Med toget til vannet
Jernbanestasjonen i Haridwar ligger inne i byen. Har Ki Pauri er et bedre reisemål å oppgi enn bare «Ganges» når du skal videre til fots eller med lokal transport. Det er navnet på den mest kjente av byens ghater, brede trapper som gir folk tilgang til vannet. Mellom stasjonen og bredden møter du et byliv innrettet mot mange reisende. Små spisesteder, hoteller og butikker for pilegrimer ligger langs rutene som fører fram mot elva. Se etter et landemerke på den siste biten hvis du skal finne tilbake etter kveldsseremonien.
Gå gjerne ned til trappene på dagtid første gang. På et tidspunkt mellom de store samlingene er det lettere å se hvordan vannet deler plassen mellom breddene, hvor folk sitter og hvordan man finner de offentlige gangveiene. Haridwar har lenge vært et sted for rituelle bad og et av de store samlingsstedene under Kumbh Mela. På en alminnelig ukedag er omfanget et annet, men du møter fortsatt familier som har reist langt for akkurat dette møtet med elva.
Har Ki Pauri i to slags lys
Ved Har Ki Pauri ligger Brahmakund, et særlig hellig parti ved vannet. Distriktets tradisjon knytter også stedet til Vishnu og et fotavtrykk som tilskrives ham. En som bare kommer for å se, kan finne en god plass litt tilbake fra de nederste trinnene. Vannkanten er først og fremst i bruk av folk som bader, fyller beholdere eller utfører et ritual. Strømmen kan være sterk. Du trenger ikke gå ned på den våte delen av trappa for å forstå hva som foregår.
Vend tilbake til samme område før kveldens Ganga aarti, seremonien der ild og lys bæres fram for elva. På god avstand kan du se de samtidige bevegelsene og hvordan lyset tegner seg mot vannet. Tett foran er ansikter og enkeltbevegelser mer synlige, men det er vanskeligere å trekke seg tilbake hvis det blir trangt. Velg plass etter hvem du reiser med. Møt gjerne til forskjellig tid på dag- og kveldsturen. Når mørket faller på, ser du bedre hvordan folk samler seg i sirkler og rekker på de samme steintrappene du gikk forbi i dagslys. Distriktets informasjon om Har Ki Pauri gir riktig navn og beliggenhet.
Opp til Mansa Devi
Over byen ligger Bilwa Parvat med Mansa Devi-tempelet. Hit kan man gå opp eller bruke taubanen når den er i drift. De som går, får merke hvor raskt terrenget reiser seg fra det flate området langs elva. Taubanen passer om du helst vil bruke tiden ved selve tempelet eller begrense antallet bakker før kveldens samling ved Har Ki Pauri. Spør ved utgangspunktet hvordan køen tilbake ser ut. En kort kjøretur hver vei kan bli en ganske lang utflukt hvis mange kommer samtidig.
Utsikten er en av grunnene til å legge inn dette besøket tidlig i oppholdet. Nedenfra møter du bare enkelte bruer og gater om gangen. Herfra er det enklere å plassere elveløpene og byen i forhold til de siste åsene før sletta. Mansa Devi er en gudinne folk kommer til med ønsker og bønner. Gi dem som har reist for selve helligdommen god plass. Se hvor Mansa Devi ligger på Bilwa Parvat før du planlegger videre transport.
Chandi Devi eller Kankhal
Den andre kjente tempelhøyden, Neel Parvat, hører til Chandi Devi. To taubaner i samme by kan se ut som et enkelt valg mellom to utsiktspunkter. Her er det snakk om to forskjellige helligdommer og forskjellige utgangspunkt for turen opp. Har du bare en dag og allerede har valgt Mansa Devi, er det fullt rimelig å bruke ettermiddagen nede i byen. Har du en ekstra morgen, kan du reise til Chandi Devi med overskudd til å få med deg fortellingen om akkurat denne gudinnen, veien opp og utsynet fra denne siden.
Kankhal ligger lavere og gir et annet møte med Haridwar. Det er her du finner Daksha Mahadev-tempelet, knyttet til den hinduistiske fortellingen om Daksha, datteren Sati og Shiva. Det er nyttig å kjenne litt av fortellingen på forhånd. Da blir navnene som møter deg ved bygningene og inne på området mer enn nye varianter av navn på en lang tempelliste. Kankhal er også en av byens tradisjonelle pilegrimsplasser. På en tur med mennesker som har ulike forutsetninger for bakker og kø, er det en god grunn til å velge denne veien videre langs sletta.
Gi en kveld til Haridwar
Haridwar brukes ofte som utgangspunkt for reiser høyere opp i Uttarakhand. Det er fristende å komme med ettermiddagstoget, se noen minutter av aarti og sette seg i en bil videre. Med en natt i byen får du to forskjellige møter med vannet. Den samme ghat som var tett av folk og ild da du kom, kan være et sted der enkelte familier har god plass til sine egne ritualer når du kommer tilbake neste morgen. Ta frokosten etter en kort tur dit, før du setter kursen videre.
Hvis flere byer ved Ganges står på programmet, bestill overnatting og transport etter bynavn, og avklar når du faktisk vil forlate Haridwar. En reise til Rishikesh eller videre opp i fjellene er en ny etappe. Den mest praktiske lille luksusen her er å slippe å gå fra den siste delen av seremonien bare fordi bilen allerede venter på et sted du ikke finner igjen i mørket.
Hvor blir det av vannet nedenfor pilegrimsbyen?
Når Ganges når Haridwar, fortsetter noe av vannet i menneskeskapte løp. Upper Ganga Canal er en av forklaringene på at kartet kan være vanskelig å lese første gang. Sluser og voller styrer vann som skal videre til jordbruksområder langt ute på sletta. Står man ved en av byens broer og ser ned på en forholdsvis rett vannstreng, er det derfor verdt å følge løpet et stykke på kartet før man tar for gitt at det er hovedelva. Haridwar er både stedet der troende samles ved vannet, og et punkt der vann fordeles til mennesker som kanskje aldri har vært i byen.
Arbeidet med den store vanningskanalen begynte i 1842. Den første utgaven åpnet i 1854, etter tegninger av ingeniøren Proby Cautley. Bakgrunnen var blant annet den alvorlige hungersnøden i Nord-India i 1837–38. Vanningen skulle gjøre dyrkerne mindre avhengige av at regnet falt til rett tid, men et slikt anlegg endret også hvem som kunne bestemme når og hvor vannet ble sluppet fram. Man ser lite av det samlede systemet fra én bru i Haridwar. Det mest interessante spørsmålet er hva som skjer lenger nede, når vannet deles igjen og igjen mellom jordbruksområdene.
Er vannbyggingen en hovedinteresse, kan du fortsette til Roorkee en annen dag. Der føres kanalen over Solani i en akvedukt. I Haridwar ser man hvordan vann tas ut av en elv. I Roorkee blir oppgaven å føre vannet videre uten å miste nødvendig høyde eller blande de to løpene. De to stedene er derfor mer interessante sammen enn hver for seg. Reis til byen Roorkee og regn besøket som en egen etappe. En vei langs en anleggskanal er ikke nødvendigvis en åpen promenade hele veien mellom byene.
Gurukul Kangri og samlingen som flommen tok
Det arkeologiske museet ved Gurukul Kangri begynte som en undervisningssamling i 1907–08. Det første hjemmet lå ved landsbyen Kangri på østsiden av Ganges. Blant de tidlige bidragene var en telefonmodell laget av studenter. I 1924 ødela flomvannet en stor del av samlingen. Det er noe å tenke på i en by der de færreste går mange timer uten å se elva. For folk som har prøvd å lagre skrifter, redskaper og andre spor etter fortida her, har nettopp vannet også utgjort en helt konkret trussel.
Dagens samling spenner fra gjenstander knyttet til Harappa-kulturen til mynter fra flere nordindiske riker. Vil du gjøre besøket oversiktlig, velg et enkelt materiale å følge. I keramikk kan man sammenligne leirens farge og den malte dekoren. I myntsamlingen går det an å se hvordan merker er slått inn i sølv, og hvordan støpte kobbermynter kan formidle verdi med få eller ingen bokstaver. Det er to forskjellige måter å stille det samme spørsmålet på. Hvilke detaljer må overleve i bakken for at en arkeolog skal kunne kjenne igjen en gjenstand?
Universitetets museumsoversikt forklarer også hvor fagfolkene har undersøkt steder i Haridwar og det videre omlandet. Den gir et bedre utgangspunkt for å velge galleri enn et søk etter «museum ved Ganges», som kan sende deg langt av gårde. Avklar besøksmuligheten hos universitetet hvis museet er grunnen til at du legger turen sørover. Det er en faglig samling på et lærested, og du kan med fordel kombinere besøket med Kankhal på samme side av reiseplanen.
Fra bybroene til elefantenes elvekryssing
Nord for Haridwar fører Ganges gjennom verneområdet Rajaji. Tre tidligere reservater ble slått sammen til nasjonalpark i 1983, og området fikk status som tigerreservat i 2015. Navnene Chilla og Motichur går igjen fordi de betegner forskjellige deler av landskapet. For elefanter som skal finne mat og bevege seg mellom skogsområdene, er forbindelsen på tvers av elva viktig. Vei, jernbane og kraftkanal er med på å gjøre denne passasjen trang. Det er en helt annen måte å lese det samme kartet på enn når du leter etter den raskeste veien til et tempel.
En tur inn i Rajaji bør ha sin egen halvdag eller dag. Be om navnet på sonen, porten og oppmøtestedet når du undersøker et opplegg. «Safari fra Haridwar» forteller lite om hvor mye av tiden som går med til kjøring utenfor reservatet. Hvis en bestilling skiller mellom adgang og kjøretøy, må du vite hva som inngår før du drar fra byen. Velg gjerne tur ut fra om du ønsker elveskog, fugler eller et første møte med skogbeltet langs Shivalik-fjellene. Å håpe på tigeren er forståelig, men selv en tur med mange spor og få synlige dyr kan si mye om skogen.
Reiser du med tog videre mot Rishikesh, kan du legge merke til hvor skogen kommer nær jernbanen. De få minuttene ved vinduet sier også noe om hva som skjuler seg bak ordet korridor i kartene fra naturforvaltningen. Det dreier seg om sammenheng mellom to leveområder gjennom et landskap med både spor, veier og bebyggelse.
To dager på hver sin side av byens rytme
Med to netter kan dere legge kveldsseremonien ved Har Ki Pauri til den første fulle kvelden og gå tilbake på dagtid neste morgen. Da blir det lettere å skille mellom stedet, som er i bruk gjennom dagen, og selve aarti-seremonien med lamper og sang. Fortsett til en av tempelhøydene eller velg Kankhal og museet. Ikke bind et tidlig togbillettkjøp til et nøyaktig tidspunkt for når en seremoni eller runde innom et tempel er over.
Den som kommer mest for naturen, kan i stedet ha Rajaji som første avtale og beholde Haridwar til den roligere delen av ettermiddagen. Har dere bare noen timer mellom to tog, er veien fra stasjonen til én ghat og tilbake en fullverdig tur i seg selv. En kopp te etter at dere har gått opp fra vannet gir tid til å se hvor mange ulike formål som fører folk gjennom de samme gatene, fra dagens innkjøp og arbeid til en pilegrimsreise som kan ha vært planlagt i årevis.
