningsmuren, tidevannet ved en båt og fuglene som oppsøker hekkeplassen tar lite hensyn til et tett program.

Er det noen i følget som foretrekker et roligere program, er kombinasjonen verksted og maissuppe et alternativ med et tydelig lokalt innhold. Prøv å få se selve snittet der tekstilarbeideren begynner å trekke ut tråder. Når det er gjort, gir også en kort stund ved et butikkvindu mer mening. Plutselig kan du kjenne igjen et lite felt karawo på et ellers enkelt hverdagsplagg, lenge etter at du har forlatt verkstedet.

Årstidene ved Gorontalo følger nedbøren

Temperaturen varierer lite gjennom året ved Gorontalo. Middeltemperaturen ligger mellom 25,1 °C i juli og 26,7 °C i oktober. I mai faller det vanligvis mest nedbør målt som samlet vannmengde, omtrent 175 millimeter i måneden. September ligger i den andre enden med rundt 68 millimeter.

PeriodeMiddeltemperaturNedbør i perioden
Desember–februar25,9 °C462 mm
Mars–mai26,3 °C500 mm
Juni–august25,3 °C373 mm
September–november26,4 °C342 mm

Klimanormal for området 1991–2020. Temperaturen er gjennomsnittet over hele døgnet.

Klokkeslett i Gorontalo. Klokken 12.00 i Norge tilsvarer 19.00 i Gorontalo den 15. januar 2027 og 18.00 den 15. juli. Begge eksemplene bruker lokal tid.

Hvor stort er byområdet rundt Gorontalo?

FN anslår 513 078 innbyggere i det sammenhengende byområdet i 2025. Kart fra EU-kommisjonens forskningssenter JRC avgrenser området samme år til cirka 96 kvadratkilometer. Det tilsvarer rundt 5 300 innbyggere per kvadratkilometer over hele kartflaten. Fra yttergrense til yttergrense er utstrekningen omtrent 17 kilometer øst–vest og 16 kilometer nord–sør.

I 1975 var anslaget for Gorontalo om lag 180 000. Tallet for 2025 er omtrent 2,9 ganger så høyt. FN følger tettheten og utbredelsen av bebyggelsen fra periode til periode. Steder som har vokst sammen, kan dermed påvirke forskjellen mellom årstallene.